Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Lars E. Øyane

[#52665] Er nokon lokalkjende i Asker? - kva for ein gard er dette? - kva heiter mori?

Recommended Posts

Gjest Lars E. Øyane

Eg gjer ein første freistnad på ei lenke:LenkeFødsel mannkjønn nr. 31 (venstre side) syner Martin som son av:Paul Olsen og Martha...... Rydningsfolk paa ......?Spørsmål:* Kva er farsnamnet til mori?* Kva heiter dette rydningsbruket?Vidare oppfølgjing:* Er det nokon med lokal kunnskap som kan fortelja meg kva gard (gardsnummer) bruket ligg under?* Og, finst det ei bygdebok for Asker som fortel noko om lagnaden til denne Martin? Eg trur han vart teglverksarbeidar i Skogn...!?Eg takkar so mykje på førehand for alle gode tips!Med venleg helsing,Lars E. Øyane

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Fredrik J. Skjørten

Hei Lars. Jeg kan hjelpe deg litt. Kjaglia ligger i dag i Bærum, i en liten dal mellom E 16 og Lommedalen, langt inne i skogen sydøst for Sollihøgda. Jeg har aldri vært der selv. Det finnes bygdebøker både for Asker og Bærum. Bærum hovedbibliotek kan kanskje skaffe deg kopi av omtalen av Kjaglia og folkene som bodde der.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunn Huglen

Hei! Min svoger har tegnet en del gamle plasser i Bærumsmarka i 2001.Som tekst til en av tegningene skriver han: Nordre Kjaglia er den øverste av plassene i Kjaglidalen eller Isidalen som mange også kaller den. Stedet var bebodd til 1951, deretter leid ut til speiderhytte.Gårdene i Kjaglidalen ble trolig ryddet på 1600-tallet. De første muligens av finner.Navnet Kjaglia er muligens avledet av verbet å 'Kjage' som betyr å mase eller streve . Sier kanskje noe om livsvilkårene i dalen . En annen , og trolig riktigere, fortolkning er at dalen og gårdene har fått navn etter en bregneart , Kjag, som det finnes store mengder av i dalen.Om du skulle ønske en kopi av tegningen fra Nordre Kjaglia, kan jeg sende deg med e-post privat om du vil.Mvh. Gunn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Grethe Flood

Dette kan være dødsfallet til Paul Olsen. I så fall var han 66 år gammel da han døde [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=28&filnamn=0220begr&gardpostnr=2135&merk=2135#ovre>LenkeSønnen Paul som ble døpt i 1817, døde 11 uker gammel, og da står det om far Paul Olsen at han er ”afg.” LenkeDette er muligens Paul Olsen og hans første kone på Kiaglia i 1801

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Grethe Flood

Martin Paulsen ble i allefall konfirmert i Asker i 1829 [url="http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061114030696.jpg>LenkeFinner to barn døpt i Asker i 1836 og 1838 med foreldre Martin Paulsen Kjaglia og Gunild Andersdatter. Kan det være din Martin?Her er barna: Maren Lenke og Paul LenkeFinner Martin Paulsen blant utflyttede i 1842 – ser ut som han tok veien til Christiania for å søke arbeid (nr. 7 til venstre, 22. mars 1842) LenkeSer ut til at datteren til Martin, Maren, ble gift i Asker i 1861 Lenke. Kjæglien står det på bruden og det er vel Kjaglia…Hun giftet seg med Ole Edvard Olsen fra Blommesholm, men det ser ut til at Maren døde av slag allerede i 1865

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Grethe Flood

Plutselig ble jeg litt usikker mht Maren. Hun var uekte født, og det står under merknad at oppgaven skjedd av Jørgen Paulsen Kjaglia. Martin hadde vel ingen bror som het Jørgen…

