Gå til innhold
Arkivverket

[#53455] Vatnebu, Flosta (A-A): 'druknede i en Pram med Gods'


Gjest Oddbjørn Johannessen
 Del

Recommended Posts

Gjest Oddbjørn Johannessen

Min 3xtippoldefar Ljøde (Jøde/Jyde/Lyder) Johnsen - bosatt på Vatnebu i Flosta (opprinnelig fra Bjelland i Holt) - døde 25/11 1800. Oppgitt dødsårsak: 'druknede i en Pram med Gods'.Spørsmål: Var en 'pram' det samme i 1800 som det vi forbinder med båttypen i dag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

La meg bare legge til at den aktuelle kirkeboka ikke er skannet ennå. Flosta er for denne perioden ført bakerst i Holt MINI A-1.Når det gjelder teksten, er jeg sikker på alt bortsett fra det siste ordet. Jeg tror det står 'Gods', men kan ikke garantere det 100%.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg vil nok helst tro at det må ha vært en variant av den tradisjonelle 'sørlands'-prammen. Den er i utgangspunktet en liten robåt, men kan også seiles - vanligvis ble det brukt gaffelseil.Jeg prøver å legge inn et bilde av en mer moderne variant:

bilete3658.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Siden Holt MINI A-1 nå er lagt ut, legger jeg ved ei lenke til den aktuelle kirkeboksiden. Ljøde (Jyde) Johnsen Bjelland, begravelse nr. 14 i 1800: Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Takk for innspill. Det er slettes ikke umulig. I så fall vil det være lettere å forstå hvordan han kunne drukne. Jeg vil nemlig gå ut fra at han enten må ha vært på fjorden utenfor Vatnebu eller på Vatnebu-vannet. I begge tilfeller vil det være snakk om smult farvann nær land.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Det har vært vanlig på Sørlandet, helt opp til vår tid, å ha sauer (sikkert også geiter) på sommerbeite på holmer i skjærgården. Ljøde kan jo ha vært i aktivitet med å hente geitene hjem for vinteren, selv om det virker i seneste laget (han ble jo begravet 25. november).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunnar Sigdestad

Eg vil tru at dette dreier seg om eit stadnamn, og at der står 'Druknet i en Pram ved Godo' eller eit anna stadnamn som byrjar på G.Geiter vart skrive 'Giedder' eller 'Gedder' i dei dagar. Andre synspunkt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Du har selvsagt et godt poeng når det gjelder stavemåten av geiter i 1800.Nå er jeg selv oppvokst i dette området og kan ikke umiddelbart forbinde 'Godo' e.l. med noe kjent stedsnavn. Jeg er da tilbøyelig til å vende tilbake til min opprinnelige tolkning - 'Gods'...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg har ellers ikke funnet Ljøde Johnsen Bjellands dåp. Litt pussig, for jeg finner søsknene hans. Bygdebøkene for Holt og Dypvøg hevder at han ble født ca. 1756. Det er i hvert fall feil.Han ble konfirmert i Holt i 1781, og da er alderen oppgitt til 17 år: Lenke (se konfirmant nr. 24, høyre side).Og ved skiftet etter mora, Helje Ljødesdtr. Bjelland (18/6 1785), er alderen hans satt til 22 år. Da er det bare han og broren Jens Johnsen Bjelland som er i live (Jens f. 1758).Ljøde bør dermed være født ca. 1763/1764 - men hvor er dåpen? Jeg har lett både i Holt eller Flosta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg har nå også lett etter Ljøde Johnsens dåp i Austre Moland, som kunne vært et alternativ - uten resultat.Han hadde to kjente søsken:1. Jens Johnsen Bjelland, døpt i Holt 1. søndag i advent 1758 (død 1829); g.m. Signe Halvorsdtr. Bjelland (ca. 1767-1808). Hun var antakelig datter til den Halvor Bjelland (ca. 1717-1800) som er dikutert her: [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=32806&sok=halvor+bjelland&startnr=&antall=&spraak=&nr=2&antinnlegg=25#anker>Lenke2. Christopher Johnsen Bjelland, døpt i Holt 29. september 1761. Jeg har ikke funnet hans konfirmasjon, og ved moras skifte i 1785 er han ikke nevnt.-----------Jens Johnsen Bjelland var far til Halvor Jensen Bjelland (1794-1865). Se denne debatten:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

