[#52561] Asbjørn Nilsen klokker i Stange -hans datter Susanne Lisbeth f ca 1710

[Gjest Steinar Vasaasen]

I Stange levde det en Asbjørn Nilsen fra 1670 til 1740. Han var klokker og bodde på klokkergården Hommerstad. Han hadde flere døtre bl.a. Susanne Lisbeth f. ca 1710 som i 1728 ble gift med daværende sersjant Jacob Olsen Riis fra Trogstad på Toten. I følge Olai Ovenstads militærbiografier (bd. 2 s. 307) skal han ha vært ved flere ulike avdelinger i Gudbrandsdalen og på Hedmarken. De skal etter sigende ha fått 14 barn. De 5 første er født i Stange, men deretter forsvinner familien fra bygda. Er det noen som har opplysninger om familien fra ca. 1738 og fram til Jacob og Susannes død? Jacob dør etter Ovenstads opplysninger i 1777, men det opplyses ikke hvor. Takknemlig for alle tips!

[Gjest Grethe Flood]

Her er det i allefall litt om en mulig sønn av Jacob Olsen - Ole Peter Riis Lenke

[Gjest Iver Mosvold]

Sitat Stange bygdebok: http://www.hedmarkslekt.no/Stangeboka/del5.htmVestre Hommerstad (Klokkergården). - Kort slektstavle. Klokker Asbjørn Nilsen (1670-19/8 1740), g. m. Kirsten Pedersdtr. (1673-19/8 1740).Barn: 1) Mari (1692-1779), g. m. sersjant Engebret Helgesen. 2) Dorte, 24/10 1735 g. m. Lars Wernsen Halset, Vang. 3) Anne Kjerstine, 9/1 1726 g. m. korp. Lucas Gundersen Ljøstad (Wahl), (sønn av lensmannen). Se Tønsaker. 4) Elen (1707-1727). 5) Susanne Lisbet, 3/6 1728 g. m. sersjant (løytn.) Jakob Olsen Riis (Trogstad, Toten).Disse har 6 barn født på Hommerstad: a) Ole Kristian, dp. 30/12 1728, b) Kjerstine, dp. 3/12 1730, c) Fredrica Maria, dp. 30/12 1731, d) Ole Petter, f. 1734, e) Dorte Kjerstine, f. 1736, f) Asbjørn Kristian, f. 1738. Da 3. barn Fredrika Marie ble døpt 30/12 1731 var oberst Lützow og hans sønn Fredy, faddere.Engebret Helgesen og Mari Asbjørnsdtr. har barna: 1) Vaktmester Andreas Dælin, dp. 17/10 1728, 2) Halvor, 1. datter Katrine, 3) Marte g. m. Ole. Barn: a) Even, f. 1756, b) Kristian, f. 1760, c) Marie, d) Marte.Verdt å merke seg er at Engebret Helgesen (som var gift med Asbjørns datter, Mari) var bruker av Hommerstad fra 1740.IM

[Gjest Iver Mosvold]

Til Grete i innlegg 5. Debatten i den lenken du viser til konkluderer med at Ole Peter Riis må være sønn av Susanne Lisbet Asbjørnsen og Jacob Olsen Riis. Men jeg undres om ikke Susanne Lisbet og Jacob hadde nok en sønn som tok gjorde militær løpebane: Ole Christian Riis som inngår ekteskap i Trøgstad i Østfold 27.apr. 1777.( [url="http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061019010150.jpg>Lenke )Ole Christian og ektefellen Anne får sønnen Adolf Christian (Her er mor og sønn i 1801 Lenke )-Så denne vanskelige saken om hvor ”de gamle” Jacob/Susanne tok veien: Det dør en Jacob Riis i Tromsø i 1776. Han er da 80 år gammel.(Nr.15 i høyre spalte

[Gjest Steinar Vasaasen]

Til Grethe og Iver.Takk for tips så langt. Det er tydelig at flere av disse barna har hatt en militær karriere. Både Ole Christian Riis og Ole Petter Riis er sønner av Jacob og Susanne. I Ovenstads militærbiografier er opplyst at Jacob Riis er død i 1777. Dette er så nær opplysningen fra Tromsø at den fortsatt kan være aktuell. Det kan imidlertid ikke være hans militære karriere som har bragt ham dit. Han avsluttet ved 'Lomske komp.' i 1769.

[Gjest Iver Mosvold]

Vites det noe om Jacob Olsen Riis sitt opphav (ætt etc…) - bortsett fra at han kom fra Trogstad på Toten ??Det er en Jacob Olsen som er involvert i en odelssak i 1765. Han kalles Jacob Olsen Frisvold. I utgangspunktet skulle man tro at det er tale om Frisvold i Lom, siden denne Jacob Olsen har bustad i Lom, men det er stor sjanse for at dette gjelder en gård med samme navn (Frisvold), som befinner seg i Romsdal.Odels-saken gjelder gården Gudstad (Goudstad/Gaustad) i Romedal på Hedemarken. (Register til Oppland Lagmanns Dombøker [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=12&filnamn=do05001748&gardpostnr=710&merk=710#ovre>Lenke )Det er åpenbart at gårdene Gaustad og Frisvold (med den store avstanden) en gang har tilhørt samme jordegods. Det er derfor meget spesielt at det reises en odelssak i 1765, - svært lang tid etter at de involverende skiftene for disse gårdene fant sted på første halvdel av 1600-talletJordegodset det er snakk om gjelder både Toten, Hedemarken og i særlig grad Gudbrandsdalen (Bratt-ætten).(Noe av problematikken omkring dette er omtalt på denne hjemmesida: (siste del

[Gjest Carsten Schanche]

Under Trogstad Øvre i Toten bygdebok IV: Ole Kristensen f. ca. 1652 døde 1725 var gift 2.gang m Dorte Olsdtr. Ringnes, Stange, f. ca. 1662 døde 1735. Barn nr. 5 er Jacob, døpt 1703, gift 1728 m Susanne Lisbet Asbjørnsdtr. Hommestad, Stange. Jacob ble major og tok navnet Riis.

