Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Karin Romstad

[#52024] Kongsfrendane Martin i Kinsarvik og Sigrid på Jåstad.

Recommended Posts

Gjest Karin Romstad

Martin kongsfrende skal være nevnt i Håkon Håkonsons saga (kap54) da HH var 15 år(1219), som en av rådgiverne i forbindelse med HH sitt festermål med Margrete,datter av Skule Jarl. Under det store riksmøtet i 1223, da “det beste utval av menn i Noregs rike var samla” finner vi Martein i Kinsarvik, sammen med Sigurd på Onarheim, kappelan (senere bisp i Stavanger) Askjell Jonson fra Ænes og Ivar Bodde som forsvarere for Håkon sin sak. Bodde sannsynligvis på Huse i Kinsarvik, som kan ha vært kongsgård (Asgaut Steinnes). Hartvig Krummedike eide Huse i 1456.Ref. Gards-og ættesoge for Odda, Ullensvang og Kinsarvik bind I ved Olav Kolltveit.(1963)[url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=908&s=n&str=>LenkeSigurd Bonde på Jåstad og Sigrid kongen si frendekona. Gravsteinen på Lyse kloster tidfestet til ca 1300, jf.tema 39126: Var Martin Erlingson ein Bjarkøyættling og innlegg fra Terje Hatvik, Os i Hordaland, 23.8.2007 16:21 (349) som siterte fra Os bygdebok bind I:”Her hvila tvau sømeleg hjun Sigurdr bondi a Jástaudu ok Sigrid konongs frendkona husþrøya hans. Gud signi sal þeirra beggia.” (Her kviler to vyrde hjon [ektefolk], Sigurd bonde på Jåstad og Sigrid, kongen si frendekona [slektning], hustrua hans. Gud signe sjela deira begge).Bjørn Jonson Dale, sier i innlegg 350 i samme tema at bonde kan ha att betydningen lendmann.Skisse. Erling bonde i Barkøy g. Ragna Martinsdatter Martin Rike Ragna Jåstad og Sigrid BleieSigurd Sveinson (Ridder) LenkeSvein g.I nn. (mor til Sigrid) G. II fru Herdis TorvaldsdatterSigrid, mor til Svein og Gudbrand, nevnt 1332Ridderen Sigurd Sveinson er i live i 1314, men kan vel være vitne på Bleie i 1293.LenkeLars Løberg, Bjarkøyætta-middelaldergenealogi i dataalderen. Figur 2. Hypotesetavle for videre studier. Erling Ivarson i Bjarkøy n.1263 - ? NN Nikolasdotter (odel i Giske)Bjarne, Vidkunn, Martin NN søster NN søsterdød 1313 død 1302Jo Rune Ugulen peker på at det kan være en forbindelse mellom Sigrid på Jåstad og Torgrim på Ljones som i 1206 ble gift med Sigrid Bårdsdatter av ætten Rein i Rissa i Trøndelag. Ref. Jo Rune Ugulen: Aristokratiet i Hardanger. Hardanger historielag Hardanger 2004. Greip Ivarsson pantsetter eiendommer til Gaute Eriksson, bl.a sine rettigheter til Jåstad og Aga, DN b.2 nr 559 av 12 mai 1399,jf. DN b.VI nr.380 datert Hatteberg 11 jan.1412. Begrepet retten til og hvorvidt Greip Ivarsson hadde odel eller ikke til Jåstad og Aga, er drøftet i både eldre og nyere litteratur, men hvis en tar utgangspunkt i Jo Rune Ugulen sin tavle 1. Slektene på Mel og Hatteberg i avhandlingen “…alle the knaber ther inde ok sædesschwenne… kan jeg ikke skjønne annet enn at Greip Ivarsson og Gaute Eriksson Galtung og (ridder og riksråd) i så fall står likt, da de er oppført som etterkommere av brødrene Sigurd Galte Gauteson og Tore Gautesson, nevnt bla. i et diplom tidfestet til før 1322.LenkeOg hvor kommer hr. Brynjulv Ogmundson som har interesser i samme jord som Ivar på Bleie og Mågeætta.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Hansen

