[#49879] Matrikkelen av 1647, Moland på Vegårshei

[Gjest Per Tore Solheim]

For tida skrives det bok om Vegårshei kirke. Den nåværende kirka blir 200 år i 2008. I denne forbindelse søkes det også bakover, og historien til de minst 2 forutgående kirkene på samme sted ønskes belyst. Vegårshei var anneks til Gjerstad , og kirka ble tidligere ofte kalt Molands kirke, fordi den lå på denne gårds grunn, i alle fall etter år 1400.I 1647 ble bygda matrikulert, og kirkas (prestebolets) eiendommer angitt, bl.a huder i gårdene Nes Ø, Våje, Lauve og Rommundstad. Det som imidlertid er forundelig er at kirkas eierpart i Moland ikke er angitt. Moland er angitt som en 2 1/2 huds gård ( I 1660 ble skylden forhøyet med 1 hud). Det angis at 'Cronen' eier 1 hud i gården, og Thorbjørn 1 1/2 hud. Med Cronen må vel menes kongen, som på slutten av 1500-tallet hadde konsfiskert denne huda da E. Munk falt i unåde.Likevel, det er helt på det rene at kirka har eid en part i Moland. Prestene hadde bl.a endeløse rettsaker med en av naboene om byttet i perioden 1640 - til etter år 1700, og i 1727 solgte Kongen 16 2/3 skinn i gården til en privatmann. Dette framgår av T. Lindstøls Stamtavler. Der angis også at leilendingens skyld til presten var 5 bismerpund ål.Er det noen som gi en forklaring på hvorfor prestbolets eiendomspart ikke er angitt?

[Gjest Kristian Hunskaar]

Kilden fra 1647 kalles skattematrikkel, men det er likevel galt å si at bygda ble matrikulert dette året. Det var ikke noen ny skyldsetting av gårdene.Det nye var at skattesystemet ble revidert. Og skatter er antakelig nøkkelen her, for skattefrie gårder/parter finner du ikke i denne kilden. Kan kirkens part i Moland f.eks. ha vært brukt av presten?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Det er nok antagelig som Kr. Hunskaar antyder. Den forhøyning som skjer i 1660 betyr nok bare at prestens part blir tatt med i skattematrikkelen. fra da av.Imidlertid kan det være en mulighet for at prestebolets/prestens del er identisk med krongodset på 1 hud, dvs at landskylda blir disponert av kirka

[Gjest Per Tore Solheim]

Takk for gode kommentarer.Det som jeg synes er så merkelig er at kirkas eierparter (1647) i de andre gårdene er så tydelig angitt. Riktig nok brukes betegnelsene Moelands kiercke og Moelandtz presteboll om hverandre. På samme måte brukes betegnelsene Kong. Mayt. og Cronen om hverandre, men også her menes nok det samme.Men Kongen og kirka kan etter min mening ikke være samme juridiske begrep på denne tida. (Selv om Kongen - Fredrik IV - uten omsvøp solgte kirkegodset i årene 1725 -27).Det framgår også at leilendingen betalte 2 bismerpund ål i leie for kongens eierpart i gården, og samtidig 5 bismerpund for leie av kirkas eierpart.Det som jeg føler er uklart i dette tilfelle - midt på 1600 tallet - er selve begrepet eiedomsrett. Torbjørn Moland, og særlig hans etterfølgere, ser ut til å mene at de hadde full eiendomsrett til sin 1 1/2 hud, og at ytelsen til presten nærmest bare var gammel hevd. De nektet i perioder å gi presten hans 5 bismerpund ål, og de nektet å betale 'tredjeårstage'mvh Per Tore Solheim

