Gå til innhold
Arkivverket

[#53017] Leyermål; hva skjedde med Marta Knudsdatter Fiske / Kvitingen f ca 1724?


Gjest Arnfrid Mæland
 Del

Recommended Posts

Gjest Arnfrid Mæland

Marta ble født i Evanger sokn, Voss, ca 1724. Hennes bror Peder ble født samme sted i 1729. Foreldre var Knud Nilsson f på Røgå, Evanger, ca 1700 [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=1701sba&gardpostnr=7624&merk=7624#ovre>Lenke (fl til Kvitingen) og Anna Nilsdatter f i Ørevigen, Evanger, ca 1695 (Kan hun forresten ha vært datter av gjestgiver Niels Hiermand på Bolstadøyri?) I 1743, da far og barn var flyttet til Kvitingen i Samnanger og far, som nå var enkemann, var gjengift med Kristi Mikkelsdatter Kvitingen, skal både Marta og Peder ha blitt dømt til døden ved halshugging; - Lenke fordi Peder hadde begått leiermål overfor Marta. Dette var før Peder ble konfirmert, han var bare 14 år gml, mens Marta var 19 år. I dommen skal det ha stått at Marta fødte barnet, men mer vites ikke.Det ble altså dom og i domen står det: 'Deres hoveder bliver avhugge ved Sverd, og deres Legemer bliver at begrave. Hvilken vores Dom til Overrettens paaskjønnelse insendes.'Men saken kom til høyesterett, og den ble for Peders vedkommende mildere, -han fikk 10-12 år. SVi finner at han blir konfirmert i 1757.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Hvor har du funnet at Anna var f. i Örevigen? Jeg har ikke funnet det, men jeg trodde hun kom fra Dagshougen: [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=7&filnamn=vossVigd&gardpostnr=335&merk=335#ovre>LenkeEr jo interessert i alt dette da det er mine tipp-tipp...oldeforeldre og.Her er Peders dåp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

OK, så Peder var altså f i 1727. Det betyr vel at leyermålet også har funnet sted tidligere enn det vi har antatt. Peder var 14 år, så da må det ha vært nærmere 1741 enn 1743. Altså har jeg også leitet etter dåpen til Martas barn for sent.Ja, hvor fant jeg at Anna var født i Ørevigen, - har lest det et sted. Er Ørevigen identisk med Bolstadøyri? Vi vet ikke hvem hennes foreldre var... eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar Vaksdal

Foreldra til Marta og Peder, Knut Nilsson finn du Evangerboka bd. II s. 517 under garden Øvre Rasdal. Anna Nilsdtr. finn du i Evangerboks bd. I på s. 296 under garden Flansås Dei budde i Ørrevik, Evangerboks bd. I s. 228, tidl. husm.plass under garden Bjørgo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Nei, jeg har ikke funnet hennes foreldre. Vet heller ikke hvor Dagshougen er, hun kan jo ha arbeidet der. De bodde jo i Örevigen da Peder ble födt.Jeg fant nett Peders dåp nå. Må si jeg har bare tatt med meg det som stod i bygdeboka så langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

OK, da har jeg sikkert blandet sammen Anna og Knuds bosted med Annas fødested. Nei, Dagshaugen kjenner ikke jeg til heller. Dagestad, derimot, kjenner jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Her er vel Knud Nielsen; far til Peder og Marta, i 1722, i Øvre Rasdalen. LenkeHvor ligger Flansås i Evanger? Står det noe i Evanger I om Anna Nilsdtrs foreldre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Hatvik

Eg viser til innlegg 1 og 3 her: Sjølvsagt bør de leita etter barnefødselen FØR 1743, kanskje Marta dør før 1743 også. Då eg heldt meg til 1743 i innlegget mitt i den første tråden om dette var det fordi ein av domane i rettsoppgjeret fall då. Kanskje den endelege domen til Peder i Overhoffretten også.Men sjølve brotsverket, leiermålet mellom søskena, må ha funne stad tidlegare. Mest truleg 1741/42. Eit godt utgangspunkt er vel å tråla kyrkjebøker i Evanger evt. Samnanger etter 'uægte døbte' i 1741/42, kanskje òg med ein merknad frå presten om han var klar over opphavet til barnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar Vaksdal

Flansås er ein fjellgard i Teigdalen, Evanger.Anna Nilsdtr. sine foreldre var: Nils Andersson Flansås g. ca. 1669 m. Marita Knutsdtr. truleg få Ø. Rasdal, ho hadde søstrene Gjertrud Knutsdtr. g. i N. Rasdal s. 503 og Ragnhild Knutsdtr. g.i Ø. Rasdal s. 517 Deira far kan ha vore Knut Joensen som var brukar i Ø. Rasdal s. 516 i 1642Nils Andersson Flansås kan ha vore son av Anders Flansås, nevnt som øydegardsmann der i 1612 -14

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Takk skal du ha Ivar, jeg har lenge vært på jakt etter Annas foreldre. Men hvorfor stod det Dagshougen da de gifta seg? Er det et sted som heter det?I Samnager BB står det jo at dommen falt i 1743, så du har nok helt sikkert rett, Terje.mvh Kjellaug