Hei.I debatten 39126 om Martin Erlingsson [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebattT.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=39126&sok=&startnr=1&antall=100&spraak=n&nr=17&antinnlegg=359#anker>Lenke - spurte du om Sigurd bonde på Jåstad, du fikk svar av Bjørn Jonson Dale at denne Sigurd kunne være Sigurd Sveinsson.Sigurd Sveinsson og sønnen Svein Sigurdsson er debattert i temaet ”Giskeherren Erling sine mågar - kor mange og kven?” (45242) bl.a. i innleggene 39 til 45, med lenkene Lenke - Lenke - og informasjonen om at Svein og Erling var frender Lenke -Ørkenvandringen Bjørn sendte deg ut på finner ikke ryggdekning i kilder eller litteratur. Gården som blir omtalt i kildene i 1330 og 1333, sies å være gårder fra slekta til Anders pot som hevdes å være far til Gyrid Andersdatter, Erling Vidkunssons mor.Leiv Magne Apelseth sier i innlegg 41 (45242) i siste avsnitt: ” Frendskapen til Erling Vidkunnsson kan ha vore slik Frode Hervik legg det fram i boka om Dronning Ingrid og bisp Nikolas. Han hevdar der at Sigurd Sveinsson skulle ha gifta seg med enka etter Andres Gregoriusson Pott, denne enka skulle ha vore ei dotter av Brynjulv Jonsson av Kvåle. Frendskapen skulle etter dette bli at Sigurd Sveinsson sin son Sigurd [svein? Min anm.] og Erling si mor Gyrid vart halvsøsken.”Dersom Bjørns innlegg 352 i debatten om Martin Erlingsson (39126) Lenke - skulle være i nærheten av riktig skulle vel mor til Svein, Gyrid og Gregorius være lik ”Sigrid konongs frendkona”? Var Brynjulv Jonsson av Kvåle kongens frende, eller var han gift med kongens frendkona? Her er det noe som skurrer.I innlegg 175 i debatten ”Giske og Bjarkøy: Miniseminar i Busevika i Ålesund” (47559)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Karin Romstad

Takk til KnutVi skal nok tidsmessig lenger tilbake enn den nevnte Sigurd Sveinsson.Martein i Kinsarvik var kong Håkon Håkonsson sin lendmann.Ref. Gunnar I. Pettersen: Kva fortel kjeldene? Kjelder til Hardanger si historie i mellomalderen. Hardanger historielag. Hardanger 2004.Martein i Kinsarvik er nevnt først av de andre rådgiverne og lendmennene, Sigurd på Onarheim, Askjell Jonsson, Arnbjørn og Gaute på Mel og Ivar Boddi. Ref. Urnes stavkyrkje, Ornes-ætta og Ornes -godset ved Hallvard Magerøy. Historisk tidsskrift 2.1988.Dette skulle vel bety at han må ha hatt en høy posisjon/rang.Finnes det noen lendmann ved navn Sigurd i perioden 1250-1300? Og kan en mann på denne tiden omtales som både bonde og herre?I tillegg vet vi at brødrene Sigurd galte og Tore Gautesøner, nevnt ca 1322 har hatt odel til både Jåstad og Aga.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leiv Magne Apelseth

Karin, korleis er argumentasjonen for at kongsfrenden og han i Kinsarvik er same Martin? Kvifor kan dei ikkje ha vore to ulike personar?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Hansen

