[#51962] Samuel Frantsen Bø f.omkr.1616 i Øier

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Mali Eriksdtr. Lium var g.m. Paul Tordsen Dalsegg fra Fron. Da de døpte sønnen Ole 2/4 1717, var bl.a. Samuel Lium fadder. Denne er trolig den samme som nevnes under 'Absentes paa Overhøringen Ao 1706 d: 10 xbr: i Follebo' på Lium som Samuel Eriksen. Dette kan vel peke i retning av at Sara Samuelsdtr. var gift med Erik Olsen Lium.En Torger Fransen gifter seg i Gausdal Lætare 1709 med Guri Ingebretsdtr. Cau: Amund Fougner og Paul Lium. Er denne Torger Fransen sønn av Frans Samuelsen Bø i Øyer? (han hadde en sønn Torger dpt. 8/7 1678, i flg. en nettside)

[Gjest Bjørn Solbrå]

O. T. Forseth har en oppfølgingsarikkel i NSTXXVII hefte 4, til artikkelen som Per Seland har skrevet. Der henviser han til et skifte fra 1665 etter Amund Simensen Heggen, sønn av Simen Trondsen Heggen og 'Birette' (Berit). Han henviser ellers til Ivar Skappel som kilde for at Berit er datter til Samuel Frandsen Bø. Berit ble som enke gift med Erik Heggen, og de fikk flere barn iflg. Seland, her finner vi også en Samuel Eriksen, død 1740, født ca. 1679.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg har også sett at Seland mener at Berit Samuelsdatter fikk en sønn Samuel med Erik Heggen, men jeg vet ikke om han bygger det på annet enn at han døde på Heggen i 1740, det virker ikke slik. Det KAN selvfølgelig være riktig, men jeg har oppdaget flere feilslutninger tidligere i Selands artikkel, så jeg tror jeg vil undersøke litt nærmere rundt det.

[Gjest Torkild Knudsen]

