Gå til innhold
Arkivverket

[#51962] Samuel Frantsen Bø f.omkr.1616 i Øier


Gjest Torkild Knudsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Torkild Knudsen

Jeg har sett Franz Nilsen Riiber og Birgitte Kjeldsdtr oppgitt som foreldre til Samuel Frandsen Bø som var f.ca.1616 i Øyer. Er det noe hold i dette?Er det også riktig at Kjell Torgeirson og Brynhild Olsdatter Hummer er Birgittes foreldre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thor Bøhmer

Samtidig sier noen at Samuel var sønn til en Frans Bø som skulle ha vært lensmann i Øyer. Her er det altså flere teorier. Så jeg ser fram til spreke innlegg som jeg kan lese under kønnkjøring ute på åkeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torkild Knudsen

Finnes det noe mere informasjon om Lensmannen Frans Bø.Navnet Frans er sikkert forholdshvis sjeldent også i Gudbrandsdalen. Han skulle i såfall være lett å identifisere hvis han skulle dukke opp i de gamle kildene.Hva kan hans farsnavn ha vært og hva er navnet på barn (som med sikkerhet identifiseres å være hans).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torbjørn P. Hagen

I tidsskriftet til Gudbrandsdal Slektshistorielag 'Gudbrand' nr 1 - 1996 side 11-15 skriv Hallstein Hage om 'Fands Nilssøn Riber - Voldteksmannen som ble sogneprest i Øyer'. Her er det opplyst at Frans var gift med Beritte datter til sognepresten i Romedal Kjell Torgersen. Frans blir, i 1616, beskylt for å vera far til Ingeborg Helgesdtr. Røne sitt barn. I den forbindelse blir han også anklaga for voldtekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torkild Knudsen

Det ser etterhvert ut til at lensmannen Frans Bø er en relativt ukjent person. Er det noen som i det hele tatt vet i hvilke samenheng(er) han er nevnt. Hvordan passer det kronologisk at han er faren.Navnet Frans er jo også kjent på Kvam og noen andre gårder. Skulle tro det kunne være samme opphav.Er navnet Frans kjent fra andre steder i Gudbrandsdalen på denne tida.Navna i slekta til Samuel Fransen Bø peker vel mot et annet miljø enn vanlige bønder. Både Samuel, Frans og Rachel er jo ikke akkurat navn en normalt finner brukt blant bondefamiliene. No er jeg ikke særlig godt kjent i Gudbrandsdalen så det kan være jeg tar feil angående navneskikken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thor Bøhmer

Navnet Frans brukes fra tid til annen flere steder, men skal jeg peke på et sted hvor det forekommer relativt hyppig så er det på Nes på Hedemarken. Når det6 gjelder Samuel, så kan de nesten telles på ei hånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torkild Knudsen

Jeg la ikke merke til at Samuel Frantsen også var lensmann i Øyer. Da er jo det mest nærliggende at han fulgte i sin (mest sannsynlige) fars fotspor og ble lensmann.Det ser jo ut til at de har bodd på samme gård også (gården Bø).Spørs om ikke lensmannen også i sin tid var innflytter og på denne måten innførte navnene Frans, Samuel og Rachel.Er det noen som vet når Frans Bø var lensmann?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Botterud

For klarhet Torkild, Frans var IKKE lensmann men derimot prest. Hans sønn, Samuel, ble derimot lensmann mellom far Mons Svendsen Tande og hans sønn Ole Monsen (Mogenson) Tande som da var gift med datter til Samuel Frantzsøn som bodde på Bø. Samuel sin bror er en av mine aner gjennom Kleva.Foreslår at du sjekker DA telling 1665 og genealogi.no Norsk prestehistorie på nettet. Samuel sin gravferdsdato er i originaltekst på nettet, se kirkebøkene.Ellers håper jeg kønnbonden på Furnæs får inn kønnet mens det enda er go'vær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thor Bøhmer

