Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Trygve Kikut

[#52597] De digitaliserte kildene

Recommended Posts

Gjest Trygve Kikut

HeiJobber for tiden med en prosjektoppgave ved universitetet i Tromsø der jeg tar for meg kirkebøkene og folketellingene som er publisert her på digitalarkivet.noI den forbindelse hadde det vært artig å høre hva dere andre brukere har tenkt/tenker om disse digitaliserte kildene i forhold til originalene? Er det ulemper, fordeler dere ser med tanke på en slik digitalisering?Hilsen Trygve Kikut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jarl V. Erichsen

Det faller lett å peke på fordeler på avfotograferte kilder:Tilgjengelighet, steds og tidsuavhengig bruk, fritt/allmennt tilgjengelig, mulig å lenke til aktuell side i videre bruk, lett å ta med en illustrasjon til artikkel/videre bruk, unngå fysisk slitasje, mulig å kompensere svak kontrast/lesbarhet.... Mye positivt kan også sies om de avskrevne kildene. Men der er man litt mer usikker på muligheten for feil.Ulemper med avfotografert kilder???Rent psykologisk går jo brukeren glipp av 'feeling' og lukt m.v. i original lesesal/protokoll. Kildene brukes kanskje (??) uten veiledning, men foraene her er jo ofte velvillige. Noen vil kanskje kunne si at når originale kilder er så lett tilgjengelige for 'allmuen' så vil det kunne bli ukritisk bruk...., men dette mener jeg har lite med hvordan materialet er tilgjengelig?? Når bruken er styrt over til de digitale kopiene blir det kanskje gjort mindre for å gjøre originalene fysisk tilgjengelig?? Valget om å presentere i svart/hvitt er jo en begrensning mtp lesbarhet m.v.Dette ble mitt bidrag til starten på en tankerekke.... - Jarl -

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Fordelen med digitaliserte kilder er jo at en raskt kan få hjelp når det er noe en ikke greier å lese selv, og det er iallefall ikke særlig mye hjelp å få når en leser kildene på mikrofilm på et bibliotek. Ofte er det heller ikke hjelp å få til tydingen selv om man går på arkiv.Ulempen er jo som det skrives her i forrige innlegg at brukeren går glipp av følelse og lukt i forbindelse med original protokoll. Bortsett fra dette med lukten så får en også mye av samme følelsen med å lese kildene på mikrofilm i et stille rom på biblioteket. Når jeg gjør dette, så kan jeg på en helt annen måte stenge ut nåtidsverdenen og leve meg inn i tidligere århundrers liv enn jeg syns jeg føler jeg gjør når jeg sitter foran en pc og leser f.eks scannede kirkebøker.Ulempen med de scannede kirkebøkene for meg er også at det er vanskelig å få tatt ut gode kopier av en kirkebokside eller annen side, hvis de en skal ha med på siden står helt nederst på siden. På bibliotekets mikrofilmaskin kan jeg ta gode kopier hvor jeg får med det meste av det jeg ønsker.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Niels Hegge

Ditt spørsmål gjeller så vidt jag kan se to forskjellige typer digitale kilder, folketellingene som er helt digitale, med muligheter for feil av de som har tydet teksten og kirkebøkene der en selv, med eller uten hjelp, tyder vad som står.For meg som bor i Sverige er begge disse kildene en forutsetning for å søke mine aner i Norge. Fjernlån til bibliotek er veldig dyrt og tar lang tid. Andre trykte eller digitale kilder som private hjemmesider og bygdebøker kan ha feil.Jeg må tilstå at jeg til stor del har brukt kirkebøkene mest for å bekrefte de personer jeg hadde opplysninger om fra tidligere. I noen få tilfeller har jeg lykkes finne nye, men de fleste jeg nå savner er på 1700 tall og tidligere. Det tar tid og krever øvelse å lese en del av kirkebøkene, men fordelen er at man kan sitte hjemme og ta noen sider når en har tid.Folketellingen har vist seg være til stor del korrekte når det gjeller mine aner. Mindre feil har jeg funnet, men ikke noe som har gjort at jeg har fått endre i mine anerekker.Jeg har ikke problem med å kopiere kirkebøkenes sider. Noen ganger velger jeg ekstra stor for å få det tydeligere, men de fleste har jeg spart i full størrelse. Jeg har valgt å spare både bilde og den permanente side lenken. For meg er det ikke noe som heter permanent i den digitale verden selv om intensjonen er god.Sammenlignet med de andre nordiske land og USA har Norge en fin tjeneste, virkelig flott!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Fredrik J. Skjørten

