Gå til innhold
Arkivverket

[#53241] Vingelen, Tolga i Hedmark - Lian slekta


Gjest Ellen Govertsen Trøgstad
 Del

Recommended Posts

Gjest Ellen Govertsen Trøgstad

Vingelen, Tolga i Hedmark - Lian slektaOle Sivertsen Lian , Vingelen Hedmark f. ca. 1793 giftet seg 1825 med Gertrud Olsdatter f. ca 1795. De fikk barna: Guri, Røe/Bøe 28/9 1825, Sivert, Røe/Bøe 10/2 1828 og Amund. 11/4 1833 og sikkert flere barn. Gertrud var datter til Ole Olsen, Vingelen f. ca. 1750 og Marit Andersdatter f. ca 1757, men var foreldrene til Ole Sivertsen? Moren het muligens Guri?I boken Vingelen Hedmark av Eggen kunne jeg ikke finne noen gård eller plass som het Lian. Kan dette var et gårdsnavn fra Trøndelag? Finnes det andre bygdebøker for Vingelen?Da Amund reiste til Målselv i Troms 4/5 1848 var hans bosted i/på Vingelen: Qvernmoen under Lonesmoen??Er det noen som er lokalkjent i dette området eller på Liangårdene i Sør Trøndelag? FT 1801 for Bynes i Sør Trøndelag var det en Sivert Amundsen med sønn Ole Sivertsen 9 år??Vennlig hilsen Ellen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alvin Andreassen

Ellen! Se Tromsø Forlovelseserklæringer 1836-1838. Side ca. nr. 14: Tromsø 3. desember 1836 forlovelse Peder Christensen og Karen Stork. Og videre Ministerialbok 1829-1837 side 715 Nr. 5 hvor de ble viet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marie Tollan

Ellen!Ja, det finnes ei ny bygdebok for Vingelen utgitt i 2006. Der finner jeg familien under Nordistuen. I tillegg til de nevnte barna kommer Esten f 27.6.1823. I kirkeboka står flg om barnefaren: Løskarl Ole Sivertsen Lian fra Stangvigs prgj i Nordmøer - såvidt jeg kan tyde.Gjertrud og Ole S Lian vies i Vingelen kirke 5.4.1825. Han er da 32 år og arbeider ved Vingelens Grube. Mer finner jeg ikke i farten.Mvh Marie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ellen Govertsen Trøgstad

Hei AlvinTakket være opplysningene fra deg fant jeg nå dåpen og konfirmasjonen til Karen Margrethe Eliasdatter Stork i Skien. Faren var skipper og het William Stork og moren het Christine? Marie Abrahamsen. Det var moro å få vite om slekt i Tromsø som ingen ante eksisterte. Inger og jeg hadde en lengre samtale på telefonen.Hei MarieStangevik på Nordmøre var et spennende tips. Alvin har snakket om det samme. Jeg tror jeg prøver et nytt innlegg under Nordmøre.Takk begge to. mvh Ellen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ellen Govertsen Trøgstad

Hei AlvinTakket være opplysningene fra deg fant jeg nå dåpen og konfirmasjonen til Karen Margrethe Eliasdatter Stork i Skien. Faren var skipper og het William Stork og moren het Christine? Marie Abrahamsen. Det var moro å få vite om slekt i Tromsø som ingen ante eksisterte. Inger og jeg hadde en lengre samtale på telefonen.Hei MarieStangevik på Nordmøre var et spennende tips. Alvin har snakket om det samme. Jeg tror jeg prøver et nytt innlegg under Nordmøre.Takk begge to. mvh Ellen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alvin Andreassen

