Gå til innhold
Arkivverket

[#52740] Slekten Gyldenår


Gjest Britt Rahman
 Del

Recommended Posts

Gjest Britt Rahman

Jeg har støtt på slekten Gyldenår i min gransking, men ved søk på navnet Gyldenår (evt. Gyldenaar) og videresøk blir jeg bare mer og mer forvirret om opphav og hvem som egentlig tilhører denne slekten. Er det noen som kan gi meg svar på følgende: Hvor, hvorfor og med hvem stammer slekten Gyldenår fra? Når og med hvem opphørte denne slekten? Hvem tilhørte slekten?Mvh Britt Rahman

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Fredrik J. Skjørten

Hei. Slekten Gyldenaar var tidligere antatt å ha forgrening til Store Ree i Stange. Per Reidar Bjørnerud Christiansen har diskutert dette i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind 35, s. 387-435. Der finner du også henvisning til en artikkel av Henning Sollid fra 1944. Jeg støtterm også anbefalingen i innlegg 3om å søke på dette forum. Hilsen, Fredrik

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Det er vel ingen slekt som har hatt det navnet i Norge i tidligere tider. Muligens i Danmark. Navnet dukker opp som et fantasi-navn på 1700-tallet, men det er uklart hvem som menes med dette navnet. Slektsforskeren mente at det med dette navnet kunne være ment den samme slekten som ble kalt Gyllenax, der gyllenår skulle bety et gyllent år (god avling). De som tillegges våpnet Gyllenax førte bl a tre kornaks i våpnet. Personene som ofte - århundrevis etter deres død - kalles Gyllenaar, førte meg bekjent ikke kornaks i våpnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

I følge en artikkel i Heraldisk tidsskrift III (1970-74), s. 347 er navnet Gyldenaar på 1700-tallet tillagt Otto Mogenssen, lagmann på Opplandene, og skal ha ført i blått felt en hvit sparre. Men i hans segl (Festskrift til Tor Weidling 9/8 2007, red. Are S Gustavsen, s. 43), er det en gående hest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Britt Rahman

Tusen takk for samtlige svar om Gyldenår-navnet/evt. ”-slekten”; - uansett opprinnelse og benyttelse av navnet, later det til å være et navn/ evt. slekt som både er mye omdiskutert og omtalt, og tydeligvis, med tvilsom bruk!Min egen innfallsvinkel til navnet var via Stange Bygdebok (utgitt 1946) og Dyre Mogensen på Stor-Ree (angivelig født på 1550-tallet), som har navnet Gyldenår i parentes. Nysgjerrig antok jeg at et slikt navn måtte ha en opprinnelse (og kanskje ytterligere informasjon etter 1946), og søkte derfor nettet på navnet. Jeg fant utrolig masse, ikke særlig mye konkret informasjon, men svært mange slekter som viste til navnet, men med svært varierende opphav og bruk, og liten henvisning til kilder. Derfor mine spørsmål om denne ”slekten”, - jeg ble stadig mer forvirret om både opphav og etterslekt/kilder etterhvert som jeg leste. (Fikk forøvrig mange søk til salmedikteren Grundtvigs bruk av ordet gyldenaar i sine salmer, - dikteren selv født på slutten av 1700-tallet! Forbindelse til bruker??)Til Trond Myrstad: Jeg glemte i første omgang å søke på Brukerforum ang. Gyldenår, men har nå søkt dette og fått masse interessant ytterligere informasjon som skal sjekkes videre.Til Fredrik J. Skjørten: Jeg skal etterhvert lese NST-kilder du viser til i ditt innlegg, samt - ytterlige kilder opplyst av andre - flere utgaver av NST når det gjelder Gyldenår-navnet.Til Tore H. Vigerust: Takk for flere bidrag ang. ”legalt” innspill vedr. Gyldenår-slekten, hvilke tyder på en oppkonstruert (og dermed ikke ”alvorlig”) bruk av navnet! Selv har jeg hittil omtrent null erfaring med hverken slekt eller kilder bakenfor kirkebøkene. Din informasjon tyder imidlertid på at ”slekten Gyldenår” kun er ”konstruert med tilbakevirkende kraft” på 1700-tallet, og jeg må derfor lese dine henvisninger til kilder for selv å få en evt. plausibel oversikt over hva som er anført vedr. denne ”slekten”.Mvh Britt Rahman

