[#50005] Slekt fra Lesja

[Gjest Myrthle Strøm]

Jeg finner at Gjertrud Halsteinsdtr. f. ca. 1762 ble gift i 1788 med Ole Jørgenson Gråberg f. 1763 Er det noen som kan gi meg et tips om hvor Gjertrud kom fra og når hun døde ?? Deres datter Ragnhild ble gift med Otter Olson Furuhovde og flyttet til Nesset kommune ca. 1840

[Gjest Jan Erik Aas]

Nå har jeg ikke folldalsboka foran meg her, men de skulle være nevnt under (130-1) Lohn nedre i øvre Folldal.Det må være en annen Ragnhild O. som ble gift med Otter Olson FuruhovdeDattera Ragnhild, hvis det ikke skulle være flere ragnhildsdøttere, ble gift 21/3 1829 m/smed Peder Hansen Skomakerbukta, Østre Langøe, Skåtøy i Telemark, f. 1797. [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7847&idx_id=7847&uid=ny&idx_side=-166>Lenke (vielsen på toppen)Ft-1865:

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Merk at dette da ikkje gjeld noverande Lesja kommune / prestegjeld. Furuhovde ligg i Øvre Folldalen og Gråberget i Dovre. Desse to områda var annekssokn til Lesja prestegjeld fram til 1860 da dei vart utskilte frå Lesja som eige prestegjeld (og kommune): Lenke

[Gjest Henry Andersen]

Sitter med Bygdeboka for Folldal og det virker som det er endel usikkerhet om Ole Jørgenson Gråberg og også hvor Ragnhild ble av. Ellers er Langøy en av de mange øyene utenfor Kragerø hvor det var gruvdrift i tidligere tider. Det er sikkert tilfeldig men min tip-oldefar Hans Haldorsen f.1831 i Furuhovde (142-5) flyttet også til Langøy hvor han jobbet i gruvene. Etter det jeg kan se Jan Erik så er nok Hans og Ragnhild i slekt på en eller annen måte.Hilsen Henry Andersen

[Gjest Reidar Oddløkken]

Beklager at jeg er innpå og forstyrrer dere, men jeg greier ikke å plassere denne Otter Olson Furuhovde, men nå har jeg ikke bygdeboka foran meg da. Men det er vel tjukke slekta vår Henry og Jan Erik? Reidar

[Gjest Henry Andersen]

Hei Reidar !!!Otter Olson Furuhovde er sønn av Ole Hansson Furuhovde Søndre 142-4. Kringlotskogen 142-6 er ryddet av Otter Olson Furuhovde.Snakkes senere må dra på jobb nåHenry

[Gjest Jan Erik Aas]

Reidar, du forstyrrer selvfølgelig ikke. Bare hyggelig at du er innpå.Da ser det ut som Otter er onkel til Haldors far (Hans. O.).Vi (Henry, Reidar og jeg) stammer altså fra Hans O. 142-1 Furuhovde 1774-1842 og Mari Svennsd. 1780-. Jeg via sønnen Paul, f.1810.Ellers kan jeg fortelle at det kom et par stykker fra Bjørnsplass i Alvdal som også bosatte seg i kragerødistriktet, nemligHans Kristian Hansson Bjørn, 11.10.1784-12.12.1854, g.1811 m/enke Kirsten Torvildsd., kom til Soppkilen Skåtøy.Peder Georg Hansson Bjørn, 29.12.1785-03.12.1869, g.1808 m/Inger Madsd. Østre Langøe, kom til Vennevik Skåtøy, Bergbryter.Har hatt kontakt med en slektsinteressert på Soppkilen, nevner ikke navn ettersom det er svært betent for DA. Han er etterkommer av Hans Kristian.Har også notert ned noen etterkommerne av Ole Jørgenson og Gjertrud Halsteinsdtr. på http://home.no.net/jeaas/xgjertru.doc (worddokument)

[Gjest Reidar Oddløkken]

Hei dere alle! Da har jeg fått med meg at Otter ryddet Kringlotskogen 142-6, i dagligtale her i Folldal kalles den bare Skogen. Reidar

[Gjest Reidar Oddløkken]

