Gå til innhold
Arkivverket

[#51153] Ridder Gaute Eriksson av Galteslekta


Gjest Knut Handeland
 Del

Recommended Posts

Gjest Knut Handeland

De påstandene jeg kommer med her er lett å forstå om en leser de relaterte diplomene i Dip.Nor.Prøver å oppsumere på en lettfattelig måte.Skal sette inn kilde,Diplomnummer ved første anledning.Etter å ha undret på hvorfor Gaute Eriksson (Galte) tok arv etter (Helga Kolbjørnsdatters frilledatter) Elsebe Arnaldsdatter (Foss i Sande), så har jeg rimeligvis funnet ut hvem Gaute og Gyrids Galte,s foreldre egentlig var.Far het Erik Ivarsson og han bør være sønn av Ivar Toresson på Hatteberg (og kanskje ei Gyrid på Øvrebø i 1367 ?)på grunn av at Gaute senere gav sin søster Hatteberg.Erik Ivarsson ble gift med Sigrid Sigurdsdatter på Ulvastad og døde før 1367.Sigrid ble i sitt 2 ekte gift med Jungmeister Vernik (Hvit)som døde etter 1367.Det ser ut til at Vernik og Sigrid fikk sønnene (Skriveren) Gødike og (Presten) Hinze Rev.Disse ble da halvsøsken med Gaute og Sigrid Galte.Hinze Rev fikk en sønn Arnald med Elsebe. Sønnen Arnald døde før Elsebe og hun arvet da sønnen som igjen tidligere hadde arvet sin far Hinze Rev.Da Elsebe døde ble arven stående hos hennes tante og onkel,Borni Kolbjørnsdatter og Gard Leidulvsson.(Det finnes også 2 andre Hinzesønner Korsbror Henrik og Olaf Styf i Oslo,og de kan være nær slekt eller brødre her.)Sigrid Sigurdsdatter på Ulvastad var datter av Presten Sigurd Josefsson (Askheim-Østre,Ulvastad og Kaupanger.Sønne-sønn av Karlshode)og Jorun Arnbjørnsdatter (Grautan,Treteng. Datter av Arnbjørn Eilifsson og Gunnhild Sveinsdatter.)Så da mao, var Eline Ivarsdatter Galte ikke Gautes og Gyris mor, men tante.I ett annet dokument nevner Sigrid Sigurdsdatter på Ulvastad en Svein Ivarsson som sin svoger og han bør være den Svein som satt på Grautan.Sysselmann Greip Ivarsson blir da en bror av disse 4 søskenene.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Knut, du glemte noe vesentlig: kildehenvisningene, bevisføringen, argumentasjonen . . .kommet det i neste innlegg ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Handeland

Det blir litt grovskissert og tiden strekker ikke til i kveld så jeg skal prøve så godt det lar seg gjøre på dagen i morgen.Kanskje kan noen andre også henge seg på her.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Handeland

