Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Astrid K. Natvig

[#51445] hagelladning i forskindet

Recommended Posts

Gjest Astrid K. Natvig

Hva i all verden er 'forskindet'? Jeg trodde jeg var forholdsvis 'sprogmektig', men her kommer jeg til kort. Uttrykket er tatt fra en bok utgitt i 1925. Saken dreier seg om tippoldefaren min, som kuler visstnok ikke beit på (!): 'men endnu idag fortælles det almindelig i Finnemarken, at han kunde ta hagelladningen i forskindet'.Det må vel være noe i tråd med halstørkle, lommetørkle, forkle o.l., men jeg skulle gjerne visst akkurat hva, så jeg håper noen kan hjelpe meg,vennlig hilsen Astrid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Jeg tror et forskinn kunne være et slags 'Forkle' av skinn som bl skomakere brukte mens de arbeidet (også smeder?). Jeg husker vår skomaker på 1940-tallet hadde på seg et slikt skinnforkle.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Dette stemmer bra med hva jeg finner på Kalkar. Et tjukt forskinn ville trolig hindre en hagelladning fra å trenge inn i kroppen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Espen Tjernshaugen

Hva med :'men endnu idag fortælles det almindelig i Finnemarken, at han kunde ta hagelladningen i forhuden'?.Obs, skriver ikke dette for å være frekk eller vulgær, men synes uttrykket gir mening, og kan henspeile på en reell hendelse beskrevet med et folkelig uttrykk.Espen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid K. Natvig

hei til deg med det vakre navnet! Tror du har rett - tippoldefaren min jobba mye i skauen, hogde tømmer, så det høres vettugt ut at han hadde på seg 'forskind'. Noe han sikkert brukte hjemme på husmannsplassen, også.Takk skal du ha, hilsen Astrid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid K. Natvig

hei på deg, Espen. Neida, du er ikke 'frekk', men SÅ tøff tror jeg ikke den godeste Iver var, selv om det hadde gitt en ekstra stjerne i boka.... Vi snakker her om siste halvdel av 1800-tallet, så 'skinnforkle' er nok riktig.Astrid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor L. Larsen

A ta imot haglene ved at et klesplagg var så sterkt, tilsier ikke at personen var noe spesielt.Og her må vi spørre: Hvorfor skulle han bli skutt etter med hagle? Vel, slikt kunne skje med en som hadde satt barn på dattera til en storbonde eller nessekonge, da kunne den arge fader havne på krigsstien for å uskadeliggjøre krabaten for framtida. Eller kanskje denne karen hadde stått i med ei gift dame eller fleire.Som nordnorsk kan man også nevne at tolkninga til Espen stemmer generelt med typisk overdriving og frilynne her nord. Det var også den jeg umiddelbart tenkte på. Den synes klart mest naturlig så lenge ikke andre gode alternativer framkastes. Kan det være noe han gjorde med munnen? Den fulle sammenhengen i boka kan kanskje gi ledetråd.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid K. Natvig

hei igjen, skal prøve å sette 'forskindet' i sammenheng. Mannen det her er snakk om, har blitt en legende i Finnemarka (Lier/Modum). Iver Knudsen Saga/Rotefoss var av finsk avstamning og ble sett på som litt av en 'trollmann'. Han er mest kjent for å kunne stemme blod og slukke 'skadevarme'. Han kunne mye og historiene er mange, men for all del: han var en 'godslig og snill mann', selv om det nok lønte seg å være på godfot med ham.Hva som er sant, og hva som er myter, skal ikke jeg gå inn på, men det setter unektelig en spiss på 'familiesoga' å ha en sånn kar i rekkene.... Nåja, bestefaren min fortalte meg mye om Iver, hans bestefar, og han var 12 år da Iver døde.Enig med deg, Tor, at det er mer spenstig hvis han tok 'salva' i klypa eller i kjeften, og alle mytene om ham skulle tilsi noe sånt, men dessverre sier ikke artiklene mer. Sitatet i 1. innlegg er fra 'Svartboka' av Kristian Østberg, og her er hele setningen: 'Om der nogensinde blev skutt paa Iver, er vel vanskelig at si; men endnu den dag i dag fortælles det almindelig i Finnemarken, at han kunde ta hagelladningen i forskindet'. I en artikkel om Finnemarka i Drammens & Oplands Turistforenings årbok 1923 av O. Chr. Orning står det: 'Martin Justad skjøt en gang paa ham. Han tok imidlertid hagelladningen i forskindet'.Påstanden blir stadig gjengitt, og jeg skulle gjerne viss hva 'forskindet' betyr i denne sammenhengen. En skikkelig myteomspunnen mann, Iver, som visstnok hadde lært sine kunster av finnekona Kirsti Henriksdatter Buraas.Astrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Espen Tjernshaugen