Hei.Mange spørsmål, jeg kan bekrefte at lendmenn var titulert bonde. Dette kommer frem i forbindelse med lendmannen Erling Ivarsson bonde i Bjarkøy, som omtales både som Erling i Bjarkøy og Erling Ivarsson i Håkon Håkonssons saga, og til overmål gjenfinnes Erling i etterfølgende innføringer i DN b.VI ss.345 – s.349 Nr. 302 Dato c. 1370-80 Sted: Nidaros, fotnote 2 daterer jordebok innførselen til senest(?) 1277, den andre innførselen er datert 1264: ” J Læiruvaaghom spanz leiga er Gyda a Sunnese gaf Berkøyar kirkiu mote eine spanz leigu j Dale en adra spanz leigu gaf Erlinger j Biarkøy. Ærlinger bonde j Biærkøy gaf halfa spanz leigu Biærkøyar kirkiu anno dominj mo cco lxiiijo firir saal sina. Ok skilde þær einga adra hælder en adra til. oc er sidan græit af aa þessom .xiij. vættrom.”.Det er vel liten tvil om at dette er samme mannen som nevnes i Håkon Håkonssons saga som lendmann, eiendomsoverdragelsen som beskrives ” Ærlinger bonde j Biærkøy gaf halfa spanz leigu Biærkøyar kirkiu anno dominj mo cco lxiiijo firir saal sina.” må ha skjedd like etter at lendmannen kom hjem fra Skottland.Når det taes i betraktning at lendmannstittelen ble erstattet av barontittel, og da denne forsvant var riddertittelen den høyeste, skulle det vel ikke være noe vesentlig i veien for å kalle en lendmann for Herre?--Det er vel muligens flere måter å tolke at Martin er nevnt som nr. 3, etter biskopen og abbeden. En mulighet er at han var den eldste, en annen at han står ”først” (etter de geistlige toppene) fordi han var kongens slektning, i siste tilfelle trenger han dermed ikke være ”gammel” i det hele. Erling Vidkunsson var vitne i farbroren baron Bjarne Erlingssons testamente på en tid da han vel kunne være midt i tenårene, det er vel ikke grunn til å anta at det var strengere regler for kongens slektninger.RN b1 nr.906 datert: 1226-1254 uten sted: ” Brev om makeskifte fra Arne, biskop av Bergen: Han har skiftet jord med Peter unge, mågen til Brynjulv i Aga, slik at Peter har fått Sandvin i Hardanger, 25 mmb, med alle lunnende, mot Sakstad, Erstad og Hopland i Holsnøy, i alt 30 mmb. Skiftet ble gjort med domkapitlets råd. Vitner var Askjell [Jonsson], biskop [i Stavanger], Viljalm abbed , Martin kongsfrende [i Kinsarvik] , Eiliv kapellan , kanniken Tord, Svein årmann, Bjørn på Øystese, Brynjulv i Aga, Finn Berdorsson , hans bror Asbjørn på Hauso, Torstein i Kvalvik, Svein på Rykke, Ogmund på rikæini , Dag Aslaksson, Jon i Vik, Nikolas Gulluægr og mange andre menn. Beseglet av utstederen.”Det er verdt å merke seg at dateringen kan være så sent som i 1254!Dette kan tolkes som at den Martin som var kongens rådmann i 1219 var en ”gammel” mann, og at den som var nevnt som vitne var en pur ung mann i 1254. Men siden det også kan være at jordskiftet kan ha skjedd så tidlig som i 1226, kan vitnet være samme som kongens rådgiver i 1219. Men hvorfor skulle kongens gamle slektning og rådgiver være vitne ved dette jordskiftet?I Håkon Håkonssons saga er følgende ” Kongens rådgivere var Martin kongsfrende, Gunne Lodensson, Dagfinn bonde og Bård Brimstein. Kongen var da 15 år gammel”, denne rangeringen av rådmennene til kongen er minst like interessant, var Martin nevnt først fordi han var eldst eller fordi han var kongens frende?I Håkons sjette år som konge hadde han med seg Dagfinn bonde, Bård Brimstein og Håkon Kåvis nord til Trondheimen.I det store stevnet i 1223 ” Kongens rådgivere var, foruten lendmennene hans, Martein fra Kinsarvik, Sigurd fra Onarheim, og Askjel, kapellanen hans som senere ble biskop. De og Ivar Bodde bar bud fra kongen til erkebiskopen om at de og alle de andre høvdingene, lendmenn og lagmenn, skulle møtes i trehallen.”Her trenges det muligens ikke argumentering for at rådgiverne Martin kongsfrende og Martin fra Kinsarvik var samme mannen?Det at Martin ikke er sammen med de sist nevnte rådgiverne til kong Håkon, fra da han var 15 år, nord til Trondheim kan tyde på at Martin var en ”gammel” mann, og at det var de yngste rådgiverne som fulgte kongen her.Andre av de som deltok på det store stevnet i 1223, som Bjarne Mårdsson, ble det siste gang de ble nevnt i kildene.Det er muligens et bedre utgangspunkt for datering av eiendomsskiftet datert mellom 1226 og 1254, om vitnet var rådgiveren Martin kongsfrende som var vitne var eiendomsskiftet nærmere 1226, om det var oppkalling, og en yngre Martin kongsfrende kan eiendomsskiftet ha funnet sted nærmere 1254. Er det klin umulig å få en bedre datering av eiendomshandelen? 28 år er mer enn nok til å plante en generasjon til inn.MvhKnut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Karin Romstad

