Gå til innhold
Arkivverket

[#51931] Hvor er 'DRUNDTEN' noen mil fra Bergen


Gjest Tore H Vigerust
 Del

Recommended Posts

Gjest Tore H Vigerust

Den 25. januar 1598 ble det fisket opp en sild med merkelige røde tegn, - ved 'Drundten' - som skal ha ligget noen mil fra Bergen. Jeg trenger hjelp til å identifisere fangsstedet.Silda ble avtegnet og sendt til kongen i København, som kopierte tegningen og fundberetningen og sendte den, bl a til Rostock. I København ble det laget et trykt flygeblad med bilde av silda og utlegning om hva tegnene skulle varsle.Deretter ble det trykt et nye flygeblad både i Rostock og Lübeck med bilde og forklaring. Flygebladstrykket fra Lübeck har tittelen: ''Warhafftige Abcontrafactur eines Wunderbaren vnd zuuor vnerhorten Herings, welcher ist gefangen worden zu Drundten etliche Meilen von Bergen gelegen, welcher Blutrote Characteres, wie diese Figur ausweiset, gehabt: geschehen den 25. Januarii Anno 1598.'' Det står på flygebladet at det er trykt i Lübeck etter et trykk fra Kopenhagen.Flygebladstrykket fra Rostock har tittelen: ''Abbruck vnd Eigentliche Contrafactur, eines Wunderbaren seltzamen HERINGS, welcher in Norwegen gar nahe bey Drunten ist gefangen, vnd dem König in Dannemarck zugeschickt worden. Auff beyden Seiten mit Blutroten Buchstaben vnd Charactern, wie beygefügte Figur außweist.'' ''Im Jar nach Christi vnsers Herrn vnd Seligmachers Geburt 1598. Gedruckt zu Rostock, bey Christoffer Reusner.''Det første trykket har fargelagt bilde.Siden det kunne være av interesse for stedets lokalhistorie å få flygebladene publisert, f eks i en årbok, skulle jeg gjerne vite hvor Drunten eller Drundten ligger idag. Det må ha ligget et sted på Vestlandet, og både området nord som sør for Bergen er aktuelt, men det må ha vært innenfor det gamle sildefiskeriet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Opprettet
  • Siste svar
Gjest Siw Sværholdt

Fant denne siden til Handels og søfartsmuseets kortsamlinger, Danmark: LenkeEt skudd i blinde:Her står også noe om Dronten, men antar at det her er snakk om Trondheim, og å si at det er noen mil utenfor Bergen er litt drøyt, men dog:A Chart of Norway from ye High Land of Horrel to Momendael with ye Liet of DrontenPas caert van Noorwegen. van de hoeck van Horrel tot aen Momendael, waer in begrepen wert het Liet van Dronten.Må si at jeg som bergenser aldri har hørt om Drundten, skulle hatt Arnfrid Mæland på banen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Bjørn, i hvilke kilder skrives Trondhjem for Drundten ?Trondhjem (Drontheim) var en velkjent by for folk i København og Lübeck, og de skulle derfor ikke ha skrevet navnet forvansket som Drundten / Drunten, ei heller skulle de ha plassert byen ved siden av Bergen. Jeg tror derfor det er snakk om et annet sted enn Trondhjem.Var det sildefiske inne i fjorden ved Trondhjem ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Eg meiner også å ha sett Trondheim vore skrive som Dronten e.l. Eg trur kanskje det er på gamle hollandske kart.Elles er det ein eigen sildestamme i Trondheimsfjorden som det vert fiska på. Mange kjenner vel også til det rike sildefisket som har vore gjennom alle tider i Bjugn. Dette fisket er nemnd i gamle diplom frå 1300-talet, m.a. anna var det vel krangel om kven som hadde rett å 'kasta' der. Blant dei involverte i denne krangelen var Serk på Austråt om eg ikkje hugsar feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Det vil jo unektelig være gøyalt for bergensere å høre at Trondhjem i utlandet beskrives som et sted ''noen mil fra Bergen''.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Det er jo ikkje sikkert at alle var flinke i geografi den gongen heller.På eit gammalt hollands kart eg har sett meinar eg det stod mellom Hitra og fastlandet; Die Leede nach Dronten.Så får no heller Bergenserane kosa seg så mykje dei vil. Milene var vel svært lange og i gamle dagar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Hvis det kan legges frem arkivmateriale (som bl a kart) som viser at Trondhjem på 1500-tallet kunne skrives Drundten eller Drunten OG det var sildefiske inne i Trondhjemsfjorden, så er nok saken klar: silda må ha vært fisket der. ''Ved Trondhjem, noen mil fra (den kjente byen) Bergen.''

