Gå til innhold
Arkivverket

[#52302] Wergelandsslekta og Spjeldneset i Lindås


Gjest Arvid Skogseth
 Del

Recommended Posts

Gjest Arvid Skogseth

I forbindelse med påtenkt bygdebok for Lindås sokn har jeg laget dette utkastet om morforeldrene til Nikolai Wrgeland: Spjeldneset. Jon Knutson Nedrevoll f. 1726? Ørskog på Sunnmøre d. 1777 (51 ½ år gl) g.m. Ingeborg Kristensdotter f. 1727 d. 1795 (68 år gl). Det er uvisst kor dei budde før dei kom til Spjeldneset i Lindås i 1765. Born: a. Antonetta Augusta f. 1758 d. 1810 g. 1777 m. Halvor Lasseson f. 1755 Berås i Lindås. Halvor var klokkar i Hosanger og familien budde på Mjøs på Osterøy. I 1784 flytta dei til Bergen, der Halvor fekk borgarbrev som (øl)bryggjar og krambuhandlar. Han vart borte på ei sjøreise til Spania om lag 1793. Antonetta heldt fram med å bu i Bergen, i følgje folketeljinga 1801 livnærte ho seg ved handarbeid, oppgjeven alder 43 år. Ein av sønene deira var Nils, som seinare endra namnet til Nikolai og tok Verklandsnamnet i forma Wergeland som etternamn (han var òg døypt med dette namnet). Borna hans var Henrik Wergeland og Camilla gift Collett. b. Siri f. 1762 (15 ½ år i 1777). c. Kari f. 1765. d. Knut f. 1768. Alle tre kvitterte for motteken farsarv rundt 1785, elles er lagnaden deira ukjend.Vet noen om hvor det ble av de tre yngre søsknene til Antonetta? Hvor var Ingeborg Kristensdtr fra? Dette paret som døde i Spjeldneset var kanskje hennes foreldre: Kari Josefsdtr f. 1689 d. 1774 (85 år gl) og Kristen Nilson f. 1700 d. 1766 (66 år gl).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Ang. sist nevnte person, Kristen Nilssen -- f. 1700, så finnes i manntall 1701 for Søndre Bergenhus (på nettet) kun en passende i distriktet: Kristen Nilssen Håtuft, 1 år, dvs. i Meland. Han er sønn av Nils Willumsen Håtuft, 36 år. Dette er et lite stykke unna, men såpass langt flytter jo en del folk på den tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arvid Skogseth

Takk skal du ha! Aldersmessig passer han jo. Han er nevnt i Melandboka II s 71, men uten at det står hvor han ble av. Så da spørs det hvor han i tilfelle giftet seg. Prøvde et søk på Family Search uten resultat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Det finnes en og annen Josef i området, men de er vel såpass få at det bør være mulig å finne sannsynlige svigerfedre, da forutsatt at Ingeborgs foreldre faktisk er fra Nordhordland. Siden Jon Nedrevold er innflytter, kan han jo evt. være gift før han kommer til Spjeldnes.Har lenge forundret meg over at såpass nære aner til så kjente folk i norsk historie ennå ikke er kartlagt. Miljøet rundt Verkland i Gulen (en firedel) tar nærmest helt overhånd i denne sammenheng, mens Nordhordland og Sunnmøre (tre ganger så stor andel) mer overses som opphav her. Siden gener 'demokratisk' kommer fra alle kanter, bør jo også de hittil mer ukjente delene av anetavlen være av interesse, særlig når de klart dominerer i omfang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

På Odland i Meland, ikke særlig langt fra Håtuft, finnes navnet Josef, men han er for gammel til å være Karis far. Men i tid kan han tenkes å ha et barnebarn med samme navn, som evt. kan passe. Den unge sønnen som nevnes her, kan jo evt. tilhøre et senere ekteskap: Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arvid Skogseth

