Gå til innhold
Arkivverket

[#52710] Svenske omreisende ca. 1730 - d. 1736 på Hedmarken - fra hvor i Sverige?


Gjest Kristian Hunskaar
 Del

Recommended Posts

Gjest Kristian Hunskaar

I 1740 ble det gjort forhør av en svensk familie i Stokke i Vestfold. Det framkommer en del interessante opplysninger:Paret Elias Jacobsson (også kalt Sandberg) og Ingeborg Tordsdotter kom til Norge i 1720 - da til Trondheim. De hadde da tre barn; ei datter som var i live 1740, en sønn som var død før 1740, og sønnen Johannes, f. ca. 1718. De ser ut til å ha vært i Tronfheim i 1720 og i Bergen i 1721. De giftet seg på Biri 23. august 1723. På samme tid fikk de datteren Margrete, og ca. 1727 fikk de datteren Maria. Siden skal de vært på Hedmarken, i Østerdalen, i Solør og på Toten.Elias skal være død ca. 1736 (omtrent 4 år før forhøret) på Hedmarken. Er det noen som drar kjensel på personen fra kirkebøkene?Elias' og Ingeborgs fødesteder er oppgitt, men jeg har ingen anelse om hvor i Sverige disse stedene er. Jeg har sikkert feiltolket tingboka også: Ingeborg var født i 'Wasooe' i Sverige og Elias var født i 'Ioe' i Vestre 'Giøllen'. Noen forslag til hvor dette er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Mht. Elias ligner det dagens Jöllen i Dalarna. 'Wasooe' sier meg ingenting, Växjö ligger jo ganske langt fra Dalarna om det første skulle være riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arnvid lillehammer

Ja, 'Wasooe' kan godt vera Vãxjõ, men ein kan heller ikkje sjå bort frå et det kan vera Vasa. 'Ioe i Vestre Giøllen' meiner eg må vera soknet Hjo i 'Vester Gyllen', som vel var ei eldre nemning for Vãstergõtland. Vennleg helsing Arnvid Lillehammer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Väster Gyllen på 1700-tallet? Tja, jeg har sett mange skrivemået på den tiden, men ikke Väster Giöllen/Gyllen i noen form (uten at det behøver å bety all verden) - skulle gjerne sett noen henvisninger til det. De dukket altså opp først i Trondheim om jeg forstår Kristian rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Takk for innspill. La meg som sagt ta forbehold om rett tolkning av bokstavene. Jeg må undersøke dette litt nærmere en gang jeg har god tid - denne gangen dumpet jeg oppi opplysningene mens jeg egentlig var på jakt etter andre ting.I første gang omgang vil det muligens hjelpe å lokalisere Elias Jacobssons dødsfall i ei kirkebok.Det ble lagt fram attester eller pass, utstedt av stiftamtmannen i Trondheim 1720, og tilsvarende fra Bergen 1721. Finnes det kopibøker e.l. der slike kan være innført?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Ingen napp i begravelseslistene 1735-37 for Løten, Stange, Vang og Ringsaker. For Nes er det bare dåpslister i den aktuelle perioden (i alle fall blant de scannede kirkebøkene).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Minken

I svenskemanntallet for 1734 (Innvandrerarkivet) finnes følgende:Anders Jacobsen. Tilholdende paa Gaarden Ullenrød og ernerer sig med hands Handtverck Kaaber- og Messing-Arbeyde. Eer her i Landet indkommen dend 7 November 1720. Aarsagen dertil, beretter at være denne: Hans broder Elias Jacobsen, skall udj Sverrige være kommen i Mands skade, som derfore begav sig her til Landet, hvilken hands broder tog hannem herhid med sig. Haver ingens Tilladelse at forblive her. Haver og ikke heller aflagt nogen Troskabs Æed.På Anbytarforum finnes dette under Hjo: Hjo stads dombok (Hjo stadsarkiv AI:1; GLA) 1692, rådstuga 5 juni Elias Jackopßon hächtemackare skrefwen till 2 mantal hußfattigh borttreste A:o 1690 uthan afskeedh och låte sigh leyia till Soldat uthij Elfzborgz lähn afgår altßå bend:e 2 mantal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arnvid lillehammer