Til 4Utgiverne av RN, historikere, senest Gunnar I Petersen, jf ref. innlegg 3, omtaler han som Martein i Kinsarvik, også kalt Martein kongsfrende.Det finnes kilder der det opplyses at Hartvik Krummedike fikk jord i Bleie av sin svigermor, Sigrid Nicolasdatter Galte, men Jo Rune Ugulen sier i sin avhandling at han ikke finner kildebelegg for dette. Han sier at Esge Billes arvinger i 1624 og Mandrup Brahe i 1661 ikke eier andre gårder enn Bakka, Gunntveit og Brekke i Jondal. Bakka i Jondal, viser at det kan være forbindelse mellom Åsa Petersdatter (fra Edøy)som var gift med Stig Håkonson på Manvik, da ridderen Peter Petersson fra Sponheim i Ulvik (mannen til Sunniva Brynjulvsdatter) makeskiftet jord i Bakka i Jondal:[url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3236&s=n&str=>Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Karin (6)Kva er det som får deg til å hevda at det kan vera samband mellom Åsa Petersdotter (Edøy) og riddaren Peter Petersson frå Sponheim, og kva for samband tenkjer du på? (Er det same Sponheim som Lars kjem frå forresten?).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Hansen

Hei.Karin (3), Om det må være en lendmann som omtales bonde og herr er vel strengt tatt ikke nødvendig, har du sjekket den Herr Sigurd nevnt i RN b2 nr.671, 673 og 674? Er det kanskje han som er din kandidat?Han kan være identisk med Herr Sigurd lagmann. I Bergen RN b2 nr.666, jeg går ut ifra at det er den samme som er nevnt i RN b2 nr.387: ”… Besegla av utf, kongen og desse menn av kongens fortrulege råd (af hans heimilego raðe) som var til stades og samtykte i sendeferda: Sira Erlend, prost ved Apostelkyrkja, herr Gudleik [Viljalmsson], herr Lodin [Lepp] merkesmann, herr Sigurd lagmann, herr Håkon Ragnvaldsson, herr Vidkunn [Erlingsson], herr Nikolas, herr Ivar Gudlaugsson” – også RN b2 nr.725 datert Aga 26.05.1293: ” Kunngjering frå Sigurd lagmann, Torolv på Jåstad, Peter på Spåneim og Jon prest om vitnemål og forlik …. ”Karin Innlegg 6 siste avsnitt. Jeg vet ikke hva du mener, det er vel lite sannsynlig at Bjarkøykirka skulle ha eiendommer i den delen av landet, Gyda a Sunnes byttet jord fra Leirvågen til jord i Dale, men det kan jo være at Dale ligger utenfor Bjarkøy-området, Gyda kan ha gitt dette til kirka selv, for så senere å bytte det tilbake mot eiendel i Leirvågen som da var nærmere kirka.MvhKnut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Karin Romstad

