[#51917] Ulovlig bruk av beskyttet slekts/familienavn

[Gjest Ola Ljødal]

Vet noen hvor man skal henvende seg for å få stoppet bruk av beskyttet familienavn?

[Gjest Jan Peter Wiborg]

Fylkesmannen.http://www.paragrafen.no/?id=132

[Gjest Jan Peter Wiborg]

Fylkesmannen.http://www.paragrafen.no/?id=132

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Det spørs kva du meiner med 'bruk av...'; som etternamn - eller som noko anna (merkenamn, firmanamn, stadnamn, ...).

[Gjest Ola Ljødal]

Navnet er ikke brukt som familienavn, men (ulovlig?) som del av et firmanavn - uten at firmanavnet har noen tilknytning til den gården som eier navnet, bortsett fra at firmaet ligger på en forlengst innløst husmannsplasds under gården. Husmannsplassen har ikke gårdens navn.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Personnamnlova kan gje vern for etternamn (som er det ordet lova brukar; altså ikkje 'slektsnamn' eller 'familienamn') mot at andre tek det som etternamn. Namnet er altså ikkje verna mot bruk som firmanamn. I tillegg er det eit vern for firmanamn som alt er i bruk, slik at ikkje ulike firma skal kunne forvekslast.

[Gjest Jan Frode Johansen]

Her spørs det vel om du bør rette en forespørsel til http://www.jussportalen.no/Her vil du få svar på ditt spørsmål helt gratis av en Advokat.mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Tore Hermundsson Vigerust]

Her er det vel snakk om at et dalføre, altså et stedsnavn, anvende som et firmanavn, og det må jo være fullt lovlig.

[Gjest Ola Ljødal]

Nei, nei - dette er et gårdsnavn. Hvis det tillates at et gårdsnavn kan brukes som del av et firmanavn, kan jo dette få vidtgående konsekvenser. Hvis den ene får lov, så hvorfor ikke den andre - og den tredje osv.

[Gjest Tore H Vigerust]

Er ikke Ljødal et dalføre ? Det må det jo være for å ende på '-dal'.

[Gjest Remi Pedersen]

I følge Norgesglasset på Statens Kartverk sine sider er det bare to steder som heter Ljødal i Norges land. Et gårdsbruk i Eidsvoll kommune og en dal (Ljødalen) i Stranda kommune nesten inne ved Hellesylt på Sunnmøre.

[Gjest Ronny Rismyhr Haugen]

Uansett så er et gårdsnavn også et stedsnavn. Ingen personer eier et gårdsnavn (heller ikke gårdens eier eller slekta som kommer derfra). Man kan eie slektsnavnet sitt (hvis det er beskyttet), men det er en annen sak. At slektsnavnets skrivemåte sammenfaller med skrivemåten av gårdsnavnet, er jo synd for eieren av slektsnavnet.Hva er forresten riktig skrivemåte av gårdsnavnet? Nå aner jeg ikke hvilket gårdsnavn Ola Ljødal tenker på, men trolig gården som i dag vanligvis er skrevet 'Ljødal' i Langset sokn i Eidsvoll?Selv om skrivemåten av gårdsnavnet de siste 400 år oftest har ligget nær 'Liødal' (med ulike stavevarianter, gjerne skrevet av dansker) og slekta derfra i dag bruker 'Ljødal' som slektsnavn, er det ikke dermed sagt at 'Ljødal' er korrekt skrivemåte på gården. Etymologien er jo usikker, og dessuten er tradisjonell uttale /jøel/ (med tostavings tonelag og tjukk l). Selv har jeg ingen problemer med å skrive Ljøel eller Jøel om gården.(Siste avsnitt er muligens bortkastet siden trådstarter kan ha hatt en annen gård i tankene.)

[Gjest Ronny Rismyhr Haugen]

Vil bare presisere at jeg ikke mener at 'Ljødal' er gal skrivemåte på gården, men at det er flere alternativ.

[Gjest Remi Pedersen]

Det er 27 personer i Norge som bruker Ljødal som etternavn i dag. Dermed er det ingen tvil om at som etternavn/slektsnavn så er navnet beskyttet.Remi

[Gjest Tore H Vigerust]

Remi, det finnes hundretusenvis av stedsnavn i Norge som ikke ligger inne i databasen du siterer. Denne stedsnavnbasen har i hovedsak navn på kartene, men ikke alle stedsnavn.