Om det skulle vera av interesse, kan eg nemna at broren Anders Jakobsen si kone i 1730 heitte Helene Andersdatter, då dei døypte sonen Jens i Sem. Kanskje - og eg understrekar kanskje fordi kona ikkje er nemnt då - kan han vera den same Anders Jakobsen som i 1721 døypte sonen Elias i Høyland, då kalla svenske, kom med gode pass frå Sverige og nå har sitt tilhald på Sandnes med si trulova kvinne (mi omsetjing). Vennleg helsing Arnvid Lillehammer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Takk til Anne og Arnvid. Litt pinlig at jeg ikke hadde oppdaget denne Elias da jeg skummet gjennom svenskemanntallene til Vigerust, men jeg skummet bare hovedpersonene, og det var ei tabbe, ser jeg nå.Årstallet 1720 ser ut til å passe godt, og at de trakk til Jarlsberg grevskap og ble bofaste der, høver med at en bror av Elias bodde i samme område.Dersom det er den samme Elias som forlot Hjo allerede i 1690, må han vel ha vært 50-60 år da han kom til Norge i 1720. Nettopp derfor ville det vært interessant å finne begravelsesinnførselen (hvis den finnes).Hvis Elias har fartet omkring i Sverige i 30 års tid før han kom til Norge, er det heller ikke så rart at første oppholdssted i Norge var Trondheim - selv om han kom fra Vestgötaland. Og konas mystiske hjemsted, 'Wasooe', kan vel da være hvor som helst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Hjo, som dengang vel lå i Skaraborgs län, har födelsebok fra 1688. Jeg er stadig lite komfortabel med skrivetmåten av Götland (som i tilfelle må referere til landskapet og ikke länet, det er imidlertid ikke uvanlig). Det jeg har sett fra første halvdel av 1700-tallet (i norsk, svenske, danske og nederlandske kilder) er varianter av Gothland (selvsagt ikke å forveksle med øya). Men jeg kan selvsagt ta helt feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arnvid lillehammer

Til Geir. Eg meiner du gjerne kan bli komfortabel. Utan at eg nå på ståande fot, eller sittande fu, kan trekka fram detaljerte tilvisingar, er - i materialet eg har gått gjennom - namnet VãsterGyllen, etter som eg kan sjå, på 1700-talet ofte å finna som nemning for det landskapet i Sverige som elles er kjent som Vãster Gõtaland eller Vãstergõtland. Skaraborg lãn femner, som du vel veit, om nordaustre delen av Vãstergõtland. Vennleg helsing Arnvid Lillehammer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Jeg godtar uten videre det du skriver Arnvid, jeg skal heller ikke skråsikkert avvise at jeg har sett varianten Väster Gyllen på 1700-tallet(uten at jeg kan huske det i farten). Den andre varianten derimot er i det minste dominerende i det materiale jeg har lest fra denne tiden. Mene kilder kilder er selektive i den forstand at de er tilknyttet mine interessefelt, dog er kildene ulike.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Minken

På Anbytarforum skriver Håkan Skogsjö 19.8.2002 under rubrikken Läskontroll: 'Västergyllen är en namnvariant på Västergötland som man ibland ser använt på 1600- och 1700-talet, liksom Östergyllen för Östergötland.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Takk for en interessant diskusjon rundt stedfestinga av Elias' hjemsted.På et tidspunkt skal jeg gå gjennom tingboka mer nøye - kanskje er det mer å hente. Men saken som disse personene er involvert i, dekker 45-50 dobbeltsider i tingboka, og så mye har jeg ikke tid til å finlese med det første.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.