Til 7.Se tema om Andreas Pålson Plytt, kanskje far til Peter i Edøy.Det er gamle forbindelser mellom Nordmøre og Ulvik;Noen år før 1222 dro Andreas fra Sjømælingen i Aure på Nordmøre, Svein Sigridsson og Ogmund fra Sponheim(Ulvik) på handelstur til Bjarmeland. (Håkon Håkonssaga). Torgeir Peterson, sønn av herr Peter Petersson fra Sponheim nevner i sitt testamente morssøstrene Åsa og Ingeborg. Torgeir er mest sannsynlig bror til Peter som eide i Bakka i Jondal.[url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3562&s=n&str=voss>LenkeHer er to mulige brødre, Ingemund og Ogmund, nevnt i forbindelse med Herr Sigurd, som ga Sunnanå i Vikedal.LenkeTil 8. Det finnes en del Rosenkrantsgods i Lindås, bl.a Leirvåg iht skattematrikken 1647 for Hordaland. Hvis Dale skulle ligge utenfor Bjarkøy, ville jeg umiddelbart tenkt på Dale på Halsnøy;

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

KarinAndres på Sjømæling var rett nok frå Nordmøre, men ikkje frå Aure. Han var frå Sjømæling i noverande Gjemnes kommune, heilt sør på Nordmøre, medan Aure ligg lengst nord slik Nordmøre er å oppfatta i dag. Men at det kunne vera gammalt samband mellom Hardanger og Nordmøre var nok ikkje utenkjeleg. 'Stormannslektene' var ikkje særleg talrike, og etter reglane om giftemål blant nære slektningar hende det vel at dei måtte dra ein bit heimanfrå for å finna seg eit høveleg gifte. Det var kanskje Bergen som var møtestaden alt på den tida, eller var det andre kaupangar som var meir aktuelle?Når det gjeld koplinga di mellom morsøstrene til Torgeir Petersson og dei to Petersdotrene Åsa og Ingeborg frå Edøy, så trur eg du kan gløyma den. Petersdotrene levde nok minst ein generasjon etter morsøstrene til Torgeir.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

På Grytøya, naboøya til Bjarkøya, ligg ein gard Dale.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Karin Romstad

Korreksjon til mitt innlegg 9 fra idag tidlig, det er ikke Halsnøy, men Holsnøy (Masfjorden/Gulen)Til 10. Broren Gudmund Peterson, er i et brev omtalt som klerk, og kan vel passe som sangeren?LenkeTil 11, Du har helt sikkert rett i at det er på Grytøra, men jeg ser etter noen mulige forbindelser gjennom Norhordland (Herdla/Lindås). Jf. Fatten i Bergen og Ivar Andreassen på Oma.Men vet du hva som skjedde med heimafylgjet til kona til Bjarne Erlingsson, det er ingen som har sagt noe om det?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Karin:Eg er ikkje heilt viss på kva du meiner med det siste spørsmålet ditt. Dersom kona til baronen Bjarne Erlingson var Margrete Nikolasdatter av Giske ville heile Giskegodset og meir til vere i eiga hennar; skulle ho trenge noka særskilt heimafølge då?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Hansen

Hei.Karin, innlegg 12 siste avsnitt, hvilken Bjarne Erlingsson, baronen eller ridderen?Problemet med Dale i innføringa i Trondenes er at den er uspesifisert med tanke på geografisk plassering. Det enkleste er å forklare gården med Dale på Grytøya, men hvorfor skulle enka etter Martin bry seg med å sitte med en spannsleie på Grytøya og ikke på nabo øya Bjarkøy?Paret Martin og Gyda var antakelig ikke engang bosatt i Bjarkøyområdet. Det som kan tenkes å være deres etterkommere er lokalisert sør for Stad, Fru Ragna Martinsdatter av Jåstad som var gift med herr Torolv på Idse (Jåstad), Martin i Idse Torolvsson (og hans kone Cecilia Isaksdatter).Gyda kunne vel også tenkes å ha kjøpt losji i et kloster som andre bedrestilte kvinner og menn, og kloster er det ”få av” i Trondenes.Om det kunne godtgjøres at Dale var et sted der Gyda a Sunnes hadde eierinteresser fra før, og stedet ikke var i Bjarkøykirkas nærområde, ville det være en brukbar forklaring på eiendomsbyttet. Eks. på Dale gårder som kunne være av interesse er Dale i Romsdal der Erling Vidkunsson eide minst ½ mmb, og muligens Dale på Holsnøy som vel er i nærheten av Sunnes.MvhKnut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Når det bare står 'Dale' i dokumentet må dette tyde næraste Dale, dvs ein gard av dette namnet i kirka sitt nærområde. Hadde det vore tale om ein gard Dale ein heilt annan stad i landet, ville dette vere opplyst, som t.d 'Dale i Romsdal'...No trur eg ikkje at ei einaste kirke og/eller prestebord i Nord Norge eigde jordegods utanom denne landsdelen, og det skal vel godt gjørast å påvise noke anna...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Karin Romstad

