Gå til innhold
Arkivverket

[#51889] Nettsted med heraldikk - et forsøk


Gjest Arnstein Rønning
 Del

Recommended Posts

Gjest Are S. Gustavsen

Arnstein(44):Våpenet du har lagt inn ligner svært mye på Firenzes byvåpen. Dvs liljen med de to ekstra utstikkende blomstene. Andre kan kanskje forklare dette bedre?Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Cappelen

Dette nettstedet har vokst fort og jeg håper mange personer setter igang med å bruke dette materialet. Og da mener jeg ikke bare til person- og slektsgransking, men også til å studere selve våpenskjoldene; dvs figurer, farger, sammensettinger, formgivning o.l. Oftest kan vi ikke finne ut hvorfor en person valgte seg bestemte figurer og farger. Men vi kan undersøke slikt som: hvor utbredte de enkelte figurene var og når de begynte å komme inn i norske våpen, f.eks. enhjørning. Andre temaer er om figurene på den tid de var vanlige å ta inn i nye våpen, hadde en vanlig symbolikk, og om de ble mer brukt av noen yrkesgrupper enn andre, f.eks. dødningehodet, fru Fortuna osv. Det kan også være spennende å undersøke om det finnes flere våpenavbildninger fra samme kunstners/håndverkers hånd osv. Kanskje noen vil se mer på hvor vanlig det var i Norge til forskjellige tidsaldre å følge 'tinkturregelen'?Vel, dette er bare noen eksempler som kan være aktuelle etter hvert som mengden av tilgjengelige våpengjengivelser vokser.Hilsen Hans

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Omfanget av norske og danske våpenbilder i samlingene i Det kongelige bibliotek og Rigsarkivet er store og uoverskuelige. Sannsynligvis dreier det seg om flere hundretusen avbildninger. Men da er det mange bilder av hvert enkelt våpen. I Rigsarkivet kan man idag ta egne bilder, det kan man ikke i Det kgl bibliotek (ihvertfall ikke for publisering). Jeg tror det kan være nyttig å få fotografert alt dansk-norskt materiale i Rigsarkivet i første omgang. Det forutsetter imidlertid at flere enn oss få engasjerer seg i fotograferingsarbeidet. Det er mye interessant å hente ut av våpenbildene, men det er litt fåfengt å diskutere dem på grunnlag av sporadiske plukk. Skal de heraldiske motivene diskuteres, for eksempel i kronologisk og geografisk sammenheng, må et mye større utvalg av de bevarte bildene publiseres først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Med god planlegging klarer man uten problem å ta 1000 bilder per dag i Rigsarkivet. Arkivmaterialet kan bestilles over internett på forhånd, slik at det ligger klart når en kommer inn døra. Men da må en naturligvis vite arkivsignaturen til det man vil fotografere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Cappelen

Flott arbeid Arnstein og Tore gjør når de lar dette bli tilgjengelig for alle til ikke-kommersielle formål. Vi må være litt på vakt mot kommersiell utnytting, spesielt salg av 'våpenet til ditt slektsnavn' som vi kjenner fra andre land. (For ordens skyld: våpen er ikke knyttet til slektsnavn alene, fordi mange slekter har samme eller like navn - dessuten bruker ofte personer og slektsgrener varianter av grunnmotiv i våpen som andre i samme slekt bruker.)Jeg håper at avbildningene på Arnstein side er tillatt brukt i både artikler og andre trykte skrifter som skrives av interesse for temaene og ikke for å tjene penger.Undersøkelser av våpen behøver ikke stanse opp i påvente av nye bilder og beskrivelser. Undersøkelser kan jo gjerne være foreløpige og resultere i formulering av problemstillinger og hypoteser - bare ikke disse undersøkelsene presenterer seg som noe annet enn skritt på veien mot mer grundig og omfattende kunnskap.Hilsen Hans

