Gå til innhold
Arkivverket

[#52210] Ole Olsen Qvien fra Eid i Nordfjord til Fredrikstad?


Gjest Erik Halvorsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Erik Halvorsen

Dette er første spor jeg finner av denne karen i Fredrikstadsområdet. [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7451&idx_id=7451&uid=ny&idx_side=-269>Lenke Er det noen som klare å tyde hva han gør og hvor han kommer fra? Jeg syns det står Friderichsstads ..., men klarer ikke neste ordet. Dessuten er dett innflyttede til Fredrikstad, så det er merkelig om det er der han kommer fra.Jeg har funnet ham igjen når han gifter seg i Borge og han får flere barn i Glemmen, han dør også i Glemmen i 1844. Han døper også to barn i Våler 1834 -1837, så jeg lette etter ham blant ut- og innflyttede mellom Våler og Glemmen. Da fant jeg opplysningen om at han var født i Eid. LenkeI Eid har jeg så funnet en god kandidat, døpt 22 juli 1787

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Mulig at Ole Olsen fra Quien er flyttet ut fra hjemmet og i tjeneste her på gården i 1801, siden han ikke finnes under familien på Quien ? LenkeKan hende det kan finnes hans konfirmasjon i kirkebøker for Eid også.Mvh. Gunn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Erik Halvorsen

Takk til Gunn som fant vielsen. Her ser det ut som han er soldat, men resten klarer ikke jeg å lese. Er det noen som kan tyde det som står i forbindelse med vielsen.Også om noen kan tyde det som står som merknad under denne vielsen nr. 9 LenkeEr dette samme mann?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rune Bergesen

Det kan være at Marie og Ole ble skildt i 1818, for Marie Ellingsdatter Myrolderhoug gifter seg om igjen i 1824 i Eid, da er ikke hennes stilling nevnt. Ole er ikke funnet blant utflyttede i Eid, men der er mange som ikke er innført i Kb som utflyttet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rune Bergesen

Hei Erik, jeg vet ikke om de ble skilt i 1818, men jeg så da han giftet seg igjen at datoen 1818 var nevnt i merknader, kanskje det har med det å gjøre??. Foreldrene til Ole er Ole Iversen Kvien 1757-1817 og Marthe Olsdatter Moen 1755-??, ikke noe giftermål i Kb for Eid, presten har vel glemt dette giftermålet. Det er skifte etter Ole Iversen Kvien i 1817, så vis du spør Yngve på arkivforumet om hva dette skiftet innholder, så får du sikkert bekreftelsen på at du har rette foreldre, og du får samtidig vite om konen er i live, hun er ikke nevnt i BB for Eid med dødsår.De er begge confirmert i Eid. Hvis du trenger flere opplysninger så kan jeg kanskje hjelpe deg videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden navnet mitt er nevnt: Så fremt det kan bekreftes at den første 'Qvien' i denne sammenheng er fra Kviene på Nord ved Nordfjordeid, er dette ikke min slekt. Fra det jeg har sett er dette sannsylig, men skiftet nevnt i innlegg 9 bør sjekkes. Jeg kjenner distriktet rimelig godt, og kan eventuelt hjelpe med å finne slekt bakover i tid om det er ønskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tom Birkelund

Til innlegg 1:Ole betegnes som ”Afskediget slavesnedker”. Det betyr vel at han tidligere arbeidet som snekker på Slaveriet i Gamlebyen i Fredrikstad. Avskjediget betyr jo ikke at han fikk sparken. Han sluttet vel ganske enkelt i jobben av en eller annen grunn. Slaveriet var vel et slags fengsel i Gamlebyen. Se nedenstående om Gamlebyen og Fredrikstad. Hvorfra ankommet: Fra Friderichsstads slaveri Anmerkning: Slavexas(???) af 9. januar 1823 ”Om Gamlebyen i Fredrikstad:Ved munningen av Glomma, Norges lengste elv, ble Fredrikstad grunnlagt av Fredrik II i 1567. Festningsbyen, fra 1663 - Gamlebyen - står helt inntakt og er med sine rennesansekvartaler og kuppelstensbrolegning, vollgraver, vindebro og utfallsporter Nordens eneste bevarte festningsby. Anlegget besto også av Kongsten Fort i øst, forposten Isegran på Kråkerøy der elva deler seg i to, Cicignon fort på vestsiden av elva og Akerøy lenger ute. Senere kom Huth fort og Slevik skanse til (hhv. 1788-91 og 1808). Et avskrekkende bolverk, som lenge fikk svenskene til å besinne seg. Den tette trebebyggelsen ble stadig herjet av brann, og hele kvartaler ble lagt øde. Derfor står det i dag ingen bygning igjen fra byens første hundreår. Livet i festningsbyen bød likevel på privilegier, som retten til å drive handel. For enkelte gjeldsslaver var siste utvei å bosette seg bak festningsmurene. Her fikk de asyl, og kunne dermed unnslippe kreditorene. Den som kom på kant med øvrigheten, var ille ute. Gapestokk og galge, spissrotgang og rent slaveri var vanlige straffemetoder. De mange festningslavene ble en del av bybildet, der de slepte fotlenkene med seg ut gjennom vollporten for å trelle på byens marker, for byens borgere såvel som de militære. Det gamle Slaveriet ble bygd for 27 fanger rundt 1730. Men det ble stadig utvidet, og i 1840 satt det 320 arme sjeler her. Festningen ble også brukt som angrepsbase. Selveste Tordenskiold opprettet på 1700-tallet sin flåtestasjon ved Isegran, og herfra både terget og tersket han erkefienden mer enn en gang.”Mvh Tom

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Erik Halvorsen

Takk skal du ha, da kan vi vel gå ut fra at han var løslatt straff-fange fra slaveriet. Det bør vel da kunne finnes domsprotokoller el med flere opplysninger?Klarer du også å tyde merknadene under vielsen i innlegg 5?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tom Birkelund

Jeg tror vel at han arbeidet som snekker. Det burde jo stått at han hadde vært fange eller slave/innsatt eller noe annet tilsvarende hvis han hadde sonet. Jeg tror at man hadde behov for en rekke håndverkere på et slikt sted. Opplysningen i kirkeboka mener jeg ikke kan tolkes som noe annet enn at han arbeidet i 'Slaveriet' som snekker.mvh Tom

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Erik Halvorsen

Har fått svar på henvendelsen om skiftet etter Ole Iversen.Skiftet er datert 14. april 1817 og nevner enken Marte Olsdatter og barna: Ole Olsen, gift, fraværende på Østlandet, sersjant Nord skulle ivareta hans interesser, Iver Olsen, fullmyndig Ingebor Anne, forlovetSersjant Nord var formynder for Ingebor.At han er fraværende på østlandet, styrker vel teorien om at vi har funnet rett mann. Men hvordan kunne han gifte seg på nytt i Østfold hvis han allerede var gift i Nordfjord.Ved vielsen i 1826 er han oppført som snedker, mens de øvrige brudgommene er ført opp enten som ungkarl eller enkemann. [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7445&idx_id=7445&uid=ny&idx_side=-204>LenkeNår hans første hustru gifter seg igjen i 1824, er hun ført opp kun med navn, de øvrige er ført opp som pige eller enke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.