[#51079] Slektsgransker vs. slektsforsker

[Gjest Birger Forsmo]

Siden jeg etter å ha tapt alt det jeg hadde funnet ut om min nærmeste slekt kjøpte jeg en slektsbok hvor mange av min slekt var nevnt. Men så sto der at min ble bestemor gift, fødte en, sønnen døde og hun fulgte¨sin sønn i døden. Etter vedkommendes opplysning så ekisterer ikke jeg. Da gikk jeg tilbake til da jeg begynte, nemlig med kirkebøker. Dette er min hjernetrim for en enldre mann. Primært kirkebøker, men også der fant jeg feil på min fars fødsel. Om jeg skal kalle meg forsker, gransker eller samler, en som leter etter slrkta er ikke så viktige. Hovedsaken er å finn igjen hvem mine slektninger er! Og de er mange!Birger

[Gjest Eli Gjone Morvik]

Har vi en identitetskrise på gang? Som inderlig interessert i egen og kjernefamiliens slekt, ønsker jeg ikke å komme i 'konflikt' med dem som har slektsforskning som fag! JEG er ingen forsker (vitenskapelig). Men allikevel 'forsker' jeg på min slekt, som for meg er upløyd mark. Kan fort komme i skade for å kalle meg 'gransker', men det er det nærmeste ordet jeg kan finne for å beskrive min hobby.

[Gjest Karin Romstad]

Godt sagt innlegg 27. Det må være en identitetskrise på gang, jf. tema om tittelen genealog. Granske og forske er synonyme ord.Her hvor jeg bor har man bare slekt, kjenner ingen som har aner. Ordet ane inngår ikke i dialekten min og jeg kan ikke uttale det en gang, iallefall ikke i en kontekst. Og hvis jeg fikk det til, ville jo ingen forstått hva jeg snakket om. (Ville blitt oppfattet som Anne)Trodde det bare var på østlandet man hadde aner og at ane er et riksmålsord med opphav i dansk/norsk ?

[Gjest Aase R Sæther]

Eit ord kan aldri forklarast/definerast berre ved hjelp av ei ordliste. Sjølv om ein forskar kan kallast ein granskar kan ikkje alle granskarar kallast forskarar, rett og slett fordi der er fleire innhald i verbet 'å granske'. Eg granskar t.d. kontoutskrifta for å sjå kva alle pengane mine har teke vegen.

[Gjest Harald Søren Storaker]

Til Åse (29) - Kanskje du burde la ein forsker få studere kontoutskriftene dine

[Gjest Aase R Sæther]

(30) - eg har vore inne på tanken ja ;-)

[Gjest Sigurd Høst]

Forskjellen mellom denne debatten og den lange debatten om Genealogi (nr. 49836) som Oddbjørn viser til, er at denne først og fremst gjelder merkelapper. Her har jeg vanskelig for å mobilisere sterke følelser for skillet forsker/gransker. Som yrkesutøver vet jeg godt hva forskning er, og jeg vet like godt at det jeg gjør i forhold til slekten er noe kvalitativt annet. Likevel synes jeg det er søkt å snakke om slektsgranskning.Vil i stedet prøve å oppruste to av de andre begrepene i denne debatten, Vigerusts Anesamler og det beslektede uttrykket slektssamler. For mitt vedkommende passer de godt som beskrivelse på hva jeg gjør. Jeg samler opplysninger om slekten, både de som er aner, og de som er etterkommere av aner, både døde og nålevende.Samtidig prøver jeg å fortelle historien om slektningene og den tiden og det samfunnet de levde i, på en måte som kan være av interesse både for nære og ikke fullt så nære slekninger. Resultatet foreløpig er et slektshefte og to manuskripter som er på vei til å bli slektsbøker.Siden målet er (intern) publisering, er det noe annet enn ren samling. 'Slektsjournalist' kunne kanskje vært et mulig begrep, men jeg har mer sans for uttrykket slektskronikør.Som slektskronikør føler jeg at jeg driver med noe som er i slekt med historiefortelling. De som skriver samlende historier - fra forfatterne av de siste Norgeshistoriene via Oslo bys historie eller Norsk innvadringshistorie til Karsten Alnæs' - er selvfølgelig helt avhengige av sekundærkilder. Da kan det ikke være galt at en slektskronikør også bruker gode sekundærkilder hvis man er så heldig at det finnes.Etter det jeg har skjønt, har fortellingen fått høyere status i historiefaget de siste tiårene. Som slektskronikør er poenget å lære av de beste - ikke kopiere kildebruken til Karsten Alnæs men heller la seg inspirere av fortellerkunsten til en Peter Englund eller Sverre Steen.

