Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Thor Karlsen

[#50444] Hvor stor er en gård på 1 våg 1 pd?.

Recommended Posts

Gjest Thor Karlsen

Utsnitt fra bygdeboken: 'Han bygslet hele gården på 1 våg 1 pd'.I leksikon er følgende opplysning om våg: liten bukt, løftestang, gml norsk masseenhet 20 kg. Jeg er sikker på at noen av leserne kan gi en forklaring på 1 våg 1 pd. Er det størrelsen på den dyrkbare jord, eventuelt også bygninger og utmark?.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddvar Søreide

Kort fortalt så er nok dette berekning av landskyld, som igjen trulig var fastsett etter bruksverdien på eiendomen og ikkje den arealmessige størrelse. Landskylda vart brukt som takst ved kjøp, salg, arveskifte og tildels beskatning. Det står mykje om dette i Historisk Leksikon. Søk våg nede på ordliste så finner du litt om denne størrelse

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Jeg kan iallefall umiddelbart si at 1 våg tilsvarer ca 18,52 kg. Det skulle betales i skatt i form av f.eks. fisk, smør. e.l.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Thor; hvilken gård er det snakk kom?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thor Karlsen

Det gjelder en gård på 1800-tallet i Valberg kommune, Nordland.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Gården var altså vurdert til ei landskyld på 1 våg fisk og 1 (bismer)pund smør. Man regner at landskylda var omtrent 1/6 av hva gården kunne produsere i løpet av et år.En rask kikk på gårdene i Borge fjerding i Lofoten fogderi i den trykte Skattematrikkelen 1647 tilsier at den aktuelle gården var av gjennomsnittlig landskyld.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Korleis kjem smør inn i bildet her? Det skal sjøvsagt vere 1 våg 1 pund fisk (18 kg + 6 kg).Landskylda tilseier at denne garden hadde ein buskap på 18-20 kyrlag, av dette 9-10 kyr.Læra om at landskylda utgjorde 1/6 av gardsproduksjonen er vel den største blemma som er komme opp dei siste åra. Opphavsmannen er Kåre Lunden. Skulle dette vere rett ville bønder ikkje ha kunna leve i Norge.Eit døme: Eit bruk med landskyld på 4 månadsmatar før Manndauden skulle altså betale 4 månadsmatar i landskyld (t.d 4 laupar smør). Produksjonen skulle då vere 24 månadsmatar om året. Dette var mat til to mann i eitt år. Kva skulle dei seks andre i huslyden leve av?Eit bruk på 4 månadsmatar kunne livberge åtte menneske, matbehovet i ein slik huslyd ville vere 72 månadsmatar om året (gjennomsnittlig 9 månadsmatar per menneske).At Lunden sin fullstendig urimelige tese blir akseptert utan vidare av andre norske landbrukshistorikarar (jf Ingvild Øye) er oppsiktsvekkande.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Smøret må jeg helt og holdent ta på mi kappe, østlending og ukjent med landskyldregning i fisk som jeg er.At 1/6-læra er feil, var jeg ukjent med, men det er nå en gang det jeg har fått høre/blitt lært. Jeg har aldri regnet på det, men jeg ser av eksempelet ditt, Bjørn, at det blir riv ruskende galt.Oppsummert har jeg lært (minst) to ting i denne debatten. Takk for det!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan I. Borgos

Jeg tror vi skal være forsiktig også med kyrne her. Gårder i Lofoten og Vesterålen hadde ofte ekstra høg landskyld dersom de lå laglig til for fiske. Ta for eks. Skjeringstad på Gaukværøya i Bø, som hadde ei landskyld på ei våg og to pund, men omtrent ingen gårdsdrift. Det finnes mange slike eksempler. Påslaget pga av fisket forsvant ikke før utpå 1800-tallet, da var fiskevåga allerede borte som verdimål for gårder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Eg får presisere: Ein gard med ei landskyld på 1 våg 1 pund på Vestlandet ville ha eit kyrlagstall som eg skreiv.På Vestlandet, og i vissa på Sunnmøre, var det ålmenne landskyldtapet i seinmellomalderen på 75 %. Ein gard med landskyld 1 våg 1 pund på 1700-tallet ville derfor til vanlig ha hatt ei landskyld på 5 våger 1 pund før Manndauden, eller 5,33 månadsmatar.Skjeringstad treng ikkje å ha hatt eit like stort landskyldtap. (Kan du, Johan, definere kva som er 'omtrent ingen gårdsdrift?)Ellers har eg lite tru på at landskylda opphavlig blei sett i høve til anna enn garden si produksjonsevne som landbrukseining. Torsken kunne jo halde seg vekke i mannsaldrar om gangen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan I. Borgos

1. Landskyldtapet i Nord-Norge etter Svartedauen var nokså likt det du oppgir for Vestlandet.2. Skjeringstad: Den største buskapen jeg har registrert der, er i 1865. Da hadde gården fem kyr og tjue sauer, og bosetninga var fem hushold (alle sjøleiere/bygselfolk) med tilsammen 35 personer.3. Torsken holdt seg ikke borte i mannsaldrer i Lofoten og Vesterålen. Her var det mer snakk om godt eller dårlig fiske. Skjeringstad lå ofte øde ved dårlig fiske eller innsig andre steder, men i 1865 opplevde fiskeværet svært godt fiske.4. Et eksempel til: Om det forlengst fraflytta fiskeværet Sørsand på yttersida av Skogsøya i Øksnes sier landkommisjonen fra 1660-tallet (da var fisket dårlig!): 'Har hatt denne Landskyld formedelst Fiskeri i gamle Dager og nu intet, behøver 1 våg fisk avfall etter Hans Maj.s Vilje.' Avslaget blei ikke gjennomført, og Sørsand hadde heilt til 1800-tallet ei landskyld på 3 våg 2 pund.5. Eksemplene er flere, men det får holde her. Generelt meiner jeg at landskyldsettinga nordpå ikke alltid kan tolkes ut fra det man kjenner fra landsdeler med andre rammevilkår.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.