Gå til innhold
Arkivverket
Gjest hans ihme

[#50389] Asdal slekten

Recommended Posts

Gjest hans ihme

Jeg klarer ikke å finne ut hvem som er foreldrene til Torbjørn Halvorsen Asdal (f.c 1397) og broren Roar Halvorsen Asdal ( f.c 1400 ). Heller ikke hvem Roar var gift med ?.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Ikke rart du har problemer med det, siden den omtrent ikke finnes eldre skriftlige kilder fra landsdelen (altså eldre enn Torbjørn og Roar). Uten kilder med navn kan vi ikke komme videre med slektsforskningen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

En til tre av Halvard bør her sees nærmere på:LenkeMvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Jeg så ikke dette før for et par dager siden.Dersom du er ute etter den yngre del av Asdal-slektens forfedre er Torbjørn Halvorsson og broren Roar (Halvorsson)'s forfedre av interesse.Er du imidlertid ute etter Ime-folkets adgang til Ime omkring 1600 må du lenger tilbake enn Pettrus Valands forsøk på forbindelse til Roar (Halvorsson) Dette brevet er etter min mening:DN XVIII, nr. 107: Noch jnndlagdes, eet beseigled sex mends widniszbyrds breff, datteret Jmenn, vdj Mandall, Thage Thiszdag, 1589. huorvdj Anund Bringsuer, Eluff Ryenn, Andersz Thingszagger, Anund Dalhollt, Hansz Natuig, och Hindrick Sandness, bekiender at da haffuer werrit steffnt, for dennom, vdj Kon: Ma: foeget, och Laugmandens neruerelse, Jakob Fris, och Christenn Assdall, om Jmenn och Jabeck, och er da bleffuenn lagt wdj Rette, aff Gulug Haalannd, Andersz Wæ, och Biørnn Høye, tuende gamble breffue, ded Ene lydendisz at Eiluff Brønnildsen, gaff sin dotter Elline Eiluffszdater, vdj heimafylgia, Jmenn och Jabeck, och det Andet breff at haffue jnndehollt, att Elline Eiloffsdaters mand, Thorbiørn Halduorsenn, gaff sin Broder Roar, Jmen, Jabeck, och Trommestad, effter same breffs wijdere vduiszningh, etc:ikke et brev for Asdalfolkets adgang brukt i saken omkring 1640, men et brev for å vise at Ime, Jaabekk og Trommestad var kommet i urette hender anno 1589.Bjørn Høie/Imes adgang til Ime går via Møll på odel, og er ikke arvetilgang.En annen interresant opplysning i brevet ved siden av at Anders Ve er svoger til Bjørn Høie/Ime er Gullov Haalands tilstedeværelse. Han må i likhet med de to andre være odelspretendenter til Ime, Jaabekk og Trommestad og er nevnt i 1606:Sammendrag:Laurits Nilsson, sorenskriver i Mandals len, Aslak Hjortedal, Gase Frøsland, Torkel Halse, Bent Rugland, Bjørn Skogsfjord, og Stian Rugland kungjør at 18 desember 1606 var vi stevnet til Jaabekk for å høre på noen bevis som Gullo Haaland hadde latt stevne om en avtale mellom Anders Ve og Gullo Haaland om Ime og Jaabekk, hvor Jofre Sangvik vitnet at hans far Kristoffer hadde sammen med Gjurd Pedersson, Torbjørn Skadberg og Nils Foss hadde hørt at Gullo Haaland dersom han utla halve kostnadene for å gjenvinne Ime og Jaabekk, på sin part, og han gjenvandt Ime og Jaabekk, så skulle han få Jaabekk, som var tredjeparten, og dersom han ikke gjenvandt noe skulle han ikke ha noe for sine utlegg og umag.Med andre ord så hadde Gullov odelstilgang til gårdene og må ha vært av samme ætt som Anders og Bjørn.Etterhvert har jeg kommet fram til mulige forbindelser, men det vil være litt for langt I denne sammenheng, og trenger noe mer bearbeiding.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Det finurlige er at Knut Fjogstad (innlegg 3) har gitt oss en lenke til hele 164 forskjellige brev, hvor det altså skal finnes en eller annen Hallvard et eller annet sted. :-) Det er så man kan undres en sen kveldstime.Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Are, det var en avledningsmanøvre. Han skriver jo bare: 'bør her sees nærmere på'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Det er mulig at Are og Tore sitter på digitale navneregistre for DN.Jeg har gjort noen søk i DN (også med dårligere internettforbindelse enn i dag) på navn med langt flere treff enn KFs 164.Med tanke på tingenes iboende faenskap er det vanlig at det man søker etter finner man på slutten av søket.Når det er sagt er det jo mulig at KF har lært av en del agurer om at halvkvedete viser er svar godt nok og at han derfor svarer en tanke erforisk/tankespringende.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

