Gå til innhold
Arkivverket

[#52358] Erling Vidkunnsson, Torleif Erlingsson og Tjøtta.


Gjest Finn Oldervik
 Del

Recommended Posts

Gjest Per Nermo

(Finn/103:) Jeg har lest og lest, men lurer på om jeg har blitt blind.a) Hvem er det som istedet skal være foreldre til Adalis (Adelus ?) Erlingsdotter og hennes mulige søster Ingeborg ?b) Hvordan er ev. linjen til Erling Vidkunsson ?c) Hvilken 'Galle' er det Ingeborg Erlingsdatter er gift med ?d) Når om lag levde diss nevnte ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Dessverre har eg ikkje høve til å gå i detalj omkring dette no. Skal likevel prøve å gje eit kort svar.a) og b) Eg har lagt fram ei hypotese som kort går ut på at foreldra til Adalis Erlingsdotter og systra (?) Ingeborg, var Erling Einarson (Hildugard?) og kona NN Jonsdotter. Den siste var dotter til riddaren Hr. Jon Brynjulfsson og ei dotter til Hr. Erling Vidkunnsson. Om dette skulle visa seg å vera rett, så vil mor til Adalis og Ingeborg vera dotterdotter til Erling Vidkunnsson.c) Ingeborg var gift med Niclas Galle.d) Ingeborg fekk heimegåve hos far sin i 1379 (?). så om ein tek dette som utgangspunkt så skulle det gå an å rekna seg både bakover og frametter i generasjonane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Den hypotetiske Erlingsdatteren 'kunne vel godt' være f. rundt 1220, slik som 'de andre' barna til Erling Vidkunsson ser ut til å være ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

(131:) Jeg mente selvsagt 1320 !Erling Vidkunsons datter Ragna skal visstnok være gift så sent som 1389 (med Bjarne Mardarsson. Da må hun da ha vært 'vel voksen' !?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Eg kan jo illustrera dette med alder ved å bruka eit døme frå mi eiga slekt. Eg har nemleg ei niese som fekk sin førstefødde i 1979,eller nøyaktig 600 år etter at Ingeborg skulle gifta seg. Sidan niesa mi fekk barn, så var ho sjølvsagt også gifteferdig i 1979. Ho var født i 1963. Ingeborg kan vera født omlag 1363. Søster mi, mor til henne som var født i 1963 var født i 1944. Mor til Ingeborg (Sigrid? g.m. Hr. Jon Brynjulfsson) kunne vera født i 1344. Mor mi var født i 1922. Erlingsdotra kunne vera født i 1322, eller kanskje heller i tidsromet 1320 -1330.Per.Kan ikkje hugsa å ha høyrd om denne Ragna tidlegare. Kvar har du henne frå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Per Nermo(132):Du er sikker på at du ikke bommer kraftig når det gjelder levetiden til denne 'Bjarne Mardarsson'?Hva er kilden din for hans eksistens?Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Jeg er a) IKKE sikker (denne gang heller) på at jeg ikke bommer (kraftig), og b) lei meg for at jeg ikke (denne gang heller) har noter kilden.Ingen andre som har hørt om noen 'Bjarne Mardarsson' ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Joda, vi har hørt om en Bjarne Mårds- eller Mardarsson, men det er i et helt annet århundre, derfor trolig Ares retoriske spørsmål.Spørsmålet mitt i (129) var bare ment for å få anskueliggjort tankegangen - og -rekka. De to navngitte Erlingsdøtrene var nok begge født på 1320-tallet, men sønnen Bjarne var trolig født før 1320, og det kan godt den navnløse dattera ha vært også. Erling kan godt ha vært gift så tidlig som 1314/15. Det er likevel ikke åpenbart at generasjonssprangene var så korte som Finn vil ha det til. Det må tvert i mot belegges at de var det, det holder ikke å argumentere med at de kan ha vært det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Lars.Eg skjønar for så vidt innvendinga di, då hypotesa mi bryt med det som du meinar hende den gongen. At kvinnegenerasjonane kunne vera såpass korte som det her er snakk om skulle vel vera godt nok dokumentert. Når mi eiga mor kunne verta oldemor (gjennom kvinneledd) i ein alder av 57 år, så kunne sjølvsagt det same henda også på 1300-talet. Eller er det så at du meinar at kvinnene vart mykje seinare kjønnsmogne på den tida?Eg undrast også kva du meinar med at det 'må belegges' at generasjonane var så korte. Er det kykjebokavskrift du ventar på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Tja, en kirkebokavskrift ville ikke vært å forakte :-). Og du har sikkert rett i at kvinner faktisk ble senere kjønnsmodne i middelalderen enn i dag. Men dette er i og for seg uvesentllig her. Jeg påpeker jo at Erlings eldste datter godt kan ha vært født enda tidligere enn den tidsperioden du holder for mest sannsynlig. Poenget mitt er at dette er egentlig verdiløs informasjon. Slektskapet må dokumenteres ledd for ledd, ikke med luftige hengebruer over fire generasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Eg er ikkje så heilt usamd med deg Lars og hengebruer har no ein lei tendens til å vera luftige :-).I ei tid då kjeldene er få og ofte har rom for tolkingar, er det ikkje så greitt å dokumentare noko som helst. Poenget mitt er å prøva å forklara korleis Erling Einarsson kunne gje bort gods som hadde høyrd Bjarne Erlingsson (d.e.) til, samtidig som han også gav bort gods som hadde tilhøyrd Hr. Jon Brynjulfsson. At det var eit slags samband mellom Erling Einarsson og andre greiner av etterslekta til Erling Vidkunnsson går m.a. av dette brevet: LenkeMen om det skulle koma ei konkurrerande hypotese på bordet ville eg sjølvsagt ikkje hatt noko i mot det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

