[#51926] Matrikkelen 1723

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Jeg holder på å lese matrikkelen for Helgeland 1723 på mikrofilm, og det er første gang jeg prøver meg på en slik kilde på mikrofilm. Jeg har noen spørsmål, som sikkert på enkelte kan virke dumme. Er jo fersking på dette området da.1)Hva er en markegard?2)Under sodd står det noen forkortelser, f.eks. for Wilden i Rana: Bl 8 t og 4 sk. AAvlingen ble da på 16 t og 6 sk.Er dette det samme som at de sådde 8 tønner og 4 skjepper blandkorn, og fikk i avling 16 tønner og 6 skjepper blandkorn?3)Hva er blandkorn? Er det en blanding av forskjellige typer korn?4)Hva vil det si når det står a` og så antall tønner under det som er sådd? F.eks. i Indre Bardal i Nesna:Sådd:Rug 4 sk(skjepper?)Bl(blandkorn) 8 tønner og 4 skjeppera 2 tønner.Hva er a` 2 tønner i dette tilfellet? Det er også ført avling på a to tønner, som ble til 4 tønner. Det ser faktisk ut som om a` er en egen kornsort.5)Er kiør det samme som kyr(kuer)?6)Sistte rubrikk på skjemaet er 'avtaget'. Hva vil det si? For eksempel i Aacbvigen i Herøy var takst etter gammel matrikkel på 5 daler, og til avtaget er ført 2 daler. Hva var det disse 2 daler var fratrukket for noe?7)Rubrikken som står på skjemaet mellom takst etter gammel matrikkel og aftaget greier jeg rett og slett ikke å tyde. Det kan se ut som om det står noe som begynner på for.Regner med at matrikkelen 1723 er noenlunde likt ført, og derfor spesifiserer jeg ikke i overskriften. Jeg stiller sikkert mange rare spørsmål nå, men på området mikrofilmede matrikler er jeg helt fersk. Jeg skal begynne på brukerne som jeg bare såvidt har fått gløttet på, så flere spørsmål dukker sikkert opp. Etterhvert har denne mikrofilmen blitt moro å lese, men da jeg begynte på torsdag må jeg si at jeg var fristet til å levere mikrofilmen ulest. Forstår ikke riktig alt, men mer og mer og må vel ta flere runder på de samme gårdene når det gjelder dette.

[Gjest Arild Kompelien]

1. Markegard må være en gard med skyld av 1 mark.2. Ja, men mer korrekt er at det forteller hva garden kan så, ikke hva som vitterlig ble sådd.3. Blandkorn var blanding av havre og bygg.4. a meiner jeg må være forkortelse for havre som oftest ble skrevet - avre.5. Ja.6. Dette gjelder vurderinga av skylda, her hvorvidt skylda skulle avkortes (avtages) noe.7. Denne rubrikken er nok den motsatte av den som nevnes i 6, nemlig hvorvidt skylda på garden kunne forhøyes.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Takk for svarene. Angående spørsmål 2 så var det fint å få rettet opp misforståelsen angående om mengden som kunne såes i forhold til det som ble sådd. Angående 3 og 4: Tenkte å ta med et spørsmål til om hvor det var blitt av havren i matrikkelen for 1723, så det er fint jeg har fått forklaring på det.Jeg burde vel ha tenkt meg at nest siste rubrikken hadde med eventuell økning av skylden å gjøre, og kanskje er det dette beløpet som kommer frem senere i matrikkelen hvor de kommer inn på ny skyld. Det er ført på eget skjema sammen med navnet på brukerne. Er spent på om det dukker opp flere skjema på disse mikrofilmene. Jeg kommer nok tilbake med flere spørsmål.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Opplysningane om utsånad og avling i denne matrikkelen (som dei fleste andre matriklar) er, for å seie det mildt, 'heilt på jordet'. Dette vil seie at der det står at ein sådde ut 8 tønner og avla 16, kan sanninga vere ei heilt anna. Den oppgitte utsånaden er gjennomgåande mindre enn den faktiske, og den oppgitte avlinga kanskje bare tredjedelen av den faktiske.