Ja, det er litt rart at det ikke er kjent hvor det ble av tantene og onkelen på morssida til en kjent person som Nikolai Wergeland, og hvem hans mormor var. En har visst vært mest opptatt av farsslekta. - Jon og Ingeborg kan jo være gift på Sunnmøre ettersom han var derfra. Men det er få kirkebøker som er digitalisert der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Hosangerboka forteller at enken Ingeborg Christensd. 'Hoshovdeneset' bor på plassen Revsneset i Mjøsvågen (under Hoshovde) til sin død i 1795, dvs. i 11 år etter at svigersønnen Halvor Lassesen og datteren reiser vekk i 1784. Dette stedet ligger rett over vågen for Hosanger kirke og prestegård. (Ser rett over til Hoshovde noen hundre meter fra mitt tilholdssted, men den her aktuelle plassen ligger skjult bak et høydedrag.)Ingeborg flytter ifølge nevnte bok til Mjøsvågen i 1778 (sammen med datteren).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Får håpe de er korrekte. Om ikke alt er det i nevnte bok, så antar jeg at dette stemmer bra. Parentesen i siste setningen i (7) er for øvrig min egen tilføyelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 måneder senere...
Gjest Kurt Østbye

Ja det var fine lenker, spesielt de flotte bildene, og interessant at Wergelandene også kunne tegne.Kansje ikke så rart at det er blitt fokusert mest på anene fra Ytre Sogn, da den kjente maleren J. C. Dahl hadde felles aner med Wergeland. Claus Hansson Breche (f. 1619) var deres felles tipptipp-oldefar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Når du skriver Wergeland,mener du vel Nicolai Wergeland for det var han som var 5-menning med J.C. Dahl igjennom Breche slekta. De (Nicolai og J.C. D.)var forresten og 6-menninger ettersom de hadde Iffuer Yndesdal som felles forfar og.Kanhende var det flere slektsforhold, men det er det jeg har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest kurt østbye

