[#51982] Peder Joensen, borger i Christiania og skipper fra Ås prgj. samme person ?

[Gjest Espen Tjernshaugen]

Mycklands gårdshistorie for Frogn beskriver en Sr. Peder Jensen som 1705 utsteder bygselseddel på gården Hauger ( Haneborg ) i Frogn.Bygdebok b.2 kaller ham for Per Jonsen, dette må være samme person da her også fortelles at han 1705 utstedte bygselbrev på Hauger.Ved å kombinere opplysninger fra de to nevnte bøker kommer det fram at denne Peder var far til Ole Pedersen Hauger i Frogn, Anne Pedersdatter Vestre Glosli i Frogn og Mikkel Pedersen Granerud på Nesodden.Denne Peder må ha vært relativt velstående da disse barna kom til gode gårder i Follo.Frogn bb 2 skriver om en skipper Jensen som i 1712 ble registrert i Christiania sammen med 8 andre skippere fra Ås som førte varer ut derfra.På Tore H. Vigerusts 'Borgerskapet i Christianias ladesteder Son, Hølen, Husvik, Hvitsten, Drøbak og Ildjernet 1680-1730' er det oppført en Peder Joensen som betaler diverse skatter ( bl.a båtskatt )i tidsrommet 1680-97.Har en mistanke om at dette kan være samme person, noen som har noen innspill på dette ?En annen ting som er interessant vedrørende Hauger i Frogn er at i 1661 begynte krongodssalget av gårder i Frogn ( og resten av landet). Mesteparten av godset i Frogn ble samlet hos en eier: Morten Lauritsen, senere Mathias Bjørn, det som ikke kom på deres hender ble kjøpt opp av enkelte borgere og embedsmenn. Gårdene Gislerud og Hauger var det tolleren Niels Jensen (Nils Toller) som kjøpte, og det er disse gårdene Ole og Mikkel Pedersen og hans søster Anne Pedersdatters mann kom fra.Da kommer det naturlige spørsmålet om det var slektskap mellom førnevnte Peder Jensen / Joensen og toller i Sand, Nils Jensen ?Det kan jo nesten virke som de kan ha vært brødre.Kan det ha vært slik at først kjøpte toller i Sand, Nils Jensen gården Hauger, og senere solgte den til sin bror Peder, som i sin tur utstedte bygselbrev til sønnen Ole ?Det ble mye spekulasjoner her, kanskje noen har noen tanker rundt dette.Nils Toller var vistnok f. ca. 1635 i Helgnæs på Jylland, så om teorien over stemmer bør vel Peder Joensen også komme derfra.Andre ved navn Peder Jensen / Jonsen i Follo området på omtrentlig samme tid er:1, Peder Jonsen, gift med Tore Andersdatter, Peder var forpakter på Hallangen for Brochmann , død 1732, bror av Søren Rustad i Vestby2, Peder Johnsen Bærøe3, Peder Jensen Pharo, sogneprest i Vestby Espen

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Her er det mye uavklart, men du nevner ikke at Niels Jensen, bestalling som toller i Hurum 04.01.1675, var svigersønn av nevnte Morten Lauritzen (Sand). Niels Jensen døde som du sikkert vet i 1711 og 21.01.1713 ble eiendelene etter ham og hans tidligere avdøde ektefelle, Dorothea Mortensdatter (Sand) solgt på auksjon i Christiania.Så Niels Jensen fikk vel gårdene gjennom svigerfaren, om du har navnene på 'enkelte borgere og embedsmenn', så kanskje man finner andre svigersønner?Jeg vet jeg har noe mer på dette, men det krever litt tid å finne fram (uten at jeg tror jeg har svar på ditt spørsmål)

[Gjest Espen Tjernshaugen]