[Gjest Arild Kompelien]

Med i bildet hører at denne matrikkelen var en vurdering av skatteobjektene (gardene), men ble i hovedsak kun en papirmatrikkel siden den ikke kom til anvendelse. Et unntak skal være skatteobjekter som fra før ikke var skyldsatt.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Ja jeg har jo hørt at det var en del underregistrering i matrikler, og det har vel kanskje med at det skulle betales skatt av dette å gjøre. Antall dyr kan man vel også regne med var mindre enn oppgitt?Når jeg nevner kilden i det jeg skriver i slektsprogram og annet, så kommer jeg til å nevne dette med underregistrering. Kilden er uansett interessant for meg. Det er kanskje en del andre kilder jeg kunne ha sett, men så var det dette med tilgjengelighet, avstand fra arkiv og muligheter gjennom mikrofilm da.Er det andre årsaker til underregistrering enn skatten som skulle betales? Det er mulig den matrikkelen jeg nå ser egentlig var et forarbeid til det som de da trodde skulle bli en matrikkel.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Ja, det dreidde seg om eit matrikkelforarbeid.Grunnen til underregistreringa er ikkje skattefrykt, slik mange har trudd. Grunnen er at ein brukte opplysningar om korntienda til å rekonstruere utsånaden og avlinga. Dette ville trulig ha vore mulig i høgmellomalderen, men sidan korntienda var blitt redusert med minst 50 % sidan den tid, blei resultatet galt.Opplysningane om husdyrhaldet kan derimot ha bygd på konkrete registreringar.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Takk for den opplysningen. Jeg har i dag prøvd å lese litt videre i matrikkelen om brukerne. Det går da på gammel leilendingsskatt, takst etter ny matrikkel, reduksjon tilført den nye matrikkel(usikker på tolkningen av overskriften på skjemat), leilendingsskatt etter ny matrikkel, odelsskatt og muligens leidang. Etter det forsto jeg ikke hva som sto over hver kolonne i skjemaet, men forsto at noe av det iallefall hadde med korn og avkastning å gjøre. Så nå er mine spørsmål: 1)Er det leidang som står etter odelsskatten eller er det noe annet?2)Hva står på skjemaet i de 2-3 neste kolonnene?3)Hva står i overskriften om avkastning på korn.Håper at skjemaet her var likt med andre matrikler for 1723, og at noen kan svare. Jeg utelot dette med avkastning av korn i dag, siden jeg ikke forsto overskriften helt.Jeg anbefaler folk å lese matrikkelen 1723, men det er ikke noe man bør gi seg i kast med som fersk slektsforsker. Man bør han noen år som slektsforsker på seg før en begynner med dette. Selv etter 11 års slektsforskning sliter jeg med å forstå hva som står der, men det er jo en viktig kilde med tankene på navn på burkerne som står der når en holder på med steder hvor det mangler bygdebøker og kirkebøker på ett av stedene(Rødøy) ikke starter før 1739.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Det sto selvfølgelig også hvem som var proprietær, og det er vel det samme som eieren av gården?

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Jeg har i dag sett mer på matrikkelen 1723 for Helgeland, og forstår litt mer. Skjemaet med oppsitterne tror jeg er:Gårdens nummer, gårdens navn, proprietær(eier?), oppsitter(med navn), takst etter gammel matrikkel, gammel leilendingsskatt, takst etter ny matrikkel, reduksjon til for?? nye matrikkel, leilendingsskatt(??)odelsskatt, leidang(??), vundet, tabt, noe uleselig som begynner på t(muligens noe med told??). Deretter kommer årlig antatt eller avkast.(forkortet)????.Til slutt tror jeg det står pengesum Jeg tror det videre er for rug, bygg,blandkorn havre og ost. Noen som kan fylle ut de rubrikkene jeg ikke har forstått her?Så er det noe jeg ikke forstår, og for å illustrere kan jeg ta min ane Joen Nilsen i Nedre Reppen i Rødøy: Under takst etter gammel matrikkel er han ført med 1-'-' og det vil vel si 1 daler, han er ført med '-60(60 skilling) under gammel leilendingsskatt, takst etter gammel matrikkel er da ført med '-2-'(2 ort eller mark), men så kommer det som går på reduksjon til ett eller annet med den nye matrikkelen: 1-'-'-'. Her det da plutselig 4 rubrikker under beløpet. Hva vil det si? Er det enda flere pengeenheter enn daler, ort og skilling her? Alle brukerne er ført med 4 enheter her når det gjelder penger.Joen Nilsen i Reppen fikk blant annet ut fra matrikkelen i årlig antatt(??) tiende 4 ort i rug, og??? som var på 6 og 3/2 skilling(?)Oppsummerer spørsmålene mine her:1) Hva kan være født i matrikkellista etter takst etter gammel matrikkel, gammel leilendingsskatt, takst etter ny matrikkel? Reduksjon til??? ny matrikkel.2)Hva kan være ført etter odelsskatt, leidang(??), vunnet og tapt(i forholdet mellom ny og gammel matrikkel?). Det er noe som begynner på to.3) Var det flere pengeenheter enn daler ort, og skilling, som kunne bli ført til reduksjon fra gammel til ny matrikkel?Synd at matrikkelen ikke er på internett slik at noen bedre kunne hjelpe meg. Håper jeg greier å forklare problemene godt nok til at noen kan svare nå.

