[#50419] Slekter på Nordmøre 1500-1600 tallet

[Gjest Torkild Knudsen]

Hvilke slekter finner en på 1500-1600 tallets Nordmøre blant bondestanden, som en kan si stikker seg ut ifra den jevne bondestanden på en eller annen måte. Jeg vet jo selvsagt om Aspa slekta, slekta på Røv, Årnes, Hoås, Gjengset. De fleste lensmannslektene kan en vel regne med og slekter med odelsgods. Det er sikkert mange andre også. Er det noen som har forslag til andre? Kanskje ett rart tema, men jeg prøver allikevel.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Kanskje Lars Steinar Hansens oversikt kunne være ett sted å begynne?http://home.online.no/~larssh/Jordegods.htmlRiktignok har Erik Audensen på Kvalvåg fått navnet Qualvig. Men oversikten viser ellers hvem som brukte gardene og noen av brukerne var tydeligvis også også eiere.Hilsen Torgeir

[Gjest Torkild Knudsen]

Ja, dette var ett bra sted å begynne. Fine oversikter. Takk for linken.mvh Torkild

[Gjest Lars Steinar Hansen]

Hyggelig om ting jeg har puslet med en gang i tida kan komme til nytte. Men, Torgeir, hva mener du egentlig med at at Erik Audensen har fått navnet Qualvig?

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Beklager, det skulle være Qualuig:-)http://home.online.no/~larssh/Gagnat_1647.htmlIhvertfall er det det som står hver gang jeg leser oversikten.Men dette er jo blåbær i forhold til nytten vi ellers har av denne hjemmesiden din. Og for oss som 'vet', er det helt uvesentlig.Så først og fremst takk, Lars Steinar!Hilsen Torgeir

[Gjest Lars Steinar Hansen]

Velbekomme!Trodde et øyeblikk det var jeg som hadde gjort en bommert, men det står altså Erich Odensen Qualuig i den trykte skattematrikkelen for 1647. I stedsnavnregisteret står så følgende: 'Qualuig' - se Kvalvåg, Tingvoll. Så dette er vel opprinnelig en feilskrift i originalen.For øvrig ønsker jeg temaet velkommen. Tiendepengeskatten av 1520 kan også være en interessant kilde. Ut fra skattleggingen skal det vel være mulig å finne ut noe. Skal se om jeg får tid til å se nærmere på den en av dagene. Den foreligger jo i bokform.

[Gjest Lars Steinar Hansen]

Her er de største skattyterne på Nordmøre etter tiendepengeskatten i 1520:Avset, Kvernes: Oluff pa Albetsetter 14 lodd sølv, jordegods 20 lodd sølv, jordegods 6 mark penger, værmor 9 lodd sølv, 1 våg råskjær.Grip: Gunder Ffreriksen, 10 lodd sølv, jordegods 5 lodd sølv, barnepenger 1,5 lodd sølv, hustru og barn 3 lodd sølv.Erik Olsen, 12 lodd sølv, 3 mark penger, jordegods og barnepenger 8 mark penger, 3,5 våger råskjær.Siord Persen, 11 lodd sølv, jordegods 1,5 lodd sølv, 3 våger råskjær.Germen Persen, 12 lodd sølv, jordegods 2 lodd sølv, jordegods 1 kvintin sølv, jordegods 1,5 mark penger, jordegods 4 skilling, 2,4 våger råskjær.Karina Alsdatter, 14 lodd sølv, 2 mark penger, 4 våger råskjær (skattet sammen med barn).Botolff Siordsen, 11,5 lodd sølv, jordegods 1,5 lodd sølv, 3,5 våger råskjær.Fosna, Bremsnes: Guren i Fozen, 11 lodd sølv, jordegods 21 lodd sølv.Bremsnes, Bremsnes: Tord pa Bremsness, 16 lodd sølv, jordegods 2,5 lodd sølv, jordegods 1,5 mark penger, barnepenger 6 lodd sølv, barnepenger 1 mark penger, 3 våger råskjær.Vevang, Kornstad: Jwer pa Veffangher, 20 lodd sølv, 6 mark penger, jordegods 18 lodd sølv,barnepenger 2 mark penger, 3,5 våger råskjær.Gaustad, Kornstad: Osthen pa Godestad, 11 lodd sølv, jordegods 2 lodd sølv.Stokke, Gjemnes: Jwer pa Stoke, 10 lodd sølv, 17 mark penger, jordegods 35 lodd sølv, barnepenger 28 lodd sølv, barnepenger 1 mark penger, 6 våger råskjær.Myklebostad, Øre: Hafftord pa Møglebostad, 4 lodd sølv, jordegods 11,5 lodd sølv, jordegods 3,5 mark penger, barnepenger 4 lodd sølv, 1 pund råskjær.Eikrem, Straumsnes: Halsten pa Egrym, 10,5 lodd sølv, jordegods 16,5 lodd sølv, jordegods 5 mark penger, barnepenger 3 lodd sølv.Skjøllend, Sunndal: Symon pa Skiolde, 12 lodd sølv, jordegods 13 lodd sølv, 0,5 lodd sølv, 1 kvintin sølv, 3 skilling penger.Bøvra, Surnadal: Morthen pa Bewren, jordegods 10,5 lodd sølv, løse penger 1,5 lodd sølv, barnepenger 12 lodd sølv.Dromnes, Aure: Hoghen pa Dromness, 11 lodd sølv, 1,5 mark penger.Veiholmen, Edøy: Torsten Eriksen, 35 mark penger, jordegods 19 lodd sølv, jekt 6 lodd sølv, jekt 1,5 mark penger, 10 våger råskjær.Hostrv Ingeborgh, 10,5 lodd sølv, 1 kvintin sølv, 4 skilling penger, jordegods 16 lodd sølv, 2 våger råskjær.Jon Iwersen, 35 lodd sølv, jordegods 34,5 lodd sølv, jordegods 2,5 mark penger, 16 våger råskjær.

