[#50600] FT 1865 for Sandefjord, når i året er den foretatt?

[Gjest Sissel Johnsen]

Er det noen som vet noe om når i året man har foretatt folketelling i Sandefjord, 1865? Jeg funderer litt på en Johan Christian Christiansen som er registrert i FT (nr 1508)[url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=f60706&gardpostnr=237&personpostnr=1508&merk=1508#ovre>LenkeJeg har ikke funnet ham døpt i noen kirkebok hverken i Kragerø eller Sandar. Men jeg har funnet en som døde i mars 1865 som kunne være samme gutten. Kan folketellingen ha vært foretatt før mars?LenkeFor ordens skyld, jeg vet at P.A. Christiansen står for Peter Anton Christiansen.Det døpes en gutt 21.10.1866 i Sandar som heter Johan Christian og som også er barn av de samme foreldre. Ved den dåpen står det at familien er innflyttet fra Xnia

[Gjest Jon Erik Berg-Hansen]

Det er vel ikke grunn til å tro at det var store avvik fra denne innstruksen.Folketeljinga frå 1865Kgl. res. 11. oktober 1865 bestemte at det natta mellom 31. desember 1865 og 1. januar 1866 skulle haldast 'almindelig Folketælling' i Norge. Alle som på tidspunktet for teljinga var mellombels fråverende (på reise, til sjøs osv.), skulle teljast på heimstaden. Personer som ved teljinga var midlertidig til stades (på besøk), skulle utelatast. Innsamlinga av teljingsdataa vart gjennomført fra 8. januar 1866.

[Gjest Carsten Schanche]

Finner Johan Kristian døpt 8-5-1864 i Trefoldighet i KristianiaLenke

[Gjest Sissel Johnsen]

Utrolig hvor hjelpsomme folk er. Nå tror jeg jeg ser en liten oversikt her: Den første Johan Christian blir født i Christiania i 1863 og dør i Sandefjord i 1865. Den Johan Christian som står oppført i FT er han som er født 11.01.1866 og som er skrevet inn av den som har hatt ansvar for tellinga etter 8.januar 1866. Den stjerna ved etternavnet betyr : (Sitat fra spesielteikn i tellinga) * etter en opplysning, f eks et etternavn, markerer at opplysningen ikke er oppgitt i kilden for denne personen (f eks et barn), men er påført av registratoren på grunnlag av kildens opplysninger om personene omkring (f eks foreldre eller søsken). (Sitat slutt)Kragerø er da et villspor når det gjelder Johan Christians fødested, fordi det er antagelser utfra hvor de eldre barna er født.Kan dette være et riktig resonnement?Sissel

[Gjest May Karin Henriksen]

Dette var nytt for meg. P. A. Christiansen var en tid Seilmakermester i Christiania, fra 1862 - 1875 da han etablerte seg med verksted i Larvik i daverende Kirkegaden, nå Colin Archersgt.,8. straks før eldste sønnen Albert giftet seg med Lovise Thomine. Peder Anton døde i 1881 og Albert overtok firmaet.De bodde jo i Sandefjord fra ca. 1866 til ca 1872 da de flytte til Larvik. Takk for oppklaring. Mvh. May Karin.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Stjerna (*) betyr at den som har _dataregistrert_ tellinga (i vår tid) har føyd til opplysningen. Det er da navnet Christiansen som er føyd til.Men hvis tellinga i praksis har vært gjennomført fra 8. januar 1866 og utover, er det sikkert ikke umulig at barn født omkring 10. januar ble tatt med - men da i strid med instruksen. Og når alle de andre barna var født i Kragerø, var det nok fort gjort å skrive det samme på det siste barnet.

[Gjest May karin henriksen]

Jeg legger ut et tilleggsspørsmål. Er det noen av de gode hjelperne som kan tyde/vet adressen til familien i Christiania,den står på nevnte side i kirkeboken med Johan Christians dåp i Trefoldighetskirken, lenke ligger under innlegg nr. 3. Mvh.M-K.

[Gjest Kristian Hunskaar]

'Strandg. 12' - men det står et ord foran ('Spog'?) som jeg ikke begriper.

[Gjest Hans Mathisen]

Det står Spvg. tror jeg. Kan det bety 'Sporvogn' eller noe lignende? Fantes det kanskje flere Strangater, eventuelt var Sgtrangaten delt i flere partier, og en/et av dem kaltes Sporvogn-Strandgaten? (Altså den Strandgaten der det gikk sporvogn/trikk?). Kanskje litt vel fantasifullt, men det falt meg likevel inn - -.

[Gjest Hans Mathisen]

Beklager flere trykkfeil i Strandgaten i mitt forrige innlegg. Der går litt for fort av og til.

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Jeg er rimelig sikker på at det står Ppvg Strandgaden, altså Strandgaten i Peppervigen, som tilhørte Trefoldighet menighet.

[Gjest Anniken Lindaas Kolstad]

Enig i antagelsen i innlegg 11 : Ppvg for Pebervigen Det lå en Strandgade omtrent der Rådhuset ligger nå og kaia heter fremdeles Piperviken.Til innlegg 9: Jeg har ikke funnet noen Sporvognsgade v kartsøk på Kristiania på denne tiden, men det finnes en St.(Store?) og en L.(Lille?) Strandgade. De går parrallelt (nedenfor Skippergaden) og ender på Jernbanetorget (v/Østbanen/Oslo S.)Dette kan vel være grunnen til markeringen (Ppvg) av hvilken Strandgadene det henvises til.

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Det er riktig som Anniken sier (12), at det finnes en Store og Lille Strandgate. Området nedenfor Pipervigen ble kalt Pebervigstranden, og området (som ble revet bl.a. for å få plass til det nye Rådhuset) er beskrevet av Norges første sosiolog Eilert Sundt, i 'Piperviken og Rusløkkbakken' (Pax). Ordet Piper kommer visstnok fra fløytespiller.

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Bygging av Rådhuset i 1935 med Pipervikbebyggelsen mot sjøkanten og mot vest.

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Riving av restene av Pipervikbebyggelsen i 1938. Begge bildene er tatt fra Oslo Byarkivs samlinger (Oslo Kommune) som delvis ligger ute på nettet ( http://www.byarkivet.oslo.kommune.no )

[Gjest May Karin Henriksen]

Takk til dere alle og til Sissel Johnsen som la ut tråden.Nå har jeg fått bra orden på Peder Anton og familiens liv. Etter å ha hatt borgerskap som Seilmakermester i Laurvig fra juli 1850, fikk han borgeskap i Kragerø i 1851, deretter i Christiania fra 1862-75.Da ser det ut til at 'Larviks historie'har en feil, der står det at han etablerte seg i Larvik etter sin far, Abrahams død,(ca. 1857, jeg har ikke datoen,) hvor han utøvet sitt yrke til han døde i 1881. Mvh.K-K.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Dette har ingenting med Sissel og May Karins innlegg å gjøre, men jeg blir like trist hver gang jeg ser resultatet av rivingen som Per Håkons fotografier viser, byens Rådhus. Sukk. Tenk hvor fint det KUNNE ha vært der.