[Gjest Aase R Sæther]

Eg vil ikkje dytte ordet slektsgranskar på nokon som ikkje tykkjer det er naturleg å bruke det - men for meg som nynorskbrukar er det dekkjande for det eg driv med. Eg er gjerne med på andre ord som t.d. slektsleitar, -samlar, -puslar eller liknande endingar, men ikkje slektsforskar, fordi forskarbegrepet skal ligge ein del hyller over det eg held på med.

[Gjest Lars E. Øyane (Luster kommune)]

Eg oppfattar ''slektsforskning'' som det same som ''ættegransking'', berre i to ulike målføre, so får ein velgja!!Eg har ikkje heilt sansen for ''samnorske'' slektsgransking eller ætteforskning...!Med venleg helsing,Lars E. Øyane

[Gjest Helge Hålåsæter]

Bokmålsboka legger stort sett det samme i å forske og å granske. Politietterforskere gransker saker. (Kanskje har forskere et litt videre perspektiv enn granskere ?) Men jeg tror det er få slektsforskere i forhold til siste kategori, slektsgranskere ? Men tittel slektsforsker er det vel ingen som har.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Til Ivar i innlegg 20: Ukritisk kopiering av databaser er det vel stort sett nybegynnere som driver med. Til Are i innlegg 21: Du får godt frem hva som må være forskjellen på forsker og gransker. Kan jeg da kalle meg slektsforsker hvis jeg går på et arkiv og leser om min slekt i pantebøker, tingbøker osv., eller leser og tar utskrifter av skifter o.a. på mikrofilm? Da må jeg vel kunne kalle meg slektsgransker når jeg leser om og skriver av om de samme anene, deres søsken med etterkommere osv. i bygdebøker og andre annenhåndskilder? Til Siw i innlegg 22. Nei det er ikke sikkert man er ukritisk om man er fersk i gamet, men noen er det. Jeg var ikke fersk i slektsforskning da jeg kjøpte pc, men likevel ble jeg ganske ukritisk da jeg endelig etter 4 års slektsforskning kom meg på internett. En venninne og jeg tok utskrift av alt vi fant av interesse, og det var mye. Blekkpatronen min var oppbrukt i løpet av 14 dager. Vi bare måtte ta utskrift, for vi trodde ikke vi skulle finne igjen det vi fant. Vi visste jo ikke hvordan skriveren skulle stoppes, så det ble utskrifter på 50 sider på det vil skulle ha en side på. En del av det vi fant ble lagt inn i slektsprogrammet. Jeg syns ikke det er noe galt i å kalle seg anesamler på de tidspunkter man prøver å finne flere av sine aner og finne ut av dem.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Hva er kritisk kopiering av databaser i praksis ? Jeg ser heller ikke store forskjellen på det Anne Lise i (36) kaller 'slektsgranskeren' og de som kopierer de som vanligvis er kopier av 'slektsforskerens' kilder. (PS. Jeg VET at enkelte databaser på nettet er 'hinsides')

[Gjest Roald Sjursen]