En bør spørre seg om hvorfor Gaute Eriksson går foran i arverekken fremfor Elsebe,s familie ?Det kan umulig være ett gjeldskrav ute å går, da boet etter Hinze,s arving Arnald Hinzesson ville blitt oppgjort med Gaute og ikke tatt turen innom Elsebe som igjen brukte noen år på å sovne inn. Gaute ville nok tatt grep, og krevd inn sitt utestående hos henne før verdiene forsvant ut i nok ett arveoppgjør.Det som beskrives lengre nede her er derimot gårder med fordringer som fordeles og oppgjøres mellom Gaute og Orm (som trolig var Elsebe,s halvbror eller ektemann.)Hvorfor skulle i det hele tatt Gaute være Hinzes arving, om han ikke var nært beslektet og nærmere i arverekken enn Frillen Elsebe,s famile og Orm, som ville ha hatt ett svakere krav enn en ektefødt Ridder og Riksråds krav om arven etter Presten Hinze Rev Verniksson.Min påstand er at Gaute arver sin halvbror Hinze. Ut i fra dette så jeg lanserer en lite omtalt Erik Ivarsson som sønn av Ivar Toresson på Hatteberg og det begrunner jeg med at vi mangler ett reelt farsnavn på Gautes far.Vi vet at han eller kona var veldig nært beslektet med Ivar Toresson på Hatteberg,s barn Greip og Eline gjennom flere kjente dokumenter. Gaute overtok og disponerte Hatteberg og gir gården til søsteren med Eline og Greips samtykke.Noen hevder at Erik var en Sigurdsson som satt på Valen i Kvinnherrad, men med mine påstander blir det i stedet kona som er ei Sigrid Sigurdsdatter med opphav fra Ulfaldastaðir. Dette Diplomet forteller om hennes 1 ektemann.b.XV s.24 Sammendrag: Gunnar Hjarrandssön, Gulathings og Bergens Lagmand, kundgjör, at han i Nærværelse af Drotseten Hr. Ogmund Finssön og flere gode Mænd dömte ien Sag mellem Valthjof Baardssön paa den ene Side og paa den anden Vernik Hvit og hans Hustru Sigrid Sigurdsdatterangaaende 5 Maanedmatsbol i Ulvaldestad i Vangs Kirkesogn paa Voss, hvilke Sigrid havde udbetalt i Böder forValthjofs Sön Baard, hvem hendes (tidligere) Husbonde Erik Ivarssön uforsætlig havde dræbt, hvorfor Jorden tilkjendes Valthiof.Kilde: Efter Orig. p. Perg. i danske Rigsarkiv (Uregistr. norske Perg.-Breve, Justits-ministeriets Aflevering B). Levning af Seglet vedhænger. (Se ovenfor No. 19 og nedenfor No. 40).Nummer: 25.Dato: 13 Novbr. 1367. Sted: [bergen.]Brevtekst (fra den trykte utgaven): Ollum monnum þæim sem þetta bref sea edr h/oe/yra sænder Gunnar Hiarrandarson Gula þings ok Biorwinar logh mader Q g ok sina kunnykt g/oe/rænda at aa lourdaghen nest epter Martins messo a xii are rikis mins virdhulæghs herra Hakonar med guds naad Noræghs konunghs. komo a stæfnu firir hæidarlæghæn herraherra Ogmunder Finsson dro(t)sæta j Noræghok fyr mik ok fyr margha adra goda men. af eno halfnoWalþiofuer Bardarsonen af annoraVærnikær huitær ok Sighrid Sigurdardoter b.XV s.25 kona hansok þær þaw loghlægha foræ komæn vm fim mamatabol iordar j Vlfalda stadhum er ligger j Vangs kirkiu sogn a Vos ok fyrnæmfndSighrid loug Valþiofue j giolld firir Bardsson sin semEirikær Iuarsson bonde hænnavaar at skada vfyrsynniu eptir þwi sem þetta bref sighir sem her er med fest1). suarad ok fyrnæmfndSighrid svo at Anbiorn broder hænneatta fyr fyrnæmfnda iord sem þa var vmaghe er iordin vard vt lukin. ok af þwi at Sighrid took arf eptirAnbiorn brodor sinok stadfesto sidan en af nyiu vidSvein Iuarsson værbroder sinsem borghat hæfuer fyr gioldæn þwi d/oe/mde ek med follum lagha vtskurde med sam- þyktherra Amundar ok Ellens Filippussonar ok Biornss Arnasonar ok Hollta Gunnarsonar okfleira godra manna sem þa varo a stefnnao(?) med mik. oftnæmfndum Valþiofue fyrnæmfnt fim mamat bool iardar Ok till sannænda her vm setti ek mit insigli firir þetta bref er gort var a dæghi ok are sem fyr er saghtMargaretha Sveinsdatter som gav bort deler av Ulvastad i 1384 til Ragnhild Toresdatter bør vel være datter av Svein Ivarsson som Gautes mor betegnet som mannens bror. Gaute arvestridigheter etter Hinze Rev på Fors :b.I s.388 Sammendrag: Brand Gunnarssön, Lagmand i Tunsberg, kundgjör, at ærlig Mand Gaute Eiriksson förte for ham forskjellige Vidner mod Orm Haavardssön angaaende Arven efter Elsebe Arnaldsdatter. Det oplystes, at Elsebe havde arvet sin Sön Arnald og denne Hinze Fors, og den hele Arv efter denne tildömtes Gaute Eirikssön, ligesom og hvad Gjurd Leidulfssön og Borgni Kolbjörnsdatter havde inde af Elsebes Arvemidler.(jfr.næste No.)Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Seglet mangler.Nummer: 534.Dato: 5 Decbr. 