Gå til innhold
Arkivverket
Gjest marit elisebet totland

[#53511] Pengene eller livet - om bøter til fattigfolk

Recommended Posts

Gjest marit elisebet totland

Har sett i domsprotokoller fra 1800-tallet at fattigfolk, som kanskje har stjålet av ren nød, faktisk får bøter som straff. Det er svært ulogisk. Mangler du mat og klær og stjeler for å overleve, er det ingen mild straff å få en måneds gjennomsnittlig arbeiderlønn i bot dersom en ikke har inntekt.Var det slik at bøtene kunne 'betales' med fengselsopphold? Jeg vet at straffen for leiermål for menn kunne tas enten som bot eller fengsel. Er det noen som vet noe om dette når det gjelder straffesaker? Marit Totland

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Fjogstad

Her berører du en vanskelig del i historien - rett og urett.Litt lengre bakover i tid finner man gjetergutten som fikk hodet kappet av fordi han manglet noen daler for å kunne unngå døden der og da.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest marit elisebet totland

Huff ja, det får være en trøst for mine folk fra protokollene at gjetergutten fikk en verre skjebne.Glemte forresten å forklare hva jeg mente da jeg valgte overskrift til det første innlegget: Pengene eller livet. Jeg tenkte at de som ikke hadde penger, kanskje kunne betale med noen dager av sitt liv, uten frihet. Ikke at det ville virke forlokkende, men har man ikke penger, og bøter er alternativ straff, så..Marit

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest marit.elisebet totland

Har sjekket en del kilder siden jeg skrev første innlegget, og har funnet påtegnelser fra fogden på domsdokumenter der det står at dømte kan få vann og brød i stedet for mulkt. I 1870 ble 5 spd gjort om til tre dager på vann og brød for en uformuende.Marit E Totland

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgrim Sørnes

På 1600-tallet var det lettere - i følge 'Tyvebolken' i Christian IV's norske lov, § 1 var det straffrihet for den som stjal av ren nød.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest marit.elisebet totland

Takk for interessant bidrag, Torgrim Sørnes. Vet du, eller andre, hvordan formuleringen i loven var? Og hvor lenge var den loven gjeldende?Marit Elisebet Totland

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgrim Sørnes

Tyffue BalckenCap 1'Den som icke er saa føer at hand gider arbeidit for sit Brød, stiæl han mad at opholde sitt Liff met; da maa hand icke reffsis for det Tyyfuerie; uden hand stiæl mere end hand kand æde til it maaltid'Denne loven var gjeldende frem til Kristian Vs norske lov kom i 1687.Som en pussighet har kriteriet for straff-frihet 'det man kan spise i ett måltid' dukket opp som kriterium på hva slags gaver det er lov til å motta som politimann i USA - 'anything that can be consumed on the spot' er tillatt, alt utover det er korrupsjon...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest marit.elisebet totland

Takk!Når det gjelder grense for hva som er korrepsjon, så er det en lignende tolkning her i landet, i hvert fall for politikere. Det er ikke anbefalt å takke nei til måltider. Det ville være uhøflig. Men blir flotte middager en vane, er det fare på ferde, sies det fra korrupsjonseksperter. Det må være samme tanke som ligger bak dette.I alle tilfelle; den gamle loven gav jo dem som eide noe et visst vern for sine eiendeler. Dersom det som ble stjålet skulle kunne spises i ett måltid, måtte det være svært begrenset.Marit E Totland

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.