Tid for vintersysler.Til Bjørn. Hvis det var kona til Bjarne Erlingsson som var arving til Bjarkøy, må en vel regne med at hun hadde familie/slekt som ville gjort krav på hennes heimafylgje?Til Knut. Ridderen og gulatingslagmannen Sigurd Brynjulvsson er det ikke, fordi han ble gravlagt i Opedal på Lofthus. Eller er det en annen du tenker på?Vedk. Sigurd Jåstad og kongsfrenden Sigrid. Fra senere dokumenter vet vi at det er forbindelser mellom Jåstad og Aga. Gaute Gautesson sine etterkommere har “odelsrett” til Jåstad og Aga. Hvorvidt det bare er Gaute Gautesson, og eller om hans søsken også har odelsrett til Jåstad og Aga vet jeg ikke. Sigurd Gautesson (bror til Tore på Hattaberg) har muligens vært gift to ganger. I alle fall regner jeg med at svogeren i dette diplomet er Sigurd Gautesson gift med Margreta Sigurdsdatter : [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=4009&s=n&str=>LenkeBarnebarna til Finn Gautesson, Jon Bjarnesson og Elin Bjarnesdatter har eiendommer i Hardanger, bla. I Ullensvang , det vil si på Lofthus. Lenke Ifølge Jo Rune Ugulen er Jon Finnsson, gift med Ingrid Brynjulvsdatter fra Kvåle. En datter Ingebjørg er gift med Gaute Isaksson. Ref. Jo Rune Ugulen: Kring ætta på Ornes og Mel i mellomalderen, samt noko om Rane Jonssons etterkommerer og slekta hjerne. NSHT b. XXXIX. Oslo 2004. Gaute Isaksson og Ingebjørg eier i Hallanger i Ulvik, der de iht til et diplom dat. 7 mars 1320, hadde gitt 15 mmb i gave til Reidar Dagfinnsson da han trolovet seg med jomfru Sigrid Aslaksdatter. LenkeDet blir strid om denne gaven, iht et diplom datert 2 des. 1320, der det framgår at Gaute Isakson og Ingebjørg Jonsdatter hadde solgt 20 mmb i Hallanger til Einar i Hildugård LenkeJo Rune Ugulen har i ovenfornevnte ref. Einar i Hildugard som en mulig ektefelle nr. 2 til Ingebjørg Jonsdatter. I sin avhandling …alle de knaber ther inde ok sædeschwenne“, har Jo Rune Ugulen Margreta Erlingsdatter fra Bjarkøy som potensiell svigermor til Einar i Hildugard, n. 1324-1325, idet han i tavle 38 viser arvegangen til Ornes- godset.. Han har her en teori om at dette kan være Einar Bonde på Eide i Odda, gift med ei Sigrid n.1309: LenkeDette er en teori som har noe for seg med tanke på eiendommene Gunntveit, Brekke og Bakka i Jondal. Men det styrker også muligheten for at Sigrid Nicolasdotter Galle har eid i Bleie. (Den nevnte Helge Pålsson kan være bror av Holmfrid Pålsdatter, i så fall finnes det en bror Trond Pålsson også.)Men hvordan klare å koble hr. Brynjulv Ogmundsson til Einar i Hildugård? Og hva er forbindelsen til hr. Sigurd Jonsson og Ragndid Jonsdatter på Lyng i Verdalen?En kandidat til Brynjulv i Aga kan være baronen Brynjulv Jonson, nevnt i 1273 og far til ridderen og gulatingslagmannen Sigurd Brynjulvson, sønn av Brynjulv i Aga som det står på gravsteinen hans. En kan vel likevel ikke utelukke en forbindelse til Brynjulv Jonson fra Kvåle i Sogn?. LenkeJo Rune Ugülen har for øvrig framsatt en teori om at Brynjulv i Aga er den samme som Brynjulv Storm Han er nevnt så sent som 17 juli 1309, sammen med bl.a hr, Brynjulv Ogmundson Lenke Da kan jo han være den samme som ridderen Brynjulv, nevnt i 1317, gift med fru Elin, hvis datter Margreta Brynjulvsdatter var gift med Amund Borgarson. LenkeBåde Nos og Bakke er blant godset som Erling Einarsson gir til sin datter Ingebjørg. Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Karin Romstad

