Gå til innhold
Arkivverket

[#51426] David Sinclair, foged i Eiker og Lier


Gjest Terje Blomquist
 Del

Recommended Posts

Gjest Terje Blomquist

David Sinclair født omk 1610 giftet seg 1683 i Bragernes kirke med Maren Andersdatter. Er det noen som kjenne opphavet til disse??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jon Torp

Tingmøte Bragernes, 11-02-1686 BRAGERNES 1686 (nr. 6) Anno 1686. dend 11 Februarij, ordinarie byeting, ofuerverendis med Kong/elig/ May/este/tt byefoged retten at betiene, laugrettismender = Peder Christens/en/ Jens Søfrensen Knud Jørgens/en/ Sifuer Hogensen Anders Christens/en/ och Olluf Læt Folie 9:Sak nr. 17 i tingboka BRAGERNES 1686 (nr. 6) Dend opsat sagh siden nestleden = 21 Janvarij med H/er/r assessor de Wiggers af Christiania, imoed Maren s/alige/ Dauid Sincklers her paa stedit, blef nu igien rette fordret och foretagen, effter en missive som byefogden var tilschr/effue/tt af de Wiggers, at hand ville gifue sin kiendelsse dervdinden, effter saasom hand eragted retmessig och forsuarlig; Paa vedderparten Maren Dauides veigne, møtte vnderfogden med hindes schriftig jndleg, huorvdj hun formoeder frjkiendelsis dom, efftersom hun vel schal suare hindes haand saauit billig och ret er, mens assessor de Wiggers til nogen penge, mindre til hindes børns indsigelsse i sagen som scheed er, Thj hun hafuer iche forvuldet saadaent, mens velbem/el/te assessor sielf, som baade sielf har conciperit huis hun vdj hindes store suaghed schal hafue vnderschrefuet, saa och imoed hans egen giorde concept det ladet thinglyesse, effter vidre des indhold, etc: Affsagt; Effter saasom dend fornem/m/e matrone Maren s/alige/ Dauid Zinchlers, hafuer vnder egen haand transporterit til Edvart Steer 2de: schiøder, dend første paa hans iboende gaard, dend anden paa Bøchergaarden paa Bragerøen beliggende, som dend fornem/m/e matrone siden dereffter schal hafue forsichret velædle H/er/r assessor Wilhelm de Wiggers, at schal blifue hans velædelh/ed/ frj och frelst for alles tiltahle, och at ingen dervdj schal vere prioriterit, saa frembt hindes dydigh/ed/ det iche sielf agter at suare, dog aarsagen baade til transporten, saauelsom och til denne paafulte forsichring, hafuer verit dend gield somFolie 9b: Edvart Steer stuch udj och var schyldig til velbem/el/te H/er/r assessor, for huilchen fordring, hand hans velædelh/ed/ siden dereffter hafuer hans iboende och dend anden specificerte gaard, for inddragne krauf af = 15 hundrede rixdr: til anno 1687. d/end/ 16 Aprilis at betalle effter for/schreff/ne sin værmoders tilladelsse til forsichring sat och i pant stillet, end och med mehre af hans midler om pantet iche kunde tilstrecke, formiddelst mislig betalling; Huorpaa følger, at effterdj Maren Dauid Zinchlers haf/ue/r saa fuldkom/m/eligen transporterit disse gaarders hiem/m/el til sin værsøhn Edvard Steer, och ofuen paa dessen pandtsetning til H/er/r assessor ej allene confirmerit det sam/m/e, mens end ochsaa forbunden sig at suare dertil, om mislig blef, da vides iche anderledis at forefinde, end dend giorde transport och forsichring, io bør i alle maader ved magt at stande, saauel af hindes børn som af alle andre som derpaa ville tahle vden louglig prioritet v=rygget, och det indtil saalenge som Edvart Steers obligation til forfald dagen v=betalt huiler och betallingen af dito Steer effter forschrifuelsen iche scheer, som ved sær stefnemaal til dombs of/ue/r han/nem/ først maa søges, førind forschr/eff/ne gaarder kand tilviges, dog uden nogen tiltahle til Maren Dauid Zinchlers, saalenge och ald dend stund hindes hiem/m/el staar fast; Mens huad sig ellers angaar kost och tering, da effterdj velbem/el/te fornem/m/e matrone iche haf/ue/r gifuet nogen aarsag til dette stefnemaal, saa frjkiendis hun derfore;Folie 10:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid K. Natvig

hei, jeg kan ikke hjelpe deg så mye, er jeg redd, men kan ikke skjønne annet enn at Maren må ha vært hans 2. kone, iallefall hvis de giftet seg i 1683. Noe som også kommer fram i innlegg 2: datteren Elsebet var gift med Edvard Steer, og lenkene viser at han var død i 1689 og at David var død tidligere (rundt 1685). David brukte Buskerud gård i egenskap av fogd (notert i 1661), og hadde flere gårder i Lier, blant dem Søndre Høvik, som enken fortsatte å bruke. David Sinclair var av skotsk ætt, men jeg tror familien hadde bodd i Norge ganske lenge.vennlig hilsen Astrid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Blomquist

