[#51274] Gammel-Erik

[Gjest Håkon Brun]

Vi kom nylig opp i en diskusjon om hva som er opphavet til Gammel-Erik eller Gamleerik. Det er en folkelig betegnelse på djevelen. Men hvor kommer dette utnavnet fra? Jeg har en mistanke om at det kommer fra litteraturen. Er det noen som vet noe mer? Håkon

[Gjest Espen Tjrnshaugen]

Har en ane som levde fra 1751 til 1830 i Etnedalen, Valdres. Han het virkelig Erik, men siden han var en så gjerrig og ful person hadde han flere tilnavn, og et av disse var Gamle Erik. Dette kan ikke påvises ved dokumentasjon, men har blitt meg fortalt av eldre personer i slekten som stammer fra denne Gamle Eriks sønn. Han var ikke eldst i søskenflokken og ble dermed husmann under sin egen far, noe som vistnok ikke var en dans på roser. Det fortelles også om denne Gamle Erik at han lå i trette med brukeren på en nabogård om grensene på et utmarksbeite. De hadde derfor avtalt å møtes i utmarka for å gå opp grensen. Etter den dagen var naboen sporløst borte. Har ikke sjekket om det kan være noe hold i den historien. Uansett så er dette tegn på at uttrykket 'Gamle Erik' var i bruk Etnedalen rundt 1800.Espen

[Gjest Odd Annar Tangen]

I Nord-Norge (Troms/Finnmark) brukes uttrykket 'han Gammelsjur' som antageligvis betegner samme person. Hadde en onkel i Finnmark som ofte snakket om han 'Mesk', og på spørsmål fra meg om hvem det var så kunne han opplyse at det var en slektning av 'han Gammelsjur'. Utrykket 'han Gammelsjur' ble brukt hvis man plagdes velldig med noe, og hans 'slektning' 'Mesk' ved mindre plager.V.h. Odd Annar

[Gjest Knut Sandblost]

Fra Wikipedia:Gamle-Erik er en av de folkelige omgåelser av navnet til mørkets fyrste, Satan eller Shaitan også omtalt som djevelen, fanden, hinmannen o. fl. Navnet er ofte brukt i folkeeventyr.Å bruke demonens rette navn kunne i uheldigste fall virke som en påkallelse, og ble derfor unngått.

[Gjest Håkon Brun]

Takk for gode innspill. Men vi har ennå ikke fått svar på hvorfor nettopp Erik ble brukt som navn på fanden sjøl. I 'Jeppe paa Bjerget' nevnes Mester Erik. Det var en kjepp som Nille banket Jeppe med. Kan det være noen forbindelse her? Håkon

[Gjest Ola Ljødal]

Det er ikke ukjent at ordet 'gamling' ble og blir brukt i nedsettende og respektløs betydning om en gammel mann. I følge Norsk Riksmålsordbok var også uttrykket en betegnelse på djevelen eller hinmannen. Så var det vel opp til enhver å føye til et mannsnavn, og vi fikk Gamle-Erik, Gammel-Sjur osv. I min barne- og ungdom var 'Even Beinlaus' et kjent uttrykk. Når en dør gikk opp av seg selv, sa man at det var Even Beinlaus som kom. Er det ikke slike uttrykk som oppstår nesten av seg selv? - en eller annen finner på å si dem, og er uttrykkene gode og faller i smak, kan de ha sterk smitteeffekt.

[Gjest Aase R Sæther]

Even Beinlaus er vel ikkje i slekt med djevelen. Han berre opnar dører og er heilt harmlaus elles. Her hos oss heiter han berre Beinlausen, utan førenamn.

[Gjest Ola Ljødal]

Aase, Beinlausen kan vi sammenligne med Gamlingen - som uttrykk betraktet. I mitt oppvekststed satte vi altså et mannsnavn ved siden av både Gamlingen (Erik) og Beinalusen (Even). Men som du sier, Even var heldigvis helt ufarlig!

[Gjest Aud Sandbu]

Noen som har hørt om Olaves Blautmyra?Min mormor som var fra Ullensaker, brukte dette navnet, men jeg kan ikke helt huske i hvilken sammenheng.Er han en 'bror' til Even Beinlaus kanskje? :-)

[Gjest Tor L. Larsen]

