[#50107] Navnesamling på nett

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Jeg kommer iblant over 'navnesamlinger' på nettet med tusenvis av navn, hvor det hevdes at A er barn av B og C, gjerne tilbake gjennom den mørkeste middelalder og til de gamle vikinger -- uten en eneste kildehenvisning. Kan noen fortelle meg hva som er poenget?For meg er slektsopplysninger uten kildebelegg bare en avansert form for bygdesladder.

[Gjest Aase R Sæther]

'Verden vil bedras' - er det ikkje det dei seier? Folk kjøper kremar mot rynker og pillar mot potensmangel og veit veldig godt innerst inne at det er bedrag, men det KUNNE vore sant! På same måten kastar vi oss over desse kuriøse anetavlene og kopierer dei inn i vårt eige tre - ikkje sikkert det er rette opplysningar, men det er no artig å ha likevel, seier vi.Eg har ei slik rekkje eg óg, med kong Sverre i den eine enden og meg sjølv i den andre, men ho har ikkje fått plass i det 'offisielle' anetreet mitt, fordi ho inneheld minst 3 må-ha-vore-koblingar og dermed er verdilaus, inntil ein seriøs genealog provar at desse koblingane er rette. Og det skjer vel omtrant samtidig med at det blir prova at rynkekremen verkeleg er effektiv mot impotens. tenkjer eg.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Fikk igjen lyst til å vise dere denne:direkte til tavlen:[url="http://home.comcast.net/~viking-roots/Nilsen.pdf>http://home.comcast.net/~viking-roots/Nilsen.pdfTil nettsiden:

[Gjest Arild Kompelien]

Ikke for det at jeg har noe slikt liggende ute, men det har vel ei praktisk side. Fra ei side sett synes jeg det er greitt med oversikter, all verdens kildehenvisninger og drøftinger tar plass og skaper liten oversiktlighet. Poenget er vel først og fremst en oversikt - ei slags anetavle. Det er jo også den vanlige måten å gjøre det på i slektshistoriedelen av bygdebøker der kildehenvisninger og drøftinger ville ta mye plass og selvfølgelig også kreve mye arbeid.Når det er sagt, bør det selvfølgelig være slik at man kan gjøre rede for forbindelsene dersom man blir spurt.

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Jeg er selvfølgelig enig i at både ane- og etterslektstavler har en verdi fordi de kan framstille en hel slektsgren på en kompakt og oversiktlig måte. Men de bør være et komplement til, og ikke en erstatning for, en presentasjon som fokuserer på den enkelte person og dennes nære familie, og dokumenterer hvilke kilder som er benyttet på en måte slik at resultatet lar seg vurdere og etterprøve.Dessuten har jeg sterke mistanker om at folk som legger ut vidløftige navnesamlinger og slektstavler uten kildeopplysninger i overveiende grad pynter seg med lånte fjær. Det må de selvfølgelig få lov til, men jeg oppfatter slik pynt som lite tillitvekkende.Det ligger i 'Interwebens' natur at alle er i sin fulle rett til å legge hva de vil der. Men den som gjør det må også akseptere at leserne stiller spørsmål og reiser kritikk, slik Arild er inne på, og er villig til å besvare spørsmål og kritikk på en høvisk måte.

[Gjest Arild Kompelien]

Fikk bare lyst til å understreke det siste, og samtidig komme med litt undring hvis det er slik at folk ikke ønsker diskusjon rundt det som kan være problemaisk. Undring fordi diskusjon med andre er meget givende. Imidlertid fordrer det interesse og vilje til å sette seg inn i saken. Når alle parter har noe å bidra med kan samarbeid/diskusjon være fruktbart, og ikke minst artig.Men jeg har jo opplevd at virkeligheten kan være en annen. Noen er kun ute etter å suge ut opplysninger fra andre. Når de har fått en opplysning, kommer snart et spørsmål til for å komme videre. I slike tilfeller føler man seg utnyttet, og jeg slutter å svare når jeg får følelsen av at slikt er på gang.