PSMed tanke på KFs treff på Avignon kan det som en siste tanke være interessant å sjekke de latinske navnene

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Til Are i nr. 05:Finurlig er vel heller et noe vagt uttrykk, da det ikke berører den egentlige grunn.Til Tore i nr. 06:En avledningsmanøvre kan det jo ikke være, da nr. 03 kun er et lite hint gjerne til dem som er nybegynnere.Til Kristian i nr. 07 og 08:Som den eminente analytiker vil kommentarene dine bære et innhold av tilnærmede og rettede spørsmål mot hva som kan være i ermet.Min egen lille kommentar er kun slik rettet at en naturlig granskning innebærer også flere grunnlag for et foreløpig postulat - som utelates inntil det er endret til en diskutabel sammensetning vi kan ta noe senere samme sted.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Knut Fjogstad:Da er det ingen vei utenom, jeg må være konkret:Hvilket av de 164 brevene siktet du til? Hvem er den Hallvard du ønsket at skulle diskuteres?Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Are:Fra tidligere er du inneforstått med at sommeren gjerne leder 'Ola Nordmann' til de sydlige øyer hvor balanselektyren ofte kan være et DN eller flere.Svaret på ditt konkrete spørsmål skal derfor utestå i noe tid - og du vet selv at en kandidat ikke er Hallvard Torbjørnsen 'Graatopp'.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Knut!Med det søkekriteriet du har valgt, vil du i beste fall ha truffet oldefaren til Torbjørn på Asdal. Når en tenker på hvor mange som har slitt med å finne foreldrene hans, er ditt bevisproblem i så fall formidabelt. Et søk på perioden 1400 - 1450 ville hatt større sjanse for å gå inn.Selvfølgelig er ikke verdens mest berømte Tørdøl noen kandidat. De bevarte diplomene viser at han kun ble arvet av en sønn, så det kan ikke være kontroversielt hos den skole som fortsatt tror at han var Gråtopp en gang.Når det er sagt, er vel faktisk Gallenes påstand om at Torbjørns far var Gråtoppen det beste hintet vi har om opphavet. Jeg vil på ingen måte gå god for påstanden, den er etter det jeg kan forstå jug som skulle styrke deres krav på Asdal. Men jeg regner med at de var i stand til å juge på en intelligent måte. Påstanden ble fremsatt mindre enn 150 år etter Gråtopp-oppløpet. En må derfor regne med at det fortsatt fantes folk som hadde en ide eller tanke om hvem Torbjørns far var. For at disse ikke skulle avsløre bløffen med det samme måtte Torbjørns far være en person som gjennom deres briller, riktignok noe tåkede etter 100 år gjenfortelling av historien, kunne passere med en viss kredibilitet som Gråtoppen.Jeg vil anta at det avgrenser søkeområdet til Grenland, Midt-Telemark og Søndre Vestfold, ikke nødvendigvis for den virkelige Gråtoppen som jeg ikke vet noe om, men for folketroens 'Gråtopp'. Så for de som vil 'nyte' sommeren med DN, kan det være et godt utgangspunkt til å begrense brevmengden.Om det føre frem? Vel,jeg har prøvd det uten å komme i mål, høystakken er fortsatt fryktelig stor. Men nye øyne kan selvfølgelig se ting jeg ikke har sett.mvh Per

