Gå til innhold
Arkivverket

[#50195] Poteten nevnt i kirkebøker, skifter eller andre kilder


Gjest Hallvard Bragstad
 Del

Recommended Posts

Gjest Hallvard Bragstad

Prestene sto, som de mange vet, bak mye av 'markedsføringen' av poteten i landet, på slutten av 1700-tallet og mot midten av 1800-tallet.Men jeg har til gode å finne referanser til poteten når jeg har lest gjennom et utall kirkebøker.Finner noen referanser til poteten i historiske kilder (kirkebøker, skifter osv), vil jeg gjerne vite om dette.Og dette handler ikke om at agurktiden nærmer seg. Jeg har genuin interesse for poteten - og dyrker også mange sorter selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Hvorfor skulle poteten nevnes i kirkebøkene? Den gikk da ikke til alters? Du finner derimot mye om poteten i ymse topografiske og landbrukshusholdningsvinklede skrifter fra sent 1700-tall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ketil Harbek

Kjenner du presten J.N. Wilses 'Spydebergs Beskrivelse' fra 1779? Der er poteten garantert beskrevet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hallvard Bragstad

Til Lars (2): fullt klar over at en potet ikke gikk til alters, men i kirkebøkene noterte ofte prestene om vær og vind, naturforhold osv. Og som du ser av spørsmålet mitt, spurte jeg om noen har funnet poteten omtalt i kirkebøker, skifter osv.Tror du forresten jeg er dum? Tror du ikke jeg har lest mye om landets mest matnyttige vekst de siste 200 åra? Og om du ikke kunne svare på mitt spørsmål, så tro meg, da lønner det seg å ikke svare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jarl V. Erichsen

Jeg merket meg forleden at bystyrerepresentant (og biolog? hos Fylkesmannen i AA) Rune Sævre, hadde med en potetplante på talerstolen i Arendal kommunestyre. Dette var med referanse til at der var tidlige (de første?) poteter på Hove/Tromøy for 250 år siden. Tror dette er omtalt i lokalhistoriske skrifter/artikler. Skal se mer. Assosierer i retning av en av de gamle Aalholm'er der ute. Kanskje det finnes dagboksnotater fra dem? - Jarl -

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

I en sekundærkilde jeg har i hylla (Litt av Tromøys historie av Jacob Darre Knudsen, supplert av fylkesarkivar O. A. Aalholm, 1979) står det på s. 19:'Det var for øvrig på Hove at den første potet ble 'observert' her i landet i 1757'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Trond Aakvik

Til Hallvard: Jeg kan sende deg en artikkel jeg har utgitt i en bok. Den handler om rødøysk svartpotet. E-post: taakvi alfakrøll online.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Når det gjelder poteten på Hove, står det følgende i Arendal byleksikon, s. 168:'Det historiske sted (dvs. gården Hove på Tromøy) føyde seg inn i rekken av rike Arendals-familiers lystgårder, men var likevel noe mer enn bare en lystgård, idet Aalholmene drev et sjeldent praktbruk på stedet. Niels Aalholms nedtegnelser forteller om et uhyre velpleiet hage- og gårdsbruk. Det mest betydningsfulle var kanskje potetdyrkingen. Den første beskrivelsen av en spirende potetplante på norsk jord er gjort på Hove i 1757'.Kilden er altså tollskriver Niels Aalholms nedtegnelser (som altså dyrket den omtalte poteten selv). Selv om dette altså skal være den eldste kilden som forteller om potetdyrking her i landet, er selvsagt det ikke et endelig bevis på at den første norske poteten ble dyrket i 1757.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jarl V. Erichsen

Akkurat i dag (!) er det et leserinnlegg i Agderposten som utdyper bakgrunnen for markeringen 1757-2007. Han referer til toldskriver Nils Aalholms dagboksnotater fra 1757. Men leserinnlegget peker også på en annen kilde som taler om potet-testing året før et annet sted i landet. Jeg har ikke innlegget for hånden her jeg nå sitter. - Jarl -

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ole Arild Vesthagen

I ”Årbok for Hadeland” for 2000 gjengis Christopher Hammers manuskript ”Sogne-Beskrivelse over Hadeland”. Manuskriptet ble opprinnelig trykket i Topographisk Journal for Norge i 1797 og 1798. I manuskriptets §19 ”Om Have-Dyrkning” skrev Hammer følgende om poteter: ”Potates bruges her ogssa baade til Mad, Fladbrød, Tyndbrød, Suurbrød og indknaes Kogte blant smør og Pultost”.I denne årboka står også følgende på side 90: ”Potetdyrkning var et av Christopher Hammers spesialfelt. Så tidlig som i 1766 hadde han nemlig fått utgitt ”Afhandling om Patatos. Med endeel Tanker i Land-Huusholdningen”. Dette var et av de tidligste arbeidene i Norge om bruk av poteten som nyttevekst. Hammer hadde nok stor tro på dette arbeidet. To år senere fikk han nemlig gitt den ut på fransk under tittelen ”Traité Botanique Des Batates, accompagné de quelques Reflexions sur l’Economie”. I 1995 gav Steinhusets Venner og Hadeland Folkemuseum ut en faksimileutave av Hammers potetavhandling på norsk”.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

