[#49836] 'Tittelen' Genealog

[Gjest Arild Kompelien]

Tore (124) - blir ikke den avgrensinga du indikerer noe kunstig? Jeg har ikke problemer med at genealogi nødvendigvis ikke har som mål å komme lengst mulig bakover i tid, men kan dreie seg om påvisning av slektskap innenfor et avgrenset tidsrom, eller med etterslekt som du nevner.Men det kan da ikke være mer høyverdig genealogi å forske på etterslekt enn å forske på aner? Å kalle det ene genealogi og det andre ættegransking opplever jeg som et kunstig skille. For meg betyr genealogi å påvise slektssammenhenger uavhengig av om de går bakover eller framover i tid. Når man ribber ordene for alt vi tillegger dem, kan jeg ikke se annet enn at genealogi er gresk for det vi på norsk kan kalle lære om slektssammenhenger eller noe i den dur.Gitt et par personers slektskrets med etterslekt fra f.eks. 1710. Hvordan kan dette være mer genealogi enn å avdekke de samme personenes bakgrunn i form av aner og miljø? Jeg ser ingen motsetninger eller forskjell. Alt er da genealogi, ættegransking, slektsforskning, slektsgransking eller hva man vil kalle det.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

HeiJeg skjønner ikke Tores forklaring heller.Er tittelen genealog 'lov' å bruke hvis du bare jobber med etterkommere? I så fall blir det jo bare å 'snu' en tavle opp ned. Resultatet blir vel det samme? De samme personene befinner seg der. Eller tenker en Hamarsing helt feil?Forøvrig kan jeg ikke helt forstå denne debatten. Hvem er egentlig tjent med den?Mvh Lars Ove

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Ser at det er mange spørsmål til Tores innlegg nr. 124, og jeg henger meg på: Hvem har bemyndiget Lorentz og andre til å definere hva ordet genealogi innebærer? Ordet er en sammensetning av to greske ord som betyr henholdsvis rase/familie og teori/vitenskap (i følge Enclopedia Britannica).Jeg synes også påstanden om at 'Anetavler aldri har vært stuerent i genealogien'. Meg bekjent finner vi anetavler (både relle og fiktive) hos de gamle grekerne, som vi også gjør hos Snorre og i Bibelen, og det er vel ikke urimelig å anta at nettopp dette behovet for å sette menneskene inn i et perspektiv er utgangspunktet for selve ordet?At enkelte i etterkant velger ut et segmenter og lager en vitenskapelig disiplin på bakgrunn av det, betyr vel ikke at man har blankofullmakt til å innsnevre betydningen av et ord som er i internasjonal bruk?

[Gjest Lars Løberg]

Det behøver vel ikke lages en vitenskapelig disiplin av et segment heller, Sissil, så lenge ordbokdefinisjonen din sier at genealogi er vitenskap om rase/familie. Men raseforskningen er det vel ikke så mange genealoger som driver med lengre, eller?

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Noen har tydeligvis hatt et behov for å lage en vitenskapelig disiplin av et segment, og det er jo greit nok. Det er vel det samme prinsippet som legges til grunn når man velger seg ut økonomisk historie og starter med Adam Smith. Men man kan jo ikke dermed hevde at historie = økonomisk historie fra 1776 og at ingen ting annet har krav på betegnelsen historie?Raseforskning er vel forbeholdt genetikere? Kanskje genetikken også er en av en del av genealogien? I såfall har vel de fleste av oss et relativt stort kompetansehull før vi kan kalle oss genealoger....:-)

[Gjest Tore H Vigerust]

En annen tysk autoritet, Ahasver von Brandt, diskuterer genealogi i sin klassiske håndbok 'Werkzeug des Historikers'. Her omtales under 'Genealogie' Ahnenforschung og Ahnentafel likestilt med Nachkommenforschung og Nachfarentafel / Stammtafel.

