[#52609] Tydehjelp

[Gjest Knut Sandblost]

Hva er mellomnavnet til Niels Hetting, nummer 3 ovenfra helt til venstre? Lenke

[Gjest marit totland]

Huff, med slik håndskrift og manglende ordenssans burde en ikke få lov å føre kirkebøker. jeg klarer ikke å tyde dette, men kan hjelpe til med at navnet står helt til høyre, ikke til venstre. Marit

[Gjest Yngve Nedrebø]

Jeg leser det 'Niels Jude hos Hetting'.

[Gjest Knut Sandblost]

Hi hi, Marit. Nei høyre og venstre burde i utgangspunktet være greit ..Jude hos kan jeg godt kjøpe.Takk begge to.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg leser teksten på samme måte som Yngve - og antar at Niels Jude har vært tjener (eventuelt skriver) hos forvalter Ulrich Hetting på Nes jernverk - uten at jeg kan huske å ha støtt på ham før.

[Gjest Knut Sandblost]

Nei, noen Niels Jude kan ikke jeg heller si at jeg har hørt om før.Jeg lette egentlig etter Hettings mystiske 9. barn. Du vet da Else Maria Gabriel døde i 1785 heter det at '6 av hennes avkom hviler ved hennes høyre side,' men da forvalteren døde to år etter heter det at 'i ekteskap med Else Maria Gabriel avlet han 4 sønner og 4 døtre, hvorav 3 sønner begreder hans tab.'Det vil si at fru Hetting hadde ett barn mer enn ham!

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ad Niels Jude: Jeg ser det ikke som usannsynlig at han var dansk, og at navnet kanskje heller burde vært skrevet Jyde.Når det gjelder 'det 9. barnet', bør vel forklaringen være en av følgende:1. Else Maria Gabriel kan ha hatt et barn før hun giftet seg med Ulrich Hetting (må da være født før 1757).2. Else Maria kan ha født et 'uægte' barn mens hun var gift med Hetting.3. Tallet på gravplaten er feil (hun kan ha blitt begravet sammen med 5 av sine barn - ikke 6).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Innholdet på Hetting-gravplatene er jo for øvrig gjengitt i Ulf Hamrans artikkel 'Støpejerns gravminner på Holt kirkegård' (Dengang på våre kanter 1996, gjengitt på Næs Jernverksmuseums hjemmesider):'Hettings gravstedNærmest kirken, i sør, ligger en plate uten dekor. Teksten forteller at den dekker de jordiske levninger av «Det Salige Barn Gabriel Hetting og hans 2de Salige Søstre». Alle tre døde i 1763. Platen må ha vært støpt på den tid, og den er som sagt uhyre enkel - uten dekor av noe slag.De tre følgende platene er alle av « Smith- typen». Det gjelder platen over Else Maria Gabriel (1727- 1785). Hun ble i 1756 gift med Ulrich Friderich Hetting, og ble gravlagt sammen med 6 av sine barn.Hennes ektemanns gravplate har en meget lang, karakteristisk tekst:VANDRINGSMAND ØNSKER DU KUNDSKAB OM HVAD UNDER DENNE PLADE SKIULES SAA VIID AT HER GIEMMES DE IORDISKE LEVNINGER AF SALIG H. ULRICH FRIDERICH HETTING DER FØRST SAA DAGENS LYS DEN 21 NOVEMBER 1725 EFTER INDHENTEDE KUNDSKABER BLEV HAN AF SALIG H. CANCELLIRAAD SCHNELL I AARET 1757 BETROET FORVALTEREMBEDET OVER NÆSS IERN VÆRK HVILKET HAN BESTYREDE TIL SIN DØDEDAG DEN 5 JANUARII 1787 I SIT EGTESKAB MED ELSE MARIA GABRIEL AVLEDE HAN 4 SØNNER OG 4 DØTTRE HVORAF 3 EFTERLADTE SØNNER BEGRÆDE HANS TAB HANS GIERNINGER MAA FORTÆLLE HANS ROES.'

[Gjest Knut Sandblost]

Eller alternativ 4: Ekteparet hadde 9 barn, men ett av dem var dødfødt eller døde like etter fødselen og ble ikke med i opptegnelsen på farens gravplate?Hetting ble gift i Eidanger 27 april 1756. Han tittuleres allerede da som 'Forwalter ved Næs Jærnværk.' Bruden var 'Jomfr. Else Maria Gabrielsen hos Cancelliraad Snell.' Det kan lett tolkes som at hun var i tjeneste hos Schnell. Han førte jo et av distriktets aller største hushold i Porsgrunn, og dersom en av tjenestefolkene hans la seg til med en lausunge ville hun vel ha fått fyken og ekteskap med en av hans mest betrodde menn!

[Gjest Knut Sandblost]

Det ramlet ut et ikke i siste linje.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jo, alternativ 4 er absolutt tenkelig. Ellers er det ikke umulig at Ulrich Schnell var en mildere mann enn ryktet vil ha det til. I hvert fall ansatte han en av mine mindre 'moralske' forfedre, etter å ha kausjonert ham fri fra slaveriet på Akershus festning. Han ville åpenbart gi ham en ny start i livet, og gjorde ham sågar en periode til sagmester på Nes verk.Det hører imidlertid med til historien at Schnell nok angret bittert på ansettelsen, etter at karen antakelig satte fyr på kullhuset på verket og påførte verkseieren et betydelig økonomisk tap.