Gå til innhold
Arkivverket

[#51993] Lauge Nielsen på Molde død 1661 - kvar kom han fra


Gjest John H. Aarønes
 Del

Recommended Posts

Gjest John H. Aarønes

Lauge Nielsen var ein framtredande mann på Molde på 1600 - talet. Han eigde noke jord, men ikkje så mykje. Han var ei tid sorenskrivar. Vidare var han den første vi kjenner til som vart gravlagd i den nye kyrkja i Molde med ei tavle ved sidan av preikestolen. På tavla var bilete av ham, kona Karen Jonsdatter (død c. 1695) og sju barn.Av dei sju barna kjenner eg til 4 døtre.Ein gong har han vert kalla Lauge Nielsen H - ein annan gong med tillegget Edhen.Det eg gjerne skulle visst var kvar han kom frå og eventuell slektstilhørigheit.Eg har prøvd å setje opp eit oversyn av etterslekta hans her - kan nokon hjelpe?

bilete3392.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John H. Aarønes

Hei Kjell Ove!Ja - tanken har streifa meg. Og H for landet? Har vanskeleg for å tru at han er hollender.'På et segl finner vi ”Lauge Nielsen H”, og i et brev er mannen engang omtalt som Lauge Nielsen Edhen.'(Niels de Seve: Molde bys historie I (1962) Før året 1838. Ladested og kjøpsted s. 82).Skulle gjerne visst korleis dette seglet såg ut, Ikkje veit eg kvar det finst - kanskje på eit dokument der han hadde rolla som sorenskrivar? i ei sak på Vestnes? Meiner Rekdal har skrive noko om denne saka i ei av sine bygdebøker.Nokre sider seinere i same byhistorie (s. 97 - 99) kan vi finne kva samanheng brevet var skrive. Eg tek med eit lite utdrag:Brevet kom sannsynligvis fra futen i Gudbrandsdalen, et av de distriktene på den andre siden av grensen som Molde ville tape mest på å være skilt fra. Jørgen Philipssøn, futen gjorde en betydelig innsats under krigen; og i den dårlige svenske avskriften vi kjenner brevet fra, er det en påskrift som gir grei beskjed om mottakeren i Romsdal:«Min tjener befales natt og dag å reise til Molde til Lauge Nielsen Edhen og andre gode menn der samme steds dette at fremvise.»

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Ad namnet Lauge:I 1599 skal Lauge Jespersen ha vore fut i Romsdal, og seinast fra 1611 var han på Sunnmøre, då i tenesta til futen Hans Simonsen. Seinare var Lauge Jespersen kremmar og trelasthandlar på Langskipsøya i Ørskog, største trelasthamna på Sunnmøre. Lauge Jespersen døydde kring 1641.I 1620 tok Lauge Jenssen fra Ribetraktene borgarskap i Bergen. Han er oppført som sageigar i Sykkylven på Sunmøre allereie i 1617. I ekteskap med (trulig) ei datter av Sjur Torkelson på Hitra hadde han datra Margrete Laugesdatter Gamst, gift med storborgaren Lauritz Olsen Abelset på Apalset i Ørskog (like ved Langskipsøya).Dette er dei einaste Lauge-karane vi finn på Sunnmøre på denne tida. Eg reknar det som visst at begge var danske. Det samme må ha vore tilfelle med Lauge Nilssen på Molde.Etternamnet til Lauge Nilssen kan skjule seg bak 'H' eller 'Edhen' dersom dette er rette lesemåtar. Ellers vil eit slik, svært lite brukt 'etternamn' på denne tida vise til opphavs- eller fødestaden til den som brukte det. Eg lurer på om det ikkje er faksimile av Lauge Nilssen si underskrift i Schneider (?) si moldebok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jarl V. Erichsen

Lite sidespor: Jeg har mannsnavnet 'Lave' i mine røtter i Fjære/Grimstad. Er dette et annet navn enn Lauge? - Jarl -