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Jeg har Knut Nilsson (far til Peder) sine foreldre som Nils Monsson Rasdal og Gjertrud Nilsdtr Bolstad.Far til Nils har jeg som Mons Larsson Rasdal f. ca 1637: Evanger bygdebok, bind II under Rasdal: '1664 fører prestemanntalet garden som halv øydegard. Mons Larsson og Johannes Ivarsson var brukarar. 1691-92 var Mons brukar av 1/2 pd. og Johannes av 1/2 pd. Mons Larsson var etter folketeljinga 1701 64 år gamal. Mons var husmann.'Er dette rett? Og vet man hvem Gjertrud Nilsdtr Bolsatd sine foreldre var?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Til alle dere;vet vi egentlig når Knut og barna flyttet fra Evanger til Samnanger, annet enn at han ble gift 2. gang med Kristi Mikkelsdtr KVITINGEN i 1732. Og har vi dokumentasjon på det årstallet? Har vi funnet vielsen og dåpen til Nils og Brita i 1733 og 1734?Altså, flere av mine opplysninger i (1) kan være feilaktige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Du har vært flink, Arnfrid. Det er ikke lett å lese disse gamle kirkebökene. Vielsen deres er og registrert her (29/7-1832): Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Jeg har ellers at Brita Knutsdtr ble gift med Sjurd Monsson Vaksdal 24/6-1751, men vet ikke hvor jeg fant datoen henne for bare årstallet står i bygdeboka.Under på om denne Sjurd er sönn til Mons Larsson Vaksdal og kona Marta Olavsdtr.Sjurd og Brita var bosatt på Kvitingen til ca 1770 og fikk barna Olav f. 1758 og gift med Dordi Nilsdtr Bruvik i 1787.Knut f. 1764 (ingenting mer om han)Mons f. 1767 (ingenting mer om han)Brita f. 1770 gm Johannes Mikkelsson i 1795 (det står ikke i bygdeboka, så jeg har nok funnet det et annet sted!)Det står bare födselsåret på Nils Knutsson Kvitingen (1733 som du fant) og jeg vet ikke hvor han ble av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar Vaksdal

Merk deg at alle borna til Brita Knutsdtr. Kvitingen er skriven for Herfindal (i Vaksdal b.bok) etterson dei flytte dit 1770Som foreldre til Sjur Monsson Vaksdal har eg funne Mons Monsson Hekland (1700- ) gm. Kari Sjursdtr. Jamne (1699-1760) (Vaksdal b.bok I s. 710)Olav f. 1758 (Herfindalen s. 648) var g.m. enka Dordi Einarsdtr. på Bruvik f. 1746 på Rivenes(nr. 80 d, Hausboka)(g.1.m. Mikkel Johannesson Kyrkje Bruvik) Olav og Dordi hadde ei dtr. Brita f. 1790 og kanskje sonen Mons f. 1806 (feil for 1816?) som er ført under 2. ekteskapet:Olav g.2. i 1816 m. Kari Anderstr. Kyrkje Bruvik f. 1782 (mine aner)Knut f. 1764 var g.m. Marita Nilsdtr. Havrå, (her har eg ikkje funne etterslekt)Brita f. 1770 var g.m. Johannes Mikkelson Kyrkje Bruvik, dei hadde dotra Dordi f. 1796, etterslektBrita Knutsdtr. Kvitingen g.2. 1772 m. em. Knut Larsson Vaksdal f. 1726, ei dtr. Anna f. 1773, etterslekt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Hjertelig takk skal du ha, Ivar. Her må jeg til å rydde opp skjönner jeg, for jeg hadde dem alle som Kvitingen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Hatvik

