[#51962] Samuel Frantsen Bø f.omkr.1616 i Øier

[Gjest Torkild Knudsen]

Til Svein (innlegg 73. Hva er bakgrunnen for at du mener at det er bare Frands Bø og Gjertrud Kvam, som er de eneste sikre barna til Samuel Frandsen Bø og ikke for eksempel Rachel Samuelsdatter på Hov? Frands Samuelsen sier seg vel selv, men hvorfor Gjertru og ikke Rachel?Rart at denne slekta på Bø ikke var eiendomsbesittere. Dette var jo bygdas fremste representanter, se lenke angående kongehyldningen 1656 hvor lensmann Samuel Bø nevnes og hvor også Frands Kvam nevnes som lagrettesmann.[url="http://www.slektshistorielaget.no/Kilder/oppland/Hyldninger/1656.htm>LenkeUtifra dette skal vel kanskje seglet til Samuel Frandsen Bø eksistere. Ellers er det jo sikkert god mulighet for at seglet kan finnes på andre dokumenter fra perioden som lensmann. Er han sønn av Frands Riiber ville det jo være rart om det ikke ville komme frem i et segl brukt under kongehyllingen ( uten at jeg har særlig peiling på segl ).Ellers går det frem av kongehyldningen 1610, se lenkeLenkeat det satt en lensmann Torger Li på Lie. Dette kan være en god kandidat, som far til den senere Frans Torgersen Kvam.Amund Hong var lensmann i ved kongehyldningen av 1591

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg har ansett Frants Samuelsen og Gjertrud Samuelsdatter for sikre fordi de er de eneste av de angivelige barna til Samuel Bø som kom fra Bø da de giftet seg, nemlig h.h.v. 24/5 1675 og 6/1 1676. Nå ser jeg forresten at også Rakel kom fra Bø da hun giftet seg 24/6 1674, så da blir det 3.Nå begynner denne tråden å bli veldig uoversiktlig, men dersom det f.eks. skulle finnes skifter der noen av de andre ektemennene opptrer som verger på skiftene på Bø, Hov eller Kvam, eller motsatt, at noen på Bø, Hov eller Kvam opptrer på skifter på Heggen eller Tande (på Lium finnes det intet skifte) vil jo det være et meget godt indisium på slektskap.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Samuel Frantzen Bø var i høyeste grad eiendomsbesitter, men alt han hadde i 1657 var pantegods. Kanskje kunne dette være et indisium i seg selv på et slektskap med Frantz Riiber, for han ser ikke ut til å ha eid noe jordegods. I 1634 betalte hr. Frantz førstebygsel av 3 skinn i noe som ser ut som 'Brederberig' ødegård, 2 1/2 dlr. (Akershus lensregnskap, legg 118.4). Nå kunne Samuel selvfølgelig også ha hatt odelsgods med sin kone, men når han tydeligvis ikke hadde det, kan mangelen på slikt gods kanskje fortelle at Samuels slekt ikke hadde lang fartstid i Øyer.

[Gjest Torbjørn P. Hagen]

Til 75: Om skifte på Heggen i 1665.O.T.Forseth skriv om dette skifte i Årbok for Gudbrandsdalen 1982, side 37-44. Han har da hatt tilgang til orginaldukumentet. Skifte er 'Effter affgangen S: Ammund Simensen, Jmellem hans Effterleffuende Hustrue Birrette Samuelsdaatter oc deris Søn Simen Amundsen.- paa Enchens side var tilstede hendis Fader Samuel Bøe.Påskrift frå 1681: Anno 1681 Jorde ieg och min støsøn affregning mett huerandre om hans Arff. Da Bleff ieg hanem skyldig halff Femme Rixdr. thill vi holder Videre Regenskab.Erich Haldurdsøn Simmen Amundsøn