Når en ser på alderen til Samuel Frandsen Bøe sine allerede kjente barn, så passer jo Sara Samuelsdatter fint inn der:Sara Samuelsdatter f.ca.1638Birgitte Samuelsdatter f.ca.1639Anne Samuelsdatter f.ca.1644Frands Samuelsen f.ca.1649Rachel Samuelsdatter f.ca.1652Gjertrud Samuelsdatter f.ca.1654 (omkring).Sara vil da bli ett av de eldste barna og meget sannsynlig er hun isåfall da oppkalt etter sin bestemor eller oldemor.Ser også, at det kan være plass til ett par barn til, utifra alderssammensetningen på barnekullet.Hvis en skal anta at Sara Frandsdatter Hummer f.ca.1615? er en slektning av barna (som antatt tidligere) er det vel mest naturlig at hun er barnas farsøster. Hvis hun videre skulle være datter av Frands Nilsen Rieber og Bergithe Kjellsdatter, noe som også er antatt tidligere, ville hun måtte være en av de eldste barna og følgelig oppkalt etter sin bestemor eller eventuelt oldemor.Det vil da måtte bety at Sara Samuelsdatter kunne være oppkalt etter sin oldemor på farsiden (fars mormor eller fars farmor) og Sara Frandsdatter Hummer etter sin mormor eller farmor.Er det forresten dokumentert at Sara Frandsdatter Hummer virkelig er datter til Frands Nilsen Riiber og Bergithe Kjellsdatter? Opphavet til slektsnavnet vil hun isåfall ha arvet så langt tilbake, som fra som sin antatte oldemor Brynhild Olsdatter Hummer.Som en ser av denne lenken:Lenkeer dette en meget god oversikt over det som en må anta er Samuel Frandsens barn og nærmeste etterkommere ( i tillegg tror jeg en nå må legge til Sara Samuelsdatter f.ca.1638 ).Det jeg synes er merkelig her, er at navnet Kjell (far til Bergithe Kjellsdatter) er helt fraværende. Likeledes er navnet Nils (far til Frands Nilsen Riiber) fraværende, navnet Brynhild (mor til Bergithe Kjellsdatter) er fraværende, navnet Torger er fraværende. En skulle jo forvente at disse navnene skulle dukke opp her og der i nærmeste etterslekta til Samuel Frandsen Bø hvis hans besteforeldre og oldeforeldre hadde disse navnene.Istedet er det navn som Samuel, Rachel, Sara som kjennetegner slekta.Kan det være andre måter Sara Frandsdatter Hummer har fått slektsnavnet sitt på enn via Bergithe Kjellsdatter?Sara Samuelsdatter er nå som kjent født ca.1638. To år etterpå (ca.1640) blir Jens Landgårds datter Sara Jensdatter født. Kan disse ha fått navnet sitt på samme grunnlag? Kanskje de er søskenbarn eller tremenninger?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Det ser i hvert fall ut til å være bare én Samuel Eriksen i Gausdal i tidsrommet 1693-1700 (ruller over ungt mannskap m.m.). I 1693 nevnes han ikke, i 1697 er han tj. dreng på Vold (brukere Erik og Amund) og 17 år (f. ca. 1680). I 1700 er han tj.dreng på Svendsrud og 22 år (f. ca. 1678). Han er i begge tilfeller f. i Gausdal. Berit Samuelsdatter ser ut til å ha fått sønnen Amund med Erik Halvorsen +- 1666 (begr. 1747 85 1/2 år gml), mens Samuel Eriksen som døde på Heggen i 1740, var 61 år (f. ca. 1679). Ikke veldig trolig at Berit Samuelsdatter Heggen var moren, tror jeg, men nå vet vi at det også var en Samuelsdatter på Lium, som godt kunne ha fått en sønn Samuel. Kanskje trodde Seland at Samuelsnavnet var aldeles ekslusivt på Heggen, og trakk sin slutning deretter.Mali Eriksdatter Lium skal forresten ha vært f. ca. 1678, så hun og Samuel vil derfor ha vært jevngamle.Men det fantes en til på Heggen: I rullen 1693 finnes tj. drengen Peder Samuelsen 20 år. Så kan man lure på hvor han kommer inn?Når det gjelder Torger Frantsen som giftet seg 1709 i Gausdal, så nevnes ingen ved dette navn i Gausdal 1693-1700. Men om det var samme mannen som ble trol. 26/11 1724 med Sessel Pedersdtr., så var kausjonistene Tollef Brendum og Ole Fransen. Frans Bø hadde ingen sønn Ole i 1. ekteskap, og i 2. ekteskap hadde han en sønn Ole som døde tidlig, ifølge oversikten i lenken (54). En Ole Frantsen nevnes i rullen 1697 i Gausdal. Han var tj. dreng på Stene, 17 år og f. i Gausdal.En Jacob Frantsen var i 1693 tj.dreng på 'Andet Fougner' og 26 år. I 1697 var han faktisk tj.dreng på Lium, fortsatt 26 år og f. i Gausdal.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Peder Samuelsen i (55) kan ha vært sønn av en Samuel Halvorsen, som var rytter og tj.dreng på Engeland i 1665/66. Det var den eneste ved navn Samuel i Gausdal. Samuel Halvorsen nevnes også på tinget 13/10 1670, da uten bostedsnevnelse.

[Gjest Torkild Knudsen]

Kan det være slik at Jens (Olsen f.ca.1610 ifølge manntall 1665)Landgaard sin ukjente hustru er datter av den Frands, som sannsynlighvis er far til både Christopher Frandsen Lie f.ca 1615, Samuel Frandsen Bøe f.ca.1616 og muligens også Sara Frandsdatter Hummer f.omkr.1615? Se forøvrig innlegg 54.Følgende link fører til en oversikt over Jens Landgaards nærmeste kjente etterslekt:Lenke En ser her at både navnet Frands og Sara dukker opp. Navnet Frands dukker endog opp i tre av Jens Landgaards barns etterslekt og da som barnebarn og oldebarn av Jens. Navnet Sara dukker opp som datter og oldebarn av Jens Landgaard.Så langt, vet jeg om to kilder til bruken av navnet Frands i Øyer tidlig på 1600 tallet, nemlig gardene Bø og Kvam.Når det gjelder navnet Sara ser det jo ut som om det har sin opprinnelse fra slekta på Bø (jeg antar da at navnet Sara på Landgaard også stammer ifra Bø).