M.h.t. spørsmålet om hvor Ljøde Johnsen Bjelland ble døpt, kan jeg jo nevne at det som senere ble kalt 'Strengereid krets' i nærmest 'uminnelige tider' har vært et grenseområde når det gjelder kirketilknytning (for så vidt også m.h.t kommunetilhørighet). Kretsen omfatter de gamle matrikkelgårdene Nedre og Øvre Gartha, Strengereid, Løvøya, Bjelland og Joranstad i Holt (de to sistnevnte grenser til Vatnebu i Flosta).Min mor ble født på Nedre Gartha, men vokste opp på Langang (som grenser til Bjelland). Hun ble både døpt og konfirmert i Holt. Min far vokste opp på Strengereid - og ble døpt i Holt, men konfirmert i Flosta. Min søster og jeg vokste opp på Strengereid og Nedre Gartha. Vi ble begge døpt i Holt, men hun ble konfirmert i Flosta og jeg i Stokken (Austre Moland prestegjeld). Så forvirringen er her altså ikke bare 'historisk'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 måneder senere...
Gjest Helge Berntsen

Beklager å vende på gamle stein, men jeg er ny i dette forumet, og har litt å ta igjen. I pkt. 12 sier du at Helje Ljødesdatter er datter av Ljøde Johnsen, men jeg mener bestemt hun er datter av Ljøde Knudsen Strengereid/Bjelland ? Forhåpentlig bare en 'trykkfeil' ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Ja da, det er en 'trykkfeil'. Helje var f. i 1729 som datter av Ljøde Knudsen Strengereid-Bjelland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Siden denne tråden er kommet opp igjen, har jeg lyst til nok en gang å hente fram omstendighetene rundt Ljøde ('Lyde') Johnsen Bjellands død (se lenke til kirkebokteksten i innlegg 5). Jeg er nå overbevist om at det står: 'Druknet i en Pram med Gods'. Konsonantforbindelsen -ds i slutten av ordet 'Gods' er nemlig nesten helt identisk med tilsvarende forbindelse i ordet 'udenlands' ved begravelse nr. 19 i 1799 (Even Wrolsen Kalvesund) - 'død udenlands'.Så får jeg spekulere videre på hva slags pram det kan ha vært han seilte eller rodde i...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Det finnes jo pramdragere (var det ikke på Volga?).Prammen kan være alt fra 1950-60 tallets flatbunna prammer som ble brukt i smult farvann til store lasteprammer på vannveiene i Europa.Fellesnevneren tror jeg at de var flatbunnet og dermed egnet for transport av forskjellig typer gods, deriblandt geiter og annet krøtter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jo, det var antakelig en variant av den båttypen som idag gjerne kalles 'Arendalsprammen'. Jeg er selv oppvokst med den (jeg kunne nesten si oppvokst i den). Den er gjerne ikke mer enn 12-15 fot og - som du skriver, Kristian - nokså flatbunnet (men gjerne med et lite kjølbord). Det er en båttype som, så vidt jeg vet, nok også fantes på Ljøde Johnsens tid. Han må imidlertid ha vært svært uheldig (antakelig har han ikke vært svæmmedyktig), for denne typen pram brukes helst i fjord-farvann (eller i ferskvann) - i hvert fall ikke på åpent hav.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jo, det var antakelig en variant av den båttypen som idag gjerne kalles 'Arendalsprammen'. Jeg er selv oppvokst med den (jeg kunne nesten si oppvokst i den). Den er gjerne ikke mer enn 12-15 fot og - som du skriver, Kristian - nokså flatbunnet (men gjerne med et lite kjølbord). Det er en båttype som, så vidt jeg vet, nok også fantes på Ljøde Johnsens tid. Han må imidlertid ha vært svært uheldig (antakelig har han ikke vært svæmmedyktig), for denne typen pram brukes helst i fjord-farvann (eller i ferskvann) - i hvert fall ikke på åpent hav.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.