[#52327] Ridder-Væpner-Hustru-Frue

[Gjest Torkild Knudsen]

Det er mange spennende diskusjoner på forumet angående middelalderslekter der titlene ridder, væpner, hustru og frue nevnes. Jeg lurer litt på om det er noen som kan si noe om hva det innebar å være ridder eller væpner. Hva var forskjellen på en væpner og ridder?

[Gjest Berit Knudsen]

Hvorfor ikke søke litt på nettet? [url="http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9340549>Lenke og ridder

[Gjest Are S. Gustavsen]

Berit:Wikipedia er ikke fullt ut etterrettelig i dette spørsmålet. Allerede inneldningen til artikkelen er suspekt. At en 'ridder skulle være underlagt en adelsmann' er en forvirrende fremstilling og stemmer ikke godt nok på norske forhold.Det typiske for Wikipedia er at vi ikke får vite hvem som har skrevet artikkelen og vi har derfor ikke noen som helst forutsetning til å vire hvilken faglig eller ikke-faglig bakgrunn forfatteren har. Ei heller kjenner vi til de faglige forutsetningene til de som står for redaksjonelle inngrep.Ergo må ordinære leksika benyttes om offisiell viten skal innhentes.Are

[Gjest Are S. Gustavsen]

Torkild:Enkelt sagt fikk vi riddere i Norge i 1277. Da ble alle lendmenn kalt baroner og skutilsveiner for riddere. Begge fikk bruke herre-tittel og deres ektefeller benyttet frue-tittel. I tillegg vil du kunne se at også de fyrstelige er titulert med herre og frue. Vi kjenner også tilfeller hvor abedisser ble titulert frue.En ridder kunne først bli dette ved ridderslag også kalt dubbing på fagspråket, etter tilsvarende terminologi på svensk. Det var kongen som forestod slik dubbing, da gjerne i forbindelse med spesielle anledninger og ved egne seremonier.Væpnere kommer til noe senere, som en videreføring av hirdmenn og håndgangne menn. Først kalt ved latinske termer (armiger), eller tyske termer (knaper/knaber). Væpnerne er ikke godt nok kartlagt i Norge, men vi kjenner til at flere fikk våpenbrev (adelsbrev), altså at de enten ble å regne som væpnere fra denne dato (adelsbrevets dato) eller at de fra da av ble formalisert adelige. Ektefeller av væpnere, rådmenn i byene og av lagmenn bar hustru-tittel. Dog var ofte deres ektemenn ubetitlede i de fleste sammenhenger. Noen ganger kaltes de 'aff wapn', andre ganger fremstod de derimot som en annen bonde eller bymann.Ugifte aristokrater (fødsels'adel') het gjerne jomfru (ung fru) respektive junker (ung herr), samtidig finner vi også termer som velbyrdige svein.Spørsmålet om titler er mer sammensatt og kompleksiteten i dette kan ikke fullt ut la seg forklare i enkle vendinger. Dertil skjedde det en utvikling gjennom middelalderen. For eksempel er termen adel først brukt i 1513, og det er først i løpet av 1500-tallet at vi for et standssamfunn, hvor vi kan snakke om en adelsstand.Are

[Gjest Berit Knudsen]

Hei Are. La inn lenkene som eksempel på at det går an å søke litt på internet om det er noe man lurer på. Jeg påstår hverken at Wikipedia er god eller dårlig.Men jeg antar væpneren godkjennes da det er funnet i Caplex, og her er hva Caplex skriver om ridder, Lenke Til sist vil jeg bare legge til at på venstre side i artikelen fra Caplex finnes en søkerute om det er noe mere man lurer på.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Berit:Selvsagt må man søke informasjon der dette kan skaffes. Jeg benyttet kun anledningen til å komme med et lite 'side-kick' til Wiki. Dette da jeg ser bruken av Wiki brer mer om seg, enn bevisstheten rundt manglene rekker å henge med på.Væpner-definisjonen var ikke så halv-gal, ei heller den om ridderne (Caplex), men der sies det ingenting om ektefeller og særtrekk ved norske forhold. Trolig bør noen skrive en bok snart. :-)Are

[Gjest Torkild Knudsen]

Takk til begge to for nyttig informasjon. Jeg må innrømme at jeg ikke foretok noen nøye etterforskning på dette emnet på forhånd. Temaet ble til mere på impuls etter at jeg fulgte med på ett annet tema hvor bl.a. riddere er nevnt.Jeg skal søke på nettet, men mottar gjerne også innlegg her på forumet. Jeg har jo i grunnen hatt stor nytte av å følge med på de etter hvert så interessante og omfattende diskusjonene om middelalderslekter her i Norge. Håper etterhvert å være istand til å bli med på disse diskusjonene.

[Gjest Berit Knudsen]

Hei Are. Problemene med leksikon (gode) er jo at de skal si veldig mye på veldig liten plass. Så alt i alt synes jeg man får en god start for evt. å gå videre i 'fagbøker', om man er interessert i det. Personlig vil jeg sidestille bruken av et leksikon med en ABC. Håper du forstår hva jeg mener med det da jeg ikke finner de helt riktige ordene her.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Point taken!Are