[Gjest Lars Løberg]

Det spørs jo hele tiden hvem som definerer hva som er internasjonal - eller for den del nasjonal bruk, da, Sissil. Du har jo først gitt oss det du trodde var en internasjonal definisjon som innebar både slekts- og raseforskning, men så var du selv den aller første til å komme til at det kanskje ikke er riktig likevel. Problemet er jo at en kort, leksikal tolkning ikke kan være nyansert, og da blir den ofte enten misvisende eller, som i dette tilfellet, rett og slett i strid med det som er alminnelig oppfatning i dag. Men hvordan skaper vi da en definisjon som både kan være finmasket nok og samtidig ha en varig verdi?Cato Krag-Rønne definerte i sin tid ættegranskning slik: 'Ættegransking omfatter først og fremst studiet av menneskeslektene i deres indre og innbyrdes sammenheng, og granskingens mål er å erkjenne og klarlegge denne sammenheng og å vise slektens vesen, virke og vandring gjennem land og tid.' Her skiller altså ættegranskingen seg fra genealogien ved at den ikke inneholder raseforskning. Samtidig underbygger definisjonen noe av det Tore er inne på - aneforskning kan jo ikke alene gi svar på alle spørsmålene om slektens vesen. Kanskje er anesamlere en bedre betegnelse på de som ikke for noen pris vil bli beskyldt for å gjøre noe vitenskapelig?Bjørn Jonsson Dale kaster inn en annen brannfakkel. Hva med de profesjonelle genealogene? De som lever av tjenestene sine. Ja, de må jo få kalle seg genealoger, men det er merkelig nok et forsvinnende lite fåtall av dem som gjør det. Og hva kan det komme av? For det første er det ingen av oppdragsgiverne deres som ville betale for en genealog - de har søkt og fått stillingene som bygdebokforfattere ut fra historisk kompetanse, og det er høyst varierende kvalitet på den genealogiske standarden på mye av det som skrives i bygdebøkene. Ørstaboka, som Bjørn har ansvaret for, er et hederlig eksempel, men også på mange måter et sært eksempel. Der er slektsdelen skilt ut og publisert for seg, men vi venter ennå i lengsel på at Bjørn skal få gjort bruk av den akkumulerte kunnskapen sin til hjelp for gårds- og grendeinteresserte ørstinger. Han er altså så langt i sitt forfatterskap mye mer av en genealog enn en lokalhistoriker. Langt de fleste gjør det omvendt, de henger slektsdelen på som et mer eller mindre nødvendig onde etter gårds- og grendebeskrivelsene sine. Og i den grad Bjørn prøver å være seriøs ved å hevde at profesjonelle genealoger har sitt fagtidsskrift i Heimen, ja da er det ikke så merkelig om bygdebøkene stort sett blir som de blir - for artikler primært om genealogi er det langt i mellom i Heimen.Poenget med økonomisk historie kontra andre grener av historiefaget er vel også behovet for en spesialisering. Men det er ingen av disse spesialistene som ikke samtidig - og først og fremst - presenterer seg som historikere? Og noe av det fine med Ottar Dahls artikkel er nettopp hvordan han viser at utviklingen av historiefaget i spesialiserte retninger sannelig også følges av en tilsvarende spesialisering innen genealogien. Vi finner det i byhistorien, i demografien; som langt på vei har stjålet hele verktøykassen sin fra genealogien, i politisk historie - jamfør for eksempel familiedynastiene i Arbeiderpartiet, i sosialhistorien osv. osv.Det er altså ikke slik at bruken av ordet genealogi behøver å ha en snevrere betydning, det er snarere omvendt - genealogien har sin anvendelse innenfor stadig flere områder. Det viktige er bare å værne om dens egenart, at den er en egen vitenskap. Og sannelig er det ikke en vitenskap med større grobunn enn de fleste andre vitenskaper.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Jeg uttrykte meg muligens ikke klart nok. Jeg har ingen forutsetninger for å definere hva som ligger i begrepet genealogi. Poenget jeg forsøkte å få fram var jo nettopp at dersom man tar utgangspunkt i OPPRINNELSEN til ordet (som jeg ikke oppfatter som en definisjon), så favner det relativt bredt. Det er selvsagt mulig å finne en rekke underkategorier, men da bør man kanskje benytte en tilleggsbetegnelse som viser hvilken del av genealogien man tar sikte på å utrede - på samme måte som man benytter begrepet 'økonomisk historie' om et aspekt ved historien. Jeg tror nok vi er enige i hovedelementene, Lars.

[Gjest Tore H Vigerust]

Det er et faktum at anesamling eller oppsettav anetavler ikke har vært regnety inn i den vitenskapelige genealogien (tidligere). Så får folk mene hva de vil om det idag. Årsaken er selvsagt at anetavlen kun (tidligere) har tatt med en persons forfedre, i motsetning til etterslektstavlen som tar med alle etterkommere etter en eller flere personer. I hver generasjon var minst en tredjedel uten etterslekt, og disse personene er med i etterslektstavlene, men ikke med i anetavlene. Anetavlene har vært såpass selektive i utvalget av personer at de ikke kan fortelle slektshistorie. (Men de forteller selvsagt om en persons direkte avstamning.)