Til Are i innlegg 21. Du skriver:'Jeg har sett i flere av de tidligere debattene, at mange hevder at slektsgransker og slektsforsker skal innebære nøyaktig det samme. Jeg vet ikke om jeg er helt fortrolig med en slik oppfattelse. Innen akademia snakkes det om forskerutdanning, men ikke om granskingsutdanning. På samme måte har vi et forskningsråd, men ikke noe granskningsråd.'Er enig med deg at det er forskjell. I dagligtale brukes kanskje ordene endel om hverandre, men ved ulykker utnevnes det en granskningskomite som skal granske ulykken, det skal ikke forskes på ulykken.Ellers kan jeg vel kalle meg Anesamler jeg også. Jeg leter etter slektsledd bakover og informasjon om disse slektsleddene.Jeg bruker alleslags kilder. Ofte brukes bygdebøker og Family search til å finne folkene. Senere bruker jeg kirkebøker og andre kilder for å bekrefte disse funnene. Da leggerjeg også inn henvisninger til kildematerialet.Mvh Roald(Anesamler som roter og leter etter gamle slektsledd)

[Gjest Otto Jørgensen]

Er viSlektsgranskerSlektsforskerSlektssamlerAnegranskerAneforskerAnesamlerFamilieforskerFamiliegranskerFamiliesamlerm.m.Tross alt er ofte situasjonen at vi arbeider med vår slekts/families liv og historie og arbeider i både fortid og nåtid for å skape et best mulig og riktig bilde av de personer vi er i slekt/familie med.Jeg synes diskusjonen om navn på aktiviteten er mer eller mindre uvesentlig og hos enkelte synes det nærmest som de får pusteproblemer om noen 'bruker' feil 'betegnelse' på aktiviteten.

[Gjest Tore H Vigerust]

Otto, du har ikke tatt poenget (eller alle poengene): aktiviteten er forskjellig. Det handler derfor ikke om *en* aktivitet, lik fra person til person.

[Gjest Otto Jørgensen]

I grunnen er aktiviteten den samme. Forskejllen synes å være fordypningen og hvem som utfører den.Noen synes å ha enerett på enkelte 'titler' som andre bør holde seg unna. ;)Hvem bestemmer hva man har lov å titulere seg med? Blir jeg spurt hva jeg driver med bruker jeg et ord sim de fleste kan forholde seg til; om ordet er rett eller ikke, har mindre betyudning ;)

[Gjest Ken V. Nordberg]

Jeg skjønner ikke hva temastarteren ville oppnå med å starte denne debatten? Slektsgransker vs. slektsforsker? Problemstillingen er absurd, ja nesten tåpelig. Som vi sier her i USA: 'Who gives a sh*t?'. En som kun bruker sekundærkilder, kan hverken kalles slektsforsker eller slektsgransker, fordi arbeidet han da gjør er mangelfult per definisjon.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Det burde være ganske åpenbart hvorfor temaet er startet. På lik linje med de fleste som lar seg engasjere av forbindelser mennesker i mellom, har Trygve Kikut delt en refleksjon med oss.Dette er refleksjonen over hva det egentlig vi holder på med, vi som søker å finne ut av dette med slekt. Har dette et navn som bedre enn andre navn er presist i beskrivelsen av den aktiviteten som utøves?Det er altså søken etter et mest mulig presis begrep det er snakk om, og dermed er det en filologisk diskusjon med fokus på semantikk.Enkelt sagt: Hvis det å studere en gitt slekt kan gjøres på forskjellige måter og med forskjellig formål, vil det være naturlig å kunne gi disse aktivitene forskjellige navn. Verre er det ikke.Det er dermed klare paralleller til diskusjonen om begrepet Genealog, som det ovenfor er gitt en lenke til. Diskusjonen rundt dette vil stadig kunne komme tilbake. Det er kun opptil de enkelte deltakere til enhver tid å kunne bidra positivt til debatten for å drive den fremover.Om noen føler seg fornærmet eller truet av en slik diskusjon, vil det alltid være muligheter for å la være å delta i diskusjonen. Vennlig hilsen Are

[Gjest Anita S. Johannessen]

