[#50755] Hvem var Knut Halvorsen Rustad på Hadeland - 1712 - ?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Tingbok 30/11 1712, Gunnstad i Jevnaker: Tinglyst Knut Halvorsen Rustads utgivne kvittering og avkall til sin stefar Peder Eriksen Østre Skøyen på hvis arvemiddel han hos ham hadde innestående, dat. 12/11 1712.Peder Eriksen Østre Skøyen (ca. 1655-1721) var gift med Gjertrud Ingebretsdtr. (ca. 1666-1748), som jeg ikke kjenner opphavet til. Hun og Peder hadde bare én datter etter seg, Anne f. ca. 1695.Så er spørsmålet: Var Peder Knut Halvorsens stefar fordi Gjertrud hadde vært gift en gang tidligere, eller var Peder gift med en enke før Gjertrud? Er det noen som vet noe mer om denne Knut Halvorsen Rustad?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg løfter denne igjen, for evt. nye lesere.

[Gjest Berit Knudsen]

Jeg tror du vil få svar på dette ved å kontakte museet på Hadeland, eller reise opp dit. Det ligger like ved siden av Tingelstad kirke.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Takk. Jeg har vært der tidligere, og funnet mye, men erfaringsmessig er det en del fra 1600-tallet som er dårlig dekket eller feilaktig.Det er en Rustad-gård i Jevnaker, men navnet finnes også mange andre steder, så det er jo heller ikke helt sikkert at han bodde på Hadeland. Overskriften min er vel derfor litt misvisende.

[Gjest Per Jacob Desserud]

Hei - burde ha respondert tidligere. Dette er det jeg har om Rustad i Nordre Jevnaker fra 1600-tallet EIERE:Trolig lå Rustad under Vestre Velo i seinmiddelalderen, føres i Røde Bok 'under Velo.'Ingen bruker/eier er ført i matrikkelen 1647. Eier 1661 og 1667: Canoni gods, Fredrik Bremer har bygsel landskyld av 1 fjerding byggmel. Roen og Vestre Velo hørte også til samme Canoni Gods.Lagmann Jørgen Philipsen er eier i 1669 - har kjøpt godset, eller fått godset som vederlag for lån til kongen. Han døde 1696. Hans arvinger står som eier 1698.Capt. Bastian Helm kjøpte Rustad. Han solgte for 170 rdl. til brukeren Knut Halvorsen. Det kan ha vært rundt 1714, for Knut tar opp et pantelån hos sognepresten det året. Presten Peder Madsen Lyche drev en nokså utstrakt pengeutlånsvirksomhet. BRUKERE:Assle/Asle Gundersen? Rudstaden [?gm Sigri/Siri]Asle betaler landskatt 1656,57,58, og andre skatter; også i 1661. Men ved skattematrikkelen i 1661 føres 'Rustad som Sigri paaboer', og Sigri nevnes også i skattelister 1667 og 68/69. Hun kan kanskje være enken etter Asle. I en rettssak i 1657 kalles Asle i avskriften Axel Gundersen. Han tiltalte da Helge og Gisle Velo fordi de hadde tatt fra ham tømmer som han hadde hugget, og det var uenighet om grensene. Det ble åstedsbefaring og forlik.Det er Asle-navn på Håvelsrud i Lunner - Asle Paulsen fc 1618; 3-4 yngre gutter, hvorav noen er tjenere i manntallet 1664, kan vært barn til denne Asle. Navnet Asle er ellers lite brukt på Hadeland.Trolig sønn: Haldour Asslesen/Halvor Aslesen f ca 1626; er bruker i 1664, 38 år. Skrives også Halluor, Halffour. Det kan være han som er død ca 1692, og far til neste bruker, men sikkert er det jo ikke.Halluor Ruudstad stevnes i 1664 fordi han ikke ville skysse Hr Statholder Iffr Krabbe. Halvor møtte ikke på tinget, må bøte for dette. En quern til egit behoff er nevnt i 1678. Halfuor Rustad stevnes 1690, for ulovlig hugst.Lauridtz Jonsen er husmann i 1664mulig sønn: Knut Halvorsen Rustad f ca 1660, b september 1718, 58 år gift med Eli Jonsdtr f ca 1673, ?b Rustadstue 2.7 1743, 70 år, som 'Elli'. Eli Rustad er forlover 1718 Knut Halvorsen lot 14.8 1693 publisere en bygselseddel som er gitt ham av assist.raad Jørgen Philipsen, på Rustad av skyld aarlig 1 fj tunge. Hans far er død. Bygselseddel dat. 11.7 1692.Pantebok HLV nr 5 fol 143a 5.2 1720, avståelse og forening: fra Elli Jonsd, før boende paa Rudstad, til Stephen Gulbransen, paa 1 fj tunge i Rudstad for saa mange penger som det er pantsatt? for med sin paaløpende rente. Dette hadde hennes mand Knud Halvorsen Rudstad den 1.aug 1714 pantsat til Peder Madsen Lyche, og han hadde kjøpt det av Capt Bastian Helm, og det for 170 rdl. Steffen har lovet henne et husvære under Rustad, 'vesle Rudstad kaldet' så lenge hun lever.Det må altså ha vært en husmannsplass før 1720. Vi finner en Lars der rundt 1718-1719, som kalles både Lille Rustad og Rustadstuen, som vel må vike da Eli skal på livøret.Kanskje var Knut gift før, (evt med ei Kirsti), slik at Eli var hans 2. kone. Det er litt påfallende at Eli ikke kalles opp av barna. Derimot kaller flere av barna sine døtre Kirsti. Videre kan datteren Kirsti Knutsd fc 1709 evt være fra 2. ekteskap, kalt opp etter første kona som skikken var, eller kalt opp etter mora dersom mora døde i barsel.Det er nokså mange Knutsbarn i Nordre Jevnaker på denne tida. Noen er sikre barn til Knut Halvorsen, evt i to ekteskap, men andre er usikre synes jeg - og kan høre til et annet Knut-barnekull. Rustad tatt over av dattera Kari Knutsdtr fc 1696 d 1751 gift før 1718 med Steffen Gudbrandsen fra Hensrud. Jeg kvier meg for å legge ut ei liste over usikre mulige barn til Knut, men kan sende den til Bjørndal - send e-post adresse til meg: rofest@adsl.no - Jeg kan ikke forklare hvorfor Knut Halvorsen kaller Peder Eriksen Skøyen sin stefar i 1712. Knut var en eldre mann da, og det er påfallende at han ikke har tatt ut arvemidlene tidligere. Peder og Knut er relativt jevngamle. Skal teksten tolkes rett, er det to løsninger. Enten at Peder Eriksen har giftet seg med enka etter Halvor [Aslesen?] etter han døde ca 1692-93. Peder må ha giftet seg igjen etter få år hvis dattera Anne Pedersd fc 1695 er fra ekteskapet med Gjertrud.Eller at Halvor [Aslesen?] har vært oppattgift med ei mye yngre Gjertrud, og at hun så ble gift med Peder Eriksen da Halvor døde. Det er ingen faddere fra Rustad til Annes mange barn.Hilsen Per Jacob Desserud

