Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Annelise Brahtz

[#51640] Hvorfor skriver præsten om de afdødes økonomi?

Recommended Posts

Gjest Annelise Brahtz

Jeg leder efter min tipoldemors dødsdato i Grønland kirkebog (og også i Oslo Hospital). Hvofor skriver præsten om hvem der får fattighjælp, og hvilken økonomi de øvrige havde? Hvornår blev alderstrygden indført?Mvh. Annelise

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Tverå

Alminnelig alderstrygd ble innført i 1936, men den var da behovsprøvd. Jeg har aldri sett at presten har nevnt personer økonomi i kirkebøkene, men hvis det dreier seg om avdødes økonomi, kan det ha sammenheng med boets evne til å betale for begravelsen.Mvh Geir

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Annelise Brahtz

Tak for dit svar! I de nævnte kirkebøger står der m a n g e enker 'med fattigunderstøttelse', endvidere enker 'med livrente', enke 'forsørges af svigersøn', enke 'har egne midler'. Jeg undrede mig bare, troede at 'i døden er alle lige'.Hilsen Annelise

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest marit e totland

Jeg har også gjort meg noen tanker om kirkebokføring av avdøde. Utfra en likeverdstanke er det dårlig gjort å føre opp status for økonomi, også etter at en er borte. Jeg er kommet til at det hele har en enkel forklaring. Alle avdøde føres opp med yrkesbenevnelse. Yrke viser så hva en lever av. Men gamle/enker og mange syke hadde ikke arbeid, og ble dermed fattigunderstøttet. Andre hadde midler å leve på og slapp unna fattigkassa. De kunne da stå med yrkesbenevnelse.marit totland

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Sandblost

Kan det ha noe med hvem som betalte for begravelsen å gjøre?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Annelise Brahtz

Tak for jeres indlæg. Mon ikke begravelsesvæsenet havde en regnskabsbog - man kan da dårligt tænke sig at de bladret i kirkebogen for at finde ud af hvem der skulle betale begravelsen? Det jeg faktisk var ude efter, var om der fandtes et dekret fra biskoppen ang. kirkebogsføringen, eller om statskirken havde nogen lovregler om dette?Hilsen Annelise

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest marit totland

Det er stadig endring i retningslinjene for hva som skal være med i kirkebøkene og hvordan de skal føres. Slår en opp i en del eldre bøker, ser en jo at også selve bøkene er ulike fra trykkeriet, med ulike kolonner til å fylle inn. Yrkesebenevnelse/erverv er noe av det som har endret seg flere ganger, etter det jeg huser. (Jeg førte kirkebøker på 1970-tallet).Dette er ikke et fenomen bare i kirkebøker. Senest i år hadde vi en runde i vår politiske partigruppe om hvorvidt yrke skulle være med på valglisten til kommunevalget i høst. Er en pensjonist, er det fremdeles misvisende å føre opp bare det. Hvor en har inntekten fra sier lite om personen. Marit Totland

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Beate Helland

På Oslo Byarkivs sider står det litt om kostnadene ved begravelser. Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Annelise Brahtz

Hej Marit. Om min mormor, som døde i 'spansken' 1920, står der forresten også 'har egne midler', så det må jo have været en skik der holdt sig længe, eller bliver den stadig praktiseret??Hilsen Annelise

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Annelise Brahtz

Hej Beate. Tak for lænken. Det var interessant læsning.Hilsen Annelise

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jarl V. Erichsen

Dette er interessant!Det oppleves kanskje noe krenkende, i alle fall upassende, når mennesker kort beskrives ut fra stilling & stand. Men denne praksisen ble vel utviklet i en tid da presten faktisk var myndighet på feltet. Med (med-)ansvar for fattigstell og skole, og også folkeregister. Når vi i ettertid nærmer oss disse protokollene må de behandles med dette for øye.Selvsagt må også fortidens praksis vurderes kritisk, men ikke uten forståelse for den sammenheng og samtid de foregikk i.I tillegg var det vel kanskje slik at fattigdom i fortid var ganske åpenlys? I alle fall med legdssystem og omsorgsfunksjoner der de trengende bodde rundt om i bygda. Og der man i stor grad var avhengig av at den trengende ble sett av familie eller bygdefolk. (Kanskje vil man om noen år anklage oss og vår tid for profesjonalisering og 'fjerning' av omsorgsbehov?)..... Jeg tok meg den frihet å tenke denne tankerekken på en varm dag.......- Jarl -

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Annelise Brahtz

Det kan nok hænde, at du har lidt ret i hvad du skriver. Ang. mit første indlæg: Jeg har 'pløjet' mange kirkebøger i gennem helt fra 1700-tallet, men det var først da jeg kom til kirkebøgerne fra årene omkring forrige årtusindskiftet, at jeg syntes at præst (eller skriver) så nidkært begyndte at skrive om de dødes økonomiske formåen? Som jeg skriver senere: Præst og Degn sad vel næppe og bladrede kirkebogen i gennem når de skulle gøre regnskabet op? Og ja!- det stødte mig faktisk at læse, at end ikke i døden kunne f.eks de der fik fattighjælp være ligeværdige med de andre afdøde personer.Hilsen Annelise

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest marit e totland

Annelise, innlegg 9. Nei, dette praktiseres ikke lenger nå.Ny fattiglov av 1863 flyttet ansvaret for fattigkassa fra presten til kommunen. Evt koblinger burde ha forsvunnet da, men som vi vet; det er alltid en viss treghet i systemene. Ofte overlever en praksis sin hensikt. Marit E Totland

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Annelise Brahtz

Hej Marit. Tak for dine oplysninger. Jeg ved godt at 'ting tager tid' når det gælder at ændre et system. Hilsen Annelise

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.