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Fredrik J. Skjørten

Hei Britt. Navnet Gyldenaar kom som Tore sier inn i verden på 1700-tallet, da sognepresten i Tune i Østfold Peder Mogensen (eller hans sønn- jeg har ikke referansen her)forfattet en slektstavle hvor han hevder at slekten på Store Ree i Stange var av adelsslekten Gyldenaar (som altså ikke har eksistert). Hilsen Fredrik

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Petter Engh

Jeg sitter med kopi av en mantallslengd ifra Sverige foran meg og der fremkommer i 1787 leutnanten og baronen Carl Gyllenkrok. Jeg har også på 1700 tallet i Sverige sett navnet Gyllenkepp.Dette er kun for å påpeke at navnet Gyllen også fremkom i Sverige på samme tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ole Arild Vesthagen

En kommentar til innlegg 9. Slektstavlen det vises til er bevart i justisråd og generalkonduktør Christopher Hammers samlinger. Den er skrevet av Otte Christopher Thune og er en avskrft av hans far Nils Thunes slektstavle. Ved å se på håndskriften i dokumentet er det klart at det ikke er Thune som har benyttet navnet Gyldenaar om slekten tilknyttet Store Re. Derimot er det Christopher Hammer som i ettertid har føyd til dette navnet over linjene i dokumentet. Navnet Gyldenaar er utvilsomt en ren fantasi konstruert av Christopher Hammer på 1760-tallet. Jeg har skrevet av slektstavlen, avskriften finnes på min nettside: http://home.c2i.net/oavesthagen/O_Thune.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Britt Rahman

Tusen takk for ytterligere informasjon, Fredrik, Hans Petter og Ole Arild. Det er utvilsomt ingen grunn til å ta med navnet Gyldenår i noen slektssammenheng. (Kanskje med unntak av som søkbart navn i våre lettvinte Internett-tider, der jeg via nettopp det navnet har fått mye flott drahjelp til videre forskning på slekter som hittil har vært ukjent ”territorium” for meg, dvs. før kirkebøkenes tid, samt masse ny innsikt i kritisk vurdering av kilder.)Jeg sitter igjen med et inntrykk av at det må ha vært ”mote” på siste halvdel av 1700-tallet å både ha hatt adelige aner, samt at ordet Gylden (Gyllen) også var populært i så måte (jfr. Hans Petter i innlegg 10 samt Christopher Hammers tilføyelser til Nils Thunes slektstavle, jfr. Fredrik og Ole Arild).Til Ole Arild: Takk for link til din avskrift av ovennevnte slektstavle m.m., - det var interessant lesning om en gedigen presteslekt. Og ditt innspill slakter vel Gyldenår-navnet i denne slekten.Men hvem var Gunnild Mogensdatters far, dvs. hvem var hennes mor Magnild Dyresdatter egentlig gift med? Stange bygdebok oppgir (1) Mogens Eivindsen, sønn av Eivind Mogensen Stor-Ree samt (2) Nils Krabbe, men også antatt at hun har vært gift med Mogens Haakonsen fra Alsen, Jämtland. (I andre kilder finner jeg blanding av disse Mogens’er som opphav til Stor-Ree-slekt, og på Family Search fant jeg henne tilogmed gift med Olaf Reersen, dvs. datterens 1. mann i ovennevnte slektstavle!!)Er det noen som etter Stange bygdeboks utgivelse i 1946 har kilder til hva som er Magnilds rette ektemenn?Mvh Britt Rahman

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.