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Er denne angivelige lensmann Frants Bø funnet i noen primærkilde?

[Gjest Torkild Knudsen]

For min egen del kjenner jeg lensmann Frands Bøe bare ifra innlegg 15 i denne diskusjonen. Det virker jo litt troverdig når Tor Ile i Øyer bygdebok tydlighvis oppgir ett konkret årstall (1634) hvor Frands Bø skal ha vært nevnt som lensmann. Men det nevnes jo ingen kilder her, så det er jo ikke godt å vite om det er noe riktig i dette.En annen ting jeg har merket meg er formynderne i skiftet etter Etter Erik Olsen Rindal 1685. Enke Maren Fransdatter. Barn: Ole, Frans, Karen, Rønøv, Anne. Formynere: Knut (Hov?) og Peder Nordbø. (Se innlegg 20)Er ikke Knut Hove og Peder Bø mest forbundet med slekta på Bø og ikke Kvam? Maren Frandsdatter havner liksom midt imellom ungekullene på Bø og Kvam i alder. Skal tro hvor en skal plassere henne.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

I hvilken kilde er det Sara Fransdatter 'Hummer' nevnes? Om det skulle ha funnes en dame med akkurat denne navnekombinasjonen, bør hun vel ha vært en datter av Frantz Riiber og Birgitte Kjellsdatter? På den annen side: Er Birgitte i det hele tatt kjent med navnet 'Hummer'? (Jeg setter navnet i anførselstegn, for jeg har inntrykk av at Hummer og andre lignende navn ofte er tillagt i sen ettertid, f.eks. på 1700-t., ut fra seglmotiv som de aktuelle personene har brukt)

[Gjest Torbjørn P. Hagen]

Til 60: Kirkebok for Øyer-Tretten, døde 1703: Den Ædle og velbiurdige Sl. Sara Frantsdtr. Hummer, hans ærværdigheds Sl. her Anders Cholds offerlefverske 88 aar gl.(side 45 trykt utgave)Til 59: Knut Hov skal vera son til Goro Olsdtr. Rindal og Halvor Olsen Hov. Peder Olsen Nordbu var frå Nordbu her i Venabygden(Ringebu) og han var stesønn av Iver Olsen Rindal.

[Gjest Torkild Knudsen]

Sara Frandsdatter Hummer finnes, som gravlagt her:LenkeAt hun går under navnet Hummer er altså helt klart. Hun er gravlagt i Øyer 23 november 1703.Spørsmålet er da om hun er datter av Frands Nilsen Riiber og om det er forbindelse mellom Sara Frandsdatter og for eksempel Samuel Frandsen på Bø. Har Sara Frandsdatter Hummer fått navnet Hummer gjennom Bergithe Kjeldsdatter? Det er mange spørsmål å stille her som det kan bli vanskelig å finne svar på ser det ut som.Hvorfor bruker for eksempel ingen av de andre 'Frands-barna' slektsnavnet Hummer, som jo må ha vært forbundet med høy status på denne tiden. Kan det finnes segl etter noen av de ovennevnte personer, som peker mot Frands Nilsen Riiber og Birgithe Kjeldsdatter?Sara og Samuel kan jo for den saks skyld være halvsøsken, da faller jo grunnlaget bort for en forbindelse til slekten Hummer.

