[#50158] 7. juni som nasjonaldag

[Gjest Ola Ljødal]

Etter manges mening er 7. juni som nasjonal symboldag langt viktigere enn 17. mai og burde være vår egentlige nasjonaldag. Har dette noen gang vært oppe til diskusjon, eller har man med respekt for 'svenske følelser' latt spørsmålet ligge? Idag, 5. juni, er det Danmarks Grundlovsdag, imorgen, 6. juni, er Sveriges svenska flaggans dag, og i overmorgen, 7. juni, kunne vært Norges nasjonaldag - da vi skulle feiret den dagen da vi virkelig ble en fri nasjon. Vi kunne jo feiret 17. mai uansett, som Grundlovs-dag - selv om den begivenhetene i Eidsvoll jo ble begynnelsen på unionen med Sverige.

[Gjest Jan Engedahl]

Om dette har vert oppe til diskusjon noen gang kjenner ikke til, men jeg vet at dagen blir markert. Slik det nevnes et stykke ned på denne siden. Lenke

[Gjest Lars Løberg]

7. juni er en viktig dato i flere henseender, men som nasjonaldag når den ikke 17. mai til ankelen engang. 17. mai var ikke begynnelsen på unionen med Sverige, det ansvaret påhviler Napoleonskrigene. 17. mai var derimot beviset på at Norge var en selvstendig nasjon, ikke bare en kasteball. 7. juni har aldri spilt en tilsvarende rolle for Norge som nasjon. Ikke dermed sagt at ikke også 7. juni bør feires, men ikke som erstatning for vår egentlige nasjonaldag. Det er og blir 17. mai.

[Gjest Dag T. Hoelseth]

Hva er grunnlaget for påstanden '*Etter manges mening* er 7. juni som nasjonal symboldag langt viktigere enn 17. mai [...]'(* betyr her min uthevelse)Dag T. Hoelseth

[Gjest Ola Ljødal]

Joda, det er nok etter 'manges mening'. Den som har levd en stund, har erfaring med det.

[Gjest Astrid Ryen]

Hva mener du med 'den som har levd en stund'?

[Gjest Per Helge Seglsten]

Viktig og viktig, fru blom. Alt er relativt, og jeg tror vel ikke det er spilt møye å skulle prøve å bytte ut hundretusener av jublende unger i barnetog med en flaggdag i juni som nasjonaldag. Dersom man vil slåss for 7. juni, er det vel et mer realistisk prosjekt å få alle med flaggsang til å flagge denne dagen. Men for all del: Kjør debatt!

[Gjest Per Helge Seglsten]

Viktig og viktig, fru blom. Alt er relativt, og jeg tror vel det ER spilt møye å skulle prøve å bytte ut hundretusener av jublende unger i barnetog med en flaggdag i juni som nasjonaldag. Dersom man vil slåss for 7. juni, er det vel et mer realistisk prosjekt å få alle med flaggsang til å flagge denne dagen. Men for all del: Kjør debatt!

[Gjest Are S. Gustavsen]

Om det er Norge som fri nasjon vi skal feire, kunne vi like gjerne benytte 8. mai. Dette da vi har vært en fri og selvstendig nasjon siden 8. mai 1945.Med hensyn til grunnlovsfeiring, rinner det meg i hu at den grunnlov vi i dag benytter, vel egentlig ble vedtatt i november 1814. Arrestér meg gjerne på dette. I så fall må feiringen av 17. mai begrunnes annerledes.Are

[Gjest Dag T. Hoelseth]

Til nr. 9. Du har rett. Dagens konsoliderte (ajourførte) versjon av Grunnloven baserer seg på endringene som ble gjort 4. november 1814 i forbindelse med unionen med Sverige. Men vår første grunnlov (grunnlovsversjon) ble tross alt signert 17. mai 1814, så det er all grunn til å feire 17. mai som grunnlovsdag. Dessuten er vel været vanligvis langt tristere i november enn i mai...Dag T. Hoelseth

