Gå til innhold
Arkivverket

[#50211] Hvad 'tørket' man seg med?


Gjest Kjell KIldet
 Del

Recommended Posts

Gjest Aase R Sæther

Ymse sortar mose skal ha vore i bruk - best å sjekke at det er fritt for maur fyrst (grøss). Elles veit eg at passeleg store hornskeier til dette bruk sto i veggsprekkene på gamle utedo; vi får håpe det var skei pr. person, men eg veit det faktisk ikkje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Gras, mose, filler, ingenting. I India er det elles slik i dag at det t.d. på flyplassar finst to slags toalett; eitt for turistar og eitt for andre. Forskjellen er at på turistdoa finnst det (oftast, turistar er svære å stela dopapir) papir. Men på begge er det innlagt vatn og det står små kar ein kan bruka til vask. Og så er det også slik at det er berre høgre handa som kan brukast til kontakt med mat og medmenneske. Då veit ein vel eigentleg kva venstrehanda blir brukt til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore S. Falch

Jeg kan ikke dy meg - og siterer en av Kjell Aukrusts figurer:'Vi høll itte aviser heme hos øss - vi bruker måså!'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Å, no vart eg 'hensatt' til barndommens rike, der langt over halvparten av medgått tid på utedoen gjekk med til å bearbeide avispapiret så det kunne brukast utan for stort ubehag. Lokalavisa var møyr og god så den trong ikkje så mykje medfart, men så kom ho ikkje ut meir enn eit par gonger i veka heller. Nationen var ikkje fullt så god, men godt brukbar. Verst var det i hektiske sommartider med mykje folk på besøk, då kunne det tære så hardt på lageret at ein måtte begynne på andre råstoff - t.d damebladet Urd, og det var verkeleg ei utfordring å få det mjukt nok. Men vi blei flinke til å lese.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Hornskeier var nytt for meg, men jeg var i oppveksten i landets desidert mest skogrike område borti benevnelsen 'rensk-stikker', som rett og slett var tillagde kvister for engangsbruk til dette formålet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Maersk Hansen

Kasserede og udskiftede tagspån (sådan nogle som man kan se på taget på f eks stavkirker, og som var almindeligt tagdäkke i lerfattige områder dvs skovområderne) var i Sverige almindeligt at klöve og skäre til mens man sad på dass. De blev kaldt 'rövstickor'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest marit e totland

Aviser var nok luksus i forhold til virkelig gamle dager. I den store sammenheng har det norske avis hatt avispapir i en svært kort periode.Jeg arbeidet med en historisk roman en tid, og fikk behov for samme typer opplysninger. Det jeg husker best er det Karsten Alnes skriver i sin norgeshistorie. Jeg ønsker ikke å bruke tid på å velge mine ord med omhu, så den som vil kan lese selv. Men for å si det slik: mange lag skjørt var visst nok gode å ha. Dessuten strikket jentene bind.Marit E Totland

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Sande

Min bestemor - som vokste opp på en husmannsplass i Norheimsund i Hardanger på slutten av 1800-tallet - var klar på at det var de nedre ekstremiterter - for å bruke et medisinsk uttrykk - av underkjolen som gjorde nytten. Har aldri tenkt på det før, men her har vi kanskje forklaringen på at cowboyen som aldri så noen jenter '... down at the creek - but they all smelled good on sunday!'.Men hva var det mannfolkene brukte? Ventet de til det kom en underkjole på setet ved siden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

10: Kanskje de ikke brukte noe? Det sies jo at underbukser heller ikke var så vanlig før, og vadmelsbuksa var vel vid, så det ble kanskje ikke så mye merker?Folk må uansett ha hatt en helt annen oppfatning om hygiene enn i dag - sa din bestemor hvor lang tid det gikk før underkjolen ble vasket etter denne for oss spesielle bruken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

Snø var nok mye brukt, så lenge den var tilgjengelig.Forøvrig er ikke innretningen utedass så gammel. Før det greide man seg lenge med en planke å sitte på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Altså - no trur eg vi må til å sortere litt. Utan å bli så detaljert at folk misser apetitten på kveldsmaten.Det er litt skilnad på damer og menn her. Dei fleste menn brukar papir berre til ein type ærend, og dei fleste kvinner brukar det til to typar ærend.Skal underkjolen/skjørtefalden ha vore i bruk til begge typar ærend, eller? (Beklagar viss eg bli for nærgåande, men eg tykte dette var svært interessant å lære om).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Her er noe med utg pkt i : “Med hjerte i døra, et bidrag til doens historie” av Arngeir Berg og Rune Ottesen, 1988'Avhengig av årstiden brukte de gress, blader, mose eller snø. I kystdistriktene hvor det var vanlig å dra ut på skjær kan vi anta at de rengjorde seg med vann. Iblant fantes det pinner stukket inn i et hull i doveggen, og som kunne brukes av dem som ønsket det. Tørking med høydotter var vanlig blant relativt velstående bønder i Europa, og var også mye brukt i klostrene.'Selv husker jeg ikke lenger tilbake enn til det fryktelige papiret som var glatt på den ene siden, -det måtte også bearbeides på forhånd.Men fra mine første år som nygift i Bergens trehusbebyggelse på Fjellsiden husker jeg kaggebilen. Det var fortsatt hus der det ikke var innlagt vann og klosett. Kaggebilen kom tidlig, i fem - halv skestiden. Som småbarnsmor var jeg av og til oppe så tidlig. Derfor var da også Wieseners Folkebad i full drift til utpå 1980-tallet. Jeg husker godt at noen naboer kom til meg og min mann og dusjet, dette fordi de ikke hadde 'fått fingen ut', som vi sier, med å få innlagt vann innen folkebadet ble stengt.I dag møtes vi naboer på Fjellsiden på Wieseners, eller 'Badet' som vi sier på folkemunne, for å innta noe flytende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Atle Brandsar