Må innrømme at embedsmenn og borgere på 1600 tallet er helt ny materie for meg å pusle med, og at jeg her mangler innsikt i kildebruk og metode.Min interesse i dette har sin bakgrunn i å forsøke å finne ut hvem Mikkel Pedersen Granerud nevnt i innlegg 1 var, og hvor han kom fra.Du spør etter navn på enkelte 'enkelte borgere og embedsmenn', her har jeg ikke andre kilder enn Mycklands gårdshistorie for Frogn å støtte meg til.Har plukket ut noen eiere fra boka som kan være av interesse ( og sikkert en del som ikke er av interesse.)Søren Jensen Solgård i Hølen ( Elle )Jørgen Otto Brockenhus ( Elle )Nils Lauritzen, borgerm i Xiania ( Røis, Kykkelsrud, Kai )Hannibal Sehested ( Røis )Søren Jensen Bærøe på Husvik, kjøpm i Drøbak ( Røis , Kroksrud )Lauritz Rus ( Haver )Lauritz Rus enke ( Haver )Peder Nilsen Kongsberg på Froen ( Haver )Kristen Karlsen i Drøbak ( Haver )Søren Lauritzen i Hølen ( Ørud )Nils Toller d.y. ( Kykkelsrud, Kai, Digerud, Kaholmen, Aspond, Langåra, Håøya )Karen, Nils Tollers dtr. ( Kykkelsrud, Kai, Digerud )General Hausmannn gm Karen Nilsdatter ( Kykkelsrud, Digerud, Kaholmen )Paul Trane i Xiania, til enken Kirsten Toller ( Holter )korporal Svend Pedersen Krogstad ( Glosli )oberst Mathias Root på Husvik ( Glosli, Nordre Belsjø )overrettsassessor Lorentz Roll ( Glosli )kansler Peder Reedtz ( Furu, Klynderud, Rød )kansler Peder Reedtz arvinger ( Klynderud )sorenskriver Jens Hansen ( Furu, Klynderud )kjøpmann Søren Jensen Bærøe ( Furu )Sivert Gabrielsen Akeleye på Kambos arvinger ( Bøler )Lars Pedersen ( Bøler )Kristen Eskildsen ( Garder, Glenne, Skau )Nils Gris ( Garder, Glenne )Kristen Mikkelsen, borger på Bragernes ( Skau)Erik Boiling ( Skau )Nils Tyrholm, eier etter toller Morten L.( Digerud )commisarius Niclas Paulsen ( Digerud )Jørgen Harder, prest i Ås ( Nordre Belsjø )generalauditør Zacharias Roll ( Nordre Belsjø )oberstltn.Johan Lemfort ( Nordre Belsjø )Micheal Heide i Xiania ( Kaholmen )Ansten Sundby i Røyken ( Berg )Kristoffer Mork ( Berg ) Har så kopiert litt mer fra boken rundt eierskap på enkelte gårder som virker aktuelt:Berg: Anders Bentsen i Hølen, sorenskriver Jenns Hansen gift 1. med Mette Mortensdatter, datter av toller på Sand Morten Lauritzen, g2 med Abigael Jørgensdatter Heide. Mange barn bl.a Anne, Jørgen, Kristian ( borger på Moss, drept av Nils Stabell, samt 3 barn vi ikke kjenner navn på ( kan Peder Jensen nevnt i (1) være en sønn her? ) Gislerud og Haneborg ( Hauger ): toller Morten Lauritzen slo gårdene sammen, arv til svigersønn Nils Toller, neste eier Sr. Peder Jensen ( Myckland skriver: brukeren Ole Pedersen som eier gården få år etter er kanskje hans sønn ), ( Kjøpmann Fredrik Matsen var eier i mellom Nils Toller og Ole Pedersen Hauger.) Fjøser: av bondegodset eides i 1648 den ene parten av brukeren Lauritz, som hadde 13 lp. 12 bmk, men Oluf Øverland i Vestre Bærum eide den andre parten på 10 lp. Denne siste gikk i arv til Hans Øverland, som satt med dette godset ennå i 1696. Lille Glosli ( Ødegården ): noen år etter 1639 kom gården i tolleren Morten Lauritzens eie, han eide den ennå i 1675, men solgte deretter til Nils Toller d.y., og dennes enke oppføres som eier 1692 og 1696. Tollers datter Anna Cathrine ble gift med generalløytnant Ernst Tritzchler, og 1716 sies gården å være i hans eie. Imidlertid hadde han visstnok solgt den noen år tidligere til Hans Pedersen Bærøe i Hølen, for da denne i mars 1710 som verge for broren Jens`s barn ga sikkerhet for arvemidlenes forvaltning med en pantobligasjoni sitt gods, nevnes Lille Glosli Ødegård blant dette. Fra Hans Bærøe gikk gården over til brorsønnen Søren Jensen Bærøe, kjøpmann i Drøbak, som solgte den 1733 til brukeren Arnt Nilsen. Vet ikke om dette er til hjelp for deg, regner med du har sett på dette før.Boka dette er tatt fra er forøvrig kommet på nett i pdf utgave via Frogn Historielags hjemmesider, og er dermed søkbar.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Her er det mye som kan skrives om persongalleriet, jeg tror jeg skal holde meg til det som jeg oppfatter som vesentlig i din etterlysning.Men alt ovenfor virker ikke helt presist. Mht. gårdene som virker sentrale i din etterlysning, først Berg, så var sorenskriver på Follo, Jens Hansen første gang ikke gift med Mette, men Regisse Mortensdatter (men datter av Morten Lauritzen), hun hadde første gang vært gift med Follo-fogden Mads Pedersen (død 1679). Mht. Hauger/Haneborg så er Friderich Madsen sønn av nettopp Follo-fogden og Regisse Mortensdatter (Sand).Om jeg oppfatter deg riktig, er Peder Jensen eier på Haneborg/Hauger før Friderich Madsen ?? Dette er litt viktig før jeg ser om jeg eventuelt kan svare på hvem Peder Jensen kan være (men har han ingen Christiania-tilknytning, er i alle fall ikke jeg den rette om jeg ikke ved ren slump....)