Takker. Tar biblioteket på mandag, da det dårlige været sikkert fortsetter. Da skal jeg gå løs på Modum-bøkene. MVH Terje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sven Erling Fyhn Svensen

Hei. Mulig at jeg kan hjelpe til med noen supplerende opplysninger. Disse har jeg sakset litt fra arkivar og genealog Erik Andreas Thomles mangfoldige artikler i bl. a. Dansk Personalhistorisk Tidsskrift 3. rekke bind 2,og slektsforsker Bjørn J. Rosenbergers transkripsjon av Bragernes kirkebok 1 1634-62 og nr. 2 1680-1705.David Sinclair sies å være 46 år gammel i 1665, m. a. o. født ca. 1619.Han trolover seg den 28.12.1652 på Bragernes med Maren Andersdatter,datter av Anders Andersen i København,som den 2.8. 1669 stilte som kausjonist for David Sinclairs oppebørsler i egenskap av fogd på Eiker fra samme år og frem til sin død på Sem gård ca. 1678.Hans kone sees begravet på Bragernes den 7. 3. 1705.Sinclair har nok gjort tjeneste som offiser under 30-årskrigen. I følge Thomles artikkel skal Sinclair 'ha søgt sit ringe Brød i Krigen.'Omkring 1652

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sven Erling Fyhn Svensen

Hallo igjen.Mitt forrige innlegg ble noe amputert av min bedre halvdel så her kommer litt til.Jeg glemte også å si at David Sinclair ble viet på Bragernes den 30.01.1653.Omkring 1652 ble han utnevnt til fogd for første gang,da i Buskerud fogderi med bopel på Buskerudgård.På denne tiden ble også Willum Mecklenburg utnevnt til lensherre over Eiker len,pussig nok helt sammenfallende med Sinclairs embedstid,dvs. frem til 1663.I tiden frem til neste fogdeembede, denne gang på Eiker,har Sinclair virket som kjøpmann på Bragernes hvor han også eide hus. barn kjennes i ekteskapet med Maren:Gregers, død på Modum, men skifte holdt på Vålen Eiker 1714.Gift med Isabella Christiandtr. Weinschenk?.17 barn!.I allefall 2 sønner ble bergmenn ved sølvverket på Kongsberg.2:et barn som ble begravet på Bragernes den 14.11.1658 3:Elisabeth ,begravet på Bragernes 25.05.1719.Gift 1681 med Edvard Steer eller Stier hjemme i huset uten trolovelse eller lysning i følge bevilgning av 10.05. samme.4:Johan, begravet på Bragernes 14.12. 1688 5:Anders, bodde på Eiker( Spæren?),gift med Anne Cathrine(Clausdtr. Groth?)3 barn.Med vennlig hilsen Sven Erling

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Asbj. Arnestad

I Modums historie bd. I, s. 114 står det blant annet følgende:'Danmarks Adels Aarbog for 1915 mener at han var sønn av kaptein Michall Sinclair, som falt i 1611 for Calmar i Christian den fjerdes krig. Dette tør være riktig. Og da var David Sinclairs farmor Rutilia Mowat på Hovland i Hardanger......'Modums historie nevner også Anne Jørgensdatter Maaneskiold av Dalshutt som Davids mor.Mvh. Asbjørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Sven Erling Fyhn Svensen