Jeg bor 15 minutters kjøring fra Riksarkivet, og har brukt lesesalene der mye. Likevel er for meg innscanning av Kirkebøker og andre dokumenter en stor forbedring. 'Lukten av gamle dokumenter' er noe man sjelden opplever på Riksarkivet. Brukernes virksomhet der dreier seg stort sett om mikrofiche og mikrofilm. Originale kirkebøker, skifter etc. er det sjelden man tyr til. Leseapparatene er dårlige og bildene mye vanskeligere å tyde enn de som kommer frem på en god PC-skjerm (19 tommer).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Et spørsmål til Trygve Kikut: Når du spør brukere om bruken av digitaliserte kilder versus originalkildene, sikter du da til digitale fotografier av originalkildene eller digitale teksttranskribsjoner av originalkildene ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Beck-Andersen

Hei! Et moment her er vel at til alle digitaliserte kilder må man utvise en form for kildekritikk, og ikke blindt 'stole på' f.eks folketellingene, de inneholder ofte feil, er min erfaring. Scannede kirkebøker er selvfølgelig til å stole på,(?)- i den grad de er leselige for oss 'hobbyslektsgranskere', men her har digitale teksttranskribsjoner (f.eks for Eiker på 1700-tallet)vært til stor hjelp. Uansett er Digitalarkivets publikasjoner uvurderlige, slik jeg ser det. Men - kildekritisk sans viktig. mvh Geir

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Trygve Kikut

Hei og takk for gode tilbakemeldinger.Til Tore: Jeg tenker både på kirkebøkene og folketellingene. Digitaliserte fotografier og annen litteratur holder jeg i denne forbindelse utenom siden jeg i min oppgave ikke bør ta med for mange dokumenter.Jeg har foreløpig ikke en ren problemstilling klar, men tenkte litt i de baner av hva man mister/får når man digitaliserer kirkebøkene og folketellingene. Jeg har valgt å ta med begge disse kildene da de er remediert på to forskjellige måter og dermed får forskjellige egenskaper.Når det gjelder hva man mister så har noen kommet litt inn på det i form av lukt og det rent fysiske. La oss kalle dette auraen til dokumentet, mister man litt av andektigheten ovenfor kilden? Blir de digitaliserte versjonene noe sterile og hva gjør i såfall det med brukerne? (om det gjør noe med brukerne)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Svenning

En tanke om problemer rundt de digitaliserte kildene, er at disses tilgjengelighet (ogsaa en av de fremste fordelene) lett kan bidra til en innsnevring av kilde-grunnlaget some brukes for mange arbeider. Dette er ikke utelukkende et eletronisk problem - amn ser tilsvarende innen for andre fag der NOE AV eller MYE AV datamaterialet eller kildene blir saa lett aa faa tak i at det som ikke er lett tilgjengelig blir oversett eller under-utnyttet. (Et eksempel fra andre fagomraader er den utstrakte bruken av internett-basert materiale innen journalistikken, paa bekostning av egentlig og original reportasje).I sum: gitt mennekenes iboende dovenskap blir lettvintheten ofte litt for dominerende. Med vennlig hilsenTore Svenning

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Det siste (9) er absolutt riktig. Feil og mangler i spesielt folketellingen 1801 er lett i finne (til tider nesten dominant), men feil i kirkebøkene er vanskelig/umulig med sikkerhet å påvise uten bruk av andre kilder som pr. idag ikke er på nettet. Og feil med henvisning til en primærkilde har lett for å bli en 'vandrefeil'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Søren Storaker

Til Trygve - Eg trur ikkje du svarte på spørsmålet til Tore, du må presisere begrepsbruken din.Orginalkilder er greit nok definert. Dei finner vi på arkivene. Digitale teksttranskripsjoner av kilder har vi mange av i Digitalarkivet, både folketellinger og kirkebøker [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=dp10011734&spraak=n&metanr=2557>Lenke - Men korleis definerer du dei skanna kirkebøkene?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Til det aller siste i (11), jeg får holde meg til det område jeg kan; Christiania. Svaret er ja til begge feilkildene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Trygve Kikut