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Ja høystakken er stor, men det spørs om ikke målet kan gjøres større enn en nål.Jeg er enig med Per i at området Grenland-Sør-vest Vestfold (for å snevre inn målet noe) er det mest aktuelle.Da er vel lokaliseringen av hvor Bjørn Roarsson bodde viktig.Et annet alternativ er vestover, nemlig den Torbjørn på Veire (Lista) som opptrer i DN III, nr. 431: To Mænd kundgjöre, at Thorgrim i Vere forligtes med sin Maag Nerid Halsteinssön, saa at Nerid fik 1/2 Markebol i Gaarden söndre Björnestad i Herlands Sogn (Borgesyssel). (1380)Kanskje samme i DN XXI, nr. 188: 2 svorne lagrettemenn vitner at Lorens Helgesson på Rud i Degernes sokn fikk tilsagn av Torgrim Hallvardsson om rett til gjennomgang gjennom Stamsås- skogen. (1393)Jeg har i annen sammenheng vært inn på at denne torgrim i Veire kan være av 'Smør'-ætt og bygger dette på Veires nærhet til 'Smør'-godset på Lista, og da er det av interesse at Halvard-navnet dukker opp i tilknyttning til Strømme-Haanes i Tveit/Randesund i Vest-Agder hvor vi har Torgrim Salvesson Haanes (DN III, nr. 411: Sölve Sölvessön skjenker til Thorleif Olafssön Prest paa Thjödling 1/2 Öresbol i Gullerauden (nu Rolighed) i Heidareim paa Vestfold, som hans Sön Thorgrim havde givet for Herleik Bondes Sjæl paa Skardeberg.) (1377)Ut fra sammenhengen Skalleberg/Skardeberg hvor vi kommer inn i det øvre skikt av samfunnet er det ikke umulig at det finnes en sammenheng.Med tanke på Møll i Holum/Holme som gammelt Asdalgods hvor en Hendse Halvardsson n 1526 som sammen med Anund Torgeirsson kjøper en del av Taanevig i Søgne (AD 1636 s. 162)Hendse er muligens far til den Hilleborg Hensesdotter gift på Austad n 1574, men vel død da.Som man ser, det er nok av Halvorder å gripe fatt i.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Samtidig finnes ikke patronymet til Roar belagt, så han kan like gjerne være en sammødrene bror av Torbjørn Hallvordsson.Dermed er det ikke sikkert at Roar-greina av denne slekta skal føres tilbake til noen Hallvord i det hele tatt.Vennlig hilsen Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Ihme