Ja, jeg snakket om at anelinjene til Nicolai Wergeland og Johan Christian Dahl går sammen i tipp-tippoldefaren Claus Hansson Breche (som min kones familie også har flere anelinjer til).Nicolai stammer fra Claus' sønn Hans, mens J.C. Dahl stammer fra Rasmus Clausson.Jeg har ikke opplysninger om at J.C.Dahl har anelinje til Iffuer Yndesdal, og ville være interessert i om du kunne liste opp de av hans aner som leder til Iffuer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Jeg har og flere anelinjer her, Hans Clausson Breche er min 5. tipp og sôster deres Brita Clausdtr. er og min 5. tippTo av Hans sine dötre (Orlaug og Ingeborg) er blant mine 4. tipper og likeledes deres halvsöster Lussi Larsdtr Fram-Breche.Britas sönn Claus hadde to barn som begge er blant mine 3. tipper. Sâ det blir mange anerekker tilbake til Hans Fram-Breche som var bruker der ca 1612-1642.J.C. Dahls linje til Yndesdal er slik:far: 1. Claus Troelsson Dahl2. Troels Aslaksen Nordal död 17603. Lisbeth Clausdtr Reinen f. ca 1707 pâ Engesæther (hun var hans 3. kone)6. Claus Torkilsson Engesæther (1676-1711)7. Haldis Rasmusdtr Yndesdal (1678-1741)12. Torkil Larsson Engesæther (1629-1726)13. Marta Johannesdtr Tynning (1638-1713)(dette paret er og mine 6. tipper)14. Rasmus Clausson Yndesdal f. Breche 1652-1720 (bror til Hans over)15. Lisbet lassedtr Yndesdal (1656-1707) Hun var förste kona hans, siden ble han gift med Brita Monsdtr Floli26. Johannes Lassesson Tynning (d. 1655)27. Siri Knutsdtr30. Lasse Iffuersson Yndesdal (1620-1676)31. Guri Omundsdtr Yndesdal52. Lasse Tynning d. 164060. Iffuer Yndesdal (d. 1644)61. Ingeborg Bendiksdtr (d. 1647)Dette paret er blant mine 7. tipperMin farfar var fra Rutledal i Gulen (Hans Johan Clausson Rutledal)Er du interessert i â utveksle mer data herfra, sâ ta gjerne kontakt: kellypetit.hotmail.comDet hadde vært artig â se din kones aner.mvh Kjellaug R.P.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Når det gjelder den mest berømte Wergeland-grenens opphav, så havner vi jo som oftest i Gulen, til tross for at det utgjør kun en liten brøkdel av totalen.Halvor Lassesen Berås er imidlertid også sønn av Brita Halvardsd. Fjellsende (Lindås, ikke å forveksle med Fjellsende i Alenfit). Brita er søster av lensmann Lars Halvardsen Fjellsende (1705-1760), som først bor på Fyllingsnes i Osterfjorden, senere på Fjellsende. («Fra Fjon til Fusa» 1977 s. 35.) Lars er sønn av lensmann Halvard Tallaksen Reikerås (f. 1663) og opphav til den senere lensmannsslekt Fjellsende. Denne slekten er tett inngiftet med min slekt på Ostereidet i daværende Hosanger.Interessant nok finnes litt tidligere nok en Lars Halvardsen som lensmann i strøket, men da i Alenfit . Denne Lars (1633-1693) er opphav til lensmannsslekten i Alenfit, som sønn av lensmann Halvard Olsen Mundal i Alenfit og antagelig nevø av lensmann Lars Olsen Birkeland i Hosanger (bosatt i Hamre). Lars H. Mundal ætter også fra lensmannsslekten på Hjelmtveit og Seim og er, i likhet med sin søster, gift i lensmannsslekten med tilknytning til Midtgård (nær Mundal) og Hopland (ved Seim). Lars Mundal er lensmann i hele 34 år.Det spesielt interessante her er at lensmann Lars H. Fjellsende (altså Nicolai Wergelands grandonkel) faktisk benytter bortimot samme bumerke som lensmann Lars H. Mundal. («Fra Fjon til Fusa» 1977 s. 36 og 1984 s. 115. Varianter av merket brukes også av andre lensmenn i Alenfit-slekten, som Børge Nepstad og Johannes Hjelmtveit.) Merket kan beskrives som to V-former lagt over hverandre med en spiss opp og en ned -- med en korsform på eller gjennom toppspissen. (Dette varieres med en oppadrettet V alene, evt. med tillegg, dvs. litt sikksakk)Holmaas er i sin artikkel i 1977 litt usikker på om bumerket på Fjellsende hører slekten til. Lensmann Halvard Tallaksen Reikerås er gift med Brita Mikkelsd. Fjellsende, så en kan jo lure på hvor navnet Lars her kommer fra. (Hvis det er oppkalt.) Nye lensmenn som Halvard Fjellsende er gjerne i slekt eller familie med tidligere lensmenn, men et bumerke kan vel også være brukt av en senere lensmann for å markere at han har samme posisjon som en eller flere tidligere i samme område. Imidlertid er de her aktuelle ikke lensmenn i det samme distriktet.Jeg nevner dette, siden alle kvinneledd bakover vel ikke ennå er identifisert, så en eller annen forbindelse mellom Fjellsende-slekten og Alenfit-slekten faktisk kan være en tenkelig mulighet. Hvorfor blir egentlig Halvard Reikerås innsatt som lensmann i Lindås?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kurt Østbye

Takk til Kjellaug for info'en om J.C. Dahls aner.Jeg skal sende deg anene til svigerfar. Det var hans bror, Wilhelm Leknessund, som skrev Solundboka, men som døde før den ble utgitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arvid Skogseth

Halvor Tollakson Reikerås, seinere Fjellsenda, var ikke lensmann i Lindås! Dette har bl.a. Nils Hjelmtveit ført bevis for i en artikkel i Frå Fjon til Fusa (tror jeg). De digitaliserte tingbøkene for perioden da Halvor levde nevner han ikke som lensmann i det hele tatt, derimot var Mikkel Nilson Ones og seinere sønnen Mikkel Mikkelson Berås lensmenn da. I 1748 ble Halvors sønn Lars Halvorson Fjellsenda lensmann i Lindås, en stilling som fulgte slekta til 1835. Lars kan være oppkalt etter faren til sin mormor Brita Larsdtr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Artikkelen i 1977, samt en i 1950 (dertil Mykingbindet av Lindåsboka) nevner Halvard Reikerås som lensmann (en kortere tid), men det kan jo evt. være motbevist senere. Det interessante her er først og fremst at den senere lensmannsslekten Fjellsende i Lindås i alle fall en tid ser ut til å benytte samme bumerke som den parallelle lensmannsslekten i Alenfit, med opphav på Espeland (via Seim og Hjelmtveit). Siden disse ikke er lensmenn i samme område, skulle det vel ikke være noen grunn for Fjellsende til å 'overta' Alenfit-merket hvis det ikke finnes en eller annen sammenheng av annet slag, hva nå denne evt. måtte være. Det er en kjent sak at lensmannsslektene stort sett er et eneste stort nettverk (riktignok med noen få tilsynelatende 'utenforstående' innblandet). Vel å merke er ingen slik forbindelse registrert i de utgitte bygdebøkene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arvid Skogseth