[Gjest Espen Tjernshaugen]

Som det går fram av teksten under ble gårdene Gislerud og Haneborg/Hauger slått sammen av Morten Lauritzen, det fullstendige eiendomsforholdet er litt uklart, men kopierer det som står om eierskapet for de to gårdene.Gislerud: I privat eie kom den igjen først i 1639, da tolleren på Sand Morten Lauritzen fikk den ved makeskifte med kronen. Han beholdt den sammen med Hauger til sin død, og deretter gikk den over til svigersønnen, toller Nils Jensen, som var eier i 1690-årene. Men nokså kort tid etter ble den kjøpt av Kristoffer Tomter, som solgte ca. 1724 til kjøpmann Fredrik Matsen, og han overdro i 1726 for 200 rd. til Ole Pedersen Hauger. Haneborg/Hauger: Neste gang vi har opplysning om eieren, i 1648, har gården kommet i toller Morten Lauritzens eie. Han slo den sammen med Gislerud, og begge gårdene gikk i arv til hans svigersønn toller Nils Jensen, som eide dem ennå i 1696. I 1705 er det Sr. Peder Jensen som utsteder bygselbrev, og brukeren Ole Pedersen, som eier gården få år etter, er kanskje hans sønn. 1705 utsteder Sr. Peder Jensen bygselseddel til Ole Pedersen på Hauger, mens Fredrik Matsen kjøper Gislerud ca. 1724, det ser da ut til at Sr. Peder Jensen har hånd om disse gårdene først.Denne Ole Pedersen skal være bror av Mikkel Pedersen Granerud som min interesse ligger hos.Under Haneborg/Hauger står det under brukere at Ole Pedersen kjøpte Gislerud av Fredrik Matsen i 1726.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

De to enester Peder Jensen som har tilknytning til Morten Lauritzen, er såvidt jeg kan se;1. Peder Jensen (Munchgaard), svigersønn (gift med Apelone), men død 1696 som sogneprest til Tjølling.2. Peder Jensen (Pharo), svigersønn (gift med Maren), som du selv nevner i (1), men som døde i 1699.Ingen av disse er altså i live i 1705 og uten at jeg har gått spesielt i dybden vedr. Morten Lauritzens etterkommere, ser det ut til at Peder Jensen/Joensen ikke har tilknytning til Morten som svigerbarn eller barnebarn. Dette sies da jeg ikke kjenner noe barn til sorenskriveren Jens Hansen og Regisse Mortensdatter som heter Peder (hvilket er mulig, han er i så fall født første halvdel av 1680-tallet), altså en viktig reservasjon.Beklager, men dette er alt jeg kan bidra med ('bidra' er vel å tøye begrepet langt).

[Gjest Espen Tjernshaugen]