Til Harald (og Tore V.)Jeg prøver å holde begrepsbruken til et minimum da jeg føler at dette kan virke avskrekkende for mange til å svare (det kan bli for teknisk).Men som jeg skriver er det folketellingene og kirkebøkene jeg skal se på, og siden de ligger på digitalarkivet er det underforstått at disse er digitalisert (remediert).Grunnen til at jeg skriver om både folketellingene og kirkebøkene er at de har blitt remediert på to forskjelllige måter. Som du sier, Harald, er ikke kirkebøkene søkbare, men det er folketellingene. Det vil derfor være interessant å se på de to formene for digitaliserte dokument med tanke på parateksten (kort fortalt er parateksten det som omgir selve teksten/dokumentet, som forord, innholdsfortegnelse, men også informasjonshefter og kanskje til og med selve arkivet?). Selv om man mener å se det samme som ved statsarkivet så går deler av dokumentet tapt i en remediering. Man kan ikke 100% gjennskape et dokument i et nytt medium.Så i en oppgave tenkte jeg å se litt på hva som går tapt, derfor spurte jeg folk om de så noen ulemper/fordeler ved digitaliseringen av eldre arkivmateriale. Noe jeg føler at jeg har fått svar på også.Håper dette var forklarende :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Trygve, jeg vet ikke hva du legge ri uttrykket remediert. Når du sier det er det samme som digitalisert, er vi like langt, da du ikke har klargjordt forskjellen på digitale bilder og digitale tekster som er transkribert. Og kanskje mener du at jeg skal definere mitt uttrykk transkribert i samme slengen ? Transkrivert betyr at en tekst er transformert eller omdannet fra et nivå til et annet, i dette tilfellet fra en håndskrift til maskinlesbar tekst med standariserte bokstaver (som i ascii).Når jeg sikter til transkriberte tekster, mener jeg håndskrevne originalkilder som er avskrevet - om tolket - over i maskinlesbar form.I ditt svar ovenfor (innlegg 8) skriver at at du holder utenfor denne diskusjonen digitaliserte fotografier. Dette tolker jeg som at de digitaliserte kirkebøkene i Digitalarkivet, der det kun er publisert digitaliserte fotografier av kirkebøker, holdes utenfor debatten. Ergo spør du kun om transkriberte kirkebøker og folketellinger, der de originale tekstene er avskrevet - og tolket- over i en maskinlesbar form.Observer da at de aller fleste innspill her ovenfor til ditt spørsmål, dreier seg om digitaliserte fotografier, altså til et saksforhold som du skulle holde utenfor i denne diskusjonen. De fleste har altså misforstått deg, fordi du var uklar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Min hovedinnvending mot bruken av digitaliserte kilder her i Digitalarkivet, dvs kilder som er avskrevet av originalene og publisert i maskinlesbar form,er at jeg ikke alltid kan stole på at avskriften er korrekt. Fra før av har det lenge vært kjent at den digitaliserte folketellingen 1801 inneholder utrolig mange skriverfeil. Av typen: 'Amund' feillest for det riktige 'Torsten'. Feilmengden er mellom 5 og 10%, ifølge nå avdøde tidligere sentrale genealog, førstearkivar Sigurd Engelstad.[Kanskje feilene er rettet opp nå; men jeg finner ikke opplysninger om korrekturlesning og navn på de ansvarlige.]

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Niels Hegge

Tore,Med dagens språkbruk har Trygve rett. Både kirkebøkene som ligger skannede på nett og folketellingene på nett er digitale. Kirkebøkene har gått igjennom en prosess der de først er avfotografert analogt og så skannet til digitalt format. Prosessen påvirker lesbarhet og «følelse for mediet» men om det går å tyde, så er man så nærme en originalkilde man kan være.De transkriberte kildene både det som er gjort på kirkebøker og folketellinger er som vi alle er enige om av varierende kvalitet. En del bra og en del usle.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Rett og rett. Jeg lurte på hva han mente, og han har svart at han ikke spør etter digitaliserte fotografier av det slaget du nevnes, Niels.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Trygve Kikut

Tore: Jeg har tydelig nevnt kirkebøker og folketellinger. Det finnes også digitaliserte bilder (IKKE kirkebøker) på digitalarkivet. Jeg skjønner ikke helt at denne diskusjonen har tatt denne vendingen.Det eneste jeg lurte på var om folk så noen fordeler/ulemper i digitaliseringen av eldre arkivmateriale som kirkebøker og folketellinger.Jeg har fått svar og er fornøyd :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jarl V. Erichsen

Aksesstid bør kanskje nevnes. Det er nå raskere å sitte hjemme hvis jeg skal hente frem en eller flere aktuelle sider, enn det (f.eks.) er å sitte på Statsarkivet i Kr.sand og der må gå i hylla for å hente fysiske kirkebok-kopier.Og her dukket det vel opp en annen problemstilling: Kirkebøkene på Statsarkivet - som jeg får bla i , er jo oftest fotokopier, riktignok innbundet og pent presentert. Derfor kan man jo undre seg over om vi egentlig har tilgang på de store kildeseriene i original....?- Jarl -

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×