[#50195] Poteten nevnt i kirkebøker, skifter eller andre kilder

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Her er en mer nøyaktig referanse til Niels Aalholms opptegnelser (se innleggene 7, 8, 10 og 11):Finne-Grønn, S.H.: Toldskriver Niels Aalholms optegnelser om gårds- og havebruget på Haave gård på Tromøen mv. 1757-1775. Kria 1907. 122pp.

[Gjest Harald Jarl Runde]

Mest interessant er det kanskje at poteta kom i staden for og konkurrerte ut JORDSKOKKEN. Jordskokk skal ha blitt fyrst dyrka her i landet i 1694. Kjem frå Nord-Amerika, m.a. Ny-England og grenseområda mellom USA og Canada. M.a. skal irokesarane ha vore jordskokk-dyrkarar. Ei utfordring til brukarane av Digitalarkivet: Tradisjonsstoff om jordskokkdyrking?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Tradisjonsstoff har jeg ikke funnet, men her er en side om jordskokkens mulige framtid: LenkeIfølge opplysningene i lenken, skal den altså ha kommet til Norge allerede i 1639.

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Paul Borgedal: Norges jordbruk i nyere tid. Bind I: Planteproduksjonen. Bøndenes forlag, Oslo 1966 har ei detaljert utgreiing om «Potetenes inntog» i Sverige og Norge s. 56–63. Sitat s. 58: «At Vinger var av de første bygder i Norge som dyrket poteter er sikkert nok. Potetdyrkingen må ha vært alminnelig der i 1740-årene. De første trykte opplysninger vi har om poteter i Norge, er skrevet i Solør av _Carl Gustav von Kühle_ »...von Kühle kom iflg. Borgedal til Solør som sjef for landvernskompaniet i 1747 og måtte lære seg landbruk, og skreiv i 1755 om poteten på ein slik måte at Borgedal konkluderer med at han må ha lært om den der i bygda og ikkje nokon annan stad. Von Kühle var dansk, men Borgedal meiner poteta var så lite brukt der at det ville vere «en slump» om han var blitt kjent med ho før han kom til Norge.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Gullsmed Hans Jørgen Reutz på Rellingen i Dalsbygda, Norddal på Sunnmøre,dyrka poteter i 1750-åra: http://www.soga.no/bjodale/gullsmed.htm

[Gjest Olaug Fostås]

I sine folkeminnenedtegnelser forteller August Krogh (1850-1944) om en 'holsteiner' som hadde med seg poteter hjem til Høland. ('Holsteiner' = soldat som hadde vært i den dansk-norske armé i Holstein i 1760-årene.) Var det flere 'holsteinere' som kom tilbake til hjembygda med smaksprøver? Og hvordan gikk dette? (Hallvard: Jeg sender deg en kopi.)Vennlig hilsen Olaug Fostås, Høland Historielag.

[Gjest Olaug Fostås]

I sine folkeminnenedtegnelser forteller August Krogh (1850-1944) om en 'holsteiner' som hadde med seg poteter hjem til Høland. ('Holsteiner' = soldat som hadde vært i den dansk-norske armé i Holstein i 1760-årene.) Var det flere 'holsteinere' som kom tilbake til hjembygda med smaksprøver? Og hvordan gikk dette? (Hallvard: Jeg sender deg en kopi.)Vennlig hilsen Olaug Fostås, Høland Historielag.

[Gjest Tore Bye]

I Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter Fierde Deel 1768 skriver Peter daniel Baade om Trondhiemske Have-planter: Solanum tuberosum. Linn. sp. pl. 265. Potatos. En og andensteds; men man spiser heller Næper eller Roer end denne; endskiønt det nok kunde være at ønske, at den blev med Flid dyrket, og at dens Brug blev almindeligere, da den er tienlig til Brød.

[Gjest Per B. Lilje]

Jeg har sett skrevet at Halvor Blindern (1733-1804) på Nedre Blindern gård (våningshuset i Blindernveien er i dag biskopbolig for biskopen i Oslo, graven hans står stadig like nedenfor ZEB-bygningen til Universitetet, han fikk kongelig tillatelse til å gravlegges på sin eiendom) var den første som dyrket poteter i større stil i Aker sogn og fikk dem solgt på torget i Christiania. Men jeg vet ikke når han startet potetdyrkningen ved dagens universitetsbygninger på Blindern.