Hallo igjen.Jeg har kommet i skade for å servere noen usannheter om David Sinclair og hans slekt.Her om dagen leste jeg gjennom noen notater fra tingboken på Eiker.Et pantebrev ble tinglyst den 27.03 1676.Her nevnes David Sinclair som salig!.Ergo utgår året 1678 som Thomle foreslår.Den andre feilen gjelder Anders Sinclair på Eiker.Han bodde nok ikke på Spæren,den Anders som bodde der het Hansen til etternavn.Denne karen var gift med Anne Cathrine Clausdtr.Groth, datter av løytnant Claus Henrichssøn?Groth (ca. 1639-1697).Hans barn må nevnes:et barn døpt 02.03 1686,så Johan Henrik=John Henry? 22.06.1692,begravet 23.02.1693.Tilslutt navnebroren døpt 07.08.1695.Navnet Henrik er interessant!.I sin artikkel om slekten Mowat(Anders Mowat og hans slekt)skriver Christoffer Owe noen linjer om slekten Sinclair og dens forgreninger.Artikkelen ble publisert i Norsk Slektshistorisk Forenings hefte nr. 3,bind xxxvi 1998.Veldig kort fortalt synes det at navnet HENRY var svært vanlig i Sinclair-slekten,og at fleremedlemmer av slekten har kommet til Norge fra Skottland over Shetland!.Bergen var byen som var innfallsporten fra et sted ute i havet som var norsk territorium i lang tid.Kanskje en ledetråd?. Med vennlig hilsen Sven Erling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Engedahl

(6)Dauid Sinckler ble trolovet på Bragernes 28.12.1652 og copulert samme sted 30.01.1653. På denne tiden ble ikke kvinnenes navn innført i kirkeboken ved giftemål, så hvem som var den 'heldige' kommer ikke frem ved disse kirkelige handlinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sven Erling Fyhn Svensen

Hei Jan,hyggelig at du kom innpå med et svar.Hyggelig det.Når det gjelder Eiker og 1600-1700 tallet har du vel alltid litt å tilføye1.Jeg har nok tatt for gitt at Sr. Sinckler(den mest vanlige dansk/norske skrivemåten)kun var gift en gang.Stygg presumpsjon!.Med tanke på store barnekull og høy risiko for å dø under fødsel, kunne nok David ha vært gift flere ganger.Maren nevnes kort og godt , under 7.mars 1705:Maren Andersdatter,sal.David Sinklars(quinde).Mvh Sven Erling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ketil Firing Hanssen

David Sincklers barn Gregers og Elisabeth døper sine første døtre Maren, i hhv. 1691 og 1684. Jeg holder det derfor som mest sannsynlig at Maren Andersdatter er mor til alle barna til David Sickler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

(13) Hovland ligger ikke i Hardanger, men i Onarheim sogn på Tysnes i Sunnhordland.Jeg har registrert at noen har Mowat og Sinclair som hans foreldre.Mvh Arnfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid K. Natvig

hei, 21. mai 1690 blir Gregers Sinklars barn DAVID døpt i Eiker. Faddere: Kaptein Kristian Mechlenborg,Monsr. Kristian Veienskienk, Hl. Nils Kristoffersen Hoen, Elsebet Sinklars, Anna Katarina Anders Sinklars.Monsr. (Monseigneur) Anders Sinklars (Sinchler) barn var blitt døpt 12. mars 1686, uten navn og faddere.Anders Sinklar, Gregers Sinklar og deres koner 'går igjen' som faddere til Eiker-unger, både til 'bedremanns-barn' og 'vanlige' folk, i tillegg til at de fikk en rekke barn sjøl, jfr. innlegg over, men mange døde som små. Da MAREN, datter av Gregers, døpes 20.08.1691, er fadderene Anna Kristian Vienskienks, Anna Sørensdatter, Karen Klausdatter Vinter og Anders Sinklar. Både David og Maren døde som små, og Maren II døpes 13.10. 1694 og Maren III 9. desember 1698. David II 4. jan. 1700.I tillegg til Gregers og Anders, begge høytidelig omtalt som Monsr., og deres hustruer, Isabella og Anna Katarina, mener jeg å ha observert en 'Monsr. Michell Sinklar' i kirkebøkene, så kanskje tre av brødrene bodde i Eiker? Kirkebok 1 for Eiker 1683-1704 er skrevet av av Bjørn J. Rosenberger og utgitt i 1998, og der står det, som før nevnt, masse om Sinklarene hva gjelder døpte, faddere, dødsfall m.m.vennlig hilsen Astrid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid K. Natvig

hei igjen, det var visst minst 3 'Davider', også, da den første (?) David ble døpt 8. mai 1689. Faddere: Kaptein von Osten, Johan von Cappelen, Maren sal. David Sinklars, Anna Kristian von Skenkes kone. Kirkebøkene er skannet, men det er betraktelig lettere å lese den trykte utgaven.. Tror neppe det hersker noen tvil om at moren til Gregers, og kona til David, het Maren,hilsen Astrid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olav Revheim Martinussen

Her har det jo utviklet seg til mye interessant, men som Terje Blomquist spør om midt i debatten; HVEM var Davids far ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...
Gjest Arnfrid Mæland