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Det får vel være opp til den enkelte fotograf å bestemme hvordan bildene kan benyttes; for min del tillater jeg ikke at bildene jeg tar, anvendes på trykk uten at jeg først har gitt samtykke i det enkelte tilfelle. Derimot har jeg gitt tillatelse til enhver form for digital spredning. Årsaken er at jeg skal anvende en del bilder på trykk i kommersiell sammenheng, samtidig som bildene kan spres fritt og uhemmet i digital sammenheng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Cappelen

Det er et viktig poeng at Arnsteins side viser flere avbildninger av samme våpen. Mange tror at et våpenskjold bare kan avbildes og beskrives på en bestemt måte. Forholdet er at avbildningene kan variere veldig mye, men fortsatt være samme våpen, bare innholdet (farge-figur-sammensettingen) er det samme. Dessuten varierer mange slektsvåpen i enkeltelementene for de enkelte slektsmedlemmene og ved forskjellige bruksformål. Også beskrivelsesteknikken varierer ganske mye.Dette gjør at det ofte blir feil å gjengi en avbildning av et normalisert eller senere tegnet slektsvåpen som våpen for et bestemt medlem av slekten, dersom ikke denne personen selv brukte våpenet på denne måten. På internett er det utallige eksempler på at våpen ukritisk gjengis som en persons våpen, uten nærmere undersøkelser av om så var tilfelle, og uten kommentarer eller forbehold fra den som har lagt ut våpenavbildningen på nettet. Dette er selvfølgelig nå en stor fare ved de våpengjengivelsene vi ser på Arnsteins side. Jeg synes derfor det er aktuelt å minne om denne problemstillingen her, selv om den har vært nevnt også tidligere.Hilsen Hans

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Det finnes enkelte våpenbøker der så godt som samtlige gjengitte fargelagte våpen tillegges navngitte identifiserbare enkeltpersoner (og ikke hele slekten). Det finnes også våpenbøker der alle våpnene kun tillegges hele slekter, uten å skille mellom enkeltpersonene i slektene.Men våpen tillagt enkeltpersoner er ganske utbredt i våpenbøkene, så langt jeg har sett gjennom dem. (Det finnes flere hundre bøker.) Det betyr at når alt dette stoffet med tiden er digitalfotografert og publisert, vil vi end eopp med f eks 50 varianter av samme slektsvåpen, og vi vil se at de ulike personene i en slekt førte våpen med ulike små variasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Har trava i fjellet i flere dager, men er nå tilbake, og her ligger 45 mailer til behandling - som gjelder heraldikk-sida, med bl.a. mange flere våpen/segl som skal inn. Men dette er gøy, og jeg er snart i gang igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Har lagt inn en del flere som er fotografert av Arne Kvitrud, bl.a. Jon Smør, Olaf Engelbrektsson, Jens Olsen Bratt, Jon Darre, Christoffer 'Rustungs' hustru m.fl.Flere vil komme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ken V. Nordberg

Dette begynner nå virkelig å bli en respektabel samling. Jeg er enig i Hans Cappelen og Tore Vigerust's kommentarer. Jeg vet det er mange der ute som ikke er kjent med Norsk heraldikk (eller heraldikk generelt). Jeg synes det er derfor kanskje viktig og utarbeide en standard beskrivelse for hvert bilde (kanskje i formatet; person(er) som brukte våpenet/selget, kilde nevnt, blasonering (om tilgjengelig), lenker til andre bilder av samme våpen/seg).Det er kanskje en stor jobb, men en gang i fremtiden kanskje. Arnstein har allerede opparbeidet en fantastisk samling, med gode notater på de fleste.Jeg gleder meg hver gang jeg hører at siden er oppdatert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Maersk Hansen