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Kjempefint! Det var flott at kilden for Berthes forbindelse til Bø kom på plass. Så spørs det om det kan finnes lignende dokumentasjon for Anne gift med Ole Monsen Tande.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Frantz Riiber hadde en datter til, nemlig Anne, gift med Rasmus Sørensen på Hove i Skjåk, sønn av sogneprest Søren Rasmussen (Frendesonius) til Lom og Rønnaug Sørensdtr. Rasmus gift 2) med Marit Eriksdtr. Andvord. I første ekteskap var barna: Samuel, Søren, Sibylle, Birgitte og Anne.På tinget i Lom 27/8 1662 stevner Samuel Rasmussen i Chra. sin stedmor Marthe Hoffuind for arv som hennes avdøde mann Rasmus Hoffuind har tatt etter Samuels morfar Sl. hr. Frands i Øyer. Det vises bl.a. til skifte etter Anne dat. 3/6 1645. Anne Frantsdtr. nevnes allerede i Norsk Personalhistorisk Tidsskrift II s. 291 og av E. Hougen i NST XIII s. 263.

[Gjest Torkild Knudsen]

Dette lover jo veldig bra. Først dette sammenfallet med navnet Sara og nå dukker sannelig navnet Samuel også opp.Da er iallefall navnet Samuel sannsynlighvis ett reelt navn i Riiber slekta, som blir oppkalt i de kommende generasjonene etter Frands Nilsen Riiber. Det samme gjelder kanskje også navnene Sara og Rachel.Skulle nå virkelig ønsket å vite hvem den Samuel som nevnes på Moe i Øier kan være. Han nevnes også som lagrettesmann i Øier 1624. Det nevnes segl der. Kanskje det kan eksistere initialer. Se lenke:Lenke

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg kikket litt på siste bind av Øyer-boka da jeg var i RA sist (i går), og der er det mange segltegninger bakerst. Ett er for Samuel Mo (S.O), og et annet for Bonde Samuelsen Mo, som også nevnes 1665, 50 år gml. (f. ca. 1615) Disse seglene er tilnærmet identiske, om jeg ikke husker feil, og mener også at det var et enda eldre segl på Mo som lignet, og som tyder på slektskap. Siden Bonde Mo var f. så tidlig som rundt 1615, vil vel Samuel Mo være noe for gammel til å være identisk med Sara Samuelsen Liums far (som det ble foreslått lenger opp her i (48)). Slik sett er vel Samuel Bø den mest sannsynlige farskandidaten til Sara av de Samuel'er som kjennes i Gudbrandsdalen, ved siden av at altså den formodede søsteren Beret var på nabogården Heggen. Men noe mer enn indisier tror jeg ikke det vil være mulig å finne her.Jeg har ellers merket meg at Samuel Frantzen, som jo formodentlig skulle ha vært voksen nok og i gang med egen familie på det tidspunkt, jfr. alderen på de eldste barna, ikke er nevnt noe sted i Øyer i koppskatten 1645. Det kunne være et indisium på slektskap med Frantz Riiber, for prestegårdene er jo ikke nevnt i koppskatten. Hvis altså Samuel befant seg på prestegården i 1645, vil han ikke ha vært nevnt.

[Gjest Torkild Knudsen]

Dette viser isåfall at Samuel O. Moe kan ha vært på omtrent samme alder som Samuel Frandsens far.Jeg regner jo med at dette tilslutt ender opp i at Frands Riiber er far til Samuel Frandsen Bø. Det er jo etterhvert mye som peker i den retning. samtidig er det noen ting jeg ikke får til å stemme. Det virker for eksempel som om det mangler endel viktige navn når det gjelder oppkalling. Dette er jo selvfølgelig ikke så veldig tungtveiende, men dog.Når jeg har hengt meg opp i Samuel Moe er det ikke fordi jeg tenker på han som far til Sara Samuelsdatter, men mere fordi det vel må være stor sannsynlighet for ett felles opphav til navnet Samuel.Jeg har ingen tilgang til hverken trykte kilder, eller noe særlig tilgang til internett for tiden (har ikke bredbånd før neste uke), derfor bruker jeg for tiden dette med navneoppkallingene for hva det er verdt, i tillegg til det jeg kan finne på nettet (dårlig tid har jeg også). Det er derfor svært oppløftende det du har funnet så langt.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Ikke for å ødelegge moroa, men jeg bør vel nevne at sogneprest Søren Rasmussen og hustru Rønnaug Sørensdtr. også hadde en sønn Samuel, som nok Anne Frantzdatters sønn kan ha vært oppkalt etter, for denne onkel Samuel døde nemlig i pesten 1630. Søren Rasmussen hadde ellers barn med disse navnene: Rasmus (gift med Anne Frantzdtr.), Zacharias, Fredrik, Søren og Emanuel. Det kan jo virke som om det var litt in i prestekretser på denne tiden å gi barna gammeltestamentlige navn.