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

I 1624 eier Torbjørn Våge 2 1/2 hud i Moland, han har ogs 1 hud pantegods i Lunde (vel i Vissedal) og i 'Tued' i Aamli.På Moland finner vi en 'Torffuild' Moeland som har 1 hud i Selaas, 1 hud i Lunde i Vissedal og 1 gsk i 'Wormewiigog endelig har vi Tarald Rasmusson Egeland i Holt som på vegne av sine stebarn eier 1 spann Ål i Moland på Vegaardshei. (Eller egen odel?)I 1610 finner at Anders Ljøstad på Vegaardshei oppgir som eiendom 2 1/2 hud i øster Moland, han har totalt 7 1/2 huds gods.Jeg finner en kandidat til å være Torbjørn Vaage i 1610 nemlig Torbjørn Epletveit Aamli. Han er oppført som Husmann og skulle betalt 1/2 dlr. i skatt men er innført med 1 dlr og skule således ha 4 huders gods. Hvor feilen ligger vet jeg ikke nå. Årsaken til at jeg anser ham som en mulig kandidat er sameie i Lunde i Gjerstad (Vissedal)i 1624.Vi ser at Anders Ljøstad, Torbjørn Vaage/Epletveit? og Torbjørn Moland har ansett 1 1/2 - 2 1/2 hud som sin odel og det var ikke uvanlig at leilendinger på spesielt kirke eller krongods gjorde detVedkommende som fikk kåret en slik gård som sitt hovedbøle hadde en fordel i tillegg, han slapp å løse ut medarvinger.Man må i denne sammenheng huske at de som var i rett linje fra dem som opprinnelig hadde sjenket gården til kirken hadde rett på bygselen og hadde ofte hatt en innløsningsrett.Derfor har de nektet å betale 3 års tage og har sett landleien som en en gammel tributt til kirka.

[Gjest Per Tore Solheim]

Nok en gang, takk for kommentarer og analyse.Likevel, litt mer til orientering:1610 - skattematrikkelen. Vi finner der, som rimelig kan være, øverst i lista over Odels- og jordeigne bønder' Anders Ljøstad (jeg bruker 'moderne' navn), som så vidt jeg ser har et jordegods på ca 12 huder. Han var Vegårsheis 'godskonge' på denne tida. Bortsett fra Nes Verk har heller ingen andre eid så mye eiendom på Vegårshei verken før eller senere.I 1623 holdt han og kona oppgivelsesskifte, der jordegodset ble fordelt.I 1624 - odelsmantallet, finner vi fortsatt Anders som eier av 1 geitskinn i Mosberg, samt noe pantegods. (Som skal være kjøpt etter skiftet)Men sønner, og en av svigersønnene, er rikt representert i dette manntallet. For ytterligere å komplisere hadde flere av disse sønnene drevet andre av farens gårder tidligere enn den de fikk ved skiftet i 1623, slik at:Torbjørn Våje(Waage) ble til Torbjørn Moland, nevnt også 1647 Torvild Moland ble til Torvild Selås (også 1647) Halvor Selås ble til Halvor Våje. Viking Ljøstad fikk halve Ljøstad (nevnt også i 1647, men da som Wigen Huusaas) Halvor Hegland (svigersønn) fikk en part i Hegland.Men det er en person som Kristian Fjeldsgård nevner, og som ikke jeg kan finne: Tarald Rasmussen Egeland i Holt (Søndeled?). Han eier 1 spann ål i Moland, (1 spann = 1 1/2 bismerpund?), og dette må ha en sammenheng med Moland Søndre, og skylden der som ble ytet i ål.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Siterer fra innlegg 4:'Det som jeg synes er så merkelig er at kirkas eierparter (1647) i de andre gårdene er så tydelig angitt. Riktig nok brukes betegnelsene Moelands kiercke og Moelandtz presteboll om hverandre. På samme måte brukes betegnelsene Kong. Mayt. og Cronen om hverandre, men også her menes nok det samme.'Nei, det er ikke merkelig dersom det var leilendinger på disse gårdene. Kontribusjonsskatten ble betalt av brukeren, så det kirke- og prestebolsgodset som ble brukt av leilendinger, er oppgitt, mens tilsvarende gods som ble brukt av personer med skattefrihet (som presten), er ikke oppgitt.