Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Mari Schumann  Nicolaisen

[#51114] Fins det slekter i Norge som med 'sikkerhet' kan føres tilbake til 1200-tallet?

Recommended Posts

Gjest Mari Schumann  Nicolaisen

Som skrevet; fins det slekter i Norge som med 'sikkerhet' kan føres tilbake til 1200-tallet?Når jeg skriver 'med sikkerhet' mener jeg slekter hvor slektsforskere og historikere i det store og hele er enige om forbindelsene tilbake til 1200-tallet. Jeg har selv vært borti slekter som bygdebokforfattere og andre har hevdet å kunne dokumentere tilbake til disse tider; men hvor jeg raskt har skjønt at det er stor uenighet om hvorvidt dette virkelig stemmer. Derfor lurer jeg på om det virkelig finnes noen slekter i Norge med rimelig sikre aner så langt tilbake i tid.Nysgjerrig hilsen Mari Schumann Nicolaisen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Elin Galtung Lihaug

Hvis du med 'slekter' her mener at én og samme slekt kan føres så langt tilbake, er det vel neppe noen.Hvis man tar med inngiftede kvinner derimot, er det mange nålevende personer som med sikkerhet kan vise norske aner bakover til 1200-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Hei!Hvis du kommer inn på Sudrheimsætta, skulle dette være mulig. Den kan følges tilbake til Kong Sverre på én av linjene.Kommer du tilbake til Giske, vil det i prinisippet gå an å komme seg enda lenger tilbake. Se f.eks debatt 37222 (Andres Plytt), hvor Tore Vigerust i innlegg 328 presenterer en versjon av Arnmødlingetallet, dog i en moderne språkform.Dreier det seg om andre kretser enn dette, må du nesten spørre konkret for hver enkelt.Vennlig hilsen Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aase R Sæther

Skriv 'langt' i søkjefeltet, så finn du nokre debattar der dette har vore oppe før.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Mari Schumann  Nicolaisen

Takk for svar.Det ante meg vel at det ikke er mange slekter som kan spores så langt tilbake i tid. Kildene blir vel for få og for spredt; særlig om man ikke var litt 'oppe' i samfunnet. Hvor i landet hører Sudrheimsætta hjemme? Jeg søkte på 'langt' som Aase R Stæther sa; da dukket det helt riktig opp noen interessante temaer. Takk for tipset!Mvh. Mari Schumann Nicolaisen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Mari:Havtore Jonsson, gift med Agnes, uekte datter av kong Håkon V, var av Sudrheimsætta. Sudrheim er det senere Sørum på Romerike.Se forøvrig også en ny artikkel om Hestbø-ætta av Lars Løberg i siste utgave av NST. Mer informasjon på http://www.genealogi.noVennlig hilsen Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest arild andersen

hei hvis jeg følger det som skrives i bygdebøkene for Ullensaker og Nannestad på Romerike sier de at min slekt går tilbake til en lensmann Anstein Broke som er nevnt i DN 1337.S¨å var det det med kilder da..., jeg holder på å se om jeg kan finne ut av hvilke kilder som kan ligge til grunn for dette i bygdebøkene.Jeg har funnet kilder som bekrefter mange av generasjonene både i kirkebøker og DN, men har fremdeles noen hull som jeg forsetter med å sjekke ut.Det må jo være noe sannhet i det som skrives i bygdebøkene også.Det hadde vært morsomt om det er andre her på nette kunne gitt tips om hvor jeg kan lette når det gjelder fra midten av 1400 tallest til tidlig 1600 tallet.Har vi noen skifteregistre fra denne tiden?mvh arild

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Elin Galtung Lihaug

Jeg må visst modifisere mitt tidligere innlegg (2).Når jeg tar med både mannlige og kvinnelige ledd bakover i Galtungslekten og tidligere slekt på Torsnes (i Jondal i Hardanger), kan jeg si at min tidligste ane som kan dokumenteres med sikkerhet er Viking på Torsnes som levde omtrent på 1100-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Ingen gudbrandsdalsslekt kan føres bakenfor år 1300. Vel heller ingen østerdalsslekt eller hedmarksslekt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Mange sunnmøringar (og andre med sunnmørsanar) stammar fra tre ætter som kan følgast tilbake til 1300-tallet: Follestadætta, Synnesætta (eller Synesætta) og Bjørkedalsætta.Dessutan ser det ut til at mange sunnmøringar også stammar fra hustru Magdalena Tørrisdatter, som levde på 1500-tallet, men som har kjente forfedre tilbake til 1300-tallet.Når den såkalte Sunnmørsættleggen (kanskje skreve så seint som 1350) ein gang blir diplomatarisk publisert og kommentert, vil det kanskje vere råd å følge somme ætter tilbake til 1000-tallet.Dersom dette skulle vise seg å vere mulig vil det vere eit særsyn både i norsk og internasjonal sammenheng. Det kan vere tale om ein historisk sensasjon, men enno har ingen vist interesse for eller vilje til å finansiere ein grunnleggande analyse av Sunnmørsættleggen (ofte kalt 'af en gl. ætleg').Slik er stoda.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensen

'Når jeg skriver 'med sikkerhet' mener jeg slekter hvor slektsforskere og historikere i det store og hele er enige om forbindelsene tilbake til 1200-tallet. Jeg har selv vært borti slekter som bygdebokforfattere og andre har hevdet å kunne dokumentere tilbake til disse tider; men hvor jeg raskt har skjønt at det er stor uenighet om hvorvidt dette virkelig stemmer. Derfor lurer jeg på om det virkelig finnes noen slekter i Norge med rimelig sikre aner så langt tilbake i tid.'var i ditt innledende spørsmål. Sier det at disse 'bygdebokforfattere og andre' ikke har grunnlag for sine påstander?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Løberg

Are gir vel mye av svaret i innlegg 3. Sudrheimsætta lever i beste velgående i ren mannslinje den dag i dag, men ikke i Norge. Den kan med sikkerhet føres tilbake til baron Jon raud Ivarsson, som levde på 1200-tallet. Den har dessuten via forbindelsen til kongehuset en dokumenterbar avstamning fra hertug Skule, som i sin tur kan dokumentere avstamning tilbake til 1000-tallet.Sudrheimsætta har også via kvinneledd en del etterkommere i Norge i dag.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Selve navnet 'Sunnmørsættleggen' er en oppfinnelse av Bjørn Jonson Dale. Teksten har vært utgitt en rekke ganger (4) tidligere (sist av ham selv), men ikke diplomatarisk, som han nevner.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Mari Schumann Nicolaisen

Takk for alle svar.Til Otto i innlegg 11: Jeg mente ikke at bygdebokforfattere eller historikere for den del ikke har grunnlag for sine påstander, men at det i endel tilfeller kommer ann på hvordan man tolker en kilde; hvor mye man legger vekt på hva som er sannsynlig og hva man kan slå fast av fakta. Derfor vil endel slekter være gjenstand for diskusjon og uenighet, mens andre slektsforbindelser kan slås fast fordi det i kildene med rene ord står at visse personer er i slekt.At jeg nå nevnte 'bygdebokforfattere og andre' kommer av en konkret erfaring jeg selv har hatt; det kan like gjerne gjelde historikere og slektsforskere (bygdebokforfattere er vel gjerne begge deler?).Mvh. Mari Schumann Nicolaisen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.