[Gjest Arild Kompelien]

Det blir vanskelig å svare når man ikke ser det samme som du ser. Selv har jeg bare sett selve Matrikkelen, ikke forarbeidet som tydeligvis er veldig detaljert.Å forstå alt regner jeg med krever mye, blant annet er det vel sannsynlig at forarbeidet bygger på eller er en videreføring av matrikkelarbeid fra 1661 og 1665, og sannsynligvis må ses i lys av dette for å se sammenhengen i en del poster.Ei hjelp kunne det være hvis det er skrevet noe om 1723-matrikkelen. Jeg kjenner ikke til det, men du kunne kanskje etterlyse noe slikt.Av pengesystem kan det ikke være tale om annet enn daler - ort og skilling i 1723.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Ja den mikrofilmen jeg har på fjernlån er svært detaljert syns jeg, og jeg hadde ikke regnet med at den skulle være så detaljert. Bygdebøker mangler jo både for Alstahaug, Herøy, Rødøy, Lurøy, Meløy og Træna. For enkelte steder på Helgeland starter ikke kirkebøkene før 1739(Rødøy med Lurøy og Træna), og både for disse stedene og på Helgeland blir dette derfor en viktig kilde for hvem som var på de enkelte gårdene av brukere.Selv om det kanskje kan ha vært en del feilregistrering så syns jeg jo matrikkelen likevel gir et bilde av hvem som var rike og hvem som var mer fattige ut fra hvor mye skatt de betalte.Takk for svaret. Jeg har heller aldri hørt om andre pengeenheter på den tiden enn daler, ort(mark) og skilling, og syns derfor føringen er merkelig på det som går under reduksjon i forholdet mellom gammel og ny matrikkel.Jeg har ellers sendt mail til riksarkivet med spørsmål om å kjøpe denne mikrofilmen, for det blir veldig mye skriving når en skal forsøke å skrive av fra så mange gårder som jeg kommer inn på her. Håper virkelig at det er mulig å kjøpe filmen, selv om jeg må på biblioteket her for å få lest den. Nei det er ikke lett å forstå alt der, men jeg forstår jo mer og mer da. Ellers takk for at du prøver å hjelpe.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Landskylda (og den eventuelle reduksjonen) var ikkje oppgitt i pengar, men i 'fisk'. Det samme gjeld skatteskylda.På Helgeland kan alle gardar ha hatt landskyld i 'fisk', dvs tørrfisk av torsk, og denne blei oppgitt i våger, pund og mark. T.d vil ei landskyld på 1-0-0 tyde 1 våg fisk (18 kg). 1 våg fisk besto av 3 pund (kvart på 6 kg), og kvart pund besto av 24 merker, kvar på 250 gram. (Då eg var liten hendte det at bestemora mi ba meg om å gå til slaktaren for å kjøpe to mark kjøttdeig; dette svarte til 500 gram, eller 0,5 kg.)Matrikkelforarbeida for Sunnmøre inneheld namna på proprietærane (jordeigarane), men nemner ikkje namna, bare talet, på bøndene. Skjemaet er ellers mindre utfyllande enn det du skildrar.