[Gjest Torkild Knudsen]

Dette var bra. Enda en god oversikt. Jeg kjenner til denne kilde fra før, men har aldri tenkt på å sette det opp slik. Det er forbausende mange store skatteytere.Det er noen navn som fanger oppmerksomheten min. Det første er Haftor på Myklebostad. Dette fordi jeg har spesiell interesse av slekta på Gjengset i Strømsnesset. Der fikk en av sønnene nettopp navnet Haftor (Hagtor Isaksen f.ca.1643 gm Alhed Audensdatter Trygge på Aspa).Samtidig blir det opplyst i tema 40610 innlegg 21, at Haftor Toresen Vulvik (også i Strømsnesset) var en av de absolutt største jordeierne i odelsmantallet 1624 for Nordmøre.Navnet Hagtor, er såvidt jeg har kunnet forstå, svært sjeldent på Nordmøre tidlig på 1600 tallet. Jeg regner med at de fleste på denne tiden, som bærer dette navnet på Nordmøre, er enten beslektet eller på annen måte har kontakt, som gir grunn til oppkalling.Slekta på Gjengset er etter min mening helt klart en del av 'bondearistokratiet' på denne tiden. Det ser en på at brukeren der var lensmann, gården var ett av de få brukene på Nordmøre på 2spd, barna giftet seg godt, sannsynlighvis var denne slekta også beslektet med brukerne på nabobruket Ulset, som også var del av ett lensmannsdynasti. Ellers er da også navnene Augustinus, Hagtor og Isak også ledetråder mot andre kjente slekter på Nordmøre. En ting til er at slekta ser ut til å spre seg utover flere bygder enn hjembygda. Jeg vil anta at dette var mest vanlig skjedde, blant de mest velstående bondeslekter, selv om det selvfølgelig også skjedde med den gjennomsnitlige bondefamilien også.Det jeg vil frem til er da at det er god mulighet for at Haftor Myklebostad er en av forfedrene til Hagtor Vulvik og Hagtor Gjengset. Selvsagt er dette bare tanker jeg har gjort meg og som godt kan vise seg å ikke stemme.Det andre navnet jeg merket meg var Simon Skjøllend, som muligens kan ha noe å gjøre med slekta på Hoås i Sunndalen der Simon navnet eksisterer rundt disse tider.Ellers skulle jeg gjerne fått forklart forskjellen mellom verdien av lodd sølv og pengeverdien mark. At begge brukes forvirrer meg. Noen ganger blir jo faktisk begge brukt til å oppgi verdien på en og samme skatteyters jordegods. Det blir derfor vanskelig å forstå den totale verdien skatteyteren virkelig skatter for.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Den før omtalte Erike Audensen på Kvalvåg er ikke med i oversikten i (7). Det skyldes formodentlig at han var fritatt for skatt?Er det flere jordeiere som mangler av tilsvarende eller andre årsak?Men slektningene på Veiholmen er jo med.Vulvika trodde jeg lå i Tingvoll? Ihvertfall er garden omtalt i bd. 2 av Hyldbakks Tingvoll-bøker.Hilsen Torgeir

[Gjest Finn Oldervik]

Erik var nok ikkje påtenkt eingong enda i 1520 Torgeir.Mvh Finn

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Det tror jeg jammen du har rett i, Finn:-D Spranget fra 1647 til 1520 ble for mye, tydeligvis. Men navnene på folk på Veiholmen burde nok ha utløst en aldri så liten varselklokke...Vi befinner oss altså før reformasjonen mens kirka tross alt fortsatt var den store landeieren.Eller?Hilsen Torgeir

[Gjest Finn Oldervik]

