Gå til innhold
Arkivverket

[#49977] Prestens medhjelper


Gjest Torkild Knudsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Torkild Knudsen

Hva menes egentlig når en på 1700 tallet snakker om prestens medhjelper? Var dette klokkeren? Jeg har flere ganger sett bønder bli nevnt med denne benevnelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jon Mamen

Sitat fra Gudstjenestelivet i Den norske kirke, av Helge Fehn, 2.utg 1994: 'Medhjelperne' og kirketukten. 'For å demme opp mot de demoraliserende tendenser i tiden, bl.a. som en følge av Danmarks ulykkelige deltakelse i 30-årskrigen, kom i 1629 forordningen om 'Kirckens Embede oc Møndighed mod ubodferdige...' De viktigste punkter er følgende: I alle menigheter skal soknepreste ha to, tre eller fire edfestede medhjelpere i kirketuktsaker...' Medhjelperne skulle være prestens rådgivere i kirketuksaker. Ofte ble de oppnevnt en i hver fjerding. Disse medhjelperne kunne utgjøre et rådgiverorgan for presten, en slags forløper for menighetsråd. Kanskje kan de også ses som en forløper til formannskapet fra 1837.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torkild Knudsen

Mange takk for svar. Da er iallefall prestens medhjelper nødvendighvis ikke det samme som klokker. Hva menes forresten med en fjerding? og hva var 'formannskapet fra 1837'?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

Noe popularisert, er det mi erfaring at medhjelperne var prestens forlengete arm eller øyne i sitt nabolag i bygda. Særlig skulle de følge med på sedeligheten og om ektefolk levde godt med hverandre (om det var mishandling eller uoverenstemmelser).I sitatet under (fra Tingbok for Solør-Østedal 1663)stevner presten sine medhjelpere. Sitatet viser at klokkeren kunne være medhjelper, men en medhjelper trengte ikke være klokker.'2. Hr. Hans på Hof spurte Lars Klocher, Torsten Arneberg, Arne Svenneby, Lars Elsett, Michel Busch, Knud Kiølen og Knud Ansett, edtatte medhjelpere, om han ikke hadde spurt om å få beskjed om grove forseelser som han burde tilrettesette. De svarte at de ingenting hadde visst om det løse levnet som Berger Melsneses datter førte. Derfor kunne de heller ikke ha advart ham.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jon Mamen

En fjerding var enheten som hadde omgangsskole og legdsordning. Fra Modum, hvor jeg er best kjent, veit jeg at det ble utpekt medhjelpere slik at hver fjerding hadde sin. Opprinnelig var de nok oppnevnt for å være moralens voktere. Men jeg har forstått det slik at de ble et rådgiverinstitutt for presten og at de tok en del avgjørelser i lokalsamfunnet og således var med og forberedte grunnen for lokaldemokratiet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Formannskapslovene av 1837 banet vei for lokalt selvstyre med representantskap (senere kalt herredsstyre/kommunestyre/bystyre) og formannskap fra 1838.Kommuneinndelingas historie går derfor tilbake til 1838, men de fleste av kommunegrensene falt sammen med de daværende prestegjeldsgrensene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Tjade

Medhjelperne skulle ikke bare sladre til presten om syndige handlinger som f.eks. leiermål i sin del av prestegjeldet. De skulle også mane og overtale folk til å 'ta til fornuften' både for å avværge synd og for å få syndere til å ta ansvar for sine handlinger. Videre var det nyttig at prester som ikke kjente bygda kunne støtte seg medhjelperne som var dannemenn, dvs menn som både øvrigheten og bygdefolk hadde tillit til. Jeg har flere aner som var medhjelpere, sist min bestefar.Hilsen Odd Tjade

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

En 'fjerding' høres ut til å være fjerdeparten av en enhet som altså er fire ganger så stor. Hva var betegnelsen på denne større enheten ? Et 'sogn' ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon (utdrag):'Fjerding betegnet i middelalderen et administrativt distrikt, på Vestlandet en fjerdedel av et fylke, på Island en fjerdedel av hele landet. I norske byer var fjerding opprinnelig dss. kvartal; på landsbygda ofte betegnelse for fjerdeparten av et herred eller et sogn.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torkild Knudsen

Takk for mange interessante svar. Selv, om jeg vel har hatt en viss anelse om formålet med medhjelperne, syns jeg det her har kommet frem mye som var nytt for meg og, som forteller endel om samfunnet på denne tiden. Det er tydelig at medhjelperne var viktige personer rundt om i bygdene. Skal tro om det var vilkårlig hvor lenge en person fungerte som medhjelper? Det var vel antagelighvis opp til presten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.