[Gjest Svein Botterud]

Grunnen til at Hummer kanskje ikke kommer opp kan være at de fleste gikk i bondestanden mens Sara ble gift med den etterfølgende presten. Jeg har en paralellitet fra familien Bugge i Slidre. Der benyttet kun en av barna navnet Bugge. Han var seminarist men valgte å bli bonde med evne til å skrive og ble derfor benyttet til slikt, i tillegg til å krangle med alle og enhver i bygda.Han ville ha vært siste ledd etter tre forfedre som var prester i bygda. Pralelliteten er at Frans Nilsen var prest, etterfulgt av Anders Cold og deretter Fredrich Monrad. Kallet går i arv, noe som kanskje var vanlig?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Takk for belegget for Sara Frantsdtr. Hummer. Siden hun har både patronymet Frantsdtr. og slektsnavnet Hummer, som tross alt hver for seg virker sjeldne, og hun dessuten befant seg i Øyer, (og ikke i Romedal, hvor vel Hummer-navnet har sitt utspring?) virker det trolig at hun var datter til Frantz Riiber og Birgitte Kjellsdtr., kanskje identisk med en av døtrene som de hadde.Når det gjelder bruk av slektsnavn, eller om folk i det hele tatt er nevnt med slike, ser det ut til å kunne spille inn mange momenter.For det første er det min erfaring at folk på 1600-t. (spesielt første halvpoart, og for ikke å snakke om 1500-t.), sjelden nevnes med slektsnavn. Som nevnt i (60) kunne folk operere med et gitt seglmotiv som de fikk navn fra senere (her kan jeg f.eks. nevne 'Tordenstjerne'-ætten fra Skogerområdet i Buskerud, et navn som vel ikke er brukt før på 1700-t., slektens stamfar ble adlet i 1505 og hadde en stjerne i våpenskjoldet). Siden Samuel Frantzen døde allerede i 1676, kan det alene være forklaringen på at han ikke nevnes med slektsnavn.For det andre kan prestens måte å føre embetsprotokollen på også ha sitt å si for om et slektsnavn er nevnt eller ikke. Fra Kongsberg vet jeg at svært mange ikke ble nevnt med slektsnavn på beg. av 1700-t., som 'plutselig' fikk det senere (med en annen prest).For det tredje kommer vel statusfaktoren inn, og det er en slags forlengelse av punkt to: Sara Frantsdatter Hummer var gift med en prest, som også hadde et 'fint' navn (Cold). Jeg vil anta at presten hadde større tilbøyelighet til å nevne hennes slektsnavn i utgangspunktet, enn om det samme navnet hadde vært assosiert med en 'vanlig' bonde, han være seg lensmann aldri så mye.Så kan man jo selvfølgelig spørre seg hvorfor ikke Sara kalte seg 'Riiber' istf. 'Hummer'? For det første virker det ikke som det var noen automatikk i at avkommet skulle ta farens slektsnavn på denne tiden, for det andre var sikkert Hummer-navnet 'finere', siden det jo var et adelsnavn.Et segl burde det vel være mulig å oppdrive etter Samuel Bø hvis han var lensmann over en periode. Men om han skulle ha et vanlig bumerke i seglet sitt, er vel det ikke noe bevis for at han ikke kan ha vært sønn av Frantz Riiber og Birgitte Kjellsdtr. (Hummer). Hvis denne mystiske lensmannen Frantz Bø har satt sitt segl under noe dokument i 1634, kunne det vært interessant å sammenligne seglmotivet hans med Samuel Bøs. Så vidt jeg har fortstått vil et identisk eller likt seglmerke kunne bety slektskap (litt avhengig av hvor vanlig motivet var), mens ulike seglmotiv hos antatt far og sønn eller slektning på morssiden vil det jo bli i dette tilfellet, ikke behøver å diskvalifisere for et slektskap. Kanskje seglekspertene kan korrigere meg om jeg tar feil.