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

I tiåra kring 1600 var det eit godt og vidkjent sildefiske i Bjugn.Avstanden mellom Byen (Bergen) og Trandem (som sunnmøringane sa) var 60 'gamle, store og farlige mil'. Borgund og Giske låg midt imellom.Det var råd å fare med ei jekt fra Sunnmøre til Bergen på under eitt døgn, med god bør, rett nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Siw Sværholdt

Nå er ikke dette dokumentasjon, men ihvertfall en peker til den. Fant følgende på Wikipedia:En senere utgave av Mercators Nordenkart har vært nevnt som mulig kilde for Veen da han tegnet dette kartet. Sammenlignet med Mercators tidlige Nordenkart fra 1595 har Veen lykkes å få en riktigere form på Norge. Trondhjemsfjorden er betraktlig redusert, men vestsiden består bare av øyer. Stedet ”Tellemark” er utelatt, og den store fjorden ved Senja er også borte. Fjellrekken som danner vannskillet mellom Norge og Sverige er lagt lenger vest istedenfor, som tidligere, for å dele halvøyen på midten.Ellers er Coperwyck (Drammen) plassert på riktig side av elven, ikke langt syd ved Mardou (Merdøy) som hos Mercator. Skidder (Skien) er også angitt. Noortmerleen og Tsinmerleen (Nordmøre og Sunnmøre) ligger nå på Vestlandet og er blitt len, noe Valdres også fortsatt gjør, rett syd for Stadt. Veen trekker grensen mellom Norge og Sverige som en stiplet linje fra munningen av Göta älv. Nord for Oslo er det bare antydet med farge (Jämtland / Jemta er norsk). Skrivemåten avviker en del fra Mercators: Anslo (mot Ansloo), Berghe (Berge) og Dronten (Trundhem).Kartet er dedisert den svenske kongen Gustav II Adolf (1611 – 1632).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Tore, du har lagt fram dokumentasjonen sjølv. Silda var jo 'nahe bey Drunten ... gefangen'.Bjugn ligg i Fosen, ikkje så langt fra Trondheim, men ikkje inne i Trondheimsfjorden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Siw:NSB har ikke oppgitt noen jektefart i sine rutetabeller. :-) Kanskje saktefart, men aldri jektefart!Tore:Dronthem og andre varianter har jeg sett i Gemeente Archief i Amsterdam. Dette har forsåvidt Finn vært inne på allerede. Det er med andre ord fisken det står på. Hvordan dokumentere silda i 1588?Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Siw Sværholdt
http://www.bbrekke.noHer står bl.a. følgende: 'På 1600-tallet vokste byen igjen (Trondheim), med bl.a. trelasthandel med Holland og et rikt sildefiske. Trondheim hadde saltmonopol, og kunne kontrollere tilvirkningen og salget av sild.'Ikke akkurat 1598, men det synes da å være mulig at det har vært sildefiske også på den lille plassen Dronten.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Her kom det mye rart - i rask rekkefølge.Siw (15): kartet gir ikke, etter dine utdrag, belegg for at Trondhjem ble skrevet Drundten eller Drunten på 1500-tallet, og innlegget fører oss derfor ikke fremover.Bjørn (16): fleiper du ? Flygebladene forteller at silda ble fanget ved Drundten eller Drunthen, men flygebladene belegger ikke at Drundten eller Drunten var identisk med Trondhjem.Are (17): Staveformen Dronthem avviker fra Drundten eller Drunten og kan derfor ikke være noe belegg for at Trondhjem ble stavet som det sistnevnte på 1500-tallet.Siw (18): opplysningen viser at byens oppkomst ble stimuler tog var begunstiget av sildefisket, men forteller ikke hvor dette sildefisket fant sted. Som kjent for de fleste (men kanskje ikke deg) så hadde Trondhjem by en vid sirkumferens der byens borgere hadde monopol på kjøpmannsskap, og innenfor dette store opplandet befant f eks både Molde og Ålesund seg. Et rikt sildefiske der, og i Bjugn, stimulerte Trondhjems økonomi og utvikling, men er ikke bevis for at sildefiske ble foretatt i Trondhjem.Siw (20): fleip ? Det er snakk om en sild, fanget under sildefiske. (Silda går som kjent i stim når fisket foregår.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Tore, vi er mange, svært mange, som har sett Trandem bli skreve 'Drunten' og liknande på gamle kart. Dette kan du lett finne ut sjølv.Trondheim sin cirkumferens omfatta ALDRI Sunnmøre; her driv du med feilinformasjon. Cirkumferensen var Trøndelag og Sjølena (Romsdal, Nordmøre, Fosen og Namdalen).Kva skal du ellers med bevis for at 'sildefiske ble foretatt i Trondhjem'? Det står ingen stad at silda blei fanga der, men 'nahe bey'.Ellers reknar eg med at denne silda blei fanga med trollgarn; for det var jo ei trollsild... Slike gikk vel snautt i stim, så kanskje blei ho fanga på Støren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Siw Sværholdt

Tore: Selvsagt var det fleip det om en enslig sild. Poenget mitt var bare at det ikke trengs føres bevis for et utstrakt sildefiske. Forholder meg til fakta. Har selv fisket med stang og fått sild på kroken! Stim eller ei.Ang. innlegg 15 er jeg enig med deg i at det ikke er bevis,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Du treng ikkje å tvila på at det har vore fiska sild inne i Trondheimsfjorden, Tore. Som eg nemnde tidlegare, så har fjorden sin eigen sildestamme, og ei tid kring 1980 var det eigen kvote på denne silda. Eg var sjølv der inne og deltok og då føregjekk det rikaste fisket kring Hommelvika.Som eg sjølv og også Bjørn har nemnd, så er det kort veg ut til Bjugn og der har det som sagt vore eit rikt sildefiske 'til alle tider'.Forskjellen på såkalla Trondheimsfjordsild og den Atlantiske silda er at debn førstnemnde har ein rygghvirvel meir. Dessutan vert ho aldri særleg stor.Det er heller ingen tvil om at Trondheim vart kalla Dronten av utlendingar. Det dokumenterer vel Siw alt i innlegg nr. 5. Ye Liet of Dronten, som vel må bety Leia til Trondheim (ikkje hollands riktignok, men likevel)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.