Takk for alle gode svar og tips.Min bror Ole Guttorm Ihme melder seg på i søket etter Roar Halvorssons forfedre (Se avsluttning om det er forbindelse med Galle slekten ):Roar Halvorsson er kandidat til å være bror av Torbjørn Halvorsson som skal ha vært gift med Hustru Elin Eileifsdatter, eier av Asdal – Hiis godset ved Arendal. Den ”vesterlandske delen” av Asdal-Hiis godset lå rundt Mandalselvens utløp og bestod i alle fall av gårdene Halshaug, Møll, Håland, Haddeland, Berge ved Ime (?) jfr. DN III nr 141 (1325), Ime, jfr. DN XVIII nr 39 (13. mars 1400) og Jåbekk jfr DN 18 nr 36 (1413). Dette godset eide og de rike laksefiskeriene i elvemunningen.jfr flere DN om dette. Vi vet at ” Eileif Brynjulfssøn giver sin Datter Elin Eilifsdatter i medgift Gaardene Imen og Jabek i Mandal” og videre at ”Elin Eilifsdatters Mand, Thorbjørn Halvordssøn giver sin Broder Roar Gaardene Imen, Jabek (i Mandal)og Trommestad (i Øiestad).” JFR DN XVIII nr 107(c. 1450) Vi vet at Torbjørn Hallvorssons svigerfar var Eileif Brynjulfsen (Keik). Det fremgår av teksten i DN XXI nr 463 (1450). Torbjørn Hallvorsson er da i arvestrid med Gunnar Kjetilsson. Flere interessante slektsopplysninger fremkommer i dette DN, muligens også om Gallefolk. Det regnes med at Roar Hallvardson hadde sønnen Bjørn Roarsson, den Bjørn Roarsson som er nevnt i DN VI nr 631(ca 1500). Han bevitner en eiendomsoverdragelse gjort på Berge, nabogården til Ime. Og hans barn nevnes som arveberettigede etter Elins datter Sigrid sammen med Nils Bjørnson og Gaute Galle, jfr. DN XXI nr 800 (1534) Slektrekka etter Bjørn Roarson går så frem til Bjørn Imen (Høye), gift med Birgitte Torgrimsdatter Møll. Bjørn Ime eide i 1624 hele Ime, 8 huder. Spørsmålet er så hvem Torbjørn og Roars foreldre var. Det synes ikke å være andre spor for tiden enn Gråtopp sporet, selv om ”alle” er tvilende til det. Stian Henneseid skriver i boken Hallvard Gråtopp og bondeopprøret 1438, side 102: ” Det er rett nok at Elin Eilevsdatter andre gongen var gift med ein Torbjørn Halvorsson. Me veit også at denne Torbjørn hadde ein bror som heitte Roar”. Kildene for dette er ikke oppgitt, det kan til og med være de kildene som er oppgitt ovenfor.Striden om Asdal godset pågikk jo i 100 år inklusive ”trætten om Ime og Jåbekk”, og det er et stort materiale å gå gjennom. Svaret på hvem Torbjørn og Roars foreldre og slekt var ligger muligens skjult i dette materialet. Slekten Galle synes å ha en rolle her.Andre spor å gå etter kjenner vi ikke, derfor mottas flere hypoteser med takk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Jeg kopier og kommenterer stykkevis og deltRoar Halvorsson er kandidat til å være bror av Torbjørn Halvorsson som skal ha vært gift med Hustru Elin Eileifsdatter, eier av Asdal – Hiis godset ved Arendal.K: Torbjørn har en bror ved navn Roar, om han er hel eller halvbror vet man ikke med sikkerhet som Are påpeker.Den ”vesterlandske delen” av Asdal-Hiis godsetK: Den 'østerlandske' delen av His Asdalgodset lå i Grenlandsområdet. Den 'vesterlandske delen' var His/Asdal-godset i Øyestad. Ime og Jaabekk var ikke berørt i 1641/2-prosessen.lå rundt Mandalselvens utløp og bestod i alle fall av gårdene Halshaug, Møll, Håland, Haddeland, Berge ved Ime (?) jfr. DN III nr 141 (1325)K: Det er bra du setter spørsmålstegn ved Berge (Gnr 41) som er kjendt som Østre og Vestre Berg i motsetning til Ytre Berge gnr 21 på Skjernøy. Berge har aldri vært nevnt i forbindelse med Asdal-slekten som var omhandlet av prosessene., Ime, jfr. DN XVIII nr 39 (13. mars 1400) og Jåbekk jfr DN 18 nr 36 (1413). Dette godset eide og de rike laksefiskeriene i elvemunningen.jfr flere DN om dette. Vi vet at ” Eileif Brynjulfssøn giver sin Datter Elin Eilifsdatter i medgift Gaardene Imen og Jabek i Mandal” og videre at ”Elin Eilifsdatters Mand, Thorbjørn Halvordssøn giver sin Broder Roar Gaardene Imen, Jabek (i Mandal)og Trommestad (i Øiestad).” JFR DN XVIII nr 107(c. 1450) Vi vet at Torbjørn Hallvorssons svigerfar var Eileif Brynjulfsen (Keik). Det fremgår av teksten i DN XXI nr 463 (1450). Torbjørn Hallvorsson er da i arvestrid med Gunnar Kjetilsson. Flere interessante slektsopplysninger fremkommer i dette DN, muligens også om Gallefolk. Det regnes med at Roar Hallvardson hadde sønnen Bjørn Roarsson, den Bjørn Roarsson som er nevnt i DN VI nr 631(ca 1500). Han bevitner en eiendomsoverdragelse gjort på Berge, nabogården til Ime. Og hans barn nevnes som arveberettigede etter Elins datter Sigrid sammen med Nils Bjørnson og Gaute Galle, jfr. DN XXI nr 800 (1534)K: DN VI nr. 631 (c.1500) gjelder eiendomskjøp som Haddeland/Sodelandsfolket gjør. Selgerne antar jeg hører til sfæren rundt Møll. Dersom Asbjørg Sveinsdotter skulle være tante til Toresønnene har vi som deres far en mulig Tore Sveinsson, et navn vi finner på Møll i 1429 i forbindelse med at Hjortelandblir gitt i sjelefredsgave til Biskopå Audun i STavanger.Imidlertid har du gjennom en mulig gal kopling av