[Gjest Per Nermo]

(Solbrå/52:) Du skriver '... Amund Simensen Heggen, sønn av Simen Trondsen Heggen og 'Birette' (Berit)'.Var det ikke Amund Simensen Heggen som var g.m. Berit/Bergete ? Amund's far Simen Trondsen Heggen har jeg notert som g.m. Karine (Marit?) Amundsdatter Aulstad

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Det var Simen Trondsen Heggen som var gift med Karine Amundsdatter Nordre Olstad (Aulstad), ja. Sønnen Amund var gift med Beret Samuelsdatter Bø.

[Gjest Per Nermo]

(Botterud/65:) Hvordan er Berit ('datter til Frans på Nermo') etterkommer etter Birgitte Kjeldsdatter ?

[Gjest Torkild Knudsen]

Det er ikke så mange med navnet Samuel når jeg søker i mantallet 1664-66. Kanskje har disse en sammenheng med hverandre på en eller annen måte.En av dem som dukker opp er Samuel Andersen 34 år og bruker på ødegården Kirkerud i Fåberg. Han har en tjenestedreng Søren Andersen 18 år, som gjerne kan være broren. Som husmann under gården har vi Hans Jyde 50 år med sønnen Hans Hansen 14 år. Hans Jyde er vel da kanskje en danske.Kan den Zakkarias Sørensen, som er prest i Fåberg 1627-1667, være den Zakkarias Sørensen som blir nevnt i innlegg 85.I såfall kan det jo være at Samuel Andersen og Søren Andersen på kirkerud kommer til Fåberg i forbindelse med denne sønnen til Søren Rasmusen Frendsonius (innlegg 85). Da vil dette muligens være forklaringen på at navnet Samuel dukker opp i Fåberg. Navnet Samuel vil i såfall fortsatt være tilnærmet eksklusivt for Riiber og Frendsonius familiene samt familien på Mo i Gudbrandsdalen på denne tiden.Jeg lurer også litt på om Maren Frandsdatter, som var gm Erik Olsen Rindal. Kan hun også ha vært en datter til Frands Riiber i ett eventuelt senere ekteskap? Jeg har tidligere foreaslått følgende barn av Frands Kvam i innlegg 20.Maren Frandsdatter f.ca.1630 gm Erik Olsen RindalIngeborg Fransdatter f.ca.1643 gm Ole Johnsen Skjønsberg på Skåden.Hannibal Frandsen f.ca. 1644. Han er nevnt som sønn (stesønn/fostersønn?) på Fossødegård i 1665 som 21 år gl.Torgjer Frandsen Kvam gjestgiver f.ca.1645 gm lensmannsdattera Gjertrud Samuelsdatter BøFredrik Frandsen f.ca.1649. Tjenestedeng på Hauge i Gausdal 1665 21 år gl.Christen Frandsen f.ca.1653 Skåden gm lensmannsdattera Mari Olsdatter TandeOle Frandsen Glomstad f.ca.1652 gm Anne Eriksdatter Glømmen av GlømmenslektaSom en ser, skiller Maren seg utifra de andre aldersmessig. Hun er 13 år eldre enn nestemann på lista. Kona til Frands Kvam, Aschiel er heller ikke oppkalt i etterslekta til Maren Frandsdatter. Maren kan selvfølgelig være av ett tidligere ekteskapmellom Frands