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Takk for denne informasjonen. Ja jeg var inne på tanken om at de pengeverdiene som står der i matrikkelen måtte være verdier omregnet fra fisk, for jeg vet jo at folk på Helgeland betalte sine skatter i form av mest fisk, og kanskje noe korn. Jeg har lest et sted at 1 våg fisk skulle være ca 18,52 kg.Det er faktsik 2 skjema i matrikkelen 1723 for Helgeland. På det ene skjemaet står gårdsnavn, antall oppsittere, proprietær(eier), antall husmannsplasser(det var ikke mange på Helgeland på den tiden), tilgangen til skog og 'brende', om det er kvern, situasjonen og beliggenhet, sådd, avkastning, antall kreaturer, takst etter gammel matrikkel, for??(har visst med økning i forhold til gammel matrikkel å gjøre(??9, 'aftaget'.Når en har kommet igjennom alle prestegjeld på Helgeland med dette skjemat, så er det ført et nytt skjema. På dette skjemaet står det: Navn på gård proprietær(eier),oppsitter med navn, takst etter gammel matrikkel, gammel leilendingsskatt, takst etter ny matrikkel, reduksjon til ?? den nye matrikkel,leilendingsskatt etter den nye matrikkel, 0delsskatt, leidang(??), vunnet, tapt, to??(tolden?), årlig antatt(??) tiende hvor kornsortene rug, bygg, blandkorn og havre nevnes og jeg tror den siste rubrikken der skal være ost. Så da ført sum for hver enkelt gård, og ikke for hver enkelt bruker.Jeg har kostet på meg å ta utskrift av sidene med brukere for Rødøy og Lurøy, men siden de tar 5 kroner kopien her på kopier fra mirkofilmmaskinen kan jeg ikke kopiere så mye som jeg gjerne skulle ha ønsket. Jeg har veldig lyst til å ta kopi av sidene med brukere for Alstahaug,Nesna/Dønna og Herøy også hvor det ikke finnes bygdebøker(bortsett fra for Nesna og Dønna hvor det er historiske bøker). Både Rana og Hemnes har jo gode bygdebøker hvor det er skrevet noe fra matrikkelen 1723.Det var også interessant å høre om hvordan matrikkelen 1723 var på Sunnmøre. Jeg skulle ønske det fantes noe lignende for Nord-Trøndelag, men det ser ikke slik ut. Søkte på Nord-Trøndelag Fylkesbibliotek, og der fant jeg oversikt for bare Grong og et sted til i Namdalen, men jeg skulle ha hatt for Inntrøndelag med Frosta/Åsen blant annet. Etterhvert skulle det også være interessant om noe lignende fantes for Hallingdalen og Norderhov i Buskerud.Ja jeg har jo også fått vite at jeg veide ca 17,2 mrk da jeg ble født i 1958, så det er jo ikke så lenge siden at den betegnelsen ble brukt. Det skulle tilsi ca 4300 gram.