Då det er relevant tillet eg å saksa inn mitt eige innlegg frå ein annan tråd om same emnet:Dette kan de rimelegvis finna meir om i tingbøkene for Ous Thinglag i det aktuelle tidsrommet, Os og Samnanger var jo felles tinglag og med felles lensmann heilt til 1. januar 1951 (ikkje 1950), sams prestegjeld til mars 1949 og felles kommune til 1. januar 1907.Os tinglag låg under Sunnhordland og Hardanger fogderi, dvs. futen (fogden) der, som gjerne sat på Stord eller i Kvinnherad. NB: Lysekloster og Rosendal var eigne birk, med eigne lensmenn og fogderirekneskap for sitt gods heilt fram til 1853. Kvittingen var ikkje Lyseklostergard, men høyrde til 'lenets gods', så difor var det helst den vanlege lensmannen i Ous som fekk med denne saka å gjera. Men det er kanskje ikkje umogleg at lensmennene samarbeidde i slike saker? Innavl var jo noko heilt anna enn nabokrangel, misleghald av lån, tjuvfiske eller krypskyting (som både osingar og samningar dreiv litt med).I 1743 heitte vedkomande lensmann for Os tinglag (inkl. Smngr.) Hans Hansson Lundervik den yngre (1707 - 1760) frå Fusa. Hans var lensmann frå 1737 til 1760. Lensmannen for Lyseklostergodset var då Vinsjans (Wincentz) Engjelson på Hauge i Os (ca 1697 - 1773), f. på Ballesheim i Strandvik. Wincentz var Lysekloster sin lensmann frå 1733 til han døydde i 1773.I medhald av rettsskipnaden på 1700-talet kunne ein anka saker inn for ein 'rådstuerett'. Ein av desse var i Bergen. Over desse stod Overhoffretten i Christiania, etablert ved kgl. forordning 14. mars 1666, avskaffa ved ny kgl. forordning 11. august 1797, og erstatta av fire Stiftsoverrettar (i Christiania, Christianssand, Bergen og Throndhjem, seinare også Hamar). Heilt øverst (fram til 1814) var sjølvsagt den dansk-norske 'Høiesteret', høgsteretten; i København.Eg ville først konsultert tingbøkene for Os tinglag, så tingbøkene til Sunnhordlandsfuten, og så spurt Riksarkivet om innsyn i arkivet etter Overhoffretten i Xiania.La meg elles leggja til at incest og innavl sikkert fekk alle moglege styresmakter til å reagera, ikkje minst dei geistlege. Soknepresten i Os prestegjeld var då Nils Ivarsøn Leganger (1682 - 1747) frå Vik i Sogn. Han var kapellan i Os frå 1704, sokneprest frå 1721 til han døydde i Os i 1747. Frå 1742 var Leganger ogso prost i heile Sunnhordland.Bør vel òg nemna dåverande kapellan i Ous, Hans Nicolaison Astrup, fødd 1718 på Sunnmøre, død 1769 i Fusa. Han vart gift med eine dottera til sokneprest Nils Leganger, nemleg Gjertrud Garmann Leganger. Astrup kom til Os som huskapellan i 1736, og frå 1747 var han fast kapellan i prestegjeldet.Mvh., Terje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest Arnfrid Mæland

I september 1743 døpes et uekte barn, Ole, der ingen av foreldrene nevnes. Fadre: Lars Olsen Mitisdalen, Anna Andersdtr Holdhus, ...... Mons Feten, Jon i Hauen, Johannes Metisdalen, Cecilie Holdhus og Eli Inder Hisdalen. LenkeJeg får jo ikke disse navnene til å passe med Martas familie, men kanskje det var naturlig.Er det noen som kjenner til denne Ole døpt september 1743?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Det kan jo passe, Arnfrid!Fadderne: Lars Olsen Mitisdalen kan muligens være en sönn av Ole Larsson Midt-Hisdal, han hadde to sönner som het Lars en med förste kona, Brita Jonsdtr Lid, han var födt i 1712. men han ble gift og budde på Sælo i Os i 1742. Den andre Lars var f. i 1730 om mor hans var Helga Larsdtr Fröyland.De to er de eneste Lars Olsen jeg finner i Hisdal.Finner ingen Anna Andersdtr på Holdhus, verken som kone eller datter. Jon i Hauen kan være Jon Olavsson Hauge som var gift tre ganger: 1. Sigrid Nilsdtr Haugen (d. 1745) Johannes Metisdalen kan være Johannes Jonsson Midt-Hisdal som ble gift 2. gang i 1737 med Brita Nilsdtr Nordbö. Mons Feten, Cecilie Holdhus og Eli Inder Hisdalen finner jeg heller ingen kandidater til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Har vi undersøkt om der er noe skifte etter Marta og Peders far, Knud Kvitingen, eller hans hustruer?Hvordan kan vi evt klare å spore lille Ole videre. Han bør jo være født like før dåpen, og altså unfanget rundt juletider i 1742...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Hva står der om Ole Andersen Hisdal i 'bokji', Kjellaug? Han er konfirmert i 1759 og gift i 1776. Eneste levende som passer i alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Finner en Ole Andersson Indre-Hisdal som er sön til Anders Tomasson og Eli Olavsdtr Indre-Hisdal, f. 1739 og gift 1775 m/ Ingegerd Lardtr Gjerde. Han bygsla i 1777 og tok imot garden i 1778.Eli Olavsdtr Hisdal, var enke etter Jon Jonsson Indre-Hisdal og gift opp igjen med Anders Tomasson Indre-Hisdal den 4/11-1736 (i bygdeboka står det 1735, men det er galt)Det er vel muligens henne som er fadder over. Men denne Ole Andersson kan ikke være den samme som han over for denne var ektefödt. Finner ingen annen Ole Andersson i Hisdalen verken indre eller midtre.Tviler på om det var skifte etter Knud Kvitingen, men kan jo sjekke.Det er tre skifter på Kvitingen: Førenamn Etternamn Gard Tinglag Side Protokoll År1181 Knut Sebjørnsen Kvitingen Os 175 A.a.3a 1708-17121182 Mikkel Jonsen Kvitingen Os 264 A.a.3a 1708-17125400 Nils Nilsen Kvitingen Os 233 A.a10a 1787-1790

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.