Førstkommende helg er det middelalderseminar i Hardanger, og jeg regner bl.a. med å få vite mer om kongsfrendane Martin og Sigrid. Videre regner jeg med å få avklart hvem er brødrene Gaute og Håvard Sigurdsøner, nevnt bl.a i 1347LenkeHar de en bror eller far Sigurd Sigurdsson? Er de etterkommere av Sigurd Brynjulvsson? Er de onklene til den kjente Herr Gaute Eriksson?Det blir også et innlegg/debatt om Ænes kontra Ornes: Hvorfor skulle Gaute Jonsson på Mel være fra Ornes i Sogn, når det praktfulle Ænes med lakselv og andre herligheter og strategisk beliggenhet ved fjorden 10 min.unna Mel med bil.Jeg gleder meg til to dager med middelaldergenelaogi med middag i lagmannsstovo på Agatunet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Jeg hadde på det nærmeste avskrevet Ænes, selv om det er et meget vakkert sted. Men det er ikke så ille på Ornes heller, da.Ses i morgen, Karin. Gleder meg!Mvh Arnfrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Har forresten noen bilder fra Ænes på min fotoside Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Karin Romstad

Gaute og Håvard Sigurdssøner, opptrer i Hardanger ca 1350 ble overhodet ikke nevnt på Hardangerseminaret. [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=6243&s=n&str=>LenkeDenne Gaute Sigurdsson er far til Halvard og Torstein, nevnt ca 1377.LenkeHåvard Sigurdson var g.m. Sunniva Nicolasdatter fra Børve,i Ullensvang, datter av Nikolas Olavsson Børve og Herborg Petersdatter fra Sandven i Kvam. De har sannsynligvis ikke barn sammen, men Håvard har arvinger. Som man ser må Sunniva stille i sikkerhet et sølvprydet horn som hadde tilhørt Ogmund på Aga og kona Sigrid. Dette er Ogmund Arnbjørnson og Sigrid Arnvidsdatter. LenkeMen hvordan skal diplomet forstås, er det Sunniva Nicolasdatter eller Håvard Sigurdsson som har tilknytning til Aga? Håvard er mulig far til en Torgeir Håvardsson som opptrer i Stavanger. Sysselmannen i Stavanger Peter Nicolasson kan være bror til Sunniva.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Terje Hatvik