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Kanskje ei relevant sak: http://www.nrk.no/programmer/tv/fbi/964471.html

[Gjest Kjell Ove Hattrem]

Og hun fikk tydeligvis ikke medhold:http://www.tinde.no/about?Locale=NO

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Et lite apropos: Mitt eget etternavn er kun brukt av litt over 100 personer her i landet, og er dermed lovbeskyttet. Det har tradisjon i alle fall fra 1600-tallet, og finnes også som gårdsnavn.Likevel tillater en statseid bedrift seg å selge flasker med dette navnet på etiketten, og en større by i Danmark har også vært frekk nok til å forsyne seg med det. Kan slikt passere?For øvrig holder jeg til på et sted der gårdsnavnet også brukes som benevning på en lokal bedrift, som faktisk er plassert akkurat der, men etablert av folk med et annet etternavn, som heller ikke tilhører slekten med navn etter den aktuelle gården. Jeg har faktisk (som ætling av sistnevnte slekt) ikke tenkt å protestere på det, selv om også dette navnet er beskyttet som slektsnavn.

[Gjest Finn Oldervik]

Eg synes no du burde ta for deg den danske byen, Odd Roar som har vore så uhøyrd frekk.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Er oppkalt etter den, så i mitt tilfelle blir vel det litt feil. Men kanskje Aalborg-slekten på Eidsvoll kan ta affære?

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

(16 og 17): Trur ikkje denne saka er det beste dømet. Namnet (Tinde) er eit allment brukt ord, og logoen til foretaket viser også til dette. At ein person nyleg har funne på å ta dette som etternamn, hindrar tydelegvis ikkje foretaket i å ta det som namn. Ein kan godt tenkje seg at det var annleis med eit namn som nokre få personar har, og som dei har arva gjennom fleire ættled - eller som er godt kjent (t.d. Heide-Steen, som berre Harald med kone og to barn har).Foretaksnamnelova http://www.lovdata.no/all/hl-19850621-079.html vernar først og fremst mot forveksling med andre foretaksnamn. Men der er også ein regel (§ 2-6). om at 'Såfremt det ikke foreligger samtykke fra vedkommende rettighetshaver, må et foretaksnavn ikke: 1. inneholde noe som er egnet til å oppfattes som annens navn,.....' Spørsmålet er om eit firmanamn inneheld berre etternamnet (som også er eit gardsnamn) - ikkje både førenamn og etternamn (= personnamn) - 'er egnet til å oppfattes ...'. Eg veit ikkje, men eg tvilar.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Tror kanskje en i slike tilfeller bør skille litt mellom to typer beskyttede navn: På den ene siden de mange slektsnavn, som ikke opphavelig er gårdsnavn, og som heller ikke er brukt som det; på den andre de svært mange slektsnavn som har opphav i et gårdsnavn, og gjerne finnes både i en eldre og en mer moderne utgave (f.eks. med 'aa' eller 'å'). Så lenge en gård har samme navnet, bør vel et firma som faktisk holder til der, kunne bruke navnet i den form det i vår tid skrives.

[Gjest Nina Krøger]

Jeg har vært borti dette med verna etternavn. Jeg har de siste 10 årene fått 2 brev der hvor vedkommende spør om tillatelse for å ta etternavnet Krøger. Siden Krøger-navnet er vernet (det er mindre enn 90 personer som har dette som slektsnavn) så må de spørre samtlige om lov. Hvis noen sier nei til dette får ikke vedkommende ta etternavnet.I en annen sak: Min tipp tipp oldefar tok slektsnavnet Aarkvisla (Aarkvisla er en gård i Lier). Dette var på 1880-90 tallet, i 1943 fikk etterkommerne beskjed om at navnet var vernet. Derfor måtte hele familien endre navn, dette ble også endret i kirkebøkene.Navneloven sier så mye, så det rette er nok å kontakte advokat for å få hans vurdering.Nina :)

[Gjest Siw Sværholdt]

Hva er kriteriene for at et navn skal regnes som beskyttet?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg legger - som et litt kuriøst apropos - ved en lenke, der en av de mest omdiskuterte navnesakene her i landet er omtalt (Hamsun og Nørholmen). Se siste avsnitt: http://www.jus.no/index.gan?id=55852