Jeg holder på å lese litt i danske kilder, og kom over dette i forb med Kristian IV. Vet ikke om det er av interesse, men tillater meg å legge det inn; Skibsofficer: «1642-45. Jakob Sinklær blev 1. Dec. 1642 antaget til Skibsløjtnant (150 Dlr.) og forløvedes atter 3. Nov. 1645.» Skibbygmester: «(1614)-36. Daniel Sinklær (Senkeler), 'en brav Adelsmand af skotsk Herkomst', blev 1614 Broder i Danske Kompagni og kaldes da Skibbygger; han har altsaa i denne Egenskab været nogle Aar her i Landet, inden han 2. Jul. 1617 fik Bestalling at være Skibsbygmester paa lige Konditioner som D. Balfour (400 Dlr.). 1619, Jan. var D. S. ved Korsør, hvor Bønder hjalp ham med at lette Tømmer. S. A. akkorderedes med D. S. om i Bleking at bygge et Skib paa 300 Læster ved Navn Den røde Løve for 14000 Dlr. Herpaa byggede han 28. Jan. 1620-31. Maj 1622. Endnu 1624 paastod D. S., at han ikke havde faaet alt, hvad der tilkom ham for Den røde Løve, hvilket dog Kongen 'ikke formente', hvorfor H. Vind og J. Munk befaledes at efterse Kontrakten og dømme i Sagen, under hvilken Holmens Admiral mødte paa Kongens Vegne; Sagen endte med, at der 23. Feb. 1625 anvistes D. S. den resterende Besolding 1). 1623 havde Kristian IV beset et Sted ved Nakskov, som egnede sig til Skibbyggeri, og havde valgt Slotsøen dertil; 1624 fik Lensmanden Brev om der at bygge Husrum for Tømmermænd, Smede, Skriver, Kok, Kældersvend og Mesteren foruden en Smedje, en Naglebod og selve Bankestokken. Her blev der nu drevet Skibbyggeri 1624-34. 1625 og 34 sendes der en Skibspræst til den ny opsatte Bygning i Lolland, 1627 nævnes Morten Jakobsen, Skriver ved Skibsbygningen der; og J. Munk og S. Kaas sættes til at føre Inspektion over Foretagendet. Ligesom D. Balfour fik D. S. 1625 ugenlig Fetalje for 5 Ort imod at undervise Tømmermænd, indgav Betænkning og Angivelse om Holmens Lejlighed, fik et skærpet Reglement for sin Embedsførelse, kom i Tvist med Holmens Chef og modtog Befaling til at holde inde med Stridighederne, indtil Kongen selv kom hjem. 1628 forhøjedes den ydede Genants Værdi til 6 Ort ugenlig (fra 6. Maj 1625 at regne); 7. Feb. afsluttedes Kontrakt med D. S., vor bestilter Skibbygger, om inden Pinsedag 1629 at bygge to Skibe som Hummeren, 40 Al. lange og 13 Al. brede, for ialt 14000 Dlr.; Tømmeret overlodes D. S. af Kongen til Vurderingspris, som afkortedes i Betalingen. 19. Dec. befaledes han endvidere at fly Haren og Mynden og forsyne dem med en ny Straakøl etc., hvis det kunde ske i Nakskov 2). 13. Marts 1631 sluttedes Akkord med D. S. om at bygge et Skib, 50 1/2 Al. i Kølen og med 15 Al. Bjælker, for 9500 Dlr.; Tømmeret, der laa paa Slotsøen, skulde vurderes og Beløbet afkortes i den akkorderede Sum, og Skibet være færdigt til Pinse 1632. Da samtidigt (1631) Kristoffer Gøje skulde levere Kongen et Krigsskib, bygget i Nedenæs Len, 42 Al. langt, 13 Al. bredt (som De tre Løver), forpligtede han sig til at lade D. S. forfærdige Skibet, der skulde være klart i Avg. 1632. Avg. 1635 befaledes D. S., 'vor Skibbygger', ikke at befatte sig med de københavnske Skibe, der laa i Grønnegaards Havn, indtil Striden om denne Havn var afgjort; og 22. Sept. sendtes D. S. med Trost til det Sted, hvor Tømmer var at bekomme, tjenlig til Skibsreparation eller til en eventuel Dokke paa Holmen. D. S. † 7. Okt. 1636 og begravedes 11. Okt. i Nikolaj Kirke. 1624 blev han viet til Else Villumsdatter, David Balfours Stifdatter. Han havde Ejendom paa Kristianshavn (Strandgade Nr. 30. 32). Sin Besolding for 1622-23 havde han faaet udredet i - Salt.»(«1635 fik D. S. en Datter Anne døbt. Kirkebg. Hans Enke † 1644»)Mvh Arnfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.