Det var litt spennende her også, det står at denne Otter Oleson Furuhovde m/fam flyttet til Tingvoll og at Otter ble strandsitter under garden Bersaas. Det er vel et dumt spørsmål men hva er 'strandsitter', Er det en form for husmann? Er alle etterkommere etter denne Otter-familien kjent Henry og Jan Erik, det var en del Nordmøre her. Reidar

[Gjest Knut Sæther]

Til innlegg (9): Sitat frå Gards- og ættesoge for Nesset bind III s. 256:'Ottar Olson var den neste husmannen i Sagstutrøa. Han var fødd i 1786 i Folldal. Han var gift med Ragnhild Olsdotter, f. 1792 i Tydalen. Vi kjenner til desse borna: 1. Ragnhild, f. 1829 i Folldalen. Gift 1856 med Nils Jonson Tingvoll. Dei vart busette på Øygarden under Tingvoll prestegard. 2. Ole f. 1832. Gift med Marit Eriksdotter, f. 1840 i Øksendalen. Dei er omtala nedanfor. 3. Elling, f. 1844. Ottar Olson døydde i 1860.'Sagstutrøa var ein plass under garden Bersås.Strandsitjarar er elles ein fellesnemnar for husmenn (helst utan jord) som budde ved sjøen.Helsing Knut Sæther.

[Gjest Henry Andersen]

Hei Reidar!!Strandsitter brukes i historiske dokumenter om personer og hushold som ikke eier eller disponerer matrikulert jord. Begrepet er kjent fra 1600-tallet til midt på 1900-tallet. Begrepet brukes om folk som har hus på en tomt de ikke eier, og som tilhører en gård. Strandsitteren kan betale en årlig avgift for sin tomt, eller han kan ha en muntlig avtale om tillatelse til å benytte tomta.På 1600-tallet brukes begrepet om beboere som driver borgerlig næringsvirksomhet, handel og håndverk, i urbane miljøer, f.eks. i ladestedene. En kilde som bruker begrepet er publisert på nettet er dokumentet som kalles Strandsittermanntallet fra Bragernes og Strømsøe fra omlag 1665. Dette dokumentet gir en oversikt over beboere som driver borgerlig næring, uten å ha skaffet seg borgerbrev.På 18- og 1900-tallet brukes begrepet strandsitter omtrent synonymt med Husmann uten jord. En vanlig titulering i kystbygdene er strandsitter og fisker.Begrepet strandsitter er ikke begrenset til kystbygdene. Også i kilder fra innlandsbygdene brukes begrepet.Litteratur: Leif Thingsrud: Strandsittermanntallet. Tobias 3/1992.Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Strandsitter»Hilsen Henry

[Gjest Reidar Oddløkken]

Takk Knut og Henry! Da fikk jeg oppklart 'strandsitter'. Jeg vet ikke hva Myrthle sier, men jeg kunne hatt lyst til å funnet ut enda litt mer om etterkommere etter Otter, første generasjonen står i Folldal Bygdebok, med supplement i innlegg 10, men deretter...? må vi lage et nytt emne på Otter? Reidar

[Gjest Reidar Oddløkken]

Jeg lurer på denne Otter m/fam enda en gang, lå gården Bersaas i Nesset og ikke Tingvoll, eller var det samme kommune (prestegjeld) den gangen de flyttet fra Folldal? Og brukte de Furuhovde-navnet på dette tidspunkt? Reidar

[Gjest Randi Ingunn Selnes]

Bersås ligger i Nesset kommune på sørsida av Tingvollfjorden. Men slik har det ikke vært bestandig. På 1800-tallet var stavkirka på Rød i Nesset begynt å bli i elendig forfatning, og grunnen der den stod, viste seg ikke egna til å bygge ny kirke på. I 1860-åra vart det ei stor sak mellom menighet, prest, biskop og statsråd på slottet i Stockholm om hvor den nye Nesset kirke skulle bygges. 15 oppsittere fra grendene ved Tingvollfjorden benytta seg av dette og ærklærte i brev av 17. januar 1868 at de ville søke seg over til Nesset hvis kirka ble flytta innover til Høvik eller Eidsvåg. Striden raserte ennå i flere år, da dette ville skape lang kirkevei for de som bodde lenger ute. Til slutt ble det vedtatt at nykirka skulle bygges i Eidsvågen, kommunesenteret i Nesset, og den kunne innvies i 1878. Etter at nykirka kom på plass ble grensene endra. De ytterste delene av Nesset ble overført til Bolsøy (nå Molde), og gardene på Bersås og Rausand ble overført fra Tingvoll til Nesset 1. januar 1890.Med hilsen fra Randi Ingunn Selnes

