Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Øystein Brennseter

[#52284] Hjelp til å tyde kirkebok fra Gran, Hadeland

Recommended Posts

Gjest Øystein Brennseter

Kirkebøkene for Gran er heldigvis for det meste nokså tydelig skrevet, men her står jeg fast. Lenke Kan noen hjelpe meg å tyde venstre side person nr. 3, Marthe. Jeg ser at foreldrene heter Isaac Tomesen og Ane Pedersdatter, men hva står det etter det? (Det er vel gårdsnavnet.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Ser ut som det begynner på Quern... ell. Qwern ..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ole Arild Vesthagen

Do. ved Gran blev Døbt Isaac Tomesen og Ane Pedersdatter Qvernvolden deres ægte barn kaldet MartheFadderne Lars Østens: Engnæs, Anders Bentsen Toverud, Iver Peders: Nyhuus, Kiersti Hansd: Toverud og Kiersti Guttormsdr Engæs

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Øystein Brennseter

Takk for svar. Da lurer jeg bare på hvor Quernvolden er. Finner det ikke i ft1801. Men familien finner jeg igjen som husmenn på Toverud.mvh Øystein

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ole Arild Vesthagen

Kvernvollen er et småbruk som er utskilt fra garden Toverud. Den gangen var det nok bare en husmannsplass, så de var nok på samme sted i 1801. Toverud (og Kvernvollen) er i Bjoneroa, dvs. den delen av Gran som ligger på vestsiden av Randsfjorden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Øystein Brennseter

Tusen takk for svar.mvh Øystein

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell H Myhre

Det er bortimot pinlig å skulle foreta til og med følgende lille presisering i forhold til de opplysninger som ovenfor er gitt av dyktige og alltid etterrettelige Ole Arild; men Kværnvollen (nåv. G.nr. 2/3 i Gran) ligger faktisk ikke i Bjoneroa, men i Vestre Brandbu .. et område noe lenger sør langs Randsfjordens vestside enn Bjoneroa .. (!) Vestre Brandbu hadde eget postkontor med postnr. 2712, like inntil nedleggelsen høsten 1985. Posthuset var forøvrig opprinnelig lokalisert på det lokale dampskipsanløpsstedet umiddelbart sør for Kværnvollen; senere i tilknytning til Kværn Landhandleris lokaler en halv km. nord for Kværnvollen.Navnet Kværnvollen (og Kværn) har eiendommen(e) her naturligvis fått i og med deres beliggenhet nedenunder ”Høgfoss” (senere, og noe feilaktig ofte referert til som Toverudfossen) i Velmundselva, med utløp i Randsfjorden midt mellom disse eiendommene. Høgfoss utgjøres strengt tatt av hele syv på rekke liggende vannfall. Det slakere partiet elva utgjør mellom Høgfoss og sitt utløp i Randsfjorden har, i hvert fall siden medio 16. århundre, mest sannsynlig lenger, vært å anse for et av de betydeligste kvernsteder på hele Hadeland. Således har en lang rekke eiendommer også på østsiden av Randsfjorden har hatt sine kvernbruk her. År 1800 var antallet kvernhus 10, av hvilke flere var sameid av naboeiendommer i Tingelstad og Brandbu prestegjeld. Den helårige og ikke minst kraftige vannføringen i Velmundselva må anses som forklaring på at de mange eiendommer på motsatt side av fjorden prioriterte å anlegge sine kvernsteder her snarere enn langs det langt slakere Vigga-vassdraget på østsiden av fjorden. Dette til tross for at hhv. korn og mel måtte fraktes med båt den 8-11 km. lange strekningen til og fra Toverud. Disse kvernstedenes betydning manifesteres også ved det forhold at bruksretten til dem var gjenstand for stadige konflikter mellom oppsittere på naboeiendommer faktisk langs begge sider av Randsfjorden.Fra 1908 av har fallet i Velmundselva vært utnyttet i industriell sammenheng; først til drift av tremassefabrikk og en samtidig, mindre likestrømsgenerator, og fra 1915 av til driften av Toverud Kraftstasjon. I forbindelse med anlegget av kraftstasjonen i 1915 ble det foretatt en større utbygging i området, og elven ble lagt i rør i en strekning av ca. 1200 m. fra fjorden og vestover. Siden den gang har Høgfoss ikke hatt regulær vannføring, og elvas utløp ble flyttet omkring 500. meter nordover fra sitt naturlige.Ole Arild har naturligvis rett når han påpeker at Kværnvollen lå under Toverud (og tidligere også med en del under Næs) i Brandbu, og at eiendommen er rubrisert som ”husmannsplass med jord” u. Toverud i ft. 1801. Nå er det riktignok ikke Isac og Anne du gjenfinner på Kværnvolden dette året, men Isacs bror Jacob og dennes familie. ”I farten” kan nevnes at nok et par søsken; Birthe og Tomes, gjenfinnes s.å. som oppsittere på Heggen i Brandbu, senere som husmannsfolk på Molstadkværn i østre Tingelstad. Isacs hustru Anne dør på Kværnvollen 1823. Slekten har lange tradisjoner som husmannsfolk på Kværnvollen; således er eldste kjente ledd i slektsrekka trolig den Thomas Isachsen som 1732 giftes med Guro Andersdtr. Toverud, (senere nærmest konsekvent omtalt ”Gorroe”) datter av Anders Borgersen (f. ca. 1659) og Sigri Toresdtr, (f. ca. 1677) og f. på Toverud 3. pinsedag 1715. Thomas og Guro omtales som husmannsfolk på Kværnvollen første gang 1736, og bygselseddel på plassen utstedes til Thomas av Bent Andersen Toverud 15.03.1751. Paret hadde totalt 11 barn til dåp ved Næs middelalderkirke perioden 1732-57.Jeg mener et sted i mine uoversiktlige notater å ha anført at Thomas’ far var født og gift i nåv. Vestre Toten, men kan ikke fastslå dette. Jeg er dertil høyst usikker på hvorvidt dette er relevant overhode for Brennseter, som i utgangspunktet ønsket tydet en kirkebokinnførsel fra Gran .. ..Kjell M.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Øystein Brennseter