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Bjørn Jonson Dale

På eit ting i Borgund på Sunnmøre i 1728 vitna Seigneur'ane og brørne Nils Jacobsen (Lievog) og Tyge Jacobsen Taskeberget at Boel Paulsdatter (lesemåten uviss i det eg baserer meg på ei avskrift) i Nordfjord var daud.Boel sin morbror var 'Lage Nielsen' 'i Romsdalen paa Molde'. Lauge Nilssen var morfar til Hans Knag og Mein Jensdatter Jensholmen. Mor deira var 'Boel Lagesdatter'.Ein må vel forstå dette slik at Hans Knag (Aagesen) og Mein Jensdatter ville melde seg som arvingar i buet etter Boel Paulsdatter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John H. Aarønes

Hei Bjørn!Takk for opplysninga! Den set no fantasien i sving! No hadde vel Hans Knag og Mein Jensdatter fleire søsken/halvsøsken. Jens Aagesen døydde vel utan barn omlag på denne tida - helst kort tid før, men Niels som var daud for ein del år sidan hadde jo livsarvingar, Michel og Aage. Skal tru om dei er nemnde på dette tinget? Har du nr. på tingprotokollen (mikrofilm)som er kjelda di Bjørn? Trur det må stå mykje interessant i desse tingprotokollane for Sunnmøre som kan kaste lys over slektssamband i Romsdal.Kjem att seinare med fleire kommentarar. F.eks. samband til Morsing-familien? Ravn-ætta?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Hei igjen.Statsarkivet i Trondheim, Sunnmøre sorenskriveri justisprotokoll nr 15 (1725-1729), folio 350B.Det står ikkje meir enn det eg har gjengitt.Og ja: Her ein dag såg eg at Nils Jenssen Schielderup på Valderhaug omtrent på denne tida fikk barn med Ingeborg Oudensdatter fra Molde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Dette må rettast straks. Ein skal ikkje lite på minnet. Det rette er: Ungkarl Nils Jenssen Schielderup bøtte 1719 12 rd for leiermål med Dorothea Oudensdt av Molde, ho bøtte 6 rd. 'Quindfolket var svag'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John H. Aarønes

Attende til namnet Lauge - kan ikkje det også tyde lagmann?I 1640 kom ein lagmann i Bergen i hardt vêr - denne lagmanden skreiv seg for Peder Rafn Laugessen, og førte ein ravn i seglet sitt.Er denne Peder ein son av ein Lauge - eller betyr Laugessen her kort og godt Lagmand?Peder Ravn er jo eit namn som er brukt på ein som budde på Reknes først på 1600 - talet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Artig!Peder Rafn i Bergen var son av ein Lauge, det må vere visst, men om dette var ein Rafn er ei anna sak. Peder kan ha brukt Rafn som eit moderne mellomnamn, sjølv om eg tviler litt på dét.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Rindedal

Tja, Laugesen kan også være føyd til for å skille to Peder Ravn'er fra hverandre. Hvorom mere er, så dukker Lauge Ravn i flere sammenhenger på googlesøk. Forresten, kan nevnte Boel Jokumsdtr være den samme som er gift med Peder Møller og har barn til dåp Nykirken i Bergen 1702 til 1708 ? Peder Møller gift 2 med Maren Berentsdtr Olrich, og deres datter Maren gifter seg siden med Ulrik Fredrik Bager. I en artikkel om Bager i Bergen Hist.Forenings Skrifter mener jeg å huske at denne Peder Møller hadde en tilknytning til Møre/Romsdal, men kanskje jeg husker feil ? mvh Svein Rindedal

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Boel Paulsdatter i Bergen blei det halde skifte etter 14. juli 1708 etter Sollieds skifteutdrag. Boel i Nordfjord døydde først i 1728.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John H. Aarønes