[Gjest Svein Botterud]

Når det gjelder oppkalling etter Birgitte finnes det flere Berit (datter til Frans på Nermo, datter til Knut Hov) som vel er avledninger av Birgitte. Nils forsvinner derimot, likeså Kjell, i alle fall i min base.Når det gjelder Riiber er kanskje det grunnet i at mannen skal ha kommet fra Ribe, dvs. ikke adlig. Cold er kanskje også avledet av Colding, et navn som igjen finnes blant prester i Valdres, Aurdal.Når det gjelder etterkommere etter Sara, inklusive en Birgitte, finnes det noe fra denne linken hos Tor OnshusLenke

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Torbjørn Hagen nevner allerede i (19) at det er smått med spor etter noen Frantz på Bø. Jeg kan legge til at Einar Bø også nevnes så tidlig som i 1615. Det er selvfølgelig en mulighet for at en Frantz kan ha vært medbruker et sted, f.eks. på Bø (det er ikke alltid medbrukere blir nevnt i listene), men da finner jeg det lite trolig at han samtidig skulle ha vært lensmann!Da kan det jo se ut til at vi står igjen med Frantz Kvam og Frantz Riiber, og Frantz Kvam kan selvfølgelig ikke ha vært Samuel Frantzens far.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Frantz Nilsen Riiber hadde kanskje en bror Anders Nilsen Riiber? Lenke I alle fall ser begge ut til å være sønner av en Nils Nilsen Riiber, som ellers ser ut til å være lite kildebelagt, etter hva jeg kan se av et par-tre sider på nettet.Denne Anders Nilsen Riiber var sorenskriver i Fosen og gift flere ganger, første gang med Sara Hansdtr. Bernhoft, som var prestedatter. Disse hadde datteren Sara Andersdtr. Riiber f. 1645 i Trondheim, d. 1715 s.s. Hvis ikke hun var oppkalt etter sin mor, var hun kanskje oppkalt etter brødrenes(?) ellers ukjente mor, slik at det er på den måten at Sara Frantsdatter Hummer også har fått sitt navn?

[Gjest Torkild Knudsen]

Bare for å ha nevnt det så var det en Frands på Harstad i Gausdal i det aktuelle tidsromLenke: Lenke

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Ja, og han hadde en sønn Steffen som brukte Hårstad etter ham. Jeg vet ikke om andre barn til Frans Hårstad, men han kan selvfølgelig ha hatt noen. Steffen hadde igjen en datter Tore, som giftet seg med Ole Halvorsen, av ukjent opphav. De overtok på Hårstad.

[Gjest Per Nermo]

(67:) Det bør gjøres oppmerksom på at det hersker strid om hvorvidt sorenskriver i Fosen, Anders Nielsen Riiber (1603-1691) virkelig var g. 1.g. m. en 'Sara Bernhoft'. Hypotesen (?) bygger på en inskripsjon på en sølvkanne som er omtalt i skiftet etter Anders Nilsen Ribers sønn, lydende 'A.R. - S.B.H.', der de siste initialene har vært tolket som 'Sara Bernhoft Hansdatter'. Denne Sara (d. av Hans Hvittus Hansson Bernhoft) var i så fall datter av ANR's 2. kone Margrethe Melchiorsdatter Falch sin halv- eller ste-søster Berit Michelsdatter.

[Gjest Torkild Knudsen]