Tusen takk for siste innlegg, nr 6.Jovisst er dette relevant. Isac og Anne er mine aner og jeg forsøker å samle flest mulig av dem. I tillegg tar jeg med anenes søsken siden dåp og konfirmasjon sier noe om hvor familien bodde til på de aktuelle tidspunkter. Så alt du måtte ha av opplysninger tas i mot med stor takk.mvh Øystein

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Øystein Brennseter

Det skulle selvsagt stått innlegg nr. 7 i starten av forrige innlegg.Øystein

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell H Myhre

Dine aner nedad til Isac og Anne burde det være overkomemelig å kartlegge. Imidlertid gir det seg selv at med så lang ''fartstid'' på Hadeland som den aktuelle slekta har, vil opplysninger om anenes søsken; deres fødested, bosted ved konfirmasjon, evt. ved ekteskapsinngåelser etc. utgjøre et meget betydelig antall ulike kirkebokinnførsler, som det vil kreve en omfattende innsats for eventuelt å samle (!)Har du konkrete opplysninger om din egen tilknytning til slekta, kan jeg imidlertid, når jeg får tid til det, forsøke å kikke nærmere i eksisterende noteter.Mvh. Kjell M.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Øystein Brennseter

Min tilknytning er slik: 1. Kjersti Ellingsdatter Framstadeie, f. 18512. Elling Pedersen Rognstadeie, f. 18144. Peder Ellingsen Hoffseie, f. 17795. Marte Isaksdatter Toverudeie, f. 178010.Isak Tommesen Toverudeie, f. 175411.Anne Pedersdatter, f. ca 1752Det var ikke meningen å be om hjelp til å gjøre oppslag i kirkebøkene. Den jobben får jeg ta selv. Det var først og fremst å påvise aner. Det blir ofte så mange like navn og sparsomme opplysninger at det ikke blir mulig å velge. Så har du flere av anene, spesielt til Anne Pedersd. (nr 11) ville det være til stor hjelp.mvh Øystein

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.