Her er dei 30 største jordeigarane i 1626 etter odelsskattemanntalet for Nordmøre. Skrivemåten på person og stadnamn er noko normalisert.Største jordeigarane på Nordmøre i 1626 var Rantzowerane, dvs Kanestrømgodset. Dei åtte 55 sp. 1 øre 10 marklag. Dette kan omgjerast til m.l. og vert då 3994 m.l.2. Erik Kvalvåg med søskena sine: 2850 m.l.3. Erik Kvalvåg på sine eigne vegne: 369 m.l.4. Nils Nilsseon Sundfjord : 360 m.l.5. Haftor Vulvik : 264 m.l.6. Oluf Lyngstad : 252 m.l.7. Oluf Krekvik : 252 m.l.8. Tørris Strand : 216 m.l.9. Oluf Garmo Flemmen, på sine stebarns vegne: 212 m.l.10. Oden Boksaspen : 210 m.l.11. Anders Heggem : 204 m.l.12. Hoflik Hovde : 198 m.l.13. Synnøve Lyngvær : 192 m.l.14. Lars Hoås : 189 m.l.15 Simen Bogge Romsdaling med sine consor. : 180 m.l.16. Jon Holmeide : 176 m.l.17. Oluf Helde : 168 m.l.18. Morten Bævre : 168 m.l.19. Peder Jørgenvåg : 156 m.l.20. Enken Sesbø : 156 m.l.21. Ingolf Vågland : 144 m.l.22. Iver Kulø : 144 m.l.23. Arne Skei : 144 m.l.24. Oluf Fladset : 144 m.l.25. Fredrik, Erik og Tore Avset : 144 m.l.26. Adelus Blakstad : 128 m.l.27. Marit Skjevling : 120 m.l.28. Knut Møkkelbostad : 119 m.l.29. Sivert Rigstad i Meldalen : 116 m.l.30. Peder Sletnes : 116 m.l.

[Gjest Lars Steinar Hansen]

Det var en Erik på Kvalvåg i 1520 også: Erik j Qwelwogh skattet 2,5 lodd sølv.Gjengset finner jeg for øvrig ikke nevnt (jf. 8). Heller ikke Vulvik eller Ulset. Men sistnevnte er kanskje identisk med Aulset i Straumsneset? Der skattet Asgud i Alffesetter 3 lodd sølv, mens Haldor i Alffesetter skattet 2,5 lodd sølv, 1 kvintin sølv, 5 lodd sølv for jordegods og 4 lodd sølv i barnepenger.Jeg er heller ikke helt innforstått med de ulike verdiene som oppgis, men jeg er i ferd med å lese meg opp...Når det gjelder de gårdene som Torkild omtalte innledningsvis, kan jeg gjengi følgende:Aspa (Frei):Bordor pa Aspe, 1,5 lodd sølv, jordegods 0,5 lodd sølv, 0,5 pund råskjær.Oluff i Aspe, 2,5 lodd sølv, jordegods 0,5 mark penger.Cristina i Aspe 2,5 lodd sølv, 1 kvintin sølv, jordegods 0,5 mark penger, 0,5 pund råskjær.Røv (Surnadal): Ikke nevnt. Skattefritak?Årnes (Stangvik): Ødhen pa Arness, 2 lodd sølv, jordegods 3 lodd sølv, huskone 0,5 lodd sølv. Dette er samme mann som Hans Hyldbakk omtaler i Stangvikboka som sønn av en Ring på Årnes, noe som skal framgå av et 'kjerkegardsprov' som ble tatt opp på kirkebakken i Stangvik 9. mai 1585.Hoås (Sunndal:Halord pa Haas, 6,5 lodd sølv, jordegods 1,5 lodd sølv.Haldan pa Haass, 1 mark penger.

[Gjest Lars Steinar Hansen]

Audun Dybdahl, som har utgitt 'Tiendepengeskatten som kilde til folk og samfunn ca. 1520' (Tapir akademisk forlag 2005) har en oversikt over skatteytere som betalte minst 40 mark (verdier omregnet i mark penger). For Nordmøre gjelder dette følgende personer:Anders (Amundsen) på Lauvøya, 49,12 mark (han var setesvein i 1533). Torstein Endresen i Sula, 41 mark. Iver på Vevang, 51,25 mark. Olav på Avset, 51 mark. Jon Iversen på Veiholmen, 96 mark. Torstein Eriksen på Veiholmen, 76,50 mark. Iver på Stokke, 100 mark (spekk/fisk fra restanselister ikke medregnet).Til sammenligning betalte den største skatteyteren, Tord Oddsen på Andenes, over 230 mark (det opplyses for ham at kildematerialet er problematisk). Den nest største var Anders Anundsen på Dønnes, som betalte 165,72 mark.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Lars Steinar (13): Ulset og Aulset ble brukt om hverandre på mine hjemtrakter for noen år siden:-} De eldste benyttet som regel Aulset. Hva folk sier i dag, vet jeg ikke. Men jeg er ganske sikker på at det var samme garden. Hilsen Torgeir