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Det inntrykket jeg sitter igjen med, er at vi faktisk mangler gode og dekkende (norske?) betegnelser som kan beskrive det mangfoldet ordet genealogi innebærer. I tillegg mangler vi betegnelser som skiller det profesjonelle fra det amatørmessige. I denne tråden er det jo allerede gjort en rekke forsøk på kategorisering. Kanskje informasjonen bør systematiseres, og deretter gis norske betegnelser som beskriver innholdet? Det er jo ingen ting i veien for at vi kan lage nye ord.

[Gjest Tore Nordvik]

Mer fra Cato Krag-Rønne: Ættegransking. Momenter til en første orientering, Oslo 1943.Tore H. Vigerust har denne boken som den eneste norske utgivelse blant 'Mine anbefalinger av sentrale nordiske lærebøker' på Norsk Slekthistorisk forenings nettsider om 'Lærebøker i genealogi' [url="http://www.genealogi.no/HL/laereboker.htm>http://www.genealogi.no/HL/laereboker.htm Dog 'Listen er ikke komplett'. Andre har også denne boken som sine favoritter http://folk.uio.no/achristo/kurs0.htmNettstedet Slekt.no har sågar publisert noe som kan ligne på en bokanmeldelse Lenke og gir boka terningkast 4.Cato Krag-Rønne kaller selv boken 'en amatørs kompilasjon og et forsøk på orientering for andre amatører på et felt som har grepet ham i den grad at han har følt trangen til å meddele sig til andre.' (Forord)Lars (132) har funnet Krag-Rønnes definisjon i innledningen, og videre kan vi lese: 'Man gransker altså først og fremst mennesket - i dets individuelle, biologiske og samfundsmessige utfoldelse.' (s. 1). Krag Rønne er opptatt av 'Genealogiens betydning for genealogien (...)' og fortsetter: 'Biologien har herved kastet lys over en rekke problemer: Slektens fruktbarhet, degenerasjon og utdøen, blødersykens, farveblindhetens og nervesykdommens arvegang, problemet om inngifte og konsekvens derav m. v.' (s. 2).Han utdyper i kap. V. Genealogiens Grunnbegreper. ' Helt fra Gatterer i 1788 til von Isenburg i 1940 har de fremsatt flere definisjoner, som imidlertid alle ligner og er avledet av hverandre. De munner ut i at genealogi er videnskapen om utforskingen av slekten og individet i historisk, sosial og biologisk henseende. For amatørgenealogen vil dog genealogien i snever og umiddelbar betydning være læren om slektens oprinnelse og om deres indre og innbyrdes sammenheng' (s. 24).Han hevder at arkivaren E. A. Thomle er Norges 'første videnskapelig skolerte genealog' (s. 8) og kaller P. R. Sollied og Henning Sollied for 'faggenealoger' (s. 9).Han vektlegger etterslektstavlen og anetavlen som 'like viktige og uundværlige' men irriterer seg over at 'benevnelsene stamtavle og anetavle brukes om hinannen, endog av mennesker som burde vite bedre.' (s. 25). Han hevder videre at 'I praksis har stamtavlen den fordel fremfor efterslektstavlen at den på en lettvint og overskuelig måte inndeler og grupperer de talløse i hverandre innfiltrede slekter, gir hver enkelt av dem en sluttet form og plaserer slekten som en helstøpt og avklaret enhet i bevisstheten.' (s. 27). Senere vies stamtavlen og anetavlen omtrent like stor plass med hvert sitt kapittel på henholdsvis 14 og 10 sider.Lars' bekymring for alle de falske nettslektene (inspirasjon fra Sissil om å lage nye ord, nettslekt = slekt som kun fins på internett) har kanskje sitt utspring i Krag-Rønnes 'forbindelse [altså bekjent] [som] kan føre sin descendens fra Harald Hårfagre gjennem ca. 80 linjer. (s. 28 og 30). Eller fra kap. III der Nordisk Slektskap er tema og 'Adel' og 'Borgere' har fått en sentral plass. Krag-Rønne glemmer ikke å ta med personer fra 'Andre Samfundslag' men beklager seg at 'Denne sosiale undergrunn er imidlertid ennu ikke genealogisk behandlet, når da undtas de vel i sitt slag enestående stamtavler som Eilert Sundt leverte i sine beretninger fra 1850- og 60-årene' (s. 21).Vi får tro Krag-Rønne fortsatt hadde sin kritiske sans i behold siden han kaller Fredrik Grønvolds 'Slektskrøniker' for et 'uttrykk for fantasifull tradisjon' (s. 49).Som det står på Slekt.no's sider fåes boka antikvarisk i prisklasse 125-250 kroner:

[Gjest Per Helge Seglsten]

Er ikke anetavlen eller etterslektstavlen bare et produkt eller et hjelpemiddel for den som driver med genealogi? Skal man produsere et genealogisk forskningsarbeid vil man vel sjelden få 'godkjent' bare med tavler, eller? Er kanskje det forskjellen på hobbygenealoger og de som gjør genealogien sin til vitenskap; at hobbygenealogene har det med å nøye seg med anetavler/etterslektstavler (av og til med utfyllende noter), mens forskerne bruker disse tavlene primært som redskap for å organisere kildemateriale, eller for å presentere dette materialet i ekstraktsform - i tillegg til det utfyllende skriftlige materiale som utgjør hoveddelen av forskningsarbeidet. Ellers er det vel sånn at man ikke kan hindre noen i å kalle seg genealog bare fordi de ikke er seriøse i forhold til hvordan de henter inn og behandler sine kilder. Det gjelder jo ikke bare innen genalogien. Det finens historikere som benekter veldokumenterte historiske fakta, klimaforskere som ikke ser noen forskjell på vinterværet før og nå, journalister som ikke synes sannheten er noen målestokk for om arbeidet deres er bra eller dårlig. For å nevne noen yrkestitler. Til det språklige: Jeg kan ikke se at slektsforsker er noe mindre diffust enn genealog i forhold til det jeg forstår genealoger driver med; forsker på historie påvirket av slekts- og familierelasjoner. Det er jammen ikke mange vitenskaper som har et så helnorsk synonym, spør dere meg.

[Gjest Tore H Vigerust]

helnorsk ? ordet slekt er jo også et innlånsord

[Gjest Tore H Vigerust]

ordforklaring http://genealogi.no/HL/ordbok_slekt.htm

[Gjest Alvin Andreassen]

Jan Frode Johansen (JFJ) startet den etter min mening merkelige Køhler-debatten. Den led samme skjebne som Heggelund-debatten gjorde i sin tid. Mange av dem som angrep JFJ sterkest, holdt selv debatten (og nivået på den) gående med stadige nye mer og mindre intetsigende innlegg. JFJ har nå startet debatten Genealogen. Denne debatten synes å ha tatt helt av, men det er ikke JFJ sin skyld. Tor L. Larsen, Tromsø, hevdet i et innlegg 57 at genealog og ord som ættegransker og slektsforsker var synonyme. Men det ble avfeid, og man valgte å overse det. Kunnskapsrike debattanter trekker da på skulderen og velger å holde seg borte fra debatten. Men det er kanskje slik enkelte ønsker. Nå er vi i Norge, og det er norske forhold det gjelder. Det er derfor litt utidig når noen stadig kommer drassende med utlendinger med fine titler. De har sitt ståsted i sitt hjemland. Det har flere ganger vært henvist til diverse leksikalske definisjoner av geneolog. Den kjente språk- og skolemann overlærer Knud Knudsen har i sitt verk: 'Unorsk og Norsk (eller Fremmedords Avløsning)', Kristiania 1881 følgende definisjoner: Geneolog = ætkyndig, ætkjenner, ættegransker. Genealogi = ætkyndighet, ættegranskning, ætfaring, ættelære, ætledslære. Knudsen støttet seg delvis til eldre danske ordbøker. Senere norske ordbøker har holdt seg til Knudsens definisjoner. Så det å prøve og påstå at genealog og slektsgransker etc. ikke er synonymer etter norsk språkbruk, må sies å være mer enn avansert flisespikeri. I innlegg m.a 72 og 92 får vi av Tore H. Vigerust (THV) vite kriteriene for å kunne kalle seg geneolog. Nå er geneolog således ikke noe nytt ord i det norske språk. Men nå prøver THV og Lars Løberg (LL) å gi dette fellesordet en ny definisjon. Og av det samme 'nye' ordet vil man lage en ny yrkesbetegnelse, og med spesifiserte krav til den som vil bruke ordet. Er så THV og LL helt samkjørte. I innlegg 120 henviser LL til et foredrag han holdt i 2001 da han 'håpet at det kunne være starten på en diskusjon om definisjonen'. Er den diskusjonen nå avsluttet? THV kan jo nå fortelle oss om hva som kreves for å kalle seg geneolog. Jeg forundrer meg, og mitt spørsmål er hvilket mandat THV og LL, med evnentuelle andre, hadde/har for sin aktivitet. Hvem handler de på vegne av? Mener de at alle andre skal rette seg etter dem, eller gjelder det bare medlemmer av deres forening? De sentrale personer i Norsk slektshistorisk forening bør forstå at det sitter menge utover i dette landet som er dyktige slektsgranskere og har kritisk sans. Men alle forsker selvsagt ikke på en avdanket norsk såkalt adel. Det er mulig at enkelte ting bør diskuteres og defineres bedre, men da må man gå fram på en helt annen måte. Folk liker ikke å få ting tredd over hodet sitt, og da særlig om de i utgangspunktet har en annen oppfatning. Så JFJ kan kan i all overskuelig framtid fortsette med å kalle seg geneolog. Lars Løberg har ventet i fem år (120). Jeg er redd han må belage seg på å vente i ytterligere 5X5 lange år. I debatten har enkelte kommet inn på en del ting som ikke bør høre hjemme i dette forumet. JFJ sin inntekt, hans markedsføring, og hans forhold til sine klienter osv. er en sak mellom han, berørte klienter og eventuelt rette myndigheter. Lun humor kan være bra. Men når noen finner underholdning (på bekostning av andre?), så er det ikke et godt tegn for debatten. Jeg venter på en avklarning når det gjelder mandatet etc.