Kvam og en ukjent dame.Jeg har merket meg at Maren Frandsdatter har en datter med navnet Rønnoug. Dette kunne jo være en oppkalling av Rønnoug Sørensdatter nevnt i innlegg 81. Jeg vet ikke hvorfor det skulle være interessant å kalle opp Rønnoug Sørensdatter i dette tilfellet, men det var jo forbindelse mellom disse to prestefamiliene Riiber og Frendsonius gjennom Anne Frandsdatte. Rønnoug Sørensdatter ville da bli Maren Frandsdatter Rindals søsters svigermor. Navnet Rønnoug ser jo i Maren Frandsdatter Rindals slekt ut til å komme ut av intet.Formynderne i skiftet etter Erik Olsen Rindal var Knut (Halvorsen) Hove og Peder Bø. Knut Halvorsen var gm Rachel Samuelsdatter Bø, som kan ha vært niese til Maren Frandsdatter Rindal?. Knut Halvorsen Hove er nevø av Erik Olsen Rindal, så det kan jo også være årsaken til at han stiller som formynder. De antatte barna til Frands Nilsen Riiber Christopher Frandsen Lie, Samuel Frandsen Bø, og Sara Frandsdatter Hummer må, så sant de ikke var tvillinger være født 1615 og oppover, for eksempel 1615,1617 og 1619. Da mangler det 11 år mellom sistfødte og Maren Frandsdatter Rindal f.ca.1630.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Zacharias Sørensen i Fåberg er identisk med ham nevnt i (85). Han hadde barna Else og Samuel (f. ca. 1632). Samuel ble kapellan i Chra. 1667, d. 1680.Når det gjelder Samuel-navnet på Mo i Øyer: I Øyerboka står det under segltegningene i siste bind om en Moyes Moe i 1626 (Nermo), som angivelig skulle være sønn av presten Jens Jenssen. Jeg vet ikke om det kan være noen forbindelse fra denne Moyes og til Samuel og Aron Mo? Moyes Mo og Samuel Mo har identisk grunnfigur i seglet, men detaljene er ulike. Samuel og Aron bodde vel på hver sin Mo-gård, men navnet Aron er vel om mulig enda mer spesielt enn Samuel, som kanskje kunne tyde på en felles opprinnelse (fra presten)? Samuel og Aron ser ellers ut til å ha vært sammen om å komme med forstrekning til Kronen i 1634, er i hvert fall behandlet sammen i regnskapet det året.Men når det gjelder dette seglet til Moyes Mo og dennes angivelige forbindelse til presten Jens Jenssen, er det verdt å nevne et annet segl, til en 'Frandz 1657 (Sokneprest til Øyer)' Jeg vet ikke om noen annen sogneprest til Øyer på 1600-t. ved navn Frantz enn Frantz Riiber, og han døde i 1646, etter hva jeg forstår. Kanskje sier det litt om presisjonsnivået og påliteligheten til opplysningene i Øyer-bøkene?

[Gjest Torbjørn P. Hagen]

Aron og Moses(Moysses) er begge nemnde som Jenssønner. Samuel Olsen betalte 1. byksel av Mo i 1620, som hans bror Bonde Olsen påbodde og fradøde.