Det er nok ingen tvil om at Halvor Tollakson ikke var lensmann i Lindås, men det er 'skummelt' når slike utsagn feilaktig er kommet på trykk, da har de lett for å bli gjentatt. Det er interessant det du skriver om felles/lignende bumerke. Kanskje forbindelsen er den Brita Larsdotter som jeg nevnte, som var mormor til lensmann Lars Halvorson Fjellsenda. Hun kan jo (aldersmessig) ha vært datter av Lars Amundson Seim (se Alenfitboka I s 36 og s 568), som var av lensmannsætta i Alenfit. Men å føre bevis for dette er vel omtrent umulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Interessant forslag! Lensmennene Børge Nepstad og Johannes Hjelmtveit er hhv. bror og farbror til Lars Seim. (For øvrig min 10-dobbelte forfar, i tillegg til 2 linjer fra Hjelmtveit og 15 fra Totland i Hosanger, som synes å være samme slekten.) Begge disse bruker som nevnt samme merket som Lars Halvardsen Fjellsende. Nettopp et evt. slikt ganske nært slektskap vil jo greit forklare hvorfor han blir lensmann, og dertil gjøre det naturlig at vervet arves videre i familien.Om noe slikt skulle kunne påvises, så bør det vel helst være via eiendomsarv e.l. Hvis Fjellsende-slekten ikke besitter noe av det ganske store godset til Espeland-slekten, så er vel teorien mindre sannsynlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Siden en kan regne med at Nils Hjelmtveit hadde en viss oversikt over dette miljøet, kan jeg sitere hva han (i Alenfit I s. 607) sier om lensmannsslektens bumerke:'Åmund (Olsen Hopland, min anm.) brukte det bumerket som alle av 'lensmannsætta' i Alenfit nytta utan omsyn til kvar dei budde (på Hjelmtveit, Seim, Hopland, Nepstad, Mundal o.fl.).'Litt nordenfor finner vi altså samtidig dette merket også hos lensmann Fjellsende i nabodistriktet til Alenfit. Siden det er litt spesielt (ligner faktisk litt på Losnaættens), skulle en vel tro at lensmennene i Alenfit ikke ville like så godt at lensmannen i Lindås tar deres merke hvis han ikke har en tilknytning som gjør det rimelig. Da holder det vel neppe at de har samme vervet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 måneder senere...
Gjest Knut Kirkemo

Jeg fikk akkurat tilsendt fra en slektning (av slektslinje fra Spjeldnes, som meg selv) et gammelt manuskript med tittelen:Henrik Wergelands farfar - Halvor Lasseson Beraas. Av Ivar Hole.Bortsett fra forfatternavnet er opprinnelsen ukjent, men jeg tror det kan være atskillige tiår gammelt. Det har både slektsdata og anektotisk stoff. Hvis det fortsatt er av interesse så send meg en mail til knkirkem-..-gmail/com, så skal du få en kopi.Er det ellers noen som kjenner til Ivar Hole og om han kan ha forfattet annet av genealogisk/lokalhistorisk interesse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Folkeskolelærer Ivar Hole, f. 1872 i Mjøsdalen (ikke langt unna Mjøs der Halvor Lassesen bodde som klokker) bor ved Skansen i Bergen 1900. Han er gift i Eivindvik. Kan det være han? (Han er for øvrig en slektning av meg et stykke uti.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Kirkemo

Han høres ut som en god kandidat, fremstillingen i teksten kan absolutt sies å ha en viss 'skolemester' karakter. Dateringen må jeg bare gjette på, men jeg ser ikke bort fra at den kan passe (1900-1950?) Vet du om han har etterlatt seg andre skrifter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.