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Takk for fyldig informasjon. Ja, det er fortsatt ganske mystisk, dette her. Jeg vet ikke hvor Peder Eriksen bodde før han fikk bygsel på Skøyen i 1688. Om det var på Rustad, har det i hvert fall ikke nedfelt seg i skattelistene. Selv om det var Gjertrud som skulle ha vært gift til Rustad med Halvor, kunne hun selvsagt ikke ha vært mor til Knut, som evt. kunne forklare hvorfor det ikke var faddere fra Rustad til Anne Pedersdatters barn. De ville jo over hodet ikke ha vært i slekt.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

En tanke: Det var skifte 27/1 1690 på Østre Skøyen etter sl. Jon Andersen. Det nevnes ingen enke, men han hadde datteren ELI JONSDATTER omkr. 14 år, f. ca. 1676.Det er fristende å tenke seg følgende scenario: Peder Eriksen har giftet seg inn på Østre Skøyen i 1688 med Jon Andersens enke. (Dette kan ikke ha vært Gjertrud Ingebretsdatter) Skiftet er så holdt noe senere, i 1690. Peder Eriksen blir da stefar for Eli.Knut Halvorsen Rustad gifter seg (2. gang), kanskje rundt 1712, med Eli Jonsdatter Skøyen, og mottar sine arvemidler - på hustruens vegne. Det kan forklare hvorfor det skjedde så sent.

[Gjest Per Jacob Desserud]

Elegant! Dyktig!! Det må være slik at Knut opptrer på hustruens vegne. Dette støtter hypotesen om at Knut var gift minst to ganger - siste gang kanskje så seint som 1712 - eller kanskje få år før. Jeg skal sette opp en Knut-barn liste fra Rustad, som kanskje kan si noe mer om familieforholdene, og evt gi pekepinn om navn til Elis mor.