[Gjest Arne Skarpås]

I innlegg 2 stilller LL spørsmål om poteten gikk til alters. Slike dypt funderte spørsmål bør kvalifisere for 'Genealog MNSF'.

[Gjest Berit Knudsen]

Du har vel sikkert sett dette før, men her står det noen kirkesogn og prester som skal ha omtalt poteten http://www.slekt.org/books/aars/1937poteter.htm

[Gjest Bjørn Davidsen]

Eg har ikkje funne noko om poteten, men derimot ein annan artig sak om kålrot. I boka til Randi Krohn: 'Hedemarkens geistlige antikviteter' står det å lesa under avsnittet 'Tynset anno 1792: Matauk - og kirkebrann':'18. desember 1785 ble furnesingen, den 36 år gamle løytnant Nicolay Hersleb Ramm ansatt som skoginspektør over Røros og Friedrichsgave kopperverks felles skoger. Mot et lønnstillegg av 150 riksdaler ble han tre år senere beskikket av Bergdirektoratet også å føre tilsyn med skogene ved Femund. Han bodde på Tynset, og i Amtsarkivet ligger det et meget interessant brev fra ham til amtmann over Hedemarken, legasjonsråd Høyer på Ringnes i Stange.Og slik beretter skoginspektør Ramm:Høyædle, velbårne Hr. Legationsråd.For to dager siden hadde jeg den ære og fornøyelse å motta fra Deres høyædle Velbårenhet en særdeles bevåken skrivelse vedlagt en porsjon kålrotfrø, for hvilket jeg, såvel som en større del av Tynset m/annekser og Tolgas almue herimgjennom vedlegger vår underdaningste takk. Aldri før jeg kom hit, hadde noen bonde plantet denne nyttige vekst, men ved årlig å dele ut for 2 shilling av dette frø, har jeg nu bragt det dit at mange her i sognet, annekset i Tyldalen og noen fra Tolga planter den og finner den overmåte nyttig.Man har og her gjort forsøk med denne kåls blader som lover meget godt, nemlig til å blande flatbrøddeigen med, hvorved endog det av frosten noget beskadigede korn eller annet dårlig mel - kan utbakes til et godt og jeg skulle nesten tro - sunt brød.Dette går således til: Til den deig, hvorav brødet skal bakes, brukes ikke vann, men derimot tar man de hele kålblad og koker dem i vann, hvorpå de hakkes og siden stampes med en trestøter. I denne masse blandes og eltes melet og gir en deig av like så meget seighet som ellers det beste rugmel. Har man råd til det, kan man anvende kålroten på samme måte - det gir et enda bedre brød!Jeg har forsøkt i mitt hus å lage flatbrød både av bladene og røttene og har funnet begge deler så tjenlig at det fortjener alminnelig bruk. Jeg har også latt melet veie, før det er bakt til brød og funnet at ved tilsetning av så meget rot det kan motta, vinner man 1/4 av vekt i brød. Hva brødet vinner eller taper i vekt etter å være blandet med vann istedenfor med kålrot, har jeg ikke undersøkt, men det vet jeg - at ved disse sorters blanding må det være mer nærende!'Kjenner nokon til liknande bruk av kålrot i nyare tid?

[Gjest Lisa T. Knutsen]

Hei. Dette var spennende. I heftet Ætt og heim 1957, utgitt av Rogaland Historie- og ættesogelag finnes en artikkel som burde passe for deg. Toralf Ramsfjell: En dagbok fra 1850-1880. En bonde på gården Varland i Strand har skrevet en utførlig dagbok over hva han sådde og høstet, hvordan han gjødslet og hvilke potetersorter han satte.

[Gjest Arild Kompelien]

Jeg anbefalte i (13) å gå gjennom pantebøker og føderådskontraktene der.De vil imidlertid ikke fortelle om introduksjonen av poteter i Norge, men forteller når potetdyrking ble vanlig, og ansett som en nødvendig del av føderådet (og matstellet forøvrig). Det er også interessant på linje med det å vite hvem og når de første potetene ble satt her i landet.