Er det nokon som er kjende med Eilert Sundt? Denne folkelivsgranskaren har kanskje dokumentert dette...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Sande

Skal man være helt ærlig - og det bør man vel - så har det under diverse fjell- og fisketurer ikke vært tilgang på noen planke heller - og det har faktisk vært mulig å finne en løsning uten både snø eller mose selv om en ikke brukte vadmelsbukse. Når dette problemet i så liten grad er berørt i diverse katastofefilmer og -fortellinger - kan faktisk ikke huske at det har blitt nevnt - så skyldes vel det delvis at det ikke er det vanskeligeste problemet å løse under gitte forhold.Til Svein (11) så må eg nok melde pass - det er faktisk helt utrolig at min noe servile bestemor nevnte denslags. Men det kan jo hende de var '.. down at the creek on monday (friday?)'. At hun i det hele tatt nevnte dette, skyldes kanskje at det ikke ble oppfattet som et problem? En kan bli litt fasinert av hvor forskjellig katter og kuer håndterer avføring - og kanskje er det kontakten med oss mennesker som har gitt katten en mer 'sivilisert' atferd. Men den slags genealogi tilhører vel et annet forum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

Om dette emnet og en del andre emner anbefales boka - Det kultiverte mennesket - av Jonas Frykman og Orvar Löfgren (Pax 1994). Boka tar for seg svenske forhold, men forskjellene var nok ikke så store mellom de to landene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Historisk tema dette også, ( innl. 11 bl.a, røvstikkor) de styrte vel unna tørr gran til å lage disse stikkene av:-), hørte jeg av en som var med av de første kontingentene av FN-styrker i Gaza sist på 50-tallet at beduinene brukte fingrene, de kunne tørke seg 'der' og håndhilste på soldatene etterpå. De hadde vel ikke noe annet å hjelpe seg med for alt rundt dem besto vel av sand så!. Reidar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

'Am'sti'na' (nåværende LevangerAvisa) ble benyttet hjemme. Ellers var kraftige grankongler helt OK på fisketurer etc.Noe i samme dur: Jeg har lest at det for lenge siden kom retningslinjer for hvor høyt det skulle være fra der man satt og ned til bunnen. Der nede gikk ofte grisene, og de kunne fort jafse til seg slikt som hang og slang - dersom avstanden var passe - og da er det snakk om mannens edlere deler!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

19: Jeg har også lest det der med grisen og saker som hang, og ikke nok med det: I disse retningslinjene (og de gjaldt visst vertshusene)sto det at om avstanden til bunnen var mindre enn bestemt, måtte vertshusholderen betale erstatning til den ulykkelige om grisen tok seg en jafs, men slapp å punge ut dersom avstanden var som foreskrevet og grisen likevel rakk opp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Ljødal

Man kan spørre hvordan det generelt sett var med hygienen. Troels Lund siterer i sine bøker om dagligliv i Norden i det sekstende århundre fra et dikt av Margrete av Navarra, der kvinnen sier til sin tilbeder: ' Se disse mine deilige Hænder! Skønt de ikke har været vaskede i otte Dage, overstraaler de dog langt Eders!' Om Henrik den fjerde erklærte en av hans mange kvinner at han 'stinket som et Åtsel'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Marki var frosi, det fanst ikkje Lauv, Då tok eg ein Mosedott og tørka mi Rauv.Per Sivle (?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Heidi S. Økern

Da jeg var innom museet på Røros i fjor, så jeg utstilt en skarnpinne, og på beskrivelsen stod det: 'Skarnpinne funnet i Hyttstuggu. Skarn betyr møkk, og skarnpinnen er en forgjenger til toalettpapiret. Før dopapirets tid ble det også brukt mose, gress lauv og steiner.I høyere samfunnslag brukte de små tekstillapper av lin, hamp, ull eller fløyel. Avispapir og annet papir ble etter hvert tatt i bruk, men først mot slutten av 1800-tallet ble det vanlig med toalettpapir.' Prøver å legge ved et bilde av den også.

bilete2852.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Det tradisjonelle kosthaldet var svært fiberrikt, og avføringa kan ha vore tørr i høve til vår tids skit. Omlegginga av kosthaldet tok ålment til på midten av 1800-tallet, og fra den tid kan behovet for meir absorberande tørkeremedier ha auka (på grunn av auka og aukande konsum av kveitemjøl, sukker, kaffi og brennevin).Like lite som hesten, kua eller sauen treng den norske bonden (av alle kjønn) ha tørka seg bak før det såkalte 'store hamskiftet' (som like mykje var eit 'kroppsskifte').

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.