Tusen takk for tips både til Bjørn og Svein!Vi har altså at Lauge hadde ei søster (ei Nilsdatter truleg?) som var gift med ein Paul. Dei hadde dattera Boel som då truleg ikkje hadde livsarvingar etter seg.Vidare veit vi at Lauge også ga ei datter namnet Boel. Kan det tyde at mor deira - altså til Lauge og hans søster - også heitte Boel?Av dei Bjørn nemner som gjerne ville arve Boel i 1728 er Hans Aagesen son av Bodil (Boel) Laugesdatter (c. 1640 - c. 1703) og Aage Nielsen på Drønnen eller Find som han også vart nemnt som. Mein Jensdatter var også datter til Bodil Laugesdatter, men ho var vel frå eit tidlegare ekteskap med Jens Nielsen.Vi ser også at den Boel i Nordfjord lever mest 30 år etter Boel Laugesdatter, kanskje ho er fødd noko seinare enn Lauge si datter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Litt høgttenking:Boel Laugesdatter sin andre ektemann var Hans Nilssen Knag (borgarskap i Bergen 1662), son av sunnmørsfuten Nils Jacobsen Knag og kona Cecilie eller Sidsel Jørgensdatter.Mellom futeparet sine barn var også ei datter, gift med ein Claus, trulig borgaren Claus Povelsen i Borgund på Sunnmøre. Datra deira var Cecilie eller Sidsel Clausdatter, gift med borgaren Jacob Nilssen Lievog i Liavågen på Hareid.Disse hadde sønene Nils Jacobsen Lievog og Tyge Jacobsen Jørgendal, begge fødde tidlig i 1690-åra og begge borgarar, Nils i Liavågen, Tyge på Taskeberget i Borgund. Nils og Tyge vitna i 1728 om Hans Knag (Aagesen) og Mein Jensdatter sitt slektskap med den avlidne Boel Povelsdatter i Nordfjord.Nils og Tyge var altså dattersøner til ei søster av borgaren Hans Nilssen Knag i Drynesynd (Borgar-Dryna), Boel Laugesdatter sin andre ektemann. Blir ikkje dette litt 'fjernt' med tanke på det vitnemålet dei ga?Eg har lurt litt på om Nils og Tyge sjølve kan ha vore arvingar til Boel Povelsdatter, men det ser ikkje ut til å gå opp. Likevel: Det kan hende at dei kjente til disse slektskapstilhøva fordi Boel Povelsdatter var gift med ein mann av deira eiga slekt (kanskje ein Knag, for kaptein Jørgen Nilssen Knag budde i Nordfjord fra kring 1670, og vi kjenner ikkje namna på alle barna hans).Det stoppar her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Rindedal

Vitnemålet i 1728 bekrefter vel bare at Boel allerede er død før 1728,evt uten arvinger, ikke nødvendigvis at hun døde i året 1728. Så til avdeling for spekulasjoner : Jeg kjenner ikke til borgeren Claus Paulsen i Borgund, men hvis dette er broren til Boel blir slektskapet til Nils og Tyge mindre fjernt, nemlig morfarens søster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Rindedal

Vitnemålet i 1728 bekrefter vel bare at Boel allerede er død før 1728,evt uten arvinger, ikke nødvendigvis at hun døde i året 1728. Så til avdeling for spekulasjoner : Jeg kjenner ikke til borgeren Claus Paulsen i Borgund, men hvis dette er broren til Boel blir slektskapet til Nils og Tyge mindre fjernt, nemlig morfarens søster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Vitnemålet i 1728 vitnar om at Boel var daud noke før, men ikkje meir enn eit par månadar. Fra Nordfjord til Sunnmøre fer ordet snart.Borgaren Claus Povelsen i Borgund var, etter alt å dømme, fødd i 1620-åra, og mykje tyder på at han var son av bergenslagmannen Povel Helgeson (avsett 1604) i det andre ekteskapet hans. Povel Helgeson døydde før 1630, og han kan neppe ha vore far til Boel Povelsdatter i Nordfjord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest John H. Aarønes

Hei!Takk for innspel.Når eg først har teke opp Peder Ravn - kan eg like godt ta med litt meir som eg fann når eg las gjennom NST for å finne kandidatar med namnet Paul/Povel. I NST XI s. 226 har Finne - Grønn skrive følgjande:'Då Hans Griis i 1637 kaller lagmann Peder Laugesen Ravn sin 'svoger' og lagmannens hustru het Karen Hansdtr. (N. Mag. II s. 205) er det sannsynlig at hun også har vært en datter av Hans Stumpe. Pussig nok er viseboken ifl. påtegning på permens innside i 1641 skjenket av 'dretsemager' (dvs. tapetmaker) i Kjøbenhavn Povel Mauritzen, som tidligere hadde vært i lagmannens tjeneste. Ravn var en dansk mann som blev byskriver i Oslo 1612, lagmann først i Stavanger 1620 og deretter i Bergen fra 1634 til han blev avsatt i 1641.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John H. Aarønes