Til innlegg (1):Eg siterte i tråd nr 17059 frå band I av bygdesoga for Os (1932) der bygdebokforfattaren skreiv: Lenke'’På den store hella over dubbelgravi utanfor konventstova i klosteret var ei innskrift som enno var råd å lesa, trass i at steinen i mange hundrad år hadde lege i klostergangen der største ferdsla gjekk. Innskrifti var soleis:”Her hvila tvau sømeleg hjun Sigurdr bondi a Jastaudu ok Sigrid konongs frendkona husþrøya hans. Gud signi sal þeirra beggia.”(Her kviler to vyrde hjon [ektefolk], Sigurd bonde på Jåstad og Sigrid, kongen si frendekona [slektning], hustrua hans. Gud signe sjela deira begge).’Sigurd av Jåstad må ha vore ein vyrd bonde når han kunne får ei kone som var i ætt med kongen. Kva klosteret fekk for å gjeva han og kona gravstad i Lyse Kloster veit me ikkje, men det er mykje truleg at klosteret hev fenge ein av gardane sine i Hardanger ved dette høvet. Etter skrifti å døma er gravsteinen frå tidi ikring år 1300.’Det er elles å nemna at Lyse Kloster eigde fleire gardar i Jondal, Granvin, Ulvik, Kinsarvik og Ullensvang, men ikkje Jåstad. Garden Jåstad er òg nemnd i fleire brev i Diplomatarium Norvegicum i samband med kjøp- og sal.'På bakgrunn av ordlyden i gravskrifta har ein som ovanfor nemnt her meint at denne skriv seg frå om lag år 1300.Terje

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Karin Romstad

En mulig bror av Ragna Martinsdatter er sira Kåre Martinsson, nevnt i diplom datert 1291, RN nr. 621 fra Trondheim[url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1789&s=n&str=>LenkeKåre Martinsson er en mulig far til presten Ogmund Kåreson i Ullensvang kirke, i 1306 og 1331.LenkeGravsteinen til Ogmund Kåresson er bevart. Gravsteinen er ifølge Øystein Ekroll (2009) laget av impotert kalkstein fra Gotland med innskrift i gotikse majusklar langs kanten (har forresten set mange tilsvarende gravsteiner på Gotland). Steinen er iføge Ekroll kostbar, og jeg kan ikke tenke meg at en prest har råd til en slik stein, uten at han kommer fra en velstående familie.Spørsmålet er videre, hvem var hovedsponsor til bygging av kirken? Baronen Finn Gauteson til Mel, g.m. Ingrid Brynjulvsdatter Kvåle, kan selvfølgelig ha gitt jorden til kirken, iom at etterkommerne eier området rundt kirkegården. LenkeMen baronen Finn Gauteson tar opphold på Lyse kloster, og ridderen Sigurd Brynjulvsson Aga, blir gravlagt hos Lyseklostermunkene i Opedal, selv om kirken på tangen stod ferdig. Hvis en av disse var hovedsponsorer, ville det i så fall være naturlig å gravlegges i den nye praktkirken i stein.Når det gjelder kongevåpenet på kirkeklokken som kan ha tilhørt en kongelig tjenestemann, sitter vi med 3 kandidater fra Hardanger. I tillegg til ovennevnte, hhv baron og ridder, har vi Martin kongsfrende i Kinsarvik.Kåre Martinson, kan i tillegg til sønnen Ogmund, ha en sønn som er nevnt ridder i Rogaland, og utifra navn, er det ikke utelukket at Ragna og Martin begge var g. til slekten på Eidsa.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Karin Romstad

Her skjedde det noe underlig, innlegget mitt ble liggende under navnet til Terje Hatvikmvh Karin

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Karin Romstad

Korreksjon til 22.Det var Jon (sønn av Finn Gauteson til Mel) som var g. m. med Ingrid Brynjulvsdatter til Kvåle, hvis datter Ingebjørg var g. med Gaute Isakson på Talgje. Ref. Jo Rune Ugulen: Kring ætta på Ornes og Mel i mellomalderen, samt noko om Rane Jonsons etterkommerar og slekta Hjerne, NSHT 2004.Ragna Martinsdatter fra Jåstad g.m. Torolv fra Idse hadde en sønn Martin Torolvsson på Idse g.med Cecelia Isaksdatter, søster av Gaute Isaksson. Ref. Lars Løberg: Glem Torstein mita, NSHT 2000.En annen sønn kan være Bergulv, Ragna sin sønn, nevnt i et diplom fra Tønsberg i 1294. LenkeEller hvem andre enn Ragna Martinsdatter kunne være mor til Bergulv?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.