Se det!, går tilbake på mitt forslag etter å ha fått vite mer om sammenhengen i (8).Trodde først det gjaldt Finnmark i nord ( ikke det at jeg tror de har for vane å skyte hverandre i skrittet der oppe.)Tror nok nå at et skinnforkle er mest plausibelt, eller kanskje at forskinnet betyr det ytterste hudlaget på kroppen, d.v.s. at haglkornene prellet av på ham ?Det siste er vel ikke umulig i og med han var en 'trollmann' som kunne litt av hvert.Espen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Morten Østevik

Forskinnet kunne vel kanskje være framparten av f.eks ei bukse - de hadde jo skinn i buksebaken også

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid K. Natvig

Jovisst, mulighetene er mange, Morten, så 'håpet' må være at en som kjenner språket rundt 1920-25, vet hva det siktes til. Skinnforkle virker fornuftig, men ikke særlig mytepreget, så 'i overført betydning' kan det kanskje bety at 'haglkornene prellet av på ham', som Espen skriver, jfr. det jeg alltid har hørt at 'kulene ikke beit på ham'.Er det noen språkvitere der ute????Astrid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Espen Tjernshaugen

'Ja ser Du, Mathias,' hørte han borte fra Klink- sømmene, som Svenden nu tog op i Forskindet, 'der er mange lettere Haandteringer end at staa i Sme- dien; gjør et godt Grev af Næverne dine, Gut!'Denne teksten er basert på den digitale versjonen som ble skannet, OCR-lest, korrekturlest og SGML-tagget av Dokumentasjonsprosjektet ved Universitetet i Oslo i 1991-1997.http://www.dokpro.uio.no/litteratur/lie/bind05.txtEspen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid K. Natvig

hei, dette bekrefter 'forkle-løsningen', og jeg fant også noe Henrik Wergeland skrev, omtrent sånn: han hadde nattlue og forskind, som han festet med en reim under halsen.... (han skulle jeg gjerne sett),Astrid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Peter Wiborg

Nattlua mangler, men forskinnet er på plass... :)

bilete3187.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid K. Natvig

Strålende, selv uten nattlue!!! Astrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Ut fra svarene her, er det ikke tvil om den vanlige betydningen av forskinn. Men betydningen ødelegger delvis det som fortelles, det blir på en måte avdramatisert.'Om der nogensinde blev skutt paa Iver, er vel vanskelig at si; men endnu den dag i dag fortælles det almindelig i Finnemarken, at han kunde ta hagelladningen i forskindet'Sitatet reiser for det første tvil om Iver noen gang ble skutt på, men samtidig får en inntrykk av at det var vanlig/hadde skjedd flere ganger at Iver hadde tatt imot en haglladning med forskinnet. Hvis det mentes et forskinn som skomakerne brukte forteller historia lite om Iver, men mest om forskinnet (som Tor også antyder i (7)).Noe mer liv blir det over historia dersom Iver vendte ræva til og tok imot haglladningen med skinn i buksebaken. At deler av et nedslitt skinnforkle ble satt inn i buksebaken virker rimelig. Det gir i det minste ei bedre historie :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Espen Tjernshaugen

Er ingen ekspert på ballistikk, men vet at hagleskuddene var noe svakere før i tiden når de brukte svartkrutt ( kulde gjør også skuddene svakere.)Hagle er et kortholdsvåpen hvor haglene mister kraften relativt fort.Det er slett ikke utenkelig at Iver fikk et hagleskudd i forskindet på litt avstand ( 50-100 m.? ), og at ladningen var såpass svak at haglkornene ikke trengte i gjennom, og dermed ga grobunn for historien.Det finnes vel en del gamle jakthistorier om 'trolltiurer' og lignende hvor haglen ikke bet. Mener å ha sett dette forklart med svakere krutt, og det at man før ladet sine egne patroner og også ofte sparte litt på kruttet.Er ikke helt sikker på dette men tror at på dagens kraftige haglpatroner har haglene mistet kraften etter ca. 400 meter ( sikkerhetsavstand.)Espen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid K. Natvig

Det som er 'dilemmaet', er at denne historien, i motsetning til de andre om ham (stemme blod og ild), bare nevnes i all korthet, nesten som prikken over i`en. Jeg er heller ingen ballistisk ekspert, men det Espen skriver i innlegg 17, stemmer bra - brukte vel svartkrutt fortsatt på den tida det er snakk om i Ivers tilfelle (rundt 1860-70). Jeg ville tro at det å bli skutt på OG at korna prellet av, var 'spektakulært' nok og føyde seg pent inn i historiene. Eller hadde han 'forskindet' i handa og tok imot ladningen i klypa????? Den 'beste' løsningen er selvsagt den som Arild antyder i innlegg 18. Uansett ville en vel ikke ha satt en slik 'rumpehistorie' på prent i 1923/25, men omskrevet den med plass til fantasi??Astrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor L. Larsen