Ministerialboka (Presten) og Klokkerboka (Klokkeren) for Vingelen gir litt forskjellige opplysninger, så de supplerer hverandre godt i aktuelle sak. Ved ekteskapet i 1825 brukte Ole Lian-navnet. Presten skriver om ham: Arbeider ved Vingelen Grube, mens Klokkeren skriver: Ingen Haandtering, ej heller Opholdssted. Giertrud var fra gården Røe, og Presten kaller henne for: Bondepige. Hennes mor var vel Marit Amundsdatter, og ikke Andersdatter som nevnt i innlegg 1). Familien hadde nok tilhold på Røe. Vi ser at barna til dels kalles: Lian eller Røe. Ole og Giertrud hadde de fire barna som er nevnt ovenfor. Datteren Guri døde 19. oktober i 1825. Hele tre ganger nevnes at Ole var fra Stangvigs Præstegjeld på Møre. Både Presten og Klokkeren nevner det da Esten ble døpt i 1823. I anm.rub. skriver da Klokkeren: Faderens forhold i fortiden er jeg uvidende om, mens Moderen nu har begaaet Leyermaal anden gang. Presten nøyer seg med å skrive: Hendes andet Leiermaal. I 1821 fikk nemlig Giertrud den uekte sønnen Ole. Barnefaderen var en Herman Johnsen fra Agvig på Møre. Han var sikkert også en gruvearbeider. Ole Lian kaltes: Grubearbeider da sønnen Sivert ble døpt. Sønnen Amund ble døpt fra Smedaasen i 1833, og faren kaltes da inderst. Klokkeren har da anmerket: Faderen bortreist, mens Presten har senere tilføyd: Udflyttet med Attester i 1848. Kåfjord Kobberverk i Alta kom i drift i 1826. For å komme i gang hentet man erfarne gruvearbeiere fra Røros-traktene. I 1830 reiste Ole Sivertsen og tre andre: Til Findmarkens Kobberverk. Presten har da anmerket for Ole: Er født i Stangvigs Præstegl. Natta mellom 16. og 17. april i 1831 deltok Ole i noe Retten kalte for et: Qvalificered Slagsmaal. Ole og syv andre søringer overfalt tre Qvæner av en eller annen grunn. Det arbeidet mange kvener (finnlendere) ved Kobberverket. De trengte inn i kvenernes køie og overfalt dem med: Hug og Slag. Kobberverket anmelte hendelsen, og dom falt 17. september. På grunn av mishandelen måtte kvenerne holde seg borte fra arbeidet opptil en uke. Ole og kameratene hans måtte erstatte kvenerne deres tapte arbeidsfortjenste, og dessuten fikk de en saftig bot til Talvigs Præstegjelds Fattigkasse. Ole må så senere ha vært hjemom en tur, for sønnen Amund ble født i 1833. Men da han ble døpt, var faderen bortreist igjen. Senere er det vanskelig å følge Ole og Giertrud. Sønnen Esten ble konfirmert i Bardu i 1839, han ble senere bikkenslager med stor familie i Tromsø. Sønnen Sivert bad i 1842 om attester, og Presten noterer da i utfl.rub: Reiste til Bardudalen for 4 år siden, altså i 1838. Sivert var da bare 10 år gammel. Han ble konfirmert i Bardu i 1844, og ble der med familie resten av livet. Den yngste Amund må ha blitt igjen i Vingelen, men i 1848 reiste han til: Nordland. Han ble konfirmert i Målselva (Lenviks Kirkebok) i 1850. Hvem bekostet lærerutdannelsen på ham? Det foreligger en fullstendig Folketelling for Bardu i 1845. Av familien nevnes da bare Sivert. Var Ole og Giertrud i det hele tatt i Bardu/Målselv? Jeg har ikke funnet dem innført i Kirkeboka der som døde. Ole Sivertsen var født i Stangviks Prestegjeld. Men hvor er han og hans familien i 1801? Det er mulig at faren var husmann og kan ha flyttet på seg. Lian-navnet kan være fra en husmannsplass. Familen Sivert i Kvernes Prestegjeld i 1801 kunne passe. Men Kvernes er så langt borte fra Stangvik. I dag er jo den tidligere Stangvik Kommune delt på tre andre kommuner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ellen Govertsen Trøgstad

Hei AlvinDette er nesten for godt til å være sant og svært interessant lesning.Du har sikkert sett hva Lars Steinar Hansen skriver som svar på mitt innlegg: Stangvik på Nordmøre- Ole Sivertsen Lianmvh Ellen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.