Er det ikke litt uvanlig å skrive initialene på den måten? Jeg tror alle de initialene jeg har sett på sølvtøy har begynt med initialen for fornavn deretter farsnavn (hvor dette er med) for deretter til sist komme med initialen for slekts eller gårdsnavn.Det som slår meg er at SBH like gjerne kan stå for Sara B. Hummer (der B kan sto for for eksempel Bjørnsdatter, Bårdsdatter, osv.). Da hadde det vært litt fornuft i at Frands Nilsen Riiber kalte opp sin svigerinne slik at hans datter da fikk navnet Sara Frandsdatter Hummer. Sara B. Hummer ville jo da bli tante til Sara Frandsdatter Hummer. Jeg har sett slike typer oppkalling i min egen slekt, men da mye senere (rundt 1770 tallet).At Anders Nilsen Riiber har en datter Sara vil jo være helt naturlig ettersom dette navnet forekommer i hennes mors slekt.Hvis Frands Nilsen Riiber virkelig var gm. en Hummer-ættling, ville det jo ikke være så merkelig om også broren Anders Nilsen Riiber hadde funnet seg en ektemake i samme slektskretsen rundt Hummer-slekta. Jeg regner med at jeg er på ville veier her, men en vet jo aldri om det kan være noe i det.Siden det ikke ser ut som om noe årstall er oppgitt på kannen er det vel en mulighet for at denne sølvkannen ikke gjelder Anders Nilsen Riiber f.ca.1603, men kanskje istedet en farfar Anders Riiber gm en Sara B.H.. Da ville jo dette måtte bety at Frands og Anders Nilssønner Riiber var barn av en Nils Andersen Riiber og ikke en Nils Nilsen Riiber som antydet i innlegg 67.No blir jo dette ganske håpløse tankerekker så lenge en ikke har noen konkrete kilder tilgjengelig, men det kan jo være greit å ha luftet dette også.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Når jeg nevnte denne (ikke kildebelagte?) Nils Nilsen Riiber i (67), var det delvis for å se om noen faktisk kunne ha en kilde eller to for hans eksistens. Jeg har en mistanke om at han kan være lagt til som mellomledd for å passe med Nils Christensen Riiber, d. 1602, sogneprest i Hvidberg og Lyng (se Nermos sider), som altså skulle være farfar til Frantz Nilsen Riiber (og Anders Nilsen Riiber?). Vet man om denne presten hadde en sønn Nils, eller kunne ha kanskje selv ha vært far til Frantz Nilsen Riiber på sine eldre dager?Kan ellers nevne at jeg har funnet en Rangdi Fransdtr. Fogner (Fougner) begr. i Gausdal i 1704, 85 år gml. Lenke Fougner er også nabogård til Heggen og Lium. Jeg aner ikke hvem hun evt. var gift med.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg har vært en tur i Riksarkivet i dag i et forsøk på å finne mer ut om både Samuel Bøs angivelige barn og om hans opphav.Når det gjelder oppfølgerartikkelen til O.T. Forseth (se (52)), så sier han på s. 375 bl.a. følgende: 'Lensmann Samuel Bø, far åt Berit Heggen, var - etter det Ivar Skappel på Hundskjold, Brøttum, ein grundig og samvetsfull granskar fann ut - son åt sokneprest Frans Nilsson Rieber og kone, Birgitte Kjeldsdtr. (...) At Berit Samuelsdotter har vore gift med ein Erik 'Haldurdsøn' fær ein stadfesting for i same arket som skiftebrevet er skrive på. Her finn ein på fjorde sida, etter at Simen Amundsson har gjort avkall for arven sin på sida framanfor, at Erik kaller Simen 'min stesøn' og vedgår at han ennå i 1687 er attskuldig svigersonen 'halff Femme Rixdr.' (...)'Etter å ha nevnt at Amund Eriksson Heggesveens alder nok er for høyt satt og at Anne Eriksdtr. Heggehagen som døde i august 1747, 79 år gml. vel også var en datter etter Erik og Berit, avslutter han avsnittet med: 'Elles var det fleir Erikssøner og -døtter på plassom under Heggen, som inte kan ha vore tå denne syskjenflokken.'Av dette kan det trekkes flere konklusjoner: At Berit Samuelsdatter Heggen var datter til Samuel Bø, ser ut til å være Forseths påstand, uten nærmere kildeangivelse, ikke Skappels. I hvert fall slik det står her. Skiftet på Heggen må vel ha foregått i 1687, ikke i 1665? Muligens er det ingen av Berit Heggens barn som er nevnt på dette skiftet - at Forseth ikke har sagt noe fra eller til i forhold til Samuel Eriksen, kan jo bero på at han absolutt passer veldig godt inn som en sønn av Berit og Erik på Heggen, i hvert fall til man oppdager at det også fantes en Erik på nabogården Lium som også synes å ha vært gift med en Samuelsdatter (Sara). Samuel Eriksen var, som det synes av innlegg ovenfor, flere steder i tjeneste, og kan i prinsippet også ha vært i tjeneste på Lium. Men han nevnes på Lium fra senest 1704 og ennå i 1717, og da var han også fadder to ganger for den formodede søsteren Mali Eriksdatters barn (i 1706 og 1717). Ubeslektede tjenestefolk var vel etter det jeg vet ikke faddere for husbondsfolkets barn.I den lange artikkelen 'Hedemarkslekten Hummer og dens efterslekt på Melby i Biri 'de yngre Hummere'', av sogneprest B.O. Stuve, i Hedmark Slektshistorielags Tidsskrift bd. IV og bd. V, nevnes som barn av Frantz Riiber og Birgitte Kjellsdatter, bare Sara Frantzdtr. Hummer g.m. hr. Anders Madssen Cold.Og da er vi tilbake til spørsmålet om det fantes noen 'Frantz Bø' som Samuel Bø kunne være sønn av. Jeg har sett på landskatten og fogderegnskap for Øyer for 1634 (som jo var det året da denne lensmannen skulle ha vært nevnt), men kan i hvert fall ikke finne noen Frantz Bø der. Det kan selvfølgelig tenkes å finnes dokumenter fra Øyer i Stattholderarkivet, men jeg vet ikke hvilke kilder som ble gjennomgått og brukt da bygdebok for Øyer ble skrevet? Det var Peder som nevntes på Bø i 1634. I koppskatten 1645 nevnes Tjøstel og hustru. At Samuels kone Anne hos noen har fått navnet Tjøstelsdatter (40), betyr kanskje at de har trodd at Anne var Tjøstel Bøs datter og at Samuel var giftet inn på gården?Per i dag blir min konklusjon at det kan se ut som at Samuel Bø, i hvert fall i mangel av andre kandidater i Øyer, trolig var sønn av Frantz Riiber, men når det gjelder Samuels barn, kan vi vel per i dag ikke si noe mer sikkert enn at de var Frantz Bø og Gjertrud Kvam. Men kanskje finnes det opplysninger i tingbøkene som kan kaste mer lys over saken (i tb. for Gausdal finnes forresten intet om Samuelsdøtre frem til og med 1708, men det kan kanskje være noe i Øyer)?