[Gjest Thor Bøhmer]

Til innlegg nr 15. Dersom min hukommelse på nordnorsk militærhistorie er riktig, så kom det først militære avd til N.N. mye senere. Imidlertid var han offiser og de hadde mange tilleggsfag. Kanskje var han inniblandet landmåling som foregikk mot Sverige??Men jeg tror de også hadde datteren Ingeborg Maria som ble gift med Ole Andreas Årø i Ringsaker. De bodde på Samsal. Årø var løytnant og gardbruker. Ellers så tror jeg også de hadde sønnen Even, vel f på Hommerstad, men jeg kan ikke dokumentere hvor Even er født.

[Gjest Iver Mosvold]

Så, Jacob Olsen Riis (Trogstad) var altså halvt hedemarking gjennom sin mor (Dorthe Olsdatter) fra Ringnes i Stange.Således satte jeg i all hast opp flg. anetavle (med alle forbehold og med bygdeboka som kilde):1. Jacob Olsen Riis (Trogstad) 2.Ole Christensen Trogstad (ca.1652-1725). 3. Dorthe Olsd. Ringnes 4. Kristen Einersen (Trogstad). 5. Sigrid Torkildsd. 6. Ole Jensen Ringnes ca.1624-1677. 8. Einer Hansen Trogstad (f.ca.1616) 12 Jens Hansen Wincke (til Ringnes) . 13 Elin Olufsen Nøttestad. 24 Hans Arildsen Wincke (Fogd.)……Med andre ord er vi midt i det klassiske innlandsaristokratiet med gamle norske adelsforbindelser i kombinasjon med dansk-norske embetsmenn.(Men jeg tør ikke legge ut på svøm blant Skaktavler, Bratter og Muncher, men det aner meg at det er forbindelser her)Men jeg har tenkt på en annen ting. Det er vel ikke utenkelig at den Jacob Olsen (i innlegg 6) som skrev seg til Frisvold (og bodde i Lom i 1765), - egentlig hadde en relasjon til Frisvold i Stange (selv om han ikke omtales som sådan i bygdeboka) ?? I så fall bør han jo være en kandidat til å være Jacob Olsen Riis.Akk, akk. Frisvold finnes både i Stange, Lom og Romsdal.IM

[Gjest Thor Bøhmer]

Dersom jeg har forstått dette riktig, så var det en Jakob Olsen Frisvoll f ca 1720 i Garmo. Han var g m Livø Olsdtr Gaukstad. Hvordan han kan ha hatt odelsrett i Romedal blir mere vrient, men jeg har ikke et komplett opplegg hverken på han eller kona.

[Gjest Iver Mosvold]

Bra Thor !Ja, - da kan vel denne Jacob Olsen neppe være en Jacob Riis. (Da må fødselsåret være feil og i tillegg må Livø være J.Riis sin kone nr. 2. – Og det er vel nokså utenkelig).Men før vi forlater denne odelssaken fra Lom/Romedal helt: Hvem er motparten ABRAHAM CLASEN fra Romedal ??IM

[Gjest Steinar Vasaasen]

Dette begynner å bli interessant! Det er aldri lett å forutsi hvor en slik debatt tar veien. Abraham Clausen er i 1763 bruker (og eier) av Gaustad nordre i Romedal. Romedal bygdebok omtaler denne odelsstevningen i b. 1 s. 573. Jacob Olsen Frisvold har tatt ut stevningen på kona Live Olsdatters vegne. Hun er datter av forrige eier av Gaustad nordre, Ole Rasmussen Steinsgård fra Lom.Vi kan vel da fastslå at Jacob Olsen Frisvold i Lom ikke er identisk med Jacob Olsen Riis.Det har imidlertid kommet fram en rekke interessante opplysninger hittil. Jeg skal nå forsøke å sette opp en liste over de av Jacob og Susannes barn vi hittil har funnet navnet på.

[Gjest Thor Bøhmer]

Mange bønder på hedemarken lånte penger i Gudbrandsdalen til finansiering av sine gårder. I starten på 1740-åra (1741? - 43?) var det uår, hungersnød og mange - selv på større gårder døde av sult. Også i Romedal. For hedemarkslandbruket som drev salgsjordbruk var dette en katastrofe. Mange gikk konkurs. Disse gårder gikk da over til pengeutlånerne. Mange av utlånerne kvittet seg raskt med gårdene og ofte var det samme slekt som kjøpte gården tilbake. Hvordan Gaustad kom i 'dølaeie' vet jeg ikke, men det kan vel ha vært en slik årsak.

[Gjest Thor Bøhmer]

Mange bønder på hedemarken lånte penger i Gudbrandsdalen til finansiering av sine gårder. I starten på 1740-åra (1741? - 43?) var det uår, hungersnød og mange - selv på større gårder døde av sult. Også i Romedal. For hedemarkslandbruket som drev salgsjordbruk var dette en katastrofe. Mange gikk konkurs. Disse gårder gikk da over til pengeutlånerne. Mange av utlånerne kvittet seg raskt med gårdene og ofte var det samme slekt som kjøpte gården tilbake. Hvordan Gaustad kom i 'dølaeie' vet jeg ikke, men det kan vel ha vært en slik årsak.