[Gjest Are S. Gustavsen]

Dag(10):En meget god begrunnelse :-)Are

[Gjest Ketil Harbek]

Til (9) og (10). Det er vel ikke riktig å si at dagens versjon av Grunnloven baserer seg på endringene 4. november 1814. Disse ble for det vesentlige igjen endret ved beslutning 18. november 1905, som følge av vedtaket om unionsoppløsning 7. juni 1905. Grunnloven ble vedtatt 17. mai 1814, og har undergått større og mindre endringer mange ganger siden - senest betydelige endringer ved Stortingets vedtak 20. februar i år (parlamentarismen m.m.). Se også http://www.ub.uib.no/fag/rettsvit/grunnloven.htm.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Her er det jo først og fremst snakk om symboler, og signeringen 17. mai 1814 er en handling med sterk symbolkraft.Og Lars (3) har selvsagt helt rett i at 17. mai ikke var begynnelsen på unionen med Sverige. Vi hadde jo faktisk vår egen konge i en - riktignok svært kort periode mellom 'dansketida' og 'svensketida' (Christian Frederik).

[Gjest Dag T. Hoelseth]

Til 12. Grunnloven har selvsagt vært endret en rekke ganger (kan komme tilbake med et nøyaktig tall senere hvis det er av interesse), men konsolideringen har basert seg på 4. november-utgaven, ikke 17. mai-utgaven. Grunnlovsbeslutningen av 18. november 1905 gjaldt kun de endringer som var nødvendige som følge av unionsoppløsningen, og var igjen en videreføring av 4. november-utgaven.Se ellers min hjemmeside http://www.geocities.com/dagtho/grunnloven.html (fortsatt i startfasen).Dag T. Hoelseth

[Gjest Knut Sandblost]

Det er nok mange datoer som er viktige, historisk sett, og som derfor bør markeres. Men 17. mai er etter min oppfatning utvilsomt den viktigste. Grunnloven som ble vedtatt 17. mai 1814 definerer (paragraf 1) Kongerike Norge som et fritt, uavhengig og udelelig rike. Dette er svært viktige ord - her står det jo svart på kvitt at Norge ER et rike. Før dette var landet vårt en del av Danmark. Det hadde det vært i hundrevis av år, og den jevne nordmann hadde neppe noe kunnskap om at Norge engang i fjærn fortid hadde vært selvstendig.1814 kunne fått helt andre utfall enn det det gjorde. Carl Johan var mer enn villig til å greie seg med landområdene nord for Dovrefjell. Kanskje kunne vi endt opp med en situasjon der det nordlige Norge ble en del äv Sverige (på samme måte som eksempelvis Jemtland og Herjedalen) mens det sørlige Norge kunne bli en selvstendig miniputtstat eller for den del fortsatt ha kongen sin i kongens by?

[Gjest Are S. Gustavsen]

Knut (15):Norge som eget rike, kan vel like gjerne defineres i forhold til det lovområdet som dekker dette. I så måte var Norge et eget rike gjennom hele senmiddelalderen og frem til 1814, da Magnus Lagabøtes landslov i 1274 samlet Norge på en helt annen måte en tidligere var tilfelle.Senere var det endringer på 1550-tallet for å få til lik håndheving nordafjells som sønnafjells, samt konverteringene til CIVs lov 1604 og CVs lov 1687.Are

[Gjest Knut Sandblost]

Joda.Men man kan jo også si at Christian IV og Vs Norske Lov gjaldt for den norske delen av riket.17. mai 1814 fikk Norge egen konge (av Guds nåde og etter rikets konstitusjon), riksvåpenet hadde vi fra før - men vi fikk eget flagg (danebrog med riksvåpenet) og nasjonalfargene ble fastsatt (rødt og gull. Christian Frederik foreslo grønt og grått)

[Gjest Ola Ljødal]