[Gjest Reidar Oddløkken]

Veldig bra historikk Randi Ingunn! Vil forske mer på denne Otter så jeg kommer tilbake senere. Reidar

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Og som følge av de omtalte kalamitetene beskrevet i (14) 'flyttet' Rausand og Bersås fra Nordmøre til Romsdal og skiftet dermed side i fogderistriden:-DHilsen Torgeir

[Gjest Reidar Oddløkken]

Hei Torgeir! Det er interessant det du forteller og jeg som er utenforstående skjønner vel ikke så mye av fogderistriden og grenseforflytningen men er likevel litt nysgjerrig på hvordan det gikk til, Randi Ingunn forteller en del i 14 men jeg er likevel litt nysgjerrig, var det noen form for folkeavstemning rundt dette skiftet? Og språkmessig f.eks, hvor går grensa mellom Nordmøre og Romsdal, det vart kanskje et frekt spørsmål. mvh Reidar

[Gjest Reidar Oddløkken]

Jeg får innrømme grunnen til at jeg spør om hvor dialekt-skillet mellom Nordmøre og Romsdal går. Grunnen er at jeg hørte et intervju med topp-syklisten Kurt Asle Arvesen i TV`n i fjor vår etter at han hadde vunnet et løp og lurte på hvor han kom fra, og fant ut at han var romsdaling (Fra Nesset) og jeg syntes han hørtes ut som nord-møring på dialekta, men slik blir det vel i et grenseland. Vi har et slikt skille midt i Folldal også. Du får unnskylde Myrtle at det har sporet av:-) mh Reidar

[Gjest Randi Ingunn Selnes]

Dialektskillet har fulgt bytet mellom de gardene som tidligere tilhørte Tingvoll og de som tilhørte Nesset. På grunn av nedlegging av små skoler i nordmørsdelen av Nesset de siste 10-årene, har dette skillet begynt å viskes ut. Barna i Rausand og Eidsøra skolekrinser som tidligere har snakka nordmøring, har begynt å ta etter sine medelever i kommunesenteret Eidsvåg hvor de nå går på skole. Eidsvågen har alltid vært i Romsdalen. Store deler av Nesset ellers grenser mot nordmørsbygder, og det preger jo dialekten slik du har hørt det hos min fjerne slektning Kurt Asle Arvesen. For en nessetgjelding høres nok nessetdialekta romsdalsk ut, men for folk som kommer fra sørligere deler av Romsdal og andre steder, minner den om nordmørsdialekt. På samme måte er det med de som bor i romsdalsk grenseområde mot Sunnmøre, og dermed kan ha klang av sunnmørsdialekt.I Romsdal Sogelag årsskrift 2007 har student Lene Eidsør en interessant artikkel om akkurat det du spør om her: 'Dialektendringer på Eidsøra'. Boka kan fjernlånes eller kjøpes hos Romsdals Sogelag i Molde.Har aldri hørt at det var folkeavstemning da nordmørsdelen skulle legges til Nesset. Det begynte jo med kirka som jeg har nevnt tidligere, noe bøndene tok opptakten til selv. Av praktiske grunner fulgte vel kommmunespørsmålet etter av seg selv. Det var kortere vei til kommunesenteret Eidsvåg enn til Tingvoll. Og etter hvert vart jo landeveien mer utbygt og brukt enn sjøveien.Mvh Randi Ingunn

[Gjest Reidar Oddløkken]

Helt kjempeflott historikk igjen Randi Ingunn, og da sier vi det spørsmålet er belyst og forklart, ja vel så var du litt i slekt med Kurt Asle også, jeg syns han er en fin type i sin idrett. mvh Reidar