[Gjest Finn Oldervik]

Bruker vi ikke mark fremdeles da? Når vi kjøper en pose med kafe, så er det vel ei mark?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

I 1683 blei det fastsett at 1 våg skulle vere kring 10 - ti - gram mindre enn 18 kg. Denne vekteininga, våga, kan ha vore den samme sidan 1200-tallet eller før. Når våga blir definert som 18,52 kg i t.d Norsk Historisk Leksikon bygg det på fleire mistydingar. I alle fall: I 1723 vóg ei våg 18 kg.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Ja jeg ser jo det er flere virkelig natteranglere enn meg. Takk for informasjonen Bjørn, og jeg skal huske når jeg leser om våg at det var 18kg eller 1790 gram må det vel bli siden det var 10 gram mindre enn 18 kg. Noe annet jeg lurer på: Når opphørte leidangsskatten? Jeg trodde den var opphørt i 1723. Kan det virkelig være leidang det står på skjemaet etter odelsskatten?

[Gjest Kristian Hunskaar]

Du vil kanskje ha bruk for å lese dette: [url="http://www.riksarkivet.no/arkivverket/kilder/enkelte/matrikler.html>LenkeOg matrikkelen finnes for hele Nord-Trøndelag (og resten av landet unntatt Finnmark) selv om kanskje ikke Nord-Trøndelag fylkesbibliotek har så mye:

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Tusen takk for interessant lesning. Dessverre har hverken biblioteket her eller jeg kortleser, og derfor er kun mikrofilm aktuelt for meg både når det gjelder fjernlån og eventuelt kjøp. Nå venter jeg jo også på svar fra Riksarkivet. Har heller ikke mulighet for å reise til Riksarkivet og Oslo i nær fremtid .

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Den nøyaktige vekta til våga var 17.991 gram, altså 9 gram mindre enn 18 kg.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Takk for det svaret. Ellers forstår jeg ikke helt hva jeg tenkte på i mitt forrige svar, for min forespørsel til Riksarkivet angående kjøp av mikrofilm av matrikkelen 1723 for Helgeland har jo ikke noe med eventuelle mikrofilmer eller mikrokort for matrikle andre steder å gjøre.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Jeg blir aldri ferdig med å føre inn i slektsprogrammet fra denne spennende matrikkelen, og har nå tatt utskrift av sidene med brukere for Alstahaug, Herøy, Rødøy, Lurøy(med Træna) og Nesna hvor det er dårlig med eller ingen bygdebøker. Det er vel sprøtt, og det kostet noen kroner i kopier ja. Ja det er moro å finne igjen den ene etter den andre av aner og søskens aner her.Jeg tror rubrikken etter odelsskatten er noe med leding. Var det noe som het ledingsskatt i 1723? Leidang tror jeg ikke det kan være, og jeg vet det er en krigsskatt som ble opprettet i middelalderen. Den var vel opphørt i 1723? har prøvd å søke på internett, og den siste føringen angående leidangsskatt jeg har greid å finne var i 1548, men jeg finner ikke noe om når den opphørte i Norge.Jeg vil også tilbake til dette med reduksjon tilført den nye matrikkelen, og at det er 4 tall som er ført der. Eksempel: En bror av en av anene mine het Hans Jensen og var oppsitter i Nordbostad i Nesna, og han er ført med 1-3-2'2 under reduksjon tilført den nye matrikkelen. Hva vil dette si? Det ser heller ikke ut som om det skal være 22 skilling på slutten der, siden dette som ligner på et hermetegn kommer etter den nest siste 2-tallet, og samlet reduksjon for Nordbostad er ført til 57-7-1-1(med tydelig strek mellom de to 1-tallene. På noen av føringene for Nesna er det brukt hermetegn under tallene, mens det på andre er brukt bare streker, og atter andre både streker og hermetegn. Jeg hadde vel egentlig trengt et kurs om 1700-tallets skatter.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Leding og leidang er nok det samme: http://nn.wikipedia.org/wiki/LeidangEllers er det vel bare å vise til Bjørn Jonson Dales innlegg 13: 'Landskylda (og den eventuelle reduksjonen) var ikkje oppgitt i pengar, men i 'fisk'.' - De fire tallene er vel da kanskje våger, pund, mark og en enda mindre enhet, men dette er jeg usikker på.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Takk for den informasjonen. Da lærte jeg noe nytt i dag også: At leidangen varte til 1800-tallet. Noe jeg også lurer på er om det ble betalt toll i 1723? Det kan se ut på skjemaet etter odelsskatten at det er ført noe med tolding(??).Videre lurer jeg også på et ord som er ført under årlig antatt tiende. For eksempel kan det stå: Blandkorn er ført med 6 ort, og så kan det se ut som om det står avling(??) på 91 og 1/4 skilling. Ost er ført med 12 skilling, og så kan det se ut som om det står avling der også på 4/16 skilling. Det blir jo avling av korn, men ikke av ost. Her er det noe som ikke stemmer.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Sikker på at det ikke er 'holding', som betyr det samme som tredjeårstake? Foruten landskylda måtte leilendinger betale en relativt stor førstebygsel når de tok gårdene sine i bruk første gang, og siden en mindre holding eller tredjeårstake hvert tredje år for å få beholde bygselen.I den 1723-matrikkelen som jeg har jobbet med, fra Stokke i Vestfold, er kornavlinga målt i tønner og skippund. Det er ikke så lett å avgjøre hva som står i dine papirer, men avlinger på noen få skillinger blir forsvinnende lite, så dét kan det knapt være snakk om.