Joda, kønnet glir sakte og sikkert inn. Nå er vi ferdig med noe så spesielt som rug. Det ble sådd bi fjor høst og kalles høstsæd. Vi dyrker mest matkorn her på garden. Rug og kvete. Kommer det regn i kornet etter at det er modent, så synker bakeevnen. Da blir det forkorn. 75% av det kornet som går til brød er norsk. Noen sier vi bare produserer dyrefor, men det stemmer altså ikke. Det er nok lettere høsting i dag enn den metoden mine forfedre på Tande og Bø benyttet. Ellers (innlegg 1 hvor Hummer er nevnt) hadde Tore Hummer en gard i bygda her, Alu, og det sies at han i perioder bodde der. Tore Hummer kan ha skrevet Hamarkrønikeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Botterud

Kønnavling på Tande var vel så som så med beliggenheta søvendt oppe i lia og nord om Valkampen. Men det har jeg egentlig liten peiling på. Hun var nok bedre sikra bakstekønnet Lovise Johnsgard, også av samme ætt, som kom til Lille Kylstad på Furnes. Notere at du mener Tore Hummer er forfatter av Hedemarkskrøniken. Per Nermo har med spørsmålstegn tillagt den broren Lars (Lauritz)på Melby.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torkild Knudsen

Kan ikke se at hverken DA 1665 eller innførselen i kirkeboka angående Samuels begravelse 1676 gir noen som helst pekepinn om opphavet til Samuel Frandsen Bø.Det eneste en får bekreftet i disse kildene er at Samuel Frandsen Bø er født ca.1616 og at han døde 1676.I Norsk prestehistorie finner jeg heller ikke annen informasjon enn at Frans Riiber virket som prest i Øyer.Hvem var det som brukte garden Bø før Samuel Frandsen? Var det presten Frans Riiber eller var det lensmannen Frans Bø?Er det kjent skifter for gården Bø på 1600 tallet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thor Bøhmer

Og etterkommeren til Ingeborg Jonsgård har altså levert utmerket rug til kornsiloen i dag. Falltall 160. Krav for å få matrug 120.Joda, jeg kjenner godt folket i Furnes, men møtte aldri Lisbet. Bare etterkommerene. Men det dreier seg om to forskjellige Jonsgard-garder. Ellers har jeg hatt kolleger med etternavnet Tande fra samme gard.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jørn Christiansen

Tor Ile har et avsnitt om lensmenn i bygdeboka for Øyer, 'her skal nå forteljast eit og anna tå di ein hittil ha funne om lensmenn i Øyer gjønnom 300 år. 1.Mads Wendelbo va lensmann i 15762.Oluf Skjønsberg er lensmann i 16253.Frans Bø er lensmann i 1634, någå meir veit ein inte om honom, men seinere fekk bygda fleire lensmenn tå såmmå æt`n.4.Audun Ofigstad er lensmann i 1645 ette koppskattmanntale for dette åre.5.Oluf Hong er lensmann i 1650, men kan inte ha havt ombode lenger hell 4-5 år,någå meir er inte funne om han.6.Samuel Fransson Bø, fødd 1616, truleg son åt nr.3, nemnest som lensmann i 1652, likeså i 1665, men møtte det åre på tingje på Bjørge i Ringebu og bad fauten, Fredrik Davidsson, om å bli tiè fri frå lensmannsombode. Fauten bad han Samuel gjera tenest ennå ei tid til han kunne finne ein ærlig, uberygtet,og dertil tjenlig mand i hans sted.7.Frans Samuelsson Bø, eldste son åt di førre, va fødd 1649 og nemnest som lensmann 1686, men om han hadde overtie ombode beinveigjes ette far sine veit ein inte sikkert. Bø va ein gild gard og hadde den tida Nedre Tande Egeland på Trette som underbruk. Men det gjekk berre til atters for om Frans, han vart for hår tid meir og meir skyldog og til sist reint utarma.8.Bygdelensmanden den ærlige Dannemand Ole Mogensen Tande døydde 1705, 61 år gamal. Hå lengje han da hadde havt lensmannsombode veit ein inte, men truleg hadde han tie over ette nr.79.Samuel Kleva va fødd pålag 1680 og va tå di gamle lensmannsættn på Bø. Han kom nok atti ette om Ola Monsson Tande i 1705, men naugre få år ette, i 1709 hell 10, vart han suspenderet, åvsett sålengje, formedelst hans udyktighed og idelig forsømmelse med videre.' Tor Ile har desverre ikke noen kildehenvisninger, så dette må tas som det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torkild Knudsen

