[#51623] Hvor er disse bildene tatt og ved hvilken anledning

[Gjest Arnfrid Mæland]

Nedstryn Lenke

[Gjest Jan Peter Wiborg]

Oppstryn:

[Gjest Reidar Oddløkken]

Flott bilde Jan Peter! Og kan den rett og slett stemme? Det var mye vinduer og glugger oppover veggen der, Reidar

[Gjest Lisa T. Knutsen]

Jeg ser på debatten at en lurer på hvilke kirker som er avbildet. I innlegget 102 er det spørsmål om det stemmer at det er Oppstryn kirke. Jeg sitter her med boka: Våre Kirker - Norsk Kirkeleksikon av Alf Henry Rasmussen, Vanebo Forlag, 1993, foran meg og det ser ut til at det er Oppstryn kirke. Jeg vil anbefale boka til alle som er på let etter bilder av kirker. Her er alle tatt med som ble bygget før 1993 da boka kom ut. Her er med korte beskrivelser, f. eks om Oppstryn. Langkirke b. 1863 i tre. Kirkesølv: Gml. Alterkalk. Bibel: 1580. Kirkehandl. 1992: Gj.sn. 92 til høymesse, Tils. 27 gudstjenester, 8 døpte, 5 konf., 3 vigsler, 12 jordf. Hvis den ikke er å få kjøpt, kan den lånes gjennom bibliotekene. Hilsen Lisa

[Gjest Berit Knudsen]

Men om man ser på de første bildene hvor man ser en bit av taket under/ved siden av så kan det ikke stemme med vinduene i tårnet. Kan det være noen vinduer i fronten?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Er det noen som har funnet ut om bygningene (ikke kirken) har stående eller liggende panel?Liggende på Vestlandet og stående på Østlandet. Nå er det likevel slik at bygninger lengst øst i Sogn kan ha stående panel.Jeg klarer ikke å se dette utav fotoene.Mvh Arnfrid

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

I (2) og (38) er det avbildet et hvitt hus i typisk 'sveitserstil' helt oppe i venstre hjørne. Jeg kan ennå ikke huske å ha sett noe liggende panel på slike hus - eller kan man evt. ha brukt det på vestlandet?

[Gjest Johan Arthur Hansen]

Skal en klare å se kledningen, så må en scanne bildet i en mye bedre oppløsning. Minimum 300 dpi, gjerne mer. Mvh. Johan Arthur Hansen

[Gjest Reidar Oddløkken]

Det har kommet inn en del synspunkter igjen og takk for det! Jeg har kanskje nå en følelse av at bildene er tatt fra oppe i tårnet på Oppstryn, og har vi ikke ute på mønet denne detaljen som nevnes i innlegg 39 også? Det støttes vel også opp av innlegg 104 at vi befinner oss i Oppstryn. Så inntil det motsatte er bevist lurer jeg på om vi kanskje går for den. Men retningene der kjenner ikke jeg da. Reidar

[Gjest Kjell Knudsen]

Hei.Hva med kirkegårdsmur, portal og det hvite huset? Stemmer det med Oppstryn.Artig debatt dette. Jeg har absolutt sansen for å identifisere bilder. Ikke gi deg. Du klarer det til slutt.Kjell

[Gjest Morten Granseth]

Her er et bilde datert 5. juni 1926 av Oppstryn kirke. Lenke

[Gjest Reidar Oddløkken]

Hmmm, og takk Morten! Ble litt i tvil att, høyden som bildene er tatt fra bl.a kan vel stemme med Oppstryn, men hva med retninger, veien ved siden av kirkegården, muren etc, stemmer noe av dette? Trivelig tilbakemelding fra Kjell i 110 også, jeg selv synes også gamle bilder er spennende og spesielt hvis de inneholder biler:-). Reidar

[Gjest Aase R Sæther]

Oppstryn er uaktuell, den ligg på ei lita flate mellom vatnet og ei skrånande fjellside.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Nå har jeg tatt noen skjermdupper av Oppstryn, også med retningsangivning, men jeg vet ikke om det har noen hensikt å legge dem inn. Det er for grisgrent rundt Oppstryn kyrkje til at det kan være der, mener jeg.