Leiter du blant føderådskontrakter i pantebøkene, vil du treffe på poteter, og hvor mye føderådsfolkene skulle ha hvert år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magne Nesvold

Et eksempel fra Trøndelag er nevnt i Ålen bygdebok Bind III, der foregangsbonden Børre Hansen Langland omtales. Han skrev dagbok, og satte den 8.5.1773 ned 'de Jordæbler eller Kartofler, som ieg forgangen høst fikk av velædle Hr. Bergskriver Busch i Selbu.' Dette var den første potetdyrkingen i dette distriktet, og han var bl.a. mer enn 15 år foran general von Krogh på Strinda når det gjaldt å dyrke poteter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Sollien

Potetprester er et kjent begrep. Om disse prestene nevnte poteten som nødvendig i matforådet har jeg ingen formening om. Jeg har notert i min bygdebok III. for Vinger på side 209 at poteten kom fra Sverige til Karterud på Austmarka i 1740 åra. Har sett en kopi av noen bladsider fra ei bok som er i Gruetunet museum som omhandler poteter og hva de kan brukes til. Mulig at det finnes mere om dette i arkivet til Austmarka Historielag. Er det ikke ei dagbok fra Aker gård ved Hamar, kan den ha noen opplysninger? Vennlig hilsen Finn Sollien

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Harald Jarl Runde

Få tak i S. Hasund: 'Or Noregs bondesoge - Glytt og granskingar'. Bind I /1942 og bind II /1944. Utgjevne av Noregs Boklag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunnar Sigdestad

Joh. F. Lampe skriv i 'Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen' om sokneprest til Finnås, Peder Harboe Hertzberg, f. i Davik 1728, d. 1802: 'Han har gjort sig fortjent ei alene af sit eget Præstegjeld, men ogsaa af de omkringliggende Bygder som den, der først indførte Potetesavlen i Søndhordland. Han fik 1758 nogle faa Poteter af daværende Sognepræst Atche i Kingservig og gjorde dermed selv Begyndelsen til udsæd, og ved Opmuntring, ja ved Bønner og Befalinger bragte han omsider den til alt Nyt uvillige Almue til at gjøre Forsøg. For at Fremme denne Bedrift udgav han 1763 en Afhandling om Potetesdyrkning, som blev oplagt igjen 1773 og 1774.'Om sokneprest i Kinsarvik Hans Carsten Atche, 1708-1771, skriv Lampe: 'Han er den første, som har dyrket Poteter i Norge.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hallvard Bragstad

Her var det mange gode tips! Takk til alle så langt, her blir det å ta en tur på universitetsbiblioteket i Trondheim for å bestille bøker i morgen.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Endre Holten

Gerhard Schøning skriver i sin beretning fra en reise gjennom Trondhjems stift i 1773 at skotten Robert Smith, som bøkslet Bremsnes gård i 1757,drev en stor og rosverdig avling av kål, rødder og potatos, 'hvormed han forsyner Christianssund' I 1775 blev han tilkjendt Det kongelige Landhusholdningsselskabs premie og belønning for sin potetavling: Robert Smidt af gaarden Bremsnes i Meegs tinglav af Nordmørs Fogderie ved Christianssund blev for 60 tønder Kartoffel-avl tillagt den udsatte Præmie, den store Sølv-medallie, eller 20 rigsdaler. -endre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Johannessen

Temaet er behandlet av Per R. Christiansen i Trondhjemske Samlinger, bind 11, hefte 3-4 – 1981-82 under tittelen Solanum Tuberosum - En ”markedsanalyse” fra 1700-tallet. Ifølge artikkelen finner man de første spor av potetinnførsel til Trondheim i 1751. I artikkelen er en del av byens kjøpmenn m.fl. nevnt, og den kan således også ha en viss interesse for slektsgranskere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Et lite leksikonsitat (ikke det aller beste oppslagsverket, men):'Potetplanten kom til Norge før 1750, og ble dyrket fra 1760-årene. Blant de første kjente potetdyrkere var tyskeren Johan Grauer i Bærum og Halvor Blindern i Aker. (...) Den mest kjente av de såkalte potetprestene var Peder Harboe Hertzberg, som gjennom sitt skrift Underretning for Bønder i Norge om Den meget nyttige Jordfrugt Potatos at plante og bruge (1774) hadde stor innflytelse' (Hele Norges leksikon, bind 11).Vi snakker muligens her om to tidspunkter: 1. De potetplanten første gang ble innført til Norge. 2. Den første poteten som ble dyrket her i landet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Johannessen

Nei, i første omgang import. G. Schøning skal ha notert dyrking nær byen (Stjørdal, Selbu, Klæbu og Stadsbygd) ved midten av 1770-årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anna Nilsen

Er vel litt tåpelig å foreslå et nettsøk på potetprest(er). Det har dere sikkert allerede prøvd. Men - fant mange interessante ting der - så sender nå dette lille innlegget uansett..Hilsen Anna

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.