Ja da ble det endelig bekreftet at det bodde en lensmann Frans på Bø (sånn som det er satt opp her i innlegg 15 tror jeg det ikke er noen grunn til å tvile på riktigheten).Denne Frans Bø bodde da iallefall på Bø 1634. Det vil med tiden sikkert være mulig å finne mere opplysninger om han. En har jo kilder tidlig på 1600tallet, som kanskje kan gi en avklaring.Jeg er egentlig litt overrasket over at det allerede nå, i tilgjengelig litteratur, ikke er avklart hvem som er far til Samuel Fransen Bø. Jeg regnet med at dette var en slektsforbindelse flere hadde hatt interesse av å få en avklaring på.Navnet Frans kan forsåvidt egentlig like gjerne stamme fra Frans Nilsen Riibers forgjenger i kallet, nemlig Hans Fransen Brun (sogneprest 1612-1625).Kanskje lensmannen Frans Bø kan ha vært sønn av Hans Fransen Brun?.Jeg ser at i Gausdal var det en prest 1568 med navnet Frans Hansen. Det er vel nærliggende å tro at dette er far til Hans Fransen Brun i Øyer?Uansett, vil jeg anta at disse prestene er den opprinnelige kilden til bruken av navnet Frans i bl.a. Øyer.Vites det forresten om Samuel Frantsen hadde søsken.Det er tydelig at flere av lensmennene i Øyer på 1600 tallet tilhørte det en kan kalle ett lensmannsdynasti. Her passer vel både Samuel Frantsen Bø og Frans Bø (1634) godt inn i samme bildet.Finnes det egentlig noen gode argumenter for at Samuel Frantsen skulle være sønn av Frans Nilsen Riiber?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Botterud

Jeg har nå vært inne i bøkene til Tor Ile og uten å finne noe om lensmenn. Sidehenvisning trenges. Dessverre finner jeg heller ikke noe om kilder til hvordan tante Hjørdis og Karstein kom til sine opptegnelser over lensmannsslekta på Tande (som siden kom til Kleva). Må sjekke med mitt søskenbarn om kildereferanser finnes. Han sitter trolig med alt underlagsmateriale til boka. Jeg vil bemerke at Tor Ile i boka la lite vekt på mennesker i bygda og mer vekt på liv og levned. Ergo en annerledes bygdebok enn gårds og slekthistoriene som ellers er vanlig. Kilde til Frans Bø som lensmann bør derfor bekreftes.Vedr. Frans Riber håper jeg det ikke er diskusjon vedr. prestegjerningen, ref. til genealogi.no i (10).Når det gjelder Samuel Olson på Kleva har jeg en bok satt sammen av Eivind Jerve (Riksarkivet) på slutten av 50-tallet hvor han stopper på Samuel som sønn av Frans nevnt i 1634. Igjen uten henvisning til kildemateriale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thor Bøhmer

Hans Fransen Brun var en periode i Ringsaker uten at jeg vet mere. Sønnen Frans Hansen var er nevnt både i 1553 og 84 i noe så uspesifisert som Gudbrandsdalen. Et stort tidsspenn. Hans sønn Hans Fransen var g m Adelus Jørgensdatter (Valravn). Sistnevnte kan muligens ha hatt dattera Maria Catarina Brun død 1729. Hun var g m sogneprest Ole Hanibalsen Hammer på Nes. Men jeg har så tynn bakgrunn for disse informasjonene foreløpig at dette må betraktes som usikre informasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torbjørn P. Hagen