[Gjest Torkild Knudsen]

Her er en grei oversikt over Jens Jensen Stabys d.e. barn:Lenke

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Noen avsluttende bemerkninger om Samuel Eriksen Lium: Han nevnes på Lium i tidsrommet 1704-1719. Da var han altså to ganger fadder for Mali og Paul Liums barn, og i 1719 var både Mali Lium og Samuel Lium faddere sammen for en Hans Hus... sønn Ole. Samuel Lium er aldri funnet som fadder for folk på Heggen, som vel ville vært naturlig om han kom derfra.Samuel Eriksen giftet seg aldri, men han fikk i 1704 datteren Anne utenfor ekteskap med Berthe Paulsdtr. (Lien). Anne Samuelsdtr. Lien døde 1 år gml.Det er uklart hva som skjedde med Samuel Eriksen etter 1726, da Mali og Paul måtte avhende gården og flytte til Søndre Kalstad. (Hans Kråbøls historie rundt dette er nok fantasi, men det er en annen historie). Det ble etter hvert minst 3 personer ved navn Samuel i Gausdal: Samuel Jacobsen Smedlien, Samuel Øvstekleve (gift med en Marit) og Samuel Eriksen. En av disse, kanskje den første, er trolig identisk med en Samuel Smed som av og til påtreffes som fadder. Utover fadderskapet i 1719 er det intet sikkert å se til Samuel Eriksen i kirkebøkene før han altså døde på Heggen i 1740.Siden Mali og Paul Lium da de ble husville fikk skjøte på Søndre Kalstad fra Amund Simensen Heggen i 1726, som jo var sønnesønn av Beret Samuelsdatter Heggen, kan det jo være at Heggenfolket også har hjulpet en annen (trolig) slektning med husvære på Heggen eller på en plass under gården.

[Gjest Svein Botterud]

For de som er interessert kan man nå finne sammenheng mellom denne diskusjonen og det som L. O. Wangesteen har lagt ut etter Thomle på Wangensteen.net.Marte Østensdatter Forbrigd med aner fra Heggen var gift til Bø og er beskrevet i en drapssak som Thomle har beskrevet. Masse slektsstoff der. Likeså er denne diskusjonen knyttet opp mot Sara som er gift med Anders Cold som igjen er diskutert i Thomle's papirer vedr. Christopher Jensen's testamente.Her var mye for de som liker knytninger. For min del fikk jeg enda en sammenehng mellom to svogere, min far og min onkel på Tallerås, som her, enda en gang, var knyttet sammen i familie.

[Gjest Per Nermo]

Svein, kan du ta en titt på mitt spm. i #88 ?

[Gjest Svein Botterud]

Christopher Frandssøn Lie er sønn av Frans Nilsen og Birgitte i følge mine kilder, dvs. boken som Jerve i 1958 laget om slekten fra Botterud og Rindal. En søter, Anne, ble gift til Vedum 2. nov. 1692.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

At en datter til Frantz Nilsen Riiber giftet seg i 1692 kan vel ikke stemme? Uansett var det jo allerede en datter Anne, jfr. (81), og hun døde allerede rundt 1645.

[Gjest Svein Botterud]

(97) Du med så vakkert fornavn,nei, hun var ikke datter til Frans men til Christopher Fransson som igjen hadde Frans på Nermo. QED?? Se ellers kirkeboken på anvist dato så får du svar.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Christoffer Frantzen Li har vært nevnt her som mulig sønn av Frantz Riiber. I Gudbrand 1/2003 s. 21 nevner Torbjørn P. Hagen en innførsel fra fogderegnskapet 1640. Der blir Knud Lunche bøtelagt fordi 'hand haffuer offrfaldet Sogneprestens søn Christopher Frandsen'.Dette viser i hvert fall at hr. Frantz hadde en sønn Christoffer, selv om det ikke dermed er bevist at han kom til Li.

[Gjest Torbjørn P. Hagen]

Problemet er å bevise at denne Christoffer Frantzsen kom til Li. Det er lite tuleg at det var to med dette namnet i Øyer på den tida, men ein kan ikkje vera heilt sikker.Elles vil eg ta fram att saken som eg nemner i innlegg nr 6. I denne saken går det fram at Hr Frantz hadde to døtre fødd før 1617 med Beritte Kjeldsdtr.Dette kan vera Sara og Anne. I tillegg hadde han eit barn med Ingeborg Helgesdtr Røne i Romedal.