[Gjest Tore H Vigerust]

jeg forstår ikke hensikten med det foregåend einnlegget (140) - det ordet geneolog forekommer ofte (vel ment å være det samme som ordet genealog ?)Mandat ? Hvorfor spørres det etter MANDAT?Kanskje dere som spør andre etter mandat kunne redegjøre først for deres egne mandat ?

[Gjest Per Helge Seglsten]

Tore: Har vi lånt ordet slekt siden 1300-tallet, og tatt det inn i dagligtalen uten at noen har krevd det tilbake i løpet av 700 år, tror jeg nok vi trygt kan si at det er blitt et helnorsk ord.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

The proof of the pudding is in the eating...

[Gjest Alvin Andreassen]

Det er ofte så at den som ikke har noe å fare med, vil ikke forstå, og gjerne vrir seg over i noe annet. Det er kanskje derfor at Vigerust har heftet seg opp i en stavefeil hos meg, mens han selv begår en rekke skrive- og stavefeil i de få linjene han har skrevet. Det heter at hovmod står for fall!

[Gjest Lars Løberg]

Med all respekt, Alvin, så er dette første gang jeg opplever at noen spør etter et mandat for å delta i en åpen, offentlig tilgjengelig debatt i Norge. Slikt reguleres av Grunnlovens § 100, og ikke av sikkerhetstjenestene.Spør du isteden hva slags formål vi har med å engasjere oss, så trodde jeg det skulle ha kommet klart nok fram allerede tidlig i debatten. JFJ presiserer jo innledningsvis at en genealog må være en forsker, og det er rimelig grunn til å anta at også Knud Knudsen så en forskjell mellom ættegranskning og ættelære, ellers hadde han vel ikke behøvd å bruke begge forklaringene samtidig? Jeg har for egen del ikke annet mål med debatten enn å få fastslått at genealogi per definisjon er en vitenskap, og at den som sådann stiller et visst minimumskrav til metodebruk og presentasjon. Dette er ikke å gi ordet en ny definisjon, men snarere å søke å finne tilbake til den opprinnelige definisjonen.