Det kan vel ikke være noen som er i tvil om at det var i 1905 vi fikk våre hele og fulle frihet og selvstendighet etter 500 år under våre naboer. 7. juni kunne derfor vært en fin dato for en nasjonaldag. Men jeg er enig i at 17. mai nok står noe sterkere, da 'fedrene' i 1814 djervt erklærte Norge som egen nasjon. Mitt spørsmål gjaldt imidlertid hvorvidt nasjonaldag-spørsmålet i årene etter 1905 i det hele tatt var noe diskusjonstema, eller om det bare var et spørsmål som fra tid til annen ble diskutert 'mann og mann imellom'. I 1947 var jeg f.eks. med i en studiesirkel der temaet ble drøftet.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Nå har jo de ulike land forskjellig begrunnelse for sine nasjonaldager. Her i Skandinavia har Norge og Danmark grunnlovsdager som utgangspunkt, mens Sveriges nasjonaldag er atskillig 'løsere' fundert (flere ulike historiske hendelser, bl.a. oppløsningen av Kalmarunionen). En grunnlovsdag kan ikke uten videre erstattes av en annen historisk hendelse. Vi skal jo også huske på at da den norske grunnloven ble vedtatt i 1814, var det den mest radikale og demokratiske i Europa - og det vesentligste enkeltfundament under den senere selvstendige nasjonen Norge.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Unionen med Sverige innebar 1) personalunion, der overhodet var en svensk konge som stadig tapte makt til våre folkevalgte organer, og 2) at Norge ikke kunne føre en selvstendig utenrikspolitikk.Kongen var stadig mer en gallionsfigur, og felles utenrikspolitikk er ikke mer dramatisk enn at omtrent halve befolkninga ønsker Norge inn i EUs utenrikspolitiske fold.7. juni 1905 innebar et brudd, men det var ikke voldsomt. Dessuten er det rimelig å tro at oppløsninga av unionen ville presset seg fram på et senere tidspunkt uansett. 17. mai 1814 var derimot mer unikt. Grunnloven ble skapt i det maktvakuumet som oppsto da Carl Johan ikke umiddelbart kunne gripe kongemakta i Norge etter at Kielfreden ble inngått. Det er ikke lett å si når forutsetningene igjen kunne vært til stede for utarbeidelsen av en norsk grunnlov med tilnærmet samme innhold.PS: Selv om jeg nevnte EU, håper jeg en eventuell EU-debatt kan føres et annet sted!

[Gjest Per Helge Seglsten]

'nok står noe sterkere' (18) er vel en av kandidatene til tidenes understatement...

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Og skulle en forsterke et alternativt nasjonaldagskandidatur, ville (som Are er inne på i innlegg 9) vel 8. mai peke seg ut framfor 7. juni. I 1945 var det snakk om en radikal og følbar frigjøring for folk flest. Det var det ikke i 1905.

[Gjest Ola Ljødal]

Til 21: Det spørs hvilken vekt man legger på FRIHET. Visst fikk vi Grundloven, men den førte oss ikke inn i full frihet før 1905. Grunnlov ville vi fått uansett tidspunkt. Mitt spørsmål står fortsatt ubesvart.

[Gjest Per Helge Seglsten]

Jeg forstod deg dithen at du tenkte på hvilken dato som stod sterkest som nasjonaldagskandidat.Ellers regner jeg med at alle debatterer dette i visshet om at problemstillingen er 100 prosent hypotetisk: Ingen her inne vil klare å rokke ved 17. mai som nasjonaldag.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Nei, en slik grunnlov som vi fikk i 1814, kunne vi ikke uten videre fått på et senere tidspunkt. Og den friheten vi vant i 1905 - til å velge egen konge og føre egen utenrikspolitikk - var viktig nok, men den friheten som kom ut av 1814 - et valgt Storting på grunnlag av en vid stemmerett - må da være langt viktigere!Parlamentarismen fra 1884 var kanskje vel så viktig som unionsoppløsninga?