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars E. Øyane

Hjarteleg takk til Carsten, Fredrik, Grethe og Gunn for mange spennande innlegg om dette problemet. Eg trur at problemet mitt gjennom desse innleggi er nokolunde løyst, sjølv om eit oppslag i bygdeboki kunne vore interessant som ''kontroll''.Her er vigsli til Martin Paulson i Ørskog på Sunnmøre (øvst på sida):LenkeSom ein vil sjå i merknadsfeltet, var Martin skild frå første kona si, men det som gjorde meg usikker på opphavet hans, var at han i FT1865 er opplyst vera fødd i Christiania kring 1821...!Til Gunn: Eg takkar for tilbodet; for mitt føremål er det ikkje naudsynt med teikning av bustaden, men det kunne likevel vore spennande å sjå korleis det ser ut. E-post: lars.e.oyane@sdsl.noMed venleg helsing,Lars E. Øyane

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Bærum en bygds historie, bd.1, s. 372: Kjaglia gnr. 70 i V.Bærum.Navnet kommer av kjaga, anstrengende, vedholdende arbeide. Det finnes ikke noet lignende navn untagen Kjakahøgda i Odalen. (Kan vel også komme av plantenavnet kjag.(Dette har Gunn alledrede skrevet).Plassen lå i Kongens almenning og ble skyldsat 1751. Oppsitteren het da Ole Mathiesen. Grensene ble fastsatt således: ........Her bodde omkring år 1800 Paul Olsen, som var gift 2 ganger, og hvis barn var av 1ste ekteskap: 1)Anders, 2)Ole, 3)Jørgen, 4)Nils. Av 2det ekteskap: 1)Lars, 2)Martin.Skiftet etter han i 1817. Husene tilhørte ham og værdsettes til 15 spd.Jørgen Paulsen fikk 1828 kgl. skjøte, 125 spd. og en årlig jordavgift. 1834 gir Jørgen skjøte til broren Martin Paulsen, 205 spd. og i 1838 gir Martin skjøte til Anders Paulsen, 171 spd. 1845 skjøter Anders Paulsen til Paul Andersen 100 spd., senere Johan Paulsen, som i 1916 solgte plassen til forskand. Andresen for 8500 kr. Johan Paulsen er fremdeles bosatt der. (1920)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Grethe Flood

Da ser det ut som Jørgen Paulsen var en eldre halvbror av Martin Paulsen. Jf. innlegg 7 og 8.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Fredrik J. Skjørten

Hei Lars.Jeg var en tur på Bekkestua i dag, og stakk innom Bærum Hovedbiblitek.I 'Bærumsamlingen' har de mye interessant materiale, bl. a. et hefte i 2 bind: Husmannsplasser i Bærum, av Arne Moshus, utgitt av Bærum bibliotek. Der står den mye om gnr. 70 Kjaglia,det er en av 'skogplassene' i Bærum, kfr. innlegg 10. På 1800-tallet ble plassen delt og fikk 2 bruksnr. Utkommet var magert. På bnr. 1 hadde man to hester, og drev med kjøring. Ellers var trekullbrenning viktig. Paul Olsen var gift 2 ganger, den første kona het trolig Mari Haraldsdtr. og var født ca. 1745. ektefelle nr. 2 het Marte Bentsdatter. Det ble skiftet etter Paul Olsen i 1817. Enken drev gården i flere år,trolig til sønnen Jørgen overtok i 1828. Du spør om Paul Olsen ble tegleverksarbeider i Skogn ?. Skogn er et navn som ikke forekommer i Bærum eller Asker.Paul arbeidet vel i skogen, og kanskje på Vøyen teglverk. Det var 2 teglverk i Bærum på midten av 1700-tallet, på storgården Vøyen hvor aristokratiet bodde, og på Grini (navnet er kjent for alle), jeg vet ikke hvor lenge driften av teglverkene fortsatte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars E. Øyane

Hjarteleg takk til Berit, Grethe og Fredrik for nye innlegg om dette problemet.Til Fredrik: Det var sonen Martin som eventuelt vart teglverksstyrar i Skogn (Trøndelag), og dei opplysningane, som er framkomne so langt, synest stadfesta denne teorien, so eg ser på problemet som løyst!Nok ein stor takk for all god hjelp!Med venleg helsing,Lars E. Øyane

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×