Til Svein (innlegg 17)Tor Ile nemner lensmann Frans Bø i bind 4, side 62. Er elles samd i at kilde til Frans Bø som lensmann bør bekreftes.Eg finn ingen Frans på Bø i dette tidsrommet. Peder og Einar Bø eig kvar sin del av Bø i 1624. Peder nemnd fram til 1634. Tjøstel nemnd 1635-ca 1650. Desse var sjøleigare. Samuel Frantsen hadde bø i pant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 uker senere...
Gjest Torkild Knudsen

Jeg har tidligere i forbindelse med slekt på Kvam, notert ned noen skifter (forbindelsen min til slekta på Bø er noe jeg har funnet ut av nå i det siste og har følgelig svært begrenset kunnskap om denne).1683 Etter Karen Torgjersdatter. Enkemann Frands (Samuelsen). Barn: Samuel, Torgjer, Anne, Karen.1685 Etter Erik Olsen Rindal. Enke Maren Fransdatter. Barn: Ole, Frans, Karen, Rønøv, Anne. Formynere: Knut (Hov?) og Peder Nordbø.1696 Etter Torgjer Frandsen Kvam. Enke Gjertrud Samuelsdatter(Bø). Barn: Frans, Samuel, Mogens, Ole, Anne, Asgjer. Formyndere: Ole Frandsen Glomstad og Knut Halvorsen Hov.1697 Etter Kristen Frandsen Skåden. Enke Mari Olsdatter (Tande). Barn: Frans, Svend, Samuel, Mari, Asgjer. Formyndere: Ole Skåden og Ole Rindal.1699 Etter Ole Johnsen Skåden (fra Skjønsberg). Enke Ingeborg Frandsdatter (fra Kvam?). Barn: Sofie, Frans. Formynder Ole Eriksen RindalUtifra at navnet Frans er så sjeldent i Øyer og omegn på 1600 tallet mener jeg at følgende personer er potensielle søsken:Maren Frandsdatter f.ca.1630 gm Erik Olsen RindalIngeborg Fransdatter f.ca.1643 gm Ole Johnsen Skjønsberg på Skåden.Hannibal Frandsen f.ca. 1644. Han er nevnt som sønn (stesønn/fostersønn?) på Fossødegård i 1665 som 21 år gl.Torgjer Frandsen Kvam gjestgiver f.ca.1645 gm Gjertrud Samuelsdatter BøFredrik Frandsen f.ca.1649. Tjenestedeng på Hauge i Gausdal 1665 21 år gl.Christen Frandsen f.ca.1653 Skåden gm lensmannsdattera Mari Olsdatter TandeOle Frandsen Glomstad f.ca.1652 gm Anne Eriksdatter Glømmen av GlømmenslektaFrans Kvam nevnes allerede ca.1618 som husmann under Kvam. Senere fra 1620 og utetter er han oppgitt som bruker av Kvam. Dette må være far til Torgjer Frandsen Kvam (og søsknene). Dette er ikke usannsynlig. En kan vel anta at han var svært ung i 1618 og at han gifter seg i tida omkring 1630 da Maren Frandsdatter er født. Kanskje er han gift to ganger, siden det er så stor forskjell i alder mellom Maren Fradsdatter og nestemann Ingeborg Frandsdatter. Selvsagt kan det være naturlige årsaker til tidsgapet såsom barnløshet eller at barn har dødd som små.Jeg har sett på nettet at Frans Kvams fulle navn er Frans Torgjersen og at han er gm Asgjer Olsdatter Huse.Det er vel kanskje en mulighet for at den Frands Bø, som ble nevnt som lensmann 1634 (innlegg 15) i virkeligheten kan ha vært nettopp denne Frands Kvam. Såvidt jeg kan se er dette den eneste med navnet Frands (bortsett fra presten Frands Rieber) på denne tiden.Hvis jeg har rett vil da Frands Kvam ha vært lensmann og ha hatt følgende sønner: Hannibal, Torgjer, Fredrik, Christen, Ole og følgende døtre: Maren og Ingeborg.Når