Kunne ikke dy meg - må si meg veldig enig med Otto i denne saken her. Hva f... har det å si hva en kaller seg, det viktigste må vel være å ha det kjekt mens en samler slekten, gransker ætten, undersøker sine familieforhold, forsker på sine aner etc etc, og ikke henger seg opp i tullete spørsmål som semantikk.Men som en kurriositet vil jeg nevne hva det står om ordet 'ane' i 'Norsk illustrert ordbok': ane I en, er (mest i pl.) (adelige) forfedre: ham har (el. kan føre sine) a-r helt tilbake til Harald Hårfagre.Poenget mitt er at en profesjonell slektsforsker er en erfaren slektsforsker/ættegransker, mens vi andre er amatører...med samme tilnavn.mvh en litt oppgitt Anita

[Gjest Tore H Vigerust]

Årsaken til at denne diskusjonen er startet, må vel være at det har vært litt labert her i forumet de siste 14 dagene.Anita (innlegg 44) mener :''det viktigste må vel være å ha det kjent mens en samler slekten''.Her ser vi veldig tydelig at vi driver med forskjellige ting. Totalt forskjellige ting, faktisk.Det viktigste for meg, er ikke å ha det kjekt, men å nå frem til nye og holdbare resultater -- ny kunnskap og ny erkjennelse. Så får jeg heller ha det kjekt etterpå.

[Gjest Anita S. Johannessen]

Greit det Tore, men så er jeg hobbyslektsforsker og påstår ingenting annet, og gjør dette for å ha det kjekt, og syntes det er veldig kjekt når jeg greier å bekrefte nye aner.Hvis jeg hadde hatt dette som fulltidsjobb og ikke syntes det var kjekt hadde jeg funnet noe annet å gjøre på. Min heltidsjobb er noe helt annet og jeg stortrives i den også.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Ja men hvis en greier å komme frem til nye og holdbare resultater i slektsforskningen så har en det da kjekt. Det nye vil jo da for de fleste være det som er nytt for en selv, men på ditt nivå Tore blir det vel å finne ut om slektskapsforhold som ingen andre har funnet. Det må da være kjekt for dem som greier det også, men å drive på ditt nivå Tore krever en del fagkunnskaper om historie som iallefall ganske mange av oss andre ikke har. Jeg kan vel kanskje si at jeg er på et slags mellomnivå der, og har jo nesten årsenhet i historie iallefall. Der lærer man jo en del om blant annet hvilke kilder som finnes, og hvor de er å finne. Jeg har iallefall kunnet dra nytte av dette i min slektsgransking.

[Gjest Tore H Vigerust]

Det er vel under alle omstendigheter feil å bruke ordet -forske - alternativt -granske om virksomheter som IKKE fører til ny kunnskap ? Uansett hvor kjekt en har det ?

[Gjest Otto Jørgensen]

Jeg vil nå ærbødigst påstå at de som driver denne aktiviteten arbeider ut fra det mål å skaffe kunnskap som er ny.Det kan i seg selv enkeltvis være kjente opplysninger, men satt sammen på ny måte, skaper det helt andre virkighetsbilder enn hva man tidligere trodde.All vitenskap går ut på å bruke kjente kunnskaper og bearbeide disse og utvikle disse kunskaper for å skaffe seg resultater som tidligere ikke er kjente.Det er da med en gang slik at man ofte bygge på kunnskap som andre har skaffet frem, men setter disse sammen og suppplert med andre, hittill ukjente opplysninger som skaper helt ukjente bilder om de personer vi arbeider med.Det er det de fleste gjør og for mange er dette ting som ikke finnes utgitt noen steder og for den enkelte person og omgivelsene er dette helt unike arbeider.

[Gjest Trygve Kikut]

Kan man si at en arkeolog som ikke graver selv, men kun belager sin viten på andre arkeologers graving, virkelig er en arkeolog?Kan man si at en slektsforsker som ikke forsker selv, men kun belager sin viten på andre slektsforskeres forskning, virkelig er en slektsforsker?Kanskje litt flåsete sagt? men jeg tror poenget er tydelig nok.