Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Jane E. Brattland

[#49819] Bumerke, garden Brattland, Vågå

Recommended Posts

Gjest Jane E. Brattland

Hei, i mange år har jeg vært på jakt etter å finne det gamle bumerket til slektsgarden Brattland i Vågå, Oppland. Jeg har blant annet forsøkt å kontakte lokale historielag, men så langt har jeg ikke hatt hellet med meg.Alle tips til hvordan jeg kan komme på sporet av bumerket mottas med stor takk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfinn Kjelland

Trygve Haakenstad har samla og gjeve att ein del bumark frå Vågå i Årbok for Gudbrandsdalen 1976 s. 181-185, men så vidt eg kan sjå i farten er Brattland dessverre ikkje med der.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Hvis det er tilstrekkelig med bumerker som opptrer i segl, kan det finnes bumerker etter følgende arbeid:Riksarkivets Kjeldeskriftavdeling har en stor tegningssamling av segl på dokumenter innlevert fra gårdsarkiv i Gudbrandsdalen. Det dreier seg om hundrevis av segl fra 1600-tallet anvendt av lagrettemenn i Gudbrandsdalen. Her kan en kanskje finne seg anvendt av en gårdbruker på Brattland, såfremt vedkommende har vært lagrettemann (og såfremt segler et bevart).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jane E. Brattland

Mange takk for hjelp - om det så ikke gav umiddelbare resultater. :)Hvor kan jeg finne/se denne dokumentsamlingen det er snakk om? Muligens et dumt spørsmål, men jeg er helt grønn på alt som har med slik leting og forskning å gjøre. Det hørtes i alle fall interessant ut, og kan helt sikkert være verdt et forsøk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Cappelen

Jeg minner om at bumerkene stadig vekslet, slik at det kan bli litt misvisende å snakke i genrelle ordelag om 'bumerket til en gard'. Bumerkenes figurer (strekene/linjene) varierte vanligvis mer eller mindre, når gårdene skiftet eiere. Det var mindre endringer (tillegg og fradrag av streker, men fortsatt samme grunnfigur), når eierne var i slekt, og ofte fullstendig endring (helt annen strekfigur) når de skiftende eierne ikke var i slekt.På den annen side kan vi neppe si at dette var fast praksis eller regelbestemt. Det har forekommet bruk av identisk samme merke på gårder gjennom iallfall noen generasjoner. Blant annet er dette tilfellet på bygårdene ('stuene') på Bryggen i Bergen.Dermed kan det trolig være mer presist å snakke om hva som var eiermerket til en gård på et tidspunkt eller i en tidsperiode.Selv har jeg skrevet litt om bumerker generelt på mitt nettsted Heraldikk og flagg. Bumerker er et spennende område å undersøke og det er fortsatt mye ugjort!Hilsen Hans

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jane, dokumentsamlingen jeg nevnte, det vil si tegningene av segl fra Gudbrandsdalen, finnes i Riksarkivet (som ligger ved Sognsvann T-banestasjon). Ved skranken kan du opplyse at du gjerne vil se på segltegninger i Kjeldeskriftavdelingen. Og i Kjeldeskriftavdelingen kan du opplyse at du gjerne vil se segltegninger av innlånte gårdsarkiv fra Gudbrandsdalen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.