i dette forum tema nr 35573 er der foto af segl af Henrich Thomasen Cromertys segl, stemplet 1706, 1707 og 1748. Jagthorn mellem to träer. Hjelm med trä.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Takk for det, Roald!Nå har jeg lagt inn en ny serie fra Hans Cappelen, med bl.a. Lysholm, Wergeland, Løvenskiold, Munthe, Colbjørnsen, Grieg, Wright, Vogt, Wedel Jarlsberg, Rosenkrantz, Deichmann, Rasch.Nå starter jeg på en laaang serie fra Tore Vigerust, så vent med å sende flere til jeg er ferdig med dette :-) - (at jeg skulle komme til å måtte holde igen litt, hadde jeg i utgangspunktet ikke trodd).Mh Arnstein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våpenet til den adelige ætt 'Bratt af Höglunda' (No. 49 på Riddarhuset) (med forgreninger til Norge) er vist på web-siden til 'Värmlandsheraldik' ([url="http://www.geocities.com/wermlandsheraldik/adel/bratt_af_hoglunda.htm>Lenke), og våpenskjoldet og ætten er der omtalt slik :'' Sköld: i fält, kluvet i blått och rött, tre sexuddiga stjärnor av silver, två över en ställda. På hjälmen ett rött och blått hjälmtäcke fodrat med silver, rött, silver och blått.Hjälmprydnad: en sexuddig stjärna av silver mellan två vädurshorn, dexter rött och sinister blått. (FD)Adliga ätten Bratt af Höglunda från Värmland. Adlad 1456. Introducerad 1625. Nr 49. Utdöd 1984.Släkten hette från början kort och gott Bratt och härstammar från Nils Bratt som adlades 1456. Tillnamnet 'af Höglunda', som syftar på säterier Höglunda i Nor, har kommit till under senare århundraden. Under Nils Jönsson Bratts tid 1625 introducerades släkten på Riddarhuset som adlig släkt nummer 49.Släktingen Andersson Andersson Bånge (-1677), kusinbarn till Nils Jönsson Bratt och ägare till Brattfors bruk, tog sig även han namnet Bratt och blev på så sätt stamfar för en stor ofrälse gren av släkten, som idag finns i fyra grenar varav en lever i Norge. ''Den sistnevnte (ikke-adelige) slekt omtales ofte som 'Bratt från Brattfors', og har som nevnt over (tallrike) etterkommere i Norge.Den adelige ætt 'Bratt af Höglunda' (dvs. den agnatiske linje) døde ut med Torbjørn Bratt den 22. Mars 1984. Han bodde ved sin død i Irland. Hans yngre bror Per Bratt døde året før i Buenos Aires. Disse tilhørte den norske gren av ætten, som kom til Pramhus i Eidskog (Vinger) ca. 1805 med deres oldefar rittmester Fredrik Alexander Bratt af Höglunda (1768-1847) fra Senäte i Skaraborg (

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Maersk Hansen

indläg 68-69. Foto: Statsarkivet i bergen (segl 1706 o 1707) Rigsarkivet i Danmark (segl 1748) Begge er taget efter bestilling af mig. I regel tillader arkiverne publicering med kildeangivelse, så det skal ikke väre et problem at lägge dem ud

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Lars: Nå har jeg kopiert seglene og lagt dette inn. Jeg ser i ettertid at jeg i stedet kunne ha linket direkte til web-debatten (med opplysning om nummer på innlegget). Da hadde jeg spart både tid og plass osv. Men man lærer...Nå har jeg i det siste brukt 2-3-4 timer hver dag på dette (det er utrolig mange trykk som skal til før alt er redigert og klart). Jeg har dessverre fått noe så inn-i-Mari vondt i høyre arm/skulder (musearm?), så jeg må nok redusere tidsforbruket. Jeg vil tro at jeg kan klare 10-20 bilder hver dag.Fortsatt har jeg vel bortimot 300 bilder som er mottatt fra Tore, så smør dere med tolmodighet!Med det antallet Tore forespeiler finnes i RA (DK/NO), så vil nok flere generasjoner etter meg få musearm! Kanskje burde vi redusere ambisjonsnivået noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.