Jeg er glad for det du har bidratt med, i og med at jeg da kan eliminere de to personer du nevnte over, og på bakdrunn av det du skriver kan vel ikke 'min' Peder være sønn av Jens Hansen og Regisse mtp alder.Sr. Peder Jensen som gir bygsel på Hauger i 1705, og skipper Peder Jensen som i 1712 ble registrert i Christiania sammen med 8 andre skippere fra Ås som førte varer ut derfra, og som mulig er den Peder Joensen som betalte diverse skatter i Xiania 1680-97 er da fortsatt av interesse.Etter litt mer lesing av gårdshistorien kom jeg over en annen borger og kjøpmann i Xiania med tilknytning til Frogn, nemlig en Peder Compis.Det viser seg at bonden Mats Sørensen på S. Haver i Frogn var hans tjener.Kopierer fra gårdshistorien fra S. Haver i Frogn:Den nye bonden på Haver Mats Sørensen f. ca. 1635, tok nemlig i bruk bare den søndre halvpart, mens resten ble liggende øde igjen. Grunnen var at en anså landskylda for å være satt altfor høyt, slik at det ble vanskelig for en bruker å få driften til å lønne seg. Kanskje dette var grunnen til at Mats tusket litt i handel ved siden av. I 1670 kalles han for «Peder Compis's tjener». Peder var borger og kjøpmann i Christiania, og Mats hadde på hans vegne solgt Hans Berg \y2 pund tobakk og fått betaling for den. Men tydeligvis beholdt han pengene selv, og Hans måtte også betale direkte til Peder.Denne Peder Compis er også nevnt på Berg og omhandler samme sak:Her var det Hans Paulsen, d. før 1664, som hadde overtatt etter Erik i 1648. Han kom muligens fra Nubsrød i Vestby. Ihvertfall solgte han denne gården samme året til rådmann Hans Matzen i Christiania. Liksom Lauritz Rød og Anders Skorkeberg måtte Hans i 1656 betale 3 daler i bot for å ha nektet skyss til en så betydningsfull person som Iver Krabbe, lensherren på Bahus. Hans's enke Bodil Hansdtr. satt som bruker i 1664, men sønnen Lauritz Hansen, som da bodde på Brugard, har vel snart overtatt bruken av Berg. Hans og Bodil hadde også sønnene Hans f. 1644 og Arne f. 1652. Hans ble i 1670 avkrevd av «borger Peder Compis» i Christiania betaling for \y2 pund tobakk som han hadde fått gjennom Peders «tjener» Mats Haver og betalt for til denne. Nå måtte han punge ut nok en gang, men fikk rett til å kreve pengene tilbake av Mats.Ut i fra dette ville det vært av interesse å vite litt mer om hvem denne Peder Compis var.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Jeg skulle tro dette er Peder Kamp/Camp i nordre kvartal, men skal se om det er alternativ.

[Gjest Espen Tjernshaugen]

Det tipset ser ut til å stemme da jeg på Vigerust.net finner han i 'Taksasjon av Christianias grunnmurs- og bindingsverkshus og gårder for 1663' under Nordre kvarter som 'Peter Kampiß 400 rd'.

[Gjest Espen Tjernshaugen]

Har sett om jeg kunne finne Peder Compis begravd i Oslo Domkirke mellon 1674-1704, uten resultat.Jeg har en følelse av at han er et skudd i blinde.Men den Sr. Peder Jensen som gi bygsel på Hauger i 1705 må jo komme et sted fra.Jeg sitter igjen med den skipper Peder Joensen som ble registrert 1712 som en av flere skipere fra Ås sogn ( Frogn bb 2 ), antar at det er samme person som Tore H. Vigerusts 'Borgerskapet i Christianias ladesteder Son, Hølen, Husvik, Hvitsten, Drøbak og Ildjernet 1680-1730': Peder Joensen som betaler diverse skatter ( bl.a båtskatt )i tidsrommet 1680-97.I tilleg kommer den Peder Jensen som var forpakter for Brochmann på Hallangen, men vet ikke helt om en person som var forpakter på en gård kunne tittuleres med Sr.Nå er jeg ute på tynn is, tok et kjapt søk for å finne litt om slekten til Søren Jensen Bærøe på Husvik, men fant lite bak og til siden for han. Er det mulig det kan være noe her?

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

At du ikke har funnet ham begravet i 'Oslo Domkirke' kan skyldes flere forhold, han kan være begravet i Slottskirken, han kan står oppført uten Kamp-navnet (svært mange med slektsnavn mangler dette i oppføringene), han kan rett og slett mangle (flere begravelser er ikke oppført) osv. osv.Jeg vet jeg har mer om Kamp/Camp'ene, men da legger jeg ikke noe mer i det, det vil uansett være lite trolig at det vil bevise at han er identisk med 'din' Peder Jensen - dette er faktisk mindre sansynlig.PS. Det er mye materiale jeg ikke har kontrollert idag, eksempelvis de registreringer som finnes i panteregisteret for Christiania i den aktuelle perioden. Jeg har bare tatt for meg det lett tilgjengelige, materiale på denne PC'en.