[Gjest Hans Cappelen]

Poenget med denne debatten om tittelen 'genealog', er vel om hva som skal til for at noen skal kunne betegne seg selv genealog i mer profesjonell sammenheng? Rent privat og i uforpliktende sammenhenger kan jo folk kalle seg det de vil. Det er imidlertid ikke vanlig folkeskikk i vårt land å bruke titler om seg selv i slike sammenhenger.Poenget med denne debatten kan ikke være å ta avstand fra at enhver kan drive med ættegransking på rent amatørnivå. Det er da en helt grei og ærlig sak.Noe annet er hva vi skal mene om en bruk av tittelen 'genealog' når det skjer med en tydelig pretensjon om å ha spesiell fagkunnskap om slektsforsking, uten at det kan påvises at vedkommende har en slik fagkunnskap. Her er det spørsmål om hensiktsmessig språkbruk og sosial aksept av språkbruken, men det kan også få alvorlige, rettslige konsekvenser hvis det er bruk av en villende betegnelse.Problemene som er behandlet i debatten er dels hva slik 'fagkunnskap' skal anses å være, dels hvordan man kan 'påvise' at en person har slik fagkunnskap. Begge problemene kan være vanskelige og gi opphav til en lang rekke forskjellige synspunkter og argumenter.Men ytterpunktene er klare nok: På den ene siden har vi vitenskapspersonen med akademisk utdannelse og en anerkjent vitenskapelig produksjon om slektsforsking. På den andre siden den helt uerfarne person som aldri har offentliggjort noe av det vedkommende har skrevet ned, og som aldri sjekker med kildene noe av det materialet vedkommende finner på internett og i bøker. Så har vi det store flertallet som befinner seg mellom disse ytterpunktene ..... Der er det vanskelig å trekke grensene for hva som skal anses som en faglig velfundert genealog, slektsforsker elelr hva vi vil kalle vedkommende. Til syvende og sist er det vel bare vedkommendes offentliggjorte produksjon av slektshistoriske arbeider, som er avgjørende for å vurdere om vedkommende er en anerkjent genealog/ slektsforsker eller bare en person i amatørenes glade rekker ?Hilsen Hans

[Gjest Tore H Vigerust]

Alvin (144) mener at hovmot nå står for fall - men jeg vil gjerne ha svaret på hva som er Alvins eget mandat for å delta her ? Sissil Bruun Sørensen, som også har etterlyst andres mandat, kan gjerne fortelle og sitt eget mandat først. Er vi blitt et mandatsamfunn?

[Gjest Iver Mosvold]

Det er visst mange sidespor i denne debatten, men foregående innlegg var avklarende lesning, som jeg gjerne slutter meg 100% til.Som en glad amatør leser jeg ”Genealogen”. Stoffet som presenteres i dette tidsskriftet er kvalitetssikret av genealoger (tror jeg). – Men tidsskriftets navn er vel ikke valgt for å avgrense leserkretsen til genealoger, - snarere tvert imot !Med en så velreflektert språklig bevissthet som mange av bidragsyterne fremviser i debatten her, så skulle det vært interessant å vite om noen kjenner til forhistorien til valget av dette navnet: GENEALOGEN ??IM

[Gjest Iver Mosvold]

Til innlegg 148Det som kalles foregående innlegg i innlegg 148 var dreier seg selvsagt om innlegg 146 !!!(For å være ærlig så skjønner jeg meg ikke på dette med mandater i denne sammenheng.)IM

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Til innlegg nr. 147: Min forespørsel om hvem som har bemyndighet Lorentz til å definere hva genealogi er, og hva som er stuerent innen genealogi kom på grunnlag av påstandene i innlegg nr. 124. Innlegget henviser ikke til hva Lorentz MENER genealogi er, men inneholder en påstand om at slik ER det. Debatten her viser at det ikke er fullt så enkelt. Det samme gjør definisjonen i forskjellige ordbøker. Og jeg er rimelig sikker på at du, Tore, er oppmerksom på at du blir arrestert når du uttrykker deg så kategorisk. Det er et vesentlig sprang fra å påpeke hvordan ting KAN forholde seg, og til å presentere dem som den eneste gyldige, etablerte sannhet.Når det gjelder mitt 'mandat', har jeg allerede påpekt at jeg ikke har noen forutsetninger for å komme med en definisjon verken når det gjelder begrepets innhold eller anvendelse. Jeg har heller ikke noe ønske om det. Derimot vil jeg - i likhet med mange andre her - bidra til å belyse det mangfoldet av meninger ordet har i seg. Jeg har også oppfordret til nyskaping av ord for å dekke de språkmessige hullene som tydeligvis finnes. Tore Nordvik presenterte et glimrende innlegg, hvor han også introduserte ordet 'nettslekt', inkludert definisjon av begrepet. (Jeg for min del har allerede adoptert ordet). Det er imidlertid en vesentlig forskjell på å introdusere nye ord med definisjon og på det å velge seg ut etablerte ord og tillegge dem den definisjonen man selv synes best om.