1391. Sted: Tunsberg.Brevtekst (fra den trykte utgaven): Ollum monnum þæim sæm þetta bref sæa ædder h/oe/ra sænderBrandher Gunnarssun loghmader j Tundsberghiq. g. ok syne ydder gherer ek kunicht at a Nicolos messo eftan a þridiiu are rikis mins wirdulexzs herra herra Erixzs medder guds nadd Norexzs konungs komo firir mek j sestofuone (i) Smoxzsghardhe (i) Tundzsberghi a allmenilegha stemfno ok morghum ghodum monnum hiauerandum af j halwerlighe man Gauti Erixzssun en annare halw Ormer Hauordzssun.spurdi þa Gauti Erixzsun Ormf Hauordzsun en han wildi kennas þa taksettningh er ek hafde taksett þich hicht firir Brand loghman vm þæn b.I s.389 arf sem ek eighar eftirElzsebe Arnalsdottor.ney sagdhe Ormer.leyddi þa Ghauti Erixzsun tweghia manna vittni þeira er swa heytaJon Amundesun Þorbion Þordesunok a boch sworo medder fullum eidstaf at aadernemfder dagher war þeira retter ok loghleghe taksettningher dagher vm fyrsaghden arf. jtem leyddi ok Ghauti Erixzsun twau skilrigh vittni firir mik þeira er swa heytaGhudrun Lodhensdotter ok Asa Þolleifzsdotterok a boch sworo medder fullum eidstaf at Borni ok Helgha Colbiornsdotter varo badhar samfedar ok samfm/oe/dar syzster ok skilghetnum vt komnar ok swa vidder kendis okOrmer Hawordzsun at Elzsebe Arnals dotter war frilludotter Helgho moder sinna.eftir þæsso male fram forno at hughdu. þa war þat minn ok laghar orskurdher at fyr skuldi taka Borni modor systeren skilgheten arf eftir Elzsebe Arnalzs dottor en t/oe/keHelgha moder Elzsebe arf eftir Elzsebe frillu dottor sinaok af þij d/oe/mde ek medder lagha orskurdi Gauti Erixzsyni alt þet ghods laust ok fast erBorni Colbiornsdotter ok Ghiurder Lidulfsun erfdi eftir Elzsebe Arnals dottorokElzsebe erfdi loghlegha eftir Arnald sun sinnskilgheten okArnalder erfdi loghlega eftir Hinzsa forzsat reikhnade erfdene til Hinsa fors erfd þa war þat myn domer ok laghar orskurder at Gauti Erixzsun schal nu haua ok eigha allt þat ghodzs er Hinsa fors atte ok eftir han war bade laust ok fast j minna lucht ok meira ok Ormfe Hauordsyni vt at leghia medder eidhi sinum ok ij skilrikir men sanne eidh hans. ok til sannunde setti ek micht insighli firir þetta bref er ghort war a deighi ok are sem fyr seghir.b.I s.390 Sammendrag: Broder Aslak, Barfodbrödrenes Custos i Norge, Brand Gunnarssön, Lagmand, og 3 Raadmænd i Tönsberg vidne, at Orm Haavardssön afstod til Gaute Eirikssön 3 Markebol i Bö i Sande Sogn, 2 Markebol i midtre Fresjar i Sæms Sogn, og 1 Markebol i Kerafisket i Styrvolds Sogn i Lagerdal, tilligemed alle Hinse Fors´s udestaaende Fordringer og hvad ham med Urette var frakommet. Desuden skulde Orm levere Gaute et Sölvbæger g denne hin en Tönde Lax. (jfr. No. 535. 541.)Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. 3de og 4de Segltilovers.Nummer: 536.Dato: 14 Decbr. 1391. Sted: Tunsberg.Her er utdrag av ett diplom som stadfester at Hinze og Gødike var brødre. Hinze er avgått og andre bevittner hans tidligere uttalelser.b.VIII s.317.Nummer: 286.Dato: 16 Juni 1431. Sted: Nedre Bondin.Jtem swor ok Olafuer Þorgeirsson a book med fullum eidstaf at han thiæntæ sira Hinsæ soknæ prestæ a Sondinnæ, tha sagdis han eigha j øfre kuerne fossinum ok onskadhe til at han skulde eighæ nokut j þeim nædre, tha skulde hanom up byggiæ, jtem swor ok Sigbiorn Stillaughsson a book med fullum eidstaf at han høyrde sira Hinzæ seghiæ firir sanindæ at prestin a Sondinnæ eigher øfre kuerne fossin til sin luth j fyrsagdw jordh en eintit agher han j þeim nædre ok swa hafwa gamla men firir mek sakt, ok tha veith sira Jon huat han bygger.Jtem swor ok Gødhikæ Verniksson a book med fullum eidstaf at han vm gek j vii ar ok xx med sira Hinzæ broder sinum som var soknæ prester at Sondinnæ kirkiu ok høyrdæ han aldrighæ kanne sigh eder kirkiunnæ fyrnemdan nædre kuernefoss[in] vtthan j øfre sagdis han eigha, Så hvordan i det hele tatt forklare arveoppgjøret om ikke Gaute var Hinze,s halvbror og ett barn fra Hinze,s mors 1 ekte ?Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Knut:Kanskje du burde ta én ting om gangen? Det mest sentrale her er omstendighetene rundt hvordan Gaute Eiriksson overtar Bø i Sande (ikke Foss) og mer gods. Da må du følge det omtvistede jordegods i tid noe før og etter Gaute Eirikssons overtakelse tidlig på 1390-tallet.Resten av det du har kommet med er en skjønn blanding av løse påstander og halvkvedede setninger, ispedd ufordøyd kildetekst. Skal noen klare å følge tankegangen din her, må du nok skrive dette bedre. Vi er kun noen enkle sjeler, og skal du overbevise må du gjøre en aldri så liten pedagogisk innsats, selv på en sen kveldstime.Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Handeland