Berge direkte til Asdal egentlig aktualisert tanken om Bjørn Roarsson på Berge ca. 1500 som identisk med Asdalfolkets Bjørn Roarsson. Det er rimelig at Roars sønn Bjørn bruker Ime og at han forsegler på nabogården Berge. Det underbygger i og for seg en tanke jeg arbeider med om en forbindelse mellom Rødberg og Torbjørn Halvorssons slekt.Slektrekka etter Bjørn Roarson går så frem til Bjørn Imen (Høye), gift med Birgitte Torgrimsdatter Møll. Bjørn Ime eide i 1624 hele Ime, 8 huder.K:Petrus Valand har i Årsskrift for Agder Historielag i 1968 (bl.a.) forsøkt å kople Arne Halvorsson med odel i Dal i Onsøy til Roar (Halvorssons?) slekt. Jeg har vært gjennom disse mulige forbindelsene og det stemmer hverken kronologisk eller navnemessig.Inntil du legger fram bevis for at det finnes en forbindelse anser jeg det ikke bevist at det finnes en direkte arvelinje fra Torbjørn Halvorssons far Halvor til Bjørn (Arnesson/Aadnesson) Ime-Høye, men at adgangen skjer etter at Bjørn er gift med Birgitter Torgrimsdoter Møll oh gjennom henne.Det underbygges også av at Arne Halvorsson eller hans forfedre dersom de var forfordelt i arven etter Roar, ev. hans far/mor i arv etter Torbjørn Halvorssons datter Sigrid, tydeligvis ikke har reagert.Det som skjer er at Bjørn Arnesson 'amager' odelen til Ime og Jabekk i rimelig tid før Bjørn Roarssons etterkommere erverver odel på eiendommen, noe som vil skje 60 år etter Sigrid Torbjørnsdotters død i 1534 (med diverse juridiske om og men). Se forøvrig mitt innlegg (4)Spørsmålet er så hvem Torbjørn og Roars foreldre var. Det synes ikke å være andre spor for tiden enn Gråtopp sporet, selv om ”alle” er tvilende til det. Stian Henneseid skriver i boken Hallvard Gråtopp og bondeopprøret 1438, side 102: ” Det er rett nok at Elin Eilevsdatter andre gongen var gift med ein Torbjørn Halvorsson. Me veit også at denne Torbjørn hadde ein bror som heitte Roar”. Kildene for dette er ikke oppgitt, det kan til og med være de kildene som er oppgitt ovenfor.K: Halvard Gråtopp forbrøt vel sitt gods i 1438 og hadde vel ikke ei kone som hadde gods i størrelsesorden det 'østerlandske gods'.Imidlertid tyder godset på at Torbjørn Halvorsson og broren Roar eller rettere sagt, deres foreldre, hadde sterk tilknyttning til Grenlandsområdet.Det er riktig som du sier at det er et stort materiale, og for å få full oversikt kreves en gjennomgang av de diplomer som finnes i DN samt en rekke upubliserte diplomer i form av avskrifter på Riksarkivet og Statsarkivet i Kristiansand.Det finnes også diplomer i forbindelse med Dal/Halvardsrød som muligens ikke finnes i avskrift (jeg har søkt etter dem på RA-Kildeskrift) angående Arne Halvardsson og Berg H.Etter å ha arbeidet med en systematisk registrering av DN-diplomer noen år har det utkrystalisert seg en del sammenhenger:Slekten på Rødberg-Møll-Haddeland-Sodeland-Asdal-Bringsvær-Stokke-Haanes-Strømme-Jusnes(vik) etc etc.Fellesnevnerne er eiendomsinteresser i naturressurser som f.eks. fiske og beitemark/skog,senere skipsfart og at de har hatt så mangeslungne interesser at de har sett seg nødt til å utferdige dokumenter. De det finnes flest av i Vest-Agder er vel slektene på Syrdal og Foss/Skofteland i Audnedalen og Haddeland i Mandalen (Stig Bagge holdes i denne sammenheng utenfor).For de eldste dokumentene som eksplisitt gjelder Vest-Agder finner jeg en indre sammenheng som viser at disse slektene har gamle sammenhenger, noe som i og for seg lar seg forklare demografisk med folketallet etter svartedauen og at giftemål skjedde innen de samme sosiale klasser.Sett på den bakgrunn må Imefolkets adgang til Inme mellom 1608 og 1624 sees i en mer utvidet sammenheng enn en mulig forbindelse til den yngre Asdalslekten eller Roar (Haklvorsson)s ætt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Siden Gråtopp-sporet ser ut til å få status som 'beste tilgjengelige spor', vil jeg minne om essensen i mitt innlegg 12: Man trenger ikke nødvendigvis lete etter den historiske lederen for Gråtopp-oppløpet. Det holder å finne en person som 130 år senere kunne få etiketten 'Gråtopp' hektet på seg uten at løgnen ville bli for åpenbar.Før jeg la problemstillingen til side for egen del, kom jeg så langt som til å opprette en hva-sa-jeg-konvolutt. Men jeg tror gåten er uløselig i bevisbar form før en av bransjens 'arkeologer' graver frem nye kilder. I mellomtiden følger jeg med i spenning fra tribunen.Mvh Per

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Jeg bruker vel i og for seg samme argument som Krag bruker: Vrålstad var i bondeeie og ville blitt beslaglagt av Kongen; mens jeg trekker fram at det østlandske godset sansynligvis stammer fra Torbjørn Halvardssons foreldre, inkludert det han får i makeskifte for Ime-Jaabekk og Trommestad.Dersom det østlandske godset opprinnelig var Eilifs gods kan vel vanskelig giftemålet med Torbjørn være godt nok.Så slik sett er jeg en med Per.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.