[Gjest Bjørn Solbrå]

Enig i at ifølge ordlyden i Forseth sin artikkel er det ikke Skappel som er kilde til opplysningen om at Berit er datter til Samuel Frandsen Bø. Det kan være skiftet fra Heggen i 1665 som er kilden, og i så fall hadde det vært interessant å finne ut om Samuel er nevnt som far til Berit i dette skiftet, eller om det er en slutning som Forseth har trukket ut fra opplysningen om at Samuel Frandsen var til stede. Opplysningen om at Berit er datter av Samuel Frandsen Bø blir forøvrig også gitt av Sven Mostue i NST XXVIII hefte 3, altså utgivelsen før Forseth sin artikkel.Dateringen av skiftet vil jeg tro er riktig gjengitt. Slik jeg leser det er opplysningen om at Erik Haldorson fremdeles skylder Simen Amundson 'halff Femme Rixdr,' i 1687 en tilføyelse som er gjort senere.Jeg antar at Berit måtte skifte før hun kunne gifte seg opp igjen med Erik Haldorson, og at dette er årsaken til at Forseth mener at alderen til Amund Eriksen Heggesveen som blir begravet i 1747, angivelig 85 år gammel, er for høy. Hvis Erik Haldorson er hans far, og han er oppkalt etter Berit sin første mann, kan han ikke ha vært født tidligere enn 1666, hvis alt har gått riktig for seg.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg er ikke så helt sikker på om et skifte på Heggen fra 1665 finnes i noen pr. i dag eksisterene skifteprotokoll (men jeg kan ta feil). Dersom det er riktig at det er gjort et notat på skiftet i 1687, tyder det på at Forseth har sett på det originale skiftedokumentet. Jeg vet ikke hvor det befinner seg nå - på Heggen, kanskje?