Are :Vel nå har jeg ingen som helst planer om å tilfredstille deg med ditt sure oppgulp.Du vet at dette er en god teori men plages tydeligvis med å legge litt godvilje fordagen.Ha en fortryllende aften..Mvh Amatøren Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Knut, jeg har to ganger, men en times mellomrom, åpnet denne debattråden og lest ditt siste innlegg (nr. 4 i denne tråden). Deretter har jeg gått ut av tråden igjen uten å legge inn svar eller kommentar, fordi jeg ikke forsto noe som helst av ditt innlegg (nr. 4).Spørsmålet, eller problemet, er ikke Ares eventuelle sure eventuelle oppgulp, men at ditt innlegg 4 rommer så mye stoff, uten en fast tråd.Kan du f eks ta om igjen argumentasjonen for at herr Gaute Eriksson hadde en halvbror ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Knut:At du ikke tolererer at noen setter krav til din fremstillngsevne er ikke vårt problem, det må du nok slite med selv. Og det er ikke meg alene du skal tilfredstille, det er alle leserne som har problember med at du ikke evner å presentere enkeltopplysninger på en slik måte at folk kan følge tankegangen din.Om du har en god teori, så er alle klar for å høre den, og du er hjertelig velkommen til å presentere alle dine teorier både her og alle andre steder hvor genealogi diskuteres. Men gjør oss nå den tjenesten at du tenker deg om, og legger litt arbeide i presentasjonen. Det blir lettere for oss å følge med, og du kommer mest sannsynligvis frem til et bedre resultat for deg selv. For skal noen av dine teorier kunne karakteriseres som gode, så må du gjøre et langt bedre stykke arbeid enn du hittil har prestert.Jeg synes du kan ha såpass selvinnsikt at du klarer å skille mellom konstruktiv kritikk av din egen tekst og hvilket ståsted andre måtte ha til enhver tid.La meg ta et eksempel:Arvegang mellom Hinze Fors og Gaute Eriksson (Min brukstranskripsjon av DN I nr 534: 5 des. 1391, forløper til eierskifte av 3 mb i Bø i Sande.):'Brand Gunnarsson, lagmann i Tunsberg kunngjorde Nikolasmessaften det tredje regjeringsåret til Kong Erik [1391] at da kom for ham i setstuen i Smoksgården i Tunsberg på den ene siden ærlige mann Gaute Eriksson og på den andre siden Orm Håvardsson. Gaute spurte da Orm om han ville vedkjennes den «taksetting» som han hadde «taksatt» deg (Orm) om den arv som jeg eier (har krav på) etter Elsebe Arnalsdotter. Dette benektet Orm. Gaute Eriksson førte da to vitner, Jon Amundsson (og) Torbjørn Tordsson og begge svor på bok med full edstav. at ovennevnte dag var deres rette og lovlige taksettings dag om førnevnte arv. På samme måte førte Gaute Eriksson to skilrike vitner for meg som hette Gudrun Lodinsdotter og Åsa Tollefsdotter og (disse) svor på bok med full edstav at Borni og Helga Kolbjørnsdøtre var begge samfedrene og sammødrene søstre «ok skilghetnum vt komnar» og dette vedkjente og Orm Håvardsson at Elsebe Arnalsdotter var frilledatter (til) Helga mor sinna (Orms mor). Etter disse mål fremførte i hukommelse:Dette var da min og lovens ordskurd at første skulle Borni, morsøsteren, ta «skilgheten» arv etter Elsebe Arnalsdotter og tok Helga mor (til) Elsebe arv etter Elsebe frilledatter sin og derfor dømte jeg med lov ordskurd Gaute Eriksson alt det gods løst og fast som Borni Kolbjørnsdotter og Gjurd Leidulvsson arvet etter Elsebe Arnalsdotter og Elsebe arvet etter Arnald sønn sin «skilghten» og Arnald arvet lovlig etter «Hinzsa forzs» og regnet arven til Hinse Fors arvet var da etter min dom og lovs ordskurd at Gaute Eriksson skal nå ha og eie alt det gods som Hinze fors eide og etter han døde både løst og fast'Min analyse:Dette gir følgende arvegang1 Hinze fors2 Arnald3 Elsebe Arnalsdotter4 (Helga Kolbjørnsdotter)5 Borni Kolbjørnsdotter og Gyrd Leidulvsson6 Gaute ErikssonDet avgjørende i vitneføringen synes å være at Elsebe Arnaldsdotter var frilledatter av Helga Kolbjørnsdotter. På den forutsetningen fikk Gaute Eriksson denne arven, i tillegg til hva han arvet etter Borni Kolbjørnsdotter og Gyrd Leidulvsson forøvrig.Og hvordan passer så Orm Håvardsson inn? Det hadde han ikke han vedkjent at Elsebe Arnalsdotter var en frilledatter så hadde arvegangen etter Elsebe vært anneledes. Han ville nemlig ha tatt arv istedenfor sin morsøster Borgny Kolbjørnsdotter.Hvordan Gaute Eriksson arvet Borgny sier saken ingenting om.Såpass dypt må du gå Knut, for at noen skal kunne følge dine resonnementer. Kom gjerne med all verdens forslag, men ikke forvent at vi skal gjøre både tenke- og skrivearbeidet for deg.Prøv igjen og prøv bedre!Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Handeland