(Finn/133:) Du blander generasjonene i den hypotetiske anerekken i #133. Du skriver ''Mor til Ingeborg (Sigrid?) g.m. Hr. Jon Brynjulfsson'', men mener vel ''Mor til Ingeborg (NN Jonsdotter) g.m. Hr. Jon Brynjulfsson''. NN's mor igjen var (i hypotesen) (Sigrid?) Erlingsdotter. (Ikke så viktig, akkurat, men mer enn nok til å forvirre MEG !)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Per.Du har heilt rett. Ikkje så lett å halda tunga beint i kjeften bestandig. Mor til Ingeborg var sjølvsagt gift med Erling Einarsson (Hidugard?). Mor til Ingeborg er etter hypotesa mi ei Jonsdotter slik som du skriv. Om ho heitte Sigrid veit vi sjølvsagt ikkje, - truleg gjorde ho ikkje det. Hr. Jon Brynjulfsson derimot var gift med ei Erlingsdotter (etter hypotesa), og det var kanskje ho som heitte Sigrid. Ingeborg Erlingsdotter (Hildugard?) hadde nemleg ei dotter som heitte Sigrid og ho var som kjend gift med Markvard Buk. Sistnemnde ektepar hadde ei dotter som vart gift med Hartvig Krummedike. Det ser ut som slekta til Ingeborg døydde ut med Katarine Buk gift Krummedike og teorien min er då at odelsgodset etter henne fall attende til sonesonane til Adalis Erlingsdotter (syster til Ingeborg ?), nemleg Trondssønene på Nordmøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

(100/Finn:) Du skriver her at ''Katarina [Markvardsdotter Buk] vart heller ikkje særleg gammal, då ho døydde om lag 1446/1447''. Jeg tror du har byttet om de to siste sifrene slik at dødsåret skal være ca. 1464. Omkring da skal hun nemlig såvidt jeg vet ha født sin sønn Henrik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

(142/143:) Fikk altså Hartvik Krummedige istedet sønnen Henrik Hartvigsen Krummedige (i 1464?) med sin siste kone Karen Andersdatter Hak ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

(110:) Du skriver at ''dotra Kristine døydde barnlaus tidleg i 1460-åra. Den eventuelle bror til Ingeborg, Erling, må vera død føre 1420, medan sonen Torleiv, også må vera daud for lenge sidan då.''Når du skriver 'då', mener du 1460-åra eller 1420 ?Jeg 'håper' du mener 1460-åra, for Torleiv Ellingsson [Kjællingmule] (Oksehode i rosenkrans) skal være nevnt så sent som i 1432.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

(110:) Mener du at Gaute Nilssøn Kane var g.m. en NN Tronsdaotter Aspa etter eller istedet for Soleig Torsteinsdotter Månstad ?Eller var det slik at Soleig Torsteinsdotter Månstad var Gaute's mor, og altså g.m. Nicolaus Gunnarssøn Kane ? (Jeg har sett henne ført 'i begge posisjoner').

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.