Så attende til utgangspunktet - kvar Lauge Nielsen kom frå.Han vart nemnt med tilnamnet Edhen, og ein kan undre seg over om dette kan vere eit gardsnamn. I so fall har eg sett to gardar som har eit namn som liknar. Dei fann eg i Norske Lensrekneskapsbøker 1548-1567 utgjevne av Riksarkivet VI Rekneskapsbøker for Trondheims Len 1548-1549 og 1557-1559Stigtenns landskyll aff Romsdallnn (1548-49)Ednn g: j orre Knudtt byksler (s. 132)No veit eg ikkje heilt kva for gard dette kan vere, men ligg truleg i Fanne otting og i noverande Molde kommune.Garden som er nemnt føre er Jelset, og neste gardi lista er Lillevik. Den siste garden var byksla av Her Niels som var sokneprest til Veøy.Eg veit ikkje om dette kan vere gnr. 63 Eide i gamle Bolsøy. Dette er ein gammal gård og her budde rikfolk som eigde odelsjord. Eg har sett namnet skrive Ede.Den andre garden eg fann i Lensrekneskapen var på Sunnmøre og Helligsetterenn hadde landskylda her.Ednn giffuer ein spanndt Oluff b ij ffaar.Neste gard i lista er Dragløssnn, så dette må vel liggje ved Voldsfjorden. Såg at det var både ein Poul og Lauersen på grannegårdar.Om denne Ednn-gården veit eg ikkje noke, men vi nærmar jo oss Nordfjord. :-)Ja. og så såg eg at Rygh hadde med ein gard som heitte Eden i Biri, Oppland.Om det har noke føre seg å leite etter gårdsnamn veit eg ikkje.Såvidt eg veit stod han nemnt ved namnet Edhen i eit brev.'Brevet kom sannsynligvis fra futen i Gudbrandsdalen, et av de distriktene på den andre siden av grensen som Molde ville tape mest på å være skilt fra. Jørgen Philipssøn, futen gjorde en betydelig innsats under krigen; og i den dårlige svenske avskriften vi kjenner brevet fra, er det en påskrift som gir grei beskjed om mottakeren i Romsdal:«Min tjener befales natt og dag å reise til Molde til Lauge Nielsen Edhen og andre gode menn der samme steds dette at fremvise.»'Kilde: Molde bys historie I av de Seve s. 97-99.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

'Edhen' lyder ikkje godt som slektsnamn, og heller ikkje som gardsnamn. Men det er råd å lese det på eit anna vis, nemlig som 'heden' (no 'hen'), som etter sammenhengen kan tyde 'der', det vil seie på Molde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John H. Aarønes

Nei - eg finn ikkje nokon gard i Romsdal som høver.No kan det vel hende at det ikkje stod Edhen i det originale dokumentet - så her er mykje uvisse.Eit søk på 'Edhen' på Google ga mange treff. Mange stedsnamn rundt omkring i verda, men også etternamn.Eit søk på 'Lauge Nielsen' gav dette treffet'Vellingård, gård nr. 1.I begyndelsen at 1600-tallet - måske noget før - havde Lave Rafn en selvejergård i Velling. Hans søn Niels Lauridsen Rafn overtog den efter ham ca. 1631, men han havde to sønner, så han delte gården mellem dem, sådan ar Lauge Nielsen Rafn fik den halvdel der senere blev kaldt gård nr. 1, og hans broder Hans Neilsen Rafn den del, der belv gård nr. 3. Delingen skete ca. 1650.Lauge Nielsen Rafn kunne åbenbart ikke få tingen til at gå, som han havde ønsket det, så han trak sig tilbage til boel nr. 20, som havde tilhørt familien i mange år. Gård nr. 1 blev solgt til en Jens Pedersen, som solgte til proviantforvalter Nikolaj Berentsen fra Fredericia.'Som ein kuriositet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.