[Gjest Kjell Knudsen]

Jeg forsøker litt til. Der er noen kvinner med hvite skaut. Ifølge en bunadsbok er det bare kvinnebunad fra Lesja og Rondastakken som har hvite skaut. Det får meg til å tro at det ikke er tilfeldig at bildene er fremkalt på Otta. Så er det bunadene med hvite forklær. Det kan være Hardangerdrakter. På denne tiden var vel fremdeles hardangerdrakten mye brukt som nasjonaldrakt. Jeg legger merke til at ingen av de med hvite forklær bærer hodeplagg. Dersom dette hadde vært i kjerneområdet for hardangerdrakten, ville jeg forventet at kvinnene hadde hatt hvit hodebekledning. Jeg tror altså ikke at bildet er fra Hordaland fylke. Vi har vært opptatt av den store hvite bygningen. Men hva kan sies om stilen på de mindre bygningene? Kan de høre hjemme i Nord-Gudbrandsdal, f.eks? Noen har i begynnelsen av debatten vært inne på hva slags anledning dette kan ha vært. Årstallet 1932 har vært nevnt, og det året var det 100 år siden Bjørnson ble født. Selve dagen var 8. desember, og det taler vel kanskje imot en slik teori. På den annen side ville det ikke være unaturlig å feire Bjørnson med en festgudstjeneste på 17. mai. Kan dette være noen momenter å spinne videre på?KjellKjell

[Gjest Ruth Gaustad]

Jeg mener at det blir brukt både hvite og mørke forklær til Råndastakken, begge med innvevde striper.Mvh. Ruth

[Gjest Arnfrid Mæland]

I (73) skrev jeg; ' Kan bunadene være kvinnenes sangerdrakter. I koret min mor og far sang i brukte kvinnene det vi kalte hverdagsbunad.'Nå ser jeg at det vi vest på kalte hverdagsbunad har svært mye til felles med denne Rondadrakten. Bildesøk viser dessuten, som Ruth skriver i (116), at det ble benyttet både hvite og mørke forklær.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Ja bare forsøk du Kjell, det er fint at du gjør deg slike refleksjoner, og takk også til Aase og Arnfrid igjen for synspunkter, og alt taler for at vi nå forlater strekningen Otta-Stryn for godt. Vi står igjen med Lesja i Nord-Gudbrandsdal, men Lesja tror jeg ikke det er. Det spørs om vi må sør for Otta da. Kjell kan kanskje være inne på noe i forb. med Bjørnson`s 100 års jubileum, men hvor kunne noe slikt vært feiret? Kan vi befinne oss i Lillehammer-området da tro ettersom det er så mange biler og greier? Det ser ut som det ligger møkk-hauger bak husene til høyre så det må nesten være på bygda et sted også? Litt ang. bilene, det var kanskje ikke så mange som hadde slike biler privat, så det er kanskje sannsynlig at de fleste tilhører et bilselskap? og det meste ser ut til å være litt større amerikanere. Det er rart det ikke er hester og sykler å se men det er kanskje parkert et annet sted. Reidar

[Gjest Arnfrid Mæland]

og her vi kronprinsessen i Rondadrakt med mørkt forkle

[Gjest Arnfrid Mæland]

jada

[Gjest Arnfrid Mæland]

Ja, jeg prøver meg igjen; Kvikne kirke i forb med Bjørnson-jubileet i 1932Lenke

[Gjest Reidar Oddløkken]

Det var kommet noen nye innlegg mens jeg drev frakoblet med innlegg 118, så jeg beklager at jeg ikke så dere og takk igjen. Det var bare det jeg tenkte på at når det ligger møkk-hauger som venter på spredning så har nok dette 'stevnet' foregått på våren. Reidar

[Gjest Berit Knudsen]

Jeg tror kirken må ha vært hvit siden kanten på taket er lys. Og så kan det være skifter eller treverk som takbelegg.Gamle Fjærland kirke ble ombygget i 1931, og den nye vigslet i 1932. Men om den nye ble malt rød med en gang vet jeg ikke.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Takk til dere igjen! Kvikne kirke, Arnfrid er det ikke for den vet jeg hvordan ser ut, og den er bare forholdsvis lita, men jeg lurer på hvordan slik som kirken i Fåberg og kirkene i Gausdal ser ut? Jeg lurer på om noe heter Follebu kirke i Gausdal men er ikke sikker. Reidar

[Gjest Reidar Oddløkken]

Jeg fant Follebu sjøl da, og legger den ut til vurdering, hva tror dere om den? det var da en slags steinmur der ser det ut for. ReidarLenke