[Gjest Remi Pedersen]

Jeg synes at hjemmesider med slekt uten kildehenvisninger er en uting og burde avskaffes.Dersom jeg leter etter en person og får treff på en hjemmeside på internett via Google, så vekkes min nyskjerrighet. Jeg går inn på siden og finner vedkommende jeg er interessert i og der står det at vedkommende er født i 1750 i Fyresdal, konfirmert 1765 i Fyresdal, og når jeg går inn og prøver å sjekke dette, så viser det seg at det ikke eksisterer kirkebøker for disse årene, da begynnner jeg å lure. Hvor har vedkommende opplysningene fra? Der står ingen kildeopplysninger i det hele tatt. Eller kildene som blir nevnt er en eller annen mail de har fått, eller en eller annen gedcom-fil de har fått. Bare høyst usikre kilder alt sammen.Jeg pleier, dersom mulig, å sjekke opplysningene på disse sidene mot opplysninger jeg har i min egen database som er tatt fra primærkilder, og ofte viser det seg at opplysningene de har er helt på vidvanke.Jeg sender av og til mail til eierne/utgiverne av disse hjemmesidene og påpeker feilen de har, så klart på en høvisk måte, og med kildehenvisningen, gjerne til en skannet kirkebok dersom mulig. Det er sjelden jeg får svar og det er sjelden hjemmesiden er oppdatert med den informasjonen jeg ga dem både 1, 2 og 3 måneder etter at de fikk beskjed. Da flagges den hjemmesiden som useriøs.Dersom det viser seg at det er mange slike feil utlagt på en hjemmeside så flagges den som useriøs med en gang.Men nå skal det være sagt, det er mange gode hjemmesider på internett også, men for min del som leter etter opplysninger om personer og får treff på internett både titt og ofte, så irriterer jeg meg mye over hjemmesider uten kildehenvisninger. Dersom der var kildehenvisninger til dataene, så hadde det vært mye enklere for oss som brukere av disse sidene og kunne stole på informasjonen som står der. Kilden behøver ikke å være primær- eller sekundærkilderkilder, de kan godt være tertiærkilder, men jeg vil at det skal stå hvor opplysningen kommer fra. Dersom det står at opplysningen om den dåpen er tatt fra Kirkeboken for Fyresdal, bind 2, 1769-1814, side 59, så er det enkelt for meg å få bekreftet den ved å slå opp samme sted, eller å kunne stole på informasjonen som står der. Dersom samme dåpen sto med henvisningen Fyresdal bygdebok, bind 2, side 679, så vet jeg at da må jeg sjekke kirkeboken selv for å få det bekreftet. Og dersom samme dåpen sto uten kildehenvisning eller med en henvisning 'gedcom fra Ole Hansen' så vil jeg ikke ta den opplysningen for god fisk i det hele tatt.Så mitt store ønske til alle dere som legger ut slekt på internett til almenn beskuelse. Ta med kildene til alle opplysningene dere har. Bruk gjerne et nummer og sett alle kildehenvisningene som sluttnoter, men ta dem med. Ingen data bør være uten kildehenvisning.Hilsen Remi

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

En kunne jo tenke seg en ordning med at for eksempel NSF/DIS i fellesskap utarbeidet en kvalitetsbedømming av norske slektssider. De beste kunne få lov å sette inn en liten bildefil med en, to eller tre stjerner på, avhengig av kvalitet, med en link tilbake til den 'offisielle' lenkesamlinga. Jeg setter gjerne inn en link på sidene mine til W3C's validatortjeneste for å vise de er skrevet i korrekt XHTML. Men der er det jo tross alt bare en maskin som sjekker at sida er OK.En evaluering av slektssider vil naturligvis være en arbeidskrevende oppgave, med et betydelig behov for oppdateringer og vedlikehold.

[Gjest Tore H Vigerust]

Den kvalitetsvurderingen som idag foretas i regi av Norsk slektshistorisk forening, skjer gjennom det redaksjonelle arbeidet i NST, Genealogen (og dels i hjemmesiden www.genealogi.no). Jeg tror det vil være vanskelig å få NSF til å ta på seg kvalitetsvurderingen av innhold som ikke, etter at vurderingen har funnet sted og konklusjonen er positiv, vil tilfalle foreningen for publisering. Det er jo nettopp utsiktene til å få innholdet for publisering i foreningens regi, som er drivkraften bak det rwedaksjonelle arbeidet som utføres.Men kanskje man kan tenke seg en ordning der NSF setter sammen en redaksjonell gruppe som skal vurdere innhold innen genealogi på internett - mot betaling. NB jeg uttaler meg som privatperson - uten mandat.