[#51550] Kva info kan ein få ut av kjeldene?

[Gjest Nils Knutsen]

I fleire debattar her i brukarforumet har det vorten gitt uttrykk for eit skilje mellom slektsgranskarar og namnesamlarar/anesamlarar.Ved hjelp av mantal, kyrkjebøker (dåp, ekteskap og gravferd) kan ein få jobba seg bakover i slekta, samstundes som ein finn viktige datoar i forfedrene sine liv.Eit spørsmål då er kva kjelder ein kan nytta for å finna meir info kring forfedrene sine?Kva info kan ein finna i skifter?Kva kjelder kan ein finna for militærteneste på 1800-talet? Kan ein finna info kring opprykk for underoffiserar?Kva kjelder har ein for sal av eigedom/utskiftingar?Andre kjelder som kan vera av interesse for personar som ynskjer å få litt kjøtt på namn og datoar?

[Gjest Ken V. Nordberg]

Jeg er som deg, årstall og kalde fakta er liksom ikke det som er det mest interessante, men dersom man finner tilleggsinformasjon som går litt mer i bredden er det det som egentlig driver meg...Jeg er bare amatør og det er sikkert mange som kan uttale seg bedre enn meg hva som oppdrives fra kildene, men dette bruker jeg:- Konfirmasjon inneholder til tider litt om konfirmantens oppførsel - Fødsel og død kan settes sammen, for eksempel kan det nok si mye om en familie dersom 4-5 av barna døde samtidig. Samme gjelder dødsårsaker som drukning eller merkelige sykdommer. - Folketellinger, og Ekteviede kan si noe om jobbforhold. - Skifter sier mye om familiemedlemmer og økonomisk situasjon.Så den viktigste av alle: snakke med eldre familimedlemmer som enda er i live! Dette bringer en jo selvsagt ikke så langt tilbake, men jeg har mange familiehistories som strekker seg tilbake til begynnelsen av 1800-tallet. Dessuten kan man være så heldig å snuble over ett brev, en bok, eller andre håndskrevne kilder direkte fra familien.Jeg synes også det er viktig og lese litt historie fra tiden det handler om for å sette en persons livsløp i historisk perspektiv. Levde han gjennom en krig, nedgangstider, hvor i landet/verden, etc.Det er mye man kan trekke ut, men i siste instans er det vel direkte folkemunne som gir en mest 'kjøtt på beina', om ikke alltid helt korrekt kanskje...Ken.

[Gjest Kari Thingvold]

Boken 'Våre røtter', håndbok i slektsgranskning av Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg gir god informasjon om de mest vanlige kildene som er brukt for å finne informasjon om sin slekt bakover i tiden. Boken beskriver hva slags informasjon kildene inneholder og i hvilke arkiv en kan finne kildene. Boken kan kan lånes på biblioteket.For å svare på et av spørsmålene: I skifter vil en finne opplysninger om ektefelle og arvinger, samt som oftest detaljerte opplysninger om alle eiendeler og takst på eiendelene. Disse opplysningene gir et godt bilde på hvordan de levde.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Nils: Det vart halde skifte etter eit mindretal av dei døde - men når det finst skifte, kan det innehalde så mangt. Du får eit inntrykk om du blar i denne samlinga: http://www.soga.no/remoy/index.html

[Gjest Ole Arild Vesthagen]

Skifter er viktige kilder for slektsgranskningen. Gjenstandene i boet forteller mye om hvordan folk levde. Men vi kan også finne tøffe skjebner. I et av skiftene som det linkes til i innlegg 4 oppgis det at 'Når denne udgift fradrages bliver intet at arve'. Mannen var død, enken stod igjen alene med et 5 år gammelt barn og hele boet gikk med til å dekke gjelden. Det måtte være en fortvilet situasjon. Undres hvordan hun klarte seg.....

[Gjest Kristian Hunskaar]

Innlegg 5: At det var intet å arve betydde ikke nødvendigvis at det var helt skrapt. En del gjenstander hadde bruksverdi selv om de ble vurdert som verdiløse i skiftesammenheng, og disse gjenstandene beholdt de etterlatte. Men det er klart at det her er snakk om mennesker som slet voldsomt med å få endene til å møtes.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jeg er så priviligert at jeg bor i gangavstand til SAH.Bare på 'lille' Hamar har Statsarkivet over 6800 hyllemeter arkivsaker, av dette ca 450 hyllemeter privatarkiv. Disse privatarkivene er kanskje for meg mer spennende enn en velassortert godte-butikk.Det sier seg selv at det finnes så uendelig mye mer enn kirkebøker. Skifter er utrolig nyttige, men også dombøker,rettsprotokoller, sorenskriverdokumenter (feks eiendomsoverdragelser), lensmannsarkiv osv.Det er for du som har tid og mulighet et rent skattekammer på Statsarkivet. Et besøk anbefales!Mvh Lars Ove