Are :At dette ikke var forståelig for stå for din regning og jeg kan ikke se at du har bidratt med noe nytt utover ett førsøk på en oversettelse av ovenstaående Norske Diplom til Bokmål. Analysen er allerede gjort i Diplomet.Det er lettlest og kan trolig ikke misforståes. At du vil kalle deg både tenkende og pedagogisk kan diskuteres når du åpner opp med usaklige personangrep istedet for å gi en håndsrekning.Men dette er vel gammelt nytt når det gjelder deg og flere her på basen.Kildene har dere fått ovenfor og om dere ikke orker å lese eller evner å gå til Diplomene så har dere heller ingen grunn til kommentere stoffet.Nå skal jeg gjenta en gang til, spesiellt for deg som ikke evnet å finne tråden gjennom innlegget.Det er ikke så veldig interresant for meg å vite hvem Orm Håvardsson var, eller hvem som eide gårdene etter Hr.Gaute da vi vet at han døde barnløs. Det som er problemet er om Gaute Eriksson kan være sønn av Erik Ivarsson og halvbror av Hinze Rev Verniksson.Dette kommer vi sikkert ikke lengre med før det dukker opp noen med ett ønske om en løsning. Jeg legger ved to bilder spesiellt for deg Are..Mvh Knut

bilete3134.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Knut:De innsatte bildene viser hvordan du mener at forbindelse skal være. Men disse har ingen verdi om du ikke kan enten føre bevis eller argumentere godt for hver enkelt av de koblingene du har gjort.Slik du har satt dette opp, fremstår det som at det er flere personer med tilknytning til et ukjent sted Fors-Sande. Det er ingen kilder som belegger dette. Ergo bedriver du villeding.Jeg kan heller ikke se at du har kildebelegg for at Hinze Forsz skal tillegges noe navn Rev eller Vernikesson. Her må argumentere bedre for hvorfor det skal være slik.Det viktigste er vel at brevene fra 1391 forteller at Gaute Eriksson ble tildømt arv gjennom Borgny Kolbjørnsdotter. Hadde han vært halvbror av Hinze, så ville ikke dette dokumentet eksistert med de vitneforklaringene som var gitt. Derfor er Orm Håvardsson interessant, fordi det var han som satt inne med arven inntil Gaute Eriksson gjorde rettslig pågang.Hadde du satt deg inn i saken, ville du ha sett dette. Det er nettopp derfor jeg kastet inn min kladdetranskripsjon av denne arvegangen, fordi den viser mye tydligere hvordan Gaute Eriksson fikk godset. Til din opplysning er ikke Forsz belagt å være i Sande. Den eneste forbindelsen til Sande er gården Bø, en gård Hinze ervervet i 1364, og som Gaute Eriksson ga i tjenestelønn til en av sine sveiner i 1411.Min oppfordring til deg er å ta det litt saktere i svingene. Ta en problemstilling av gangen, så det er mulig å følge med på hva du vil frem til.Alle kan finne mulig spor, men det krever endel argumentasjon i prosatekst for å kunne overbevise andre. Dette er ditt ansvar, da bevisbyrden alltid påhviler den som fremsetter en påstand.Prøv igjen!Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Knut:Jeg kan hjelpe deg litt på vei. Brevet hvor Hinze overtok gården Bø finner du her: LenkeRN har rettet opp feildateringen fra DN, og går du til DN finner du at Hinze er kalt «Hænsa j Krakkenom». Han er altså ikke nevnt med tilnavnet «Forsz» i 1364.Dermed blir oppgaven å finne ut om hvorvidt Krakken var navnet på en bygård eller en gård på landet. Dernest blir oppgaven å finne ut hva navnet «Forsz» innebærer. Jeg kan anbefale E. H. Linds verk om Binamn fra omkring 1920.Etter det jeg kan se, så er denne Hinze (Heinz) kun nevnt i 1364 og som avdød i 1391, men om du kan fremskaffe flere kilder som kan kaste lys over ham, vil det være fint.Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arne kvitrud