Tenkte også jeg litt på at 'forskindet' kanskje bare skulle bety at han hadde sterk hud som stoppa haglene før de gjorde egtl. skade.Men gåta hvorfor noen skulle drive på å skyte etter ham, har jeg nå et nytt forslag til løsning på, som passer med at 'Svartboka' vel er den typen bok som gjelder trolldom, og med at karen var ansett som en 'trollmann'.I Hillesøy i Troms finnes en tradisjon om at to gand-kaller dreiv på og sendte gand-skudd etter hverandre. En gang hørte den ene (en av mine aner) nede i fjæra at et skudd kom, da heiv han seg inn under sin velva robåt og hørte bare at skuddet slo inn i båtsida.Eventyr og tull - eller langsiktig ballistikk? Vel, i dette tilfellet med en 'trollmann' sørpå i Finnemarken tror jeg også nå at skinnforkle vel er det riktige. Ei hagl-ladning fra et gand-skudd var nok ifølge overtrua veldig farlig, og det var selvsagt godt gjort å kunne stoppe det ved hjelp av bare et skinnplagg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Marianne Solli

Interessant problemstilling dere diskuterer her. Jeg er tilbøyelig til å være enig med Espen i nr. 4 i at her menes forhuden (hud = skinn). At dette er en vandrehistorie er vel ganske sannsynlig. Men hvilken trollmann, selv i en vandrehistorie, springer rundt med et skinnforkle (til beskyttelse) når/hvis han venter å bli skutt på? Hvilken heltedåd var det? Ikke noe å skrive om i alle fall.Ellers var det et knallfint bilde!Hilsen Marianne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thorbjørn Granlund

Hei. På mine kanter mener jeg at det var særlig skomakeren som brukte slikt forkle, og at det her ble kalt for fangskinn. Thorbjørn Granlund.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Marianne Solli

Hei Thorbjørn; jammen ser jeg i Aschehoug og Gyldendals store norske ordbok at 'fangskinn' blir forklart med å være et 'skinnstykke som visse håndverkere bruker for å beskytte fanget under arbeidet.' Da vet vi det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Espen Tjenshaugen

Jeg tror nå at 'forskindet' i historien er det samme som smeder eller skomakere brukte.Tor spør i (19)om hvorfor noen skulle skyte etter ham, det er noe vi aldri får svar på, det kunne jo vært vådeskudd for det vi vet.Marianne i (19) lurer på hvilken trollmann som springer rundt med forkle når/hvis han venter å bli skutt på. Til det vil jeg si at vi faktisk ikke vet om han ventet å bli skutt på. Det kan jo hende at han satt hjemme og skjøttet sine hverdagslige saker som alle andre på den tiden. I så fall var det slettes ikke unaturlig at han hadde forskindet på.Jeg tror rett og slett at han Iver som hadde rykte på seg for litt av hvert, en dag kom til å få en haglladning i forskindet. Hvorfor og av hvem vet vi ikke, men sånt har alltid skjedd både med forsett og av uhell. Forskindet tok godt imot hagleskuren og Iver overlevde uten større skader, og dermed hadde han fått ord på seg for 'at kunde ta kunde ta hagelladningen i forskindet'.Hadde selv en person bak i slekta som det gikk ord om var synsk. Han kunne f.eks. sitte hjemme på en søndag og se ut over skogen ( han bodde langt fra folk ), for plutselig å utbryte ' ja nå tror jeg han Bernt snart kommer, jeg kjenner det på meg', og og da det var godt en liten stund så kom han Bernt. Alle trodde derfor han hadde synske evner, bortsett fra de som viste at det besøket var avtalt dem i mellom tidligere i uken når de var på arbeid i sammen.En annen gang hadde han møtt en skoleklasse på leting etter en elev som hadde blitt borte på en tur i skogen, da pekte han ut retningen hvor den bortkomne var, og gikk videre. Eleven ble funnet, og det ble prat på han 'synske' som viste veien. Det han ikke fortalte var at han rett og slett hadde observert den bortkomne eleven uten å si noe om dette. Må legge til at han også kom fra en annen kant da han var innom et annet sted på veien.Dette har ikke noe med forskind i Finnemarka å gjøre, men viser litt hvordan noen kunne få ord på seg for å ha spesielle evner, og viste hvordan de skulle spille på det.Espen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid K. Natvig

hei, som 'konkludert' tidligere i debatten, har vi nok funnet ut hva et 'forskind' er. Iver hogde tømmer, og det virker rimelig på meg at han hadde på seg et forskinn til beskyttelse - de kvista jo også. Jeg ville tro at den omtalte 'skyte-episoden' skjedde i jobbsammenheng, og at salven prellet av. Han hadde vel egla på seg noen. Nåja, jeg avrunder med et sitat fra Finnmarka (1982): 'En gang gikk Iver og en til med ham rett på et tent mineskudd. De fikk ikke se det før i det øyeblikk da skuddet skulle gå av. Iver kastet hatten sin over lunta, og det kom ikke noe skudd'. Artig med sånne tippoldefedre, dere!Astrid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.