Temaet her er ikke Even Beinlaus og liknende.Det Håkon spør om har kun han selv prøvd å svare på. Espen har et godt eksempel, men han meiner visst ikke det er selve opphavet. Uansett synes jeg slik grunnleggende etymologi ofte er mest interessant.Holbergs kjepp tror jeg mindre på enn på en eller annen djevel-aktig person, som var virkelig ondsinna inkludert det med å være bakvasker, som jo er betydninga av diabolos.Ola omtaler indirekte noe av det generelle som kunne ligge til grunn. Men kun alder var sjelden grunn til å bli sjikanert. F.eks. gamle Hans og unge Hans (Hans unge) kunne brukes for å skille 2-3 med samme navn i et fiskevær eller på en gård, uten noen nedsettende undertone.Er opphavet skikkelig gammelt, tror jeg en kandidat er Eirik Blodøks, kanskje også hunnerkongen Alarik.Betydninga av kontakt med keltiske folk skal man ikke se bort fra, så følgende bok kan ha noe av interesse:The Voyage of Bran, Son of Febal, to the Land of the Living. An old Irish Saga, ... edited, with Translation … by Kuno Meyer. With an essay … by Alfred Nutt. London, D. Nutt 1895. Den er visst anmeldt av F. York Powell i tidsskriftet Folklore, Vol. 7, No. 2 (Jun., 1896), pp. 184-191.---------------Også jeg får tillates å nevne et sidespor. I en gammel sak i Nordland fant jeg et mulig opphav til tykjen som synonym for djevelen. Så til slutt vises til det nordnorske ordtaket: 'Det e lett å (inn)skipe sæ med han tykjen, men ikkje lett å ro med han.'

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Bruken av 'Tykje(n)' vert ein parallell til 'Gamal-Erik'. Tykje (dansk: Tyge, latin: Tycho) er eit mannsnamn. Tyge Brahe er mest kjend, men det fanst kringom i Noreg også. Tykje har gått ut som mannsnamn, men det finst nokre Tycho og Tyge her i landet (og ein del fleire i Danmark).Kvifor vart Tykje og (gamle-)Erik brukt som namn på Djevelen. Det burde vere enklare å svare på kvifor 'Harry' vart til ei nemning for noko i vår tid - men kan vi svare på det?

[Gjest Jan Peter Wiborg]

Fra Bjørnstjerne Bjørnson's 'Aanun' (1856):'Hvad kalder de mig da?' spurgte Skolemesteren. 'De kalder dig Gammelerik, vil du vide det, og de løj ikke dengang' svarte Aanun. Skolemesteren hedte Erik, og Folk kaldte ham virkelig Gammelerik, fordi han var saa slem mod Børnene; men det likte han ikke at høre selv, som ventelig kunde være, og derfor dængte han saaledes Gutten ind, at han fik en Feil i sin ene Hofte, og den forvandt han aldrig siden.Jan Peter

[Gjest Tor L. Larsen]

I siste tilfelle kan det være at det negative for skolemesteren var at Gammelerik var kjent fra før som navn på djevelen. Bjørnson ser ut til å burde forstås slik av 'som ventelig kunde være'.Her som for tykjen er det spørsmål om hvor langt tilbake man kan spore synonymiseringa med djevel. Ad tykjen har vi også skjellsordet tik som gjør saken enda vanskeligere. Er ikke tykjen eldre, tror jeg likevel ganske mye på en ca 200 år gammel sak fra nordre Nordland. Da vil også ordtaket passe perfekt.

[Gjest Håkon Brun]

Jeg er enig med Tor i at Bjørnson sannsynligvis kjente til begrepet Gammel-Erik fra før av, det er vel nettopp derfor han bruker det. Men jeg ble veldig nysgjerrig Tor. Hvilken 200 år gammel sak fra nordre Nordland tenker du på? Håkon

[Gjest Tor L. Larsen]

Jeg leste om den for en god del år sia. Har samla litt stoff deretter, og ikke lagt fra meg en plan om å skrive en artikkel. Be DA om epost-adressen min.

[Gjest Håkon Brun]

Tor, gå inn på Vågan Historielags side og send e-post til adressen nederst på forsiden: info@osv. Lenke: http://www.vagan.historielag.org Med vennlig hilsen Håkon

[Gjest Tor L. Larsen]

Will do, man, if not today maybe mañana.Håper du får fleire innspill om selve temaet her.

[Gjest Tor L Larsen]

Har sett litt på dette interessante spørsmålet sia sist. Man burde vel undersøke hva dansk folklore-ekspertise eller -litteratur har å si om saken.Fordi en mulig opprinnelse kanskje er den gang 2 konger Erik fulgte på hverandre i Danmark. Bakvaskelse eller hat mot den eldste fra visse kretser, etter at han var drept, virker ikke usannsynlig. Eller er dette bare et blindspor?

[Gjest Celvin Ruisdael]

Sakser inn dette fra no.wikipedia :'Eirik er et norsk guttenavn, utledet av det germanske guttenavnet Erik, og betyr «evig hersker/enehersker», og kan i tillegg bety «spydspiss». Den norrøne varianten var «Eirikr». Selvom Eirik er den norske varianten, er det Erik som i dag er mest populær i Norge.'Djevelen fremstår som 'denne verdens gud', slik Bibelen fremstiller det (2. Kor 4:4). Koblingen 'Gamle' i betydningen den gamle fiende, djevelen, koblingen 'Erik' til navnets betydning