Legger inn Gaute Eriksens seglemerke fra 1397, med tilhørende tekst fra DRA, HSS 1, Terkel Klevenfeldt, pakke 55.

bilete3177.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ole Gilje Dale

Knut Handeland. Eg fekk den store skjelven og hjartebank då eg kom over innlegget ditt. Kan morfar til Gaute Eriksson ha røter og trådar til Kaupanger og Norheim i Hardanger?.Eg var i tvil om eg skulle blanda meg inn her. Dei er hardtslåande, klubba kunne så lett gå feil. Men dei sleivar og då vert ikkje slaget så hardt. Min nakke held nok.Skien kommune eig eit fossefall i Lågen som heiter Kjerra. Kommunetilsette får leiga fiskerett og mange har fått god fangst. Eg fekk sjølv vera med eingong, men då var fangsten liten.'Kerafisket i Styrvolds Sogn i Lagerdal' ligg ikkje langt frå Styrvoll kyrkje i Lågen mellom Svarstad og Brufoss.Eg nemner dette fordi Are uttalar: 'Dernest blir oppgaven å finne ut hva navnet 'Forsz' innebærer. Venleg helsing til alle 'Genealogar' og andre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ole Gilje Dale

Knut. Tok fram kartet og vil vera meir presis. Lågen kjem ut ved Larvik. Du finn fleire fiskeplassar og Kjerra er kjend. Men det ligg litt føre Svarstad ved Styrvoll kyrkje. Du kjem til Brufoss. Her er også namn som Kvernfoss, Hvittingsfoss og like ved Hvittingfoss er Komnes. Are veit vel kor Bø ligg. Gaute Eriksson syssla vel både i Skien og Larvik. Fresja høyrer vel også til. Godseigar Mille- Marie Treschow kan vel svara noko her. Rimi-Hagen er nok for ny enno.Ole

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest arne kvitrud

En annen galt finnes også avtegnet i seglmerket til lagmannen Niels Ulfsen i Bergen i 1464.Kilde: DRA, 860, Håndskriftsamlingen I. Individuelle samlinger af blandet indhold, Klevenfeldt Terkel, samlinger, pakke 68.

bilete3240.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Signaturen nederst på bildet forteller at det er en kopi av Rostgaards Norske Vaabenbog nr. 7. En kopi av denne våpenboka - med våpnene i farger - ligger i Det kongelige Bibliotek, Uldalls samling, 4o, nr. 479.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...
Gjest Ole Gilje Dale

Are. Handegård si litteraturliste er imponerande og innhaldsrik. Og så er det å få med seg alt.Gaute Eriksson og Orm Håvardsson kranglar om arverett etter Elsebe Arnaldsdotter. Kven var Orm?.Gyrid Halbjørnsdotter Våge var gift med Jørund Arnesson Foss. Kom far til Gyrid, Halbjørn, frå Torsnes og gift med Sigrid Guttormsdotter frå Norheim?Ein Håvard var gift med NN-dtr Rev. Var Orm Håvardsson bror til Åse?Ein Sevat har adresse Ål i Hallingdal. Sunrin skal vera eit gamalt namn for Ål?.Me les at Gaute Eriksson var arvelatar. Her er Gaute sjølv arvar. Burde ikkje dette vekkja fantasien til mange, t.d. til dei to konene frå Hardanger? helsing Ole

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Sunrin kan kanskje være det samme som Sundre i Å?I 'Ål Bygdesoge' bind IV er det ikke nevnt noen Sevat så tidlig som på 1300-tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Ole Gilje Dale:Knut Handegård operer ikke med noen litteraturliste. Det er derfor ingenting som er verken imponerende eller innholdsrikt. Han blander sammen likt og ulikt.Derfor blir ditt utganspunkt fei, idet du godtar det Handeland har sammenkoblet. Grunnen er fraværet av kritisk sans.Du trenger strengt tatt ikke spørre om hvem denne Orm var. Et oppslag i Norske Sigiller viser våpenføringen og et enkelt søk i Regesta Norvegica på nett avdekker at han var den fremste av rådmenn i Tunsberg i perioden 1376-1393. Hadde han levd omkring 1450 eller senere ville han trolig ha vært borgermester i byen.Det er grunn til å stille et stort spørsmålstegn ved hvorfor det er nødvendig å sause sammen alle disse kildeopplysningene som ikke har noe med hverandre å gjøre.Hver kobling må bevises eller sannsynliggjøres ved argumentasjon. Men når viljen er svak, evnen ikke tilstede og språket er fraværende, er resultatet nærmest gitt: Fiasko og skivebom.Tid for hjemmelekser?Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Johannes Erstad

Ole Gilje Dale skriver (18) at 'Handegård si litteraturliste er imponerande og innhaldsrik.'. Are S. Gustavsen svarer (20) at 'Knut Handegård operer ikke med noen litteraturliste.'. Blander dere sammen Odd Handegård og Knut Handeland i disse to innleggene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Knut Johannes Erstad:Takk for din korreksjon. Dette får jeg ta på min kappe. Gilje Dale skal selvsagt ha rett i at (Odd) Handegård har gjort et flott arbeid med sin litteraturliste på sin CD.Jeg har i farten feillest Gilje Dale dithen at han siktet til hva Knut _Handeland_ har brakt til torgs i denne debatten, idet han uten øvrig argumentasjon gir en referanse til _Handegård_. Ergo min lapsus 'Knut Handegård', som er en for denne debatten apokryf person.Hva jeg heller skulle ha bedt Ole Gilje Dale om, er å redegjøre for hva hensikten var med å komme med halveis referanse til (Odd) Handegårds kompilasjon, når tråden hittil har vært knyttet til (Knut) Handeland mangelende litteraturforståelse og mangel på metodisk tilnærming.Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ole Gilje Dale

Are. 'Elsk din neste du kristensjel, tre ham ikke med jernskodd hel, ligger han enn i støvet'.Eg skimtar ein snev av godvilje her. At mitt namn kom i så fint fylgje som Odd Handegård, kjem eg til å hugsa med glede.Les alle innlegga her med god vilje, så vil du sjå at Knut Handelands oppstarting har mykje for seg. Du sjølv har svart fint når det galt Orm Håvardsson. Kva slektskap finn du med Gaute?.Eg hadde ikkje så mange baktankar med mitt innlegg (nr. 18), men når du først spør slik,kan eg svara at mange av desse namna og slekter finn eg att på Torsnes, Sogn(Kaupanger)Lågendalen, Vestfold,Skien og Ryfylke. I materialet til Odd Handegård.venleg helsing Ole

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ole Gilje Dale

Anne Lise Hovdal.(19) Mellom etterkomarane til Arne Jørundson Rev finn du Øystein Sevatson, Ål i Hallingdal(1425)Elles vert namnet Sevat bruka heilt opp til våre dagar i Ål.Helsing Ole

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.