det gjelder navnet Samuel som blir brukt i slekta på Bø (Samuel Frandsen Bø f.ca.1616) så finnes dette på Moen allerede i 1620 åra. Kanskje det er en forbindelse der.Angående Christopher Frandsen Lien f.ca.1615 og Samuel Frandsen Bø så kan det ikke være tvil om at disse er søsken. De er omtrent like gamle, navnet Frans er en fellesnevner som teller mye når navnet er så sjeldent og sist men ikke minst så ha begge en datter med navnet Rachel. Det er godt mulig disse to er halvbrødre slik som en vel antar. Da må iallefall navnet Rachel stamme ifra farsiden. Kanskje dette er navnet på Frans Nilsen Ribers mor? Hvis den Gjertrud Samuelsdatter, som er gm Torgjer Frandsen Kvam er datter til Samuel Frandsen Bø vil det iallefall bety at Samuel Frandsen Bø og Christopher Frandsen Li må være sønner av en annen enn den eneste gårdbruker jeg kjenner til på denne tida i Øier nemlig Frands KvamAlt dette er arbeidshypoteser og er ikke fakta og nødvendigvis riktig.Håper andre har mereopplysninger eller syn på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(18/Bøhmer:) Kona (nr.1) til sogneprest Ole Hanibalsen Hammer (c1675-1744) på Nes (fra 1706) var såvidt jeg vet Marie Cathrine BOESEN (Boesdatter ?), d. av Bo Hansen Aurelian (pers.kap i Ringsaker 1676-97, sognepr. s.st. 1697- , g.m. Karen Hansdatter Tanche fra Vang). (Jeg har ingen kilde å vise til ). (Du skriver 'Brun' som MC's etternavn.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Torkild/20:) Kjennes ev. slektskap mellom de her nevnte og Marit Frantsdatter Skaaden (1762-1840), g.m. Johannes Trondsen Hov (1754-1803) på Hov i Øyer ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(20:) 'Christopher Frandsen Lien' skal være Christopher Frandsen LIE (Øyer) (c1615-1686), far til Anne (g. Johannes Gudbrandsen Vedum) og Frans (g.1. Beret Olsdatter Høvren (1664-1708) og 2. Ane Larsdatter Lie (1678-1717)). Sistnevnte (Ane) var enke på Nermo (etter Bjørn Pedersen (1674-1698), som var sønn av Peder Eriksen Nermo og Marit Bjørnsdatter Botterud).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Botterud

Fint at du er med her Per, jeg antar at du har større innsikt enn undertegnede. Det jeg noterer er at det er to Frans som er i diskusjon, Frans Kvam og Frans Riber. Som jeg ser det er vel de av ulik generasjon? Er ikke Frans Riber litt før Frans Kvam? I en bok som Eivind Jerve ved Riksaarkivet laget for familien Botterud på 50-tallet stopper han ved både Frans Kvam og Frans Bø, som senere ble identifisert til Frans Riber. Samuel Fransson Bø er født ca 1616. Maren Fransdatter Kvam må være født senere, ca 1630 i hht. Jerve.Når det gjelder lensmenn har jeg notert fra landskatten på Vigerust.net at Oluf (Bjørnsson, født Rindal) Hong, var lensmann allerede i 1613. Denne Oluf og hans svoger Malte Jenssen byttet gårder en gang på 1600 tallet. Malte's datter ble gift med Erik sønn av Svein Tande og ble med Hong. Oluf Bjørnsson svarte bygsel av Kvam i 1615. I 1617 var han også lensmann på Rindal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.