Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Trygve Kikut

[#52115] Folketellingenes vei til digitalisering.

Recommended Posts

Gjest Trygve Kikut

HeiKan noen forklare meg veien folketellingene har gått før de har endt opp som søkbare databaser her i digitalarkivet?Mer presis er jeg ute etter hvor mange avskrifter som har skjedd før de har nådd sin 'endelige' destinasjon? Har de blitt transkribert inn i databasene eller har de blitt scannet fra allerede trykte bokstaver og gjennomgått en slags ordgjenkjenningsprosess?MVH Trygve Kikut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldevoll

Dei er blitt skrivne direkte av, enten frå fotostatkopiar av oginalen eller frå direkte originalkjeldene.Den første (1801-teljinga) vart tidleg på 70-talet skrivne på ein papirband punchemaskin. Det vart podusert ca 300 km papirband, som så vat lese inn i ein datamaskin, som den gong kosta ca 30 millionar kroner.Dei andre er blitt skivne av på PC-ar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Trygve Kikut

Takk for informasjon. Folketellingene har altså kun blitt skrevet av en gang? Ingen av folketellingene har blitt utsatt for mer enn en subjektiv vurdering av '100' år gammel håndskrift?Hvem har foretatt en slik avskrift?Grunnen til at jeg spør er at jeg skal skrive en oppgave i dokumentasjonsvitenskap på universitetet i Tromsø, der jeg vil sette søkelys på fordeler/ulemper ved digitalisering av eldre arkivmateriell.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Ingen er blitt utsett for meir enn ei avskrift. Det meste av 1801-teljinga vat skriven av av ei dame, Målfrid Jakobsen (litt usikker på stavemåten), som var ein raser å skriva av. Ho skreiv av 1000 personar for dagen. Ein god av dei andre vart skrivne av RHD i Tromsø/Målselv, resten eit Telenor-prosjekt (som seinare vart teke over av Digitalarkivet).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anette Skogseth Clausen

I forbindelse med 200-årsjubileet til 1801-tellingen lagde Jan denne presentasjonen: http://www.hist.uib.no/1801historie/Jeg må få legge til, til Jans svar, at selvom folketellingene kun er skrevet av en gang, blir de korrekturlest, ihvertfall de som skrives av fra original (1865, 1900, og nå 1910).Damen som skrev av 1801-tellingen satt med til dels dårlige kopier og derfor blir den nå lest korrektur på fra originalen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Ein kommentar til: 1801 vart skriven av frå gode kopiar, og vart korrekturlesen på same måten som dei andre, og i tillegg leste korrektur etter alfabetiserte lister. Eg trur ikkje den er dårlegare korrekturlest enn andre, kanskje til og med betre.Men det er eit problem: Fotokopiane våre vart tekne frå innbundne protokollar og det har ført til at det som stod i margen av og og til ikkje kom med, eller vart dårleg. Kva står så i margen i 1801-teljinga? Gardsnamn. Difor er det meir feil i gardsnamn enn i noko anna. I tillegg var føremålet med avskrifta ikkje å leggja på nettet, men derimot å laga ei statistisk bearbeiding av teljinga. I denne bearbeiding betydde namn ikkje noko i det heile. Me brukte av den grunn ikkje årsverk på å kontrollera gardsnamna mot originalen. Difor er det no gardsnamna som blir korrekturleste på nytt.Elles kan det kanskje nemnast at det vart brukt ca åtte årsverk på avskrifta av 1801-teljinga; fem til avskrift, tre til korrekturlesing og kontroll. Ingen seinare avskrivarar har kunna konkurrera med Målfrid Jacobsen, sjølv om ho hadde utstyr som i utgangspunktet var tregare enn dagens PC-ar. De har mykje å takka ho for.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Trygve Kikut

Takk for svar.Jeg har til slutt et spørsmål: Vet dere hvorfor det er gjort forskjell i digitaliseringen av kirkebøker og folketellinger. Jeg mener den ene kilden er skanna og den andre er skrevet av. Begge metodene har jo både fordeler og ulemper, men hvorfor gjøre forskjell?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Det er først og fremst eit spørmsål om pengar. Kyrkjeboksmaterialet er svært mykje større enn folketeljingane. Å tenkja seg at ein skulle få offentlege ressursar til å skriva ei dei er nærast utenkjeleg. Samstundes har også teknologien gjort at skanning er blitt mykje betre og særleg billegare.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Erik Aas

Jeg fant 39 feil, varierende fra en bokstavs feil til uteglemmelse av en person, for rundt 230 familier da jeg korrekturtleste FT-1801 for Lilleelvdalen sokn i Tynset prestegjeld. Dette med forbehold om at det kan være feiltolking fra min side.Dette soknet hadde ikke gårdsnavn i ft-1801, men familienummer (3 feil her).I tillegg er alle dt-endelser konvertert til dtr-endelser, hvorav navnet Brandt har blitt til Brandtr.Ellers fant jeg 36 feil som jeg mener er feil i originalen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anette Skogseth Clausen

Til Jan Erik Aas,Er dette feil du har meldt inn i korrekturskjemaet vårt? Hvis ikke, ville vi satt pris på om du sendte oss en oversikt over disse feilene (digitalarkivet@arkivverket.no) for da kan det bli behandlet samtidig med gårdsnavnsrettelsene de holder på med i Riksarkivet. Hvis de er lagt inn i korrekturskjemaet, er feilmeldingene allerede sendt over til Riksarkivet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Erik Aas

Riktig, feilene er allerede meldt inn via korrekturblyanten på tellingene.Når det gleder dt/dtr-endelsene, som jeg ikke har korrigert, ser det ut som dette i hvert fall også gjelder 0440 Qvekne, der Grøntvedt har blitt til Grøntvedtr (ikke meldt).Ellers ligger foreslåtte rettinger i forhold til det som ligger i DA (som er meldt) og originalene på: http://home.no.